Your extreme S. Berntsen, J. Frafjord, J. C. Halvorsen, M. Waalekalv, P. Walmsness, T. Østhus October 2014 Abstract Det foreslåes å innføre en buddyordning for å ivareta sikkerheten til eldre (som en utsatt gruppe) under en naturkatastrofe, og å utbedre tilfluktssteder. 1 Gruppens sammensetning Gruppen består av fysikk og matematikkstudenter, noe som må innrømmes å være en litt teoritung sammensetning. Ettersom fysikk og matematikk er såpass bredt er det mulig å tilpasse studiet etter interesse, og det gir gruppa bredde og et godt basisgrunnlag for å løse ulike problemer. Vi er en vennegruppe som gir god kritikk til hverandre, dette skaper løsningsorienterte diskusjoner. Det er to matematikere og fire fysikere som har ulike interesser. Innad i gruppa har vi økonomi-, fornybar energi-, kybernetisk-, programmering-, analytisk interesse. 2 Introduksjon og problemstilling Som promovideoen for Your Extreme 2014 tok opp er ekstremvær noe som rammer oss plutselig, og er svært vanskelig å kontrollere. Likevel konkluderte vår gruppe med at det er de tingene man kan forberede i forkant (som gjerne utføres når uværet slår inn) vil være de mest interessante å vurdere og finne tiltak for. I denne sammenheng har vi sett på hvordan liknende katastrofer som har rammet tidligere har blitt håndtert, og sett på hva som eventuelt kan forbedres for fremtiden. Dette ble også vurdert som mest sannsynlig, siden det må realistisk antas at det finnes en slags beredskapsplan for katastrofer i Norge allerede. Med utgangspunkt i orkanen Katrinas herjinger i Mexicogulfen i 2005, har vi prøvd å se på hendelsesforløpet fra orkanen ble varslet (23. Aug.), og til uværet ga seg (31. Aug.). Selv om dette var et uvær som var varslet, vet man i ettertid at det likevel gikk svært galt. 1833 personer mistet livet i orkanen, mens over en million ble evakuert. Av de omkomne var over halvparten eldre, noe som viser hvor spesielt utsatt eldre er som gruppe under slike naturkatastrofer. Dette vil 1
være spesielt relevant for Norge i fremtiden, med dagens tendens til eldrebølge osv. Sentrale punkter som vi vurderte måtte oppfylles under en katastrofe var (for å nevne noen): Minimere menneskeliv tapt Sørge for at basale menneskelige behov oppfylles (mat, vann etc.) Etablere kommunikasjon for å minimere panikk og kaos Responstid... Mange av disse problemene vurderte vi som for omfattende og løse, spesielt med tanke på at vi ikke kjenner til hva som allerede eksisterer av krisetiltak, evakueringsplaner osv.... Av Katrina kan vi lære at det ikke nødvendigvis er sikkert at alle innbyggere i regionen som rammes av orkanen vil kunne evakueres i forkant. Det vil derfor være viktig å se på hva de som blir igjen har av muligheter, og å komme med tiltak for at disse mulighetene gjør at flest mulig overlever. Dette ble da også vår problemstilling: Hvordan kan man forhindre at eldre rammes hardere enn andre folkegrupper i et uvær, og hva kan gjøres for de som ikke evakueres? 3 Løsningsforslag Som nevnt i introduksjonen har vi sett på hvordan situasjonen utviklet seg i områdene rammet av orkanen Katrina i 2005. Av hovedpunktene som nevnes av de som ikke evakuerte (enten frivillig eller ikke) var at det var fullstendig uholdbare forhold i Louisiana Superdome, hvor omlag 100 000 mennesker søkte tilflukt fra uværet. Det ble i ettertid foretatt en spørreundersøkelse der 60% av svarte amerikanere mente det ble forskjellsbehandlet av redningsmannskapet basert på rase, mens bare 12% av hvite svarte det samme. Å forhindre forskjellsbehandling vurderte vi som utenfor vår målsetning å løse, da dette stort sett krever medmenneskelighet og gode holdninger, noe som vi håper allerede finnes i det norske folk. Et større problem er unektelig at forskjellige språk vil kunne gjøre kommunikasjon mer utfordrende, men dette vil vi komme tilbake til senere. Vi sa i problemstillingen vår at vi vil se på hva som kan gjøres for de eldre under en eventuell katastrofesituasjon. Nå er det slik i Norge at det stort sett ikke iverksettes tiltak før noe sterkt indikerer at tiltak trengs. Dette vil som regel si at noe alvorlig allerede skjer før det gjøres noe. Vi har derfor i våre løsninger lagt vekt på hva som er realiserbart, noe som snevrer inn en hel del. 2
For de eldre anslår vi at det vil være mange forskjellige grunner til at de er utsatt. Mange vil ikke kunne kjøre bil, noen sliter med å gå, og det kan til og med hende at noen vil få dårlig samvittighet over å ta en evakueringsplass som en yngre person heller kunne fått. Noen av disse grunnene er vanskelige å gjøre noe med, men mange av dem er løsbare. De vi vurderte som de mest utsatte, og lettest å gjøre noe for å redde er de som ikke for egen hjelp kan evakuere, og som myndighetene ikke har beredskap til å ta hånd om. Dersom man tar et bevisst valg om å overlate en evakueringsplass til noen andre er dette unektelig et nobelt valg som en person burde inneha retten til å ta selv, og vi mener dette blir en helt annen problemstilling. For eldre mennesker (i 2050 vel å merke) vil vi foreslå en slags buddyordning via mobilteknologi. Selv om mobilnettet vil slåes ut under uværet, vil det fra uværet varsles være (forhåpentligvis) noe tid i forkant hvor nettet kan utnyttes. Prinsippet i løsningen vi ser for oss vil være at eldre vil kunne ha noen som får ansvaret for at de har mulighet til å evakuere. Personen som evakueres kalles heretter for eldre (pensjonist etc., person som ikke selv har mulighet til å ta ansvar for egen evakuering), mens personen som har ansvar for å hjelpe den eldre med å evakueres kalles buddy. 3.1 Teknologi Påvirket av dagens app-baserte teknologi er det lett å se for seg at dette skal kunne gjøres ved hjelp av noe liknende. En applikasjon hvor det finnes to typer brukere, én eldre, og én buddy. Vi ser for oss at dette vil kunne fungere som en informasjonskanal både mellem eldre og buddy, men også fra myndigheter som gir overordnet informasjon. Se figur 1 for forklaring av vitale funksjoner. Uten mulighet til å forutsi fremtiden har vi tatt utgangspunkt i teknologi som eksisterer i dag. Dermed vil bruk av det som vil være standard kommunikasjonsnett i fremtiden være det vil baserer oss på (på samme måte som mobilnettet er standard i dag). Tidsrommet for handling vil dermed være fra ekstremvarselet sendes ut, og til (tele)kommunikasjonsnettet bryter sammen. Selv om det er vanskelig å spå fremtiden virker det ikke usannsynlig at vi vil ha noe som likner på dagens mobiltelefoner (eller ultramobile pc-er, kall dem hva du vil) også i fremtiden for underholdning, kommunikasjon osv. Siden GPS er standard allerede idag, antar vi at det også vil være det i fremtiden. Vi mener også ikke det er urimelig å anta at fremtidens eldre vil være mer kompetente teknologisk enn hva dagens eldre er, og at de vil kunne beherske et slikt system uten problemer. For å ivareta begge parters sikkerhet vil det være viktig at denne trackingen (eller hva man vil kalle det) ikke kan misbrukes. Mulige løsninger kan være at 3
Figure 1: Skjematisk fremstilling av hvordan applikasjonen vil kunne fungere. Myndighet vil her fungere som informasjonskilde for både eldre og buddy med viktig informasjon om hvordan uværet utvikler seg, og hvordan evakueringen skal foregå. Det vil også være viktig at det foregår en kommunikasjon mellom eldre og buddy, slik at buddyen faktisk finner frem til den eldre og kan utføre oppgaven sin. 4
når uværsvarselet sendes ut må en eventuell tracking godkjennes at både eldre og buddy. De vil dermed kunne takke ja eller nei, slik at de selv styrer om de vil oppgi sin posisjon. Vi ser også for oss en mulighet for å automatisk godta tracking dersom man ikk eksplisitt takker nei innen en gitt tidsramme. Et av problemene vi ser for oss med dette systemet er hvem som skal være buddies? Primært ser vi for oss yngre mennesker som av ulike grunner på forhånd vet at de ikke skal evakueres selv, men hvorfor skal de ville være med på et system som dette? Her kan man vurdere flere mulige scenarier, hvor noen vil ha større kommersiell verdi enn andre. Det er lett å tenke seg at det vil være fordelaktig for begge parter om buddy og eldre i forkant skaper en relasjon seg imellom, da dette vil bygge tillitt og trygghet. Det vil også gjøre det enklere for buddyen å utføre ansvaret sitt dersom en krise skulle inntreffe. 3.2 Betalingstjeneste Dersom man gjør buddytjenesten til en betalingstjeneste løser man ikke umiddelbart problemet med hvem som skal være buddies, men man gjør det å være buddy mer attraktivt. En mulig modell vil være at buddies melder seg opp for et svært begrenset antall eldre, mot en passende sum som kompensasjon. Denne modellen har den svakheten at det vil være vanskelig å sikre at buddyen faktisk utfører ansvaret sitt når krisen inntreffer, noe som ikke garanteres automatisk gjennom betalingstjenesten. Mulige løsninger på dette problemet kan være autorisasjonskrav fra myndighetene for å bli buddy, på linje med en politiattest. 3.3 Offentlig Ved å la buddies komme gjennom det offentlige vil man i en større grad kunne kvalitetssikre dem som ansvarlige. Av gruppene man kunne se for seg som egnede som buddies vil være f.eks heimeværnspersonell, militært personell eller liknende som kan settes inn i forkant av uværet. Problemet med disse gruppene er at de stort sett vil benyttes i andre deler av kriseplanene/krisehåndteringen, og derfor ikke er tilgjengelige som ansvarlige for eldre. 3.4 Forsikring Man kunne se for seg at buddyordningen gikk gjennom forsikringsselskap som vurderte ansvarligheten hos buddies før de evt. fikk stillingen, men dette vil fort kunne bli dyrt om omfattende for både forsikringsselskap og de eldre. 3.5 Solidaritet Av de positive tingene man lærte av Katrinas herjinger var menneskers solidaritet når katastrofer inntreffer. Det er derfor ikke utenkelig med en ordning på linje med donorordningen for buddies, hvor man selv tar valget om å være 5
buddy. Ved å gjøre valget fritt, tror vi at man vil kunne luke ut useriøse og uansvarlige personer fra å melde seg opp som buddies. Problemene ved en slik ordning er at den slett ikke garanterer en mengde buddies som er sammenliknbar med behovstrengende eldre, noe som vil være uheldig. Det vil derfor kreves informering til massene om systemet, slik som det gjøres med donorordningen i dag. Det er også et mulig scenario at flere vil melde seg som buddies dersom de ser at behovet inntreffer under oppbygninen av et uvær, slik at de kommer inn før kommunikasjonen går ned. 3.6 Buddyen har funnet den eldre, hva nå? Fra de overlevende etter Katrina ble det fortalt om de dårlige forholdene der de søkte tilflukt. I Norge finnes det flere tilfluktssteder per idag, men de fleste av disse er bomberom beregnet for å skåne mot bomberaid. Siden det i Norge er vanskelig å få iverksatt nye tiltak mot katastrofer som ikke allerede har inntruffet, vil vi foreslå å utbedre de eksisterende tilfluktsrommene til å være mer universelle for katastrofene som kan ramme. For å imøtekomme menneskers grunnleggende behov under katastrofer bør etter vår mening tilfluktsrom for fremtiden bygges med tanke på problemer knyttet til: Mat & drikke Sanitære forhold Kommunikasjon Tiltak for å løse disse problemene kan være å få tilfluktsrom med støtte for vannoppsamling (ubrukelig under bombing, men anvendelig under andre krisesituasjoner som oppstår), utstyre tilfluktsrom med kommunikasjonssntraler (enten for lang- eller kortdistansekommunikasjon), og å ha planer for brukbare sannitære fasiliteter under krisesituasjon på slike steder. Mer konkret kan dette innebære portable toaletter med sanitæringsvæske og en deponeringsplan i tilfluktsrommet. Vi tror at ved å gjøre disse tilfluktsstedene mer anvendelige vil en buddy for eksempel kunne ta med seg sin eldre dit, hvor de vil kunne oppholde seg til ekstremværet har passert. Der vil de kunne få dekket sine basale behov for å overleve, og motta informasjon fra myndighetene dersom det skulle trenges. 4 Problemer som må løses Hvordan skal eldre matches opp med buddies? Vår tanke om dette er å finne to forksjellige algoritmer, en som virker i vanlige tider, dvs. når det ikke er 6
krisevarsel, og en annen som virker fra krisevarsel går ut og til det er avblåst. Dette fordi det under krisen vil være mer relevant med lokasjon og umiddelbart behov, enn for normale tider. Dette er såvisst et problem som må løses for et system som dette, men det er overkommelig. Et annet problem som vil være vanskeligere å løse (mest fordi det er vanskelig å teste) er hvor stabilt kommunikasjonsnettet er i tiden fra varsel utsendes, og til uværet slår inn. Det siste er hvordan dette eventuelt skal finansieres. Applikasjonene må programmeres, tilfluktssteder må utbedres, og systemene må administreres. Vi har valgt å se på systemer som ikke nødvendigvis er spesifikt for et uvær, men heller sett på mer generelle kriser som vi ikke direkte kan forberede oss på. Vi tror at dette vil gjøre terskelen for å invistere i forbedringer (som de foreslått her) lavere, og dermed mer sannsynlig. Det er også ikke til å komme bort ifra at finansieringen burde være offentlig, men at arbeidet ganske enkelt vil kunne utføres av eksisterende institusjoner og bedrifter i Norge. 7