EVAKUERINGSSYTEM. Olav Tryggvason. Martin Pettersen Sentoran Ratneswaran Ådne Gimse Estenstad TEAM: EP!C UNICORNS [ ]

Transkript

1 EVAKUERINGSSYTEM Olav Tryggvason [ ] Martin Pettersen Sentoran Ratneswaran Ådne Gimse Estenstad 0

2 [Dato] INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORSIDE INNHOLDSFORTEGNELSE INGRESS TEAMINTRODUKSJON PROBLEMSTILLING TEORI VÅR LØSNING Varsling Evakuering DRØFTING KONKLUSJON...7 1

3 3. Ingress I en krisesituasjon vil det oppstå mye kaos. Hvordan kan vi systematisere situasjonen slik at folk vet hva de skal gjøre, og dermed minimere uroen? 4. Teamintroduksjon Vi er en fin sammensetning av tre veldig engasjerte og kreative studenter fra Trondheimsområde. Teamet består av Sentoran Ratneswaran (19) og Martin Pettersen (21) som er to førsteårsstudenter ved dataingeniørlinja på HiST, og Ådne Estenstad (18) som går førsteåret på sivilingeniør studier innenfor Elektronisk systemdesign og innovasjon ved NTNU. Dette teamet har flere komplementære egenskaper og bakgrunner, hvorav noen eksempler kan være: Militærerfaringer, systemutviklingserfaringer og ikke minst en god evne til å samarbeide med hverandre. 5. Problemstilling Den 7. Oktober 2050 treffer ekstremværet Olav Tryggvason Norskekysten like utenfor Trondheim. I en slik situasjon som vi er presentert i denne oppgaven vil byen bli utsatt for mange uheldig hendelser som storm, flom og leirras, som igjen fører til uønskelig begrensninger som strømbrudd, begrenset fremkommelighet og isolasjon av byen. Det vil være umulig å komme seg ut av byen da jernbanene vil bli ruinert av ras eller flom og flyplassen vil ligge under vann. De av veiene som vil være brukbare, vil være oversvømt av paniske mennesker som prøver å komme seg ut av veien. Derfor tar vi for oss scenarioet før stormen inntreffer og ser på hvilke tiltak som skal gjøres for at skadeomfanget blir minst mulig. Vår høyeste prioritet er menneskeliv og deres velferd. Problemstillingen vi har tatt for oss setter hovedfokuset på panikksituasjonen som vil oppstå hos befolkningen ved ekstremværvarsel. Vi vil se på hvordan vi skal reddet ut flest mulig mennesker på en organisert og sikker måte før ekstremværet inntreffer, uavhengig av om tiltaket er på et lokalt eller globalt nivå. 6. Teori For å kunne evakuere i tide før ekstremværet inntreffer avhenger vi av nøyaktige og tidlige varsler. I dette tilfelle har værmeldingene forutsett allerede den 1. oktober i 2050 at det kan i verste fall bli en orkan uka etter. Vi forutsetter at den teknologiske utviklingen har kommet lengere enn det som er nå i 2014, slik at målingene blir så nøyaktige som mulig. 2

4 Vind kommer til å skape store problemer mens ekstremværet herjer, men her må vi tenke på at de aller fleste hus i Trondheimsomårdet vil klare seg i m/s. med vind. En vind med den farta vil være en storm i Kategori 2, på lik linje med Dagmar som herjet tidligere i år. Med erfaringen fra Dagmar kan vi si at de aller fleste byggene i Trondheim er i stand til å klare seg allerede, men vi må også ta hensyn til eldre/historiske bygg som kanskje ikke tåler like mye vind som en gjennomsnittlig bygning og dermed sikre disse. Nedbøret som kommer med ekstremværet vil være med å forverre situasjonen drastisk oversvømmelse og flom. Som sagt vil lavtliggende deler av Trondheim, jernskinner og flyplassene lagt under vann. Ikke minst vil den høye vannmengden skape kjedereaksjoner som leirras og skred. Spesielt utsatt er Bakklandet, som er plassert på leire og hvor befolkningsveksten vil størst frem til Derfor vil det være viktig å prioritere innbyggerne i flom og ras-utsatte plasser ved en eventuell evakuering grunnet ekstremvær. Helsetilstanden er noe som er veldig viktig å ta hensyn til i en krise- og/eller evakueringssituasjon. Det er ikke sikkert at alle har sammen muligheter til å ta vare på seg selv og dette er det viktig å ha oversikt på. Pensjonister, uføre og handicappede mennesker som er hjemmeboende er eksempler på denne gruppen. Slike mennesker trenger ekstra hjelp i tilfelle av evakuering. Ved enhver evakuering, vil det være panikk involvert. Når store deler av byen prøver å komme seg fra samme plass til en annen samtidig, vil det trolig bli kø og kluss i trafikken. Derfor er det viktig finne en måte å regulere trafikken på en oversiktlig måte slik at evakueringen skjer på en best mulig måte. Kollektivtrafikken vil være en essensiell del av selve evakueringen, spesielt med tanke evakuering fra offentlig institusjoner som gamlehjem og barnehager. 7. Vår Løsning Det produktet som blir utviklet i dette scenarioet skal være et lett tilgjengelig varslingssystem som er en løsning for å nå frem til befolkningen med instrukser og informasjon før krisesituasjonene inntreffer. Et slikt produkt vil være spesielt relevant om 36 år, hvor vi kan forvente at ekstremvær vil blir et oftere oppdukkende problem. Et eksempel på et slikt program som skal være lett tilgjengelig ville i dag vært en mobilapplikasjon eller en automatisert sms-tjeneste som er tilgjengelig på mobilen. Vi kan nesten ta det som et selvfølge at disse tjenestene kan utvides til flere ulike plattformer med tanke på den teknologiske utviklingen som vil foreta seg i løpet av de neste 36 årene før Allerede i dagens samfunn er mobilen en viktig komponent, og vi forutsetter at den vil være en mer og mer essensiell del av hverdagen i Denne programvaren skal kunne bruke enhver relevant tjeneste som mobilen tilbyr, blant annet GPS og posisjonstjenester. Dette fører til at vi får hentet informasjon fra hver enkelt person i enhver krisesituasjon som kan oppstår. Programmet skal hovedsakelig ta for seg evakueringssituasjonen før situasjonene oppstår, i tilfeller hvor det er mulig å forutse hendelsen i forkant. 3

5 Programvaren vi tar for oss er linket opp mot en database hvor sensitiv informasjon om hver enkelt blir lagret selvfølgelig med tanke på informasjonssikkerhet. På samme måte som vi i dag lar banker og sykehusene kontrollere sensitiv informasjon. Denne dataen vil kun bli brukt i tilfeller hvor det er høyt nødvendig å vite noe spesifikt om personen for å kunne hjelpe den. Noe av informasjonen det er viktig å ha kontroll på i dette systemet vil være kartlegging av informasjon. Databasen må vite hvor folk bor, hvor høyt bygningen er over havnivå, hvilket materiale bygningen er laget av og hvilket type geologisk underlag bygningen er bygget på. Man må også ha oversikt på hvor mennesker som trenger hjelp befinner seg (uføre, handikappede, eldre etc.). Med denne informasjonen kan man få en veldig god oversikt over situasjonen og man kan begynne å utrede hvem som trenger hjelp, hvem som må evakuere og hvem som eventuelt ikke trenger å bli evakuert. Vannstand og vindstyrke spiller også en stor rolle i systemet, da man bruker all informasjonen som er kartlagt til å finne ut om vannstand og vindstyrken i tilfelle av en storm vil påvirke bygningen slik at det er behov for evakuering. 4

6 Varsling Vi har valgt å dele opp geografiske områder i byen forskjellige soner. Disse sonene vil være med på å kategorisere de forskjellige innbyggerne, slik at de kan få den rette informasjonen ved en krisesituasjon. Dette er dermed en personlig varsling, tilpasset enkeltpersonene i samfunnet. Vi antar at de aller fleste i 2050 har en eller annen form for smart-mobil. Hvis det er påkrevd å ha smartmobiler/datamaskiner koblet opp mot dette varslingog evakueringssystemet kan denne løsningen nå fram til mange mennesker. Man må da selvfølgelig prøve kartlegge de menneskene som ikke har noen form for måte å bli varslet på og prøve å nå dem på en alternativ måte. Dette varselet kan være et veldig nyttig hjelpemiddel for mennesker i krisesituasjoner. Mange folk vet ikke hvor de skal gjøre av seg og dette gjør dem redde, noe som igjen fører til panikk. Hvis vi derimot kan systematisere situasjonen og varsle de involverte menneskene, systematiserer vi evakueringsprosessen på en måte som er trygg og personlig. Vårt system skal gi alle enkeltmennesker involvert i situasjonen en klar anbefaling på hvordan de burde håndtere situasjonen, på bakgrunn av omstendighetene der de bor i anledningen av en storm. Definisjon på soner: Sone 3: Utsatt Ligge under vann grunnet høy vannstand i elv eller fjorden. Stå i et rasfarlig område (eventuelt bygd på kvikkleire) Huset er ikke bygd for å stå i vindkast på hele m/s. Sone 2: Mulig utsatt Ligger i nærheten av områder som ligger under vann. Ligger nært områder som er utsatt for ras. Begrenset framkommelighet grunnet ras og høy vannstand. Sone 1: Ikke utsatt Er bygd på trygg grunn. Framkommeligheten til området er godt og kan forsynes med vann og mat. Tåler vindkast over 50 m/s. Det er viktig å kunne gi menneskene i området et sonekart, slik at de vet hvilke områder som er trygge, og hvilke områder som ikke er det. 5

7 Evakueringprosessen Varslingen alle enkeltmenneskene vil få vil inneholde instrukser angående evakueringsprosessen. Disse varslingene vil som sagt nå ut til de forskjellige på ulike plattformer, som app på tlf, sms-tjenester eller den relevante teknologien som er til stede i Systemet vil først og fremst ta hensyn til de forskjellige sonene når den prioriterer hvem som bør evakueres, og varsler de som er i faresonen med instrukser om hvor de skal evakueres til, når de skal evakueres og hvordan de skal evakueres. Hvor de forskjellige befinner seg er bare en av faktorene som spiller inn når vi ser på hvem som skal evakueres. Som sagt er helsetilstandene til de utsatt noe som bør prioriteres. En rullestolbruker har f.eks. ikke de samme mulighetene til å evakuere som f.eks. to unge studenter som har et eget fartøy stående. Derfor kan en det være en løsning og kollektivisere evakueringen av uføre mennesker. Varslingen vil for eksempel si til en ufør bruker at de vil evakueres innen et spesifikt tidsrom før ekstremværet inntreffer. Som nevnt i forrige avsnitt, vil kollektivtransporten vær en av de viktigste faktorene i selve evakueringsprosessen. Jo mer vi får fylt bussene, desto mer vil evakueringen bli effektivisert. En stor andel av befolkningen som bor i hjertet av byen har ikke tilgang til biler eller liknende. Også offentlige institusjoner som skoler og barnehager som skal evakueres er avhengige av busser. Derfor er det viktig å systematisere kollektivtrafikken ved en eventuell evakuering slik at vi får evakuering med god flyt. En annen fordel ved å ta i bruk kollektivtransporten til evakuering er flyt og kontroll over trafikksituasjonen. Hvis vi regner med én full buss rommer like mye som 5 gjennomsnittlige biler, kan vi tydelig se at vi kan forminske bilbruken ved å ta i bruk bussene så mye som mulig under evakueringen. Vi kan definitivt forvente at det vil bli bilkø under evakueringen. Derfor er det så viktig som sagt å skille mellom hvem som skal evakuere og hvem som ikke trenger det. Dersom varslingen delegere et spesifikt tidsrom til enhver som skal evakueres, kan vi kontrollere hvor mange som evakueres til enhver tid. Dette vil igjen hjelpe til å styre flyten i trafikksituasjonen ved evakuering. Det er også viktig å ta for seg hvor folk skal evakueres til. Alle skal hovedsakelig fra et utsatt sted til et som er sikkert. Vi har funnet ut sikre plasser og evakuere folk til kan være så mye forskjellig, så lenge det er tilrettelagt for uværet og for at folk kan oppholde seg der. Eksempler på slike plasser er først og fremst hoteller, bunkere og skoler på sikre ikke-utsatte områder. 8. Drøfting Hovedproblemet man ser med dette systemet er at det kan for mange oppleves blander seg inn i privatlivet til enkeltpersoner, så vi får en slags Big Brother. Programmet vil trossalt ta i bruk informasjonen om hvor folk befinner seg, hvilke helsetilstand de har og mer. Det er viktig at staten nødvendigvis ikke vet alt om enkeltpersonene, da dette bryter med mange fundamentale ideer i menneskerettighetene og demokratiet. Likevel er det viktig å se på den 6

8 andre siden av saken. Dette systemet er på plass for å sikre menneskeliv, det er ikke på plass for å overvåke Ola Nordmanns privatliv. Systemet skal brukes i tilfellet av nødsituasjoner, og sensitiv informasjon om ulike nordmenn respekteres og bare brukes i krisesituasjoner hvor man vurderer at bruken av systemet vil gjøre mer godt enn vondt. Dette er selvfølgelig en situasjon man må vurdere og det er viktig at systemet blir brukt på en ansvarlig måte i regi av staten. Det er også slik at Trondheim kommune ville ha brukt store mengder penger i tilfellet av orkanen i 2050 bare på sikring av mennesker i anledning stormen. Det er derfor ideelt å bruke minst mulig penger på å sikre situasjonen på en best mulig måte. Ettersom at systemet håndterer sitasjonen på en mer rolig og intelligent måte, vil man slippe alle utgiftene som følger et kaos av folk som ikke vet hva de skal gjøre i en krisesituasjon. Dette vil med andre ord bli både en effektiv og økonomisk måte å håndtere ekstremværet. Man kan argumentere og si at man vil motta en generell beskjed om hva man bør gjøre i diverse situasjoner, men man vil ikke motta en personlig beskjed. En personlig beskjed er mye mer effektiv og vil informere alle individer om akkurat det de bør gjøre, ikke hva en generelt bør gjøre. Det beste med denne løsningen er det at vi har teknologien og ressursene til å ordne en slik krise-løsning allerede i dag. Idéen vår bygger ikke bare på hva vi kanskje har om 36 år, men på hva vi allerede har. Derfor er også denne idéen gjennomførbar, i og med at vi har teknologien, ressursene og ikke minst økonomien. Denne idéen er også så enkel at den kan implementeres ikke bare lokalt i Trondheim, men også nasjonalt eller globalt. 9. Konklusjon Vi har sett på problemer som vil dukke som resultat av ekstremværet og prøvde finne en måte for å begrense skadeomfanget med fokus på menneskeliv. Vi har kommet fram til et system som vil forenkle og effektivisere evakueringsprosessen slik at vi får trygget flest innbyggere før stormen inntreffer. Systemet vil ta i bruk informasjonen som er tilgjengelig for hvert enkeltindivid i byen for å prioritere hvem som skal evakueres og hvem skal holde seg inne. Selv om dette er en løsning på et lokalt nivå, kan dette systemet lett implementeres både nasjonalt og globalt. Fokuset her ligger først og fremst på redde så mange liv som mulig, ikke på å stoppe ekstremværet. Dette systemet vil være et forebyggende tiltak som iverksettes umiddelbart ved ekstremværvarsel. 7