Your Extreme 2014 Team Tiger Your Extreme. Team Tiger Sebastian Jørgensen Halldis Søhoel
|
|
- Anne-Lise Ødegård
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Your Extreme Team Tiger Sebastian Jørgensen Halldis Søhoel I den påfølgende teksten vil vi ta opp hvordan dagens og fremtidens teknologi kan være med på å begrense eller hindre skade på infrastruktur og menneske. Gruppen Det sammensatte laget består av de to medlemmene Halldis og Sebastian. Vi er to studenter fra tredje klasse kommunikasjonsteknologi, og har jobbet sammen i en rekke prosjekter i løpet av de siste to årene. Vårt tidligere samarbeid og den kunnskapen vi har opparbeidet oss vedrørende arbeidsmetoder, spilleregler og fokus mener vi er med på å gjøre oss til et velfungerende team. Men det kanskje viktigste trekket vi besitter som gruppe er en bevissthet rundt vår svakhet, vi innehar den samme akademiske bakgrunnen. Fokusområde Under valg av fokusområder for vår oppgave, benyttet vi følgende matrise for oversikt over mulighetsrommet. Tidspunkt storm: Før Under Etter Lokalt/Region x x Nasjonalt x Globalt Vi gjør en antagelse om at all teknologi vil være implementert før stormen. Under ekstremvær har vi definert de fem farene vi anser har størst betydning. - Skade på fare elementer eller spesielt sårbare enheter (Med dette mener vi spesielle bygg eller tanker som kan medføre katastrofale følger hvis funksjonen blir nedsatt, eksempelvis gass- og bensintanker) - Skade på infrastruktur (Infrastruktur som har en viktig funksjon for menneskeliv og samfunn, eksempelvis sykehus og kommunikasjonsnettverket) - Fysiske skader på mennesker - Menneskelige reaksjoner (Mennesket er den mest uforutsigbare faktoren, der beslutningsog handlingsevne påvirkes av stress og panikk) - Skade på bygningsmasser (Materielle skader på bygg, men som kan ha konsekvenser for samfunnets funksjon i ettertid, eksempelvis en oversvømt politistasjon)
2 Vi har valgt å begrense vår oppgave til ett fareområde, skader på infrastruktur. Bakgrunnen for valget gjenspeiles i vårt studium. Vi ønsker et fagområde der vår kunnskap og kompetanse kan være relevant. Dog er de andre fagområdene svært interessante, men grunnet gruppens størrelse og tidsperioden har vi sett oss nødt til å avgrense oppgaven. Infrastruktur og forberedende tiltak En vital del av dagens samfunn er den tilstedeværende infrastrukturen, uten denne vil kommunikasjonsnettet falle sammen, transport/logistikk vil møte omfattende hindringer, generelt ville samfunnet blitt lammet i stor til ekstrem grad. Hvordan kan vi øke robustheten og påliteligheten i tiden frem mot 2050? Dette er spørsmålet vi skal prøve å besvare i de kommende avsnittene. De teknologiske løsningene som vil nevnes vil medføre skadebegrensning under og etter stormen. Tilnærmingen vi har valgt å ta bygger på flere teknologier. Vi mener det er en naiv tilnærming å forvente at en teknologi vil kunne gi en alt-i-et løsning. Det vil være kombinasjonen av en rekke teknologier som danner ryggraden i fremtidens løsning. Hvis vi retter et blikk til den teknologien som allerede er tilstede globalt er vi allerede godt forberedt. Den store forskjellen er bare i hvilken form disse teknologiene benyttes og utbredelse. To gode eksempler på tiltak er tsunami varslingssystemet som befinner seg i Stillehavet og det Indiske hav. Samt tiltakene USA har mot orkaner, eksempelvis med avanserte værsensorer og spesialdesignete flymodeller for å måle stormens styrke/intensitet. Med de nevnte tiltakene er kun ment for varsling, analyse og evakuering. Tiltakene er ikke ment for å begrense skadene på infrastruktur, men tar kun for seg beskyttelse av menneskeliv. En rask analyse av areal og befolkningstetthet av Norge kan på mange måter vise hvilke utfordringer vi står ovenfor. Hvordan skal vi for eksempel opprettholde kommunikasjonen på et nasjonalt plan? Infrastruktur er et svært bredt begrep, vi kan ta for oss alt fra kommunikasjon og strømnett til vannkraftverk og veinettet. En avgrensing er nødvendig, vi har derfor valgt å kun se på kommunikasjon. Dette grunnet vår bakgrunn innenfor kommunikasjonsteknologi og kritikken som har blitt rettet mot et foreldet og ikke-robust nettverk. Samtidig ser vi sikring av kommunikasjon, herunder nødnett og Telecom, som en vital del av samfunnet vi ser i dag, og som vi antar vil utvikle seg i samme retning de neste 36årene. Tiltakene som nevnes heretter vil være konkret rettet mot sikring av kommunikasjon, men samtidig innspill i hvordan vi ser for en løsning for å analysere ekstremvær (og hvilke data varslingen vil begrunnes av). I svært enkle trekk kan det metrologiske fenomenet kjent som en storm beskrives som en liten forstyrrelse i laget som skiller varm og kald luft. Dette medfører trykkfall som igjen fører til bevegelse rundt lavtrykkets sentrum. Avhengig av størrelsesordenen på ubalansen mellom varm og kald luft og i hvilket lag av atmosfæren vi befinner oss i vil dette medføre forskjellige resultater for stormens styrke/intensitet.
3 1 Hvordan en storm oppstår Dagens datagrunnlag for å forutse været bygger på rutinemessige undersøkelser med observatører, værstasjoner, værballonger o.l. En trend de siste 10 årene har vært en stadig utvikling av værsatellitter, i Europa går disse under navnet MetOp 2. Disse satellittene tar for seg målinger av atmosfærisk temperatur, deteksjon og analyse av skyer, temperatur og vind ved havoverflaten, gass og luft kvalitet. Andre generasjon av disse satellittene vil sendes ut i perioden etter år Den første MetOp-satellitten ble sendt opp i 2006, hvis vi her tar et cirka anslag at det vil kommer en ny generasjon i drift hvert 15år, vil vi være i fasen mellom generasjon tre og fire i Vi kan bare spekulere i hva dette vil medføre i presisjon for meteorologien, men med en konservativ tilnærming mener vi denne teknologien vil med høy grad av nøyaktighet kunne forutse når og hvor ekstremvær vil oppstå og treffe. Teknologi er dessverre ikke alltid feilfritt, og vi ser derfor for oss en løsning i tillegg til bruk av MetOpsatellitter. Sensorteknologien har gjort enorme fremsteg de siste årene og dette har medført i en unik teknologi som per dags dato er ekstremt underutnyttet. Dette er smartstøv, et system av MEMS (Mikroelektromekaniske systemer). Disse systemene kan for eksempel være måling av temperatur, luftfuktighet, GPS o.l. I hvordan dette kan brukes er det kun fantasien som setter grenser. Vi ser for oss en løsning der en ganske enkelt kan slippe en mengde MEMS systemer (smartstøv) over området der ekstremværet bygger seg opp. Dette mest av alt for å kunne få et så nøyaktig datasett som mulig, og dermed utarbeide en modell. Ekstremværet er oppdaget, vi har kunnskap om hvor og når dette treffer. Hvordan skal vi sikre at denne kunnskapen kommer ut til alle, og under selve stormen kan opprettholde åpne kommunikasjonslinjer? ons/taking_weather_forecasting_into_the_future
4 På dagens politiske agenda opplever vi et økt fokus på pålitelighet og sikring av nødnett. Vi forventer derfor at i løpet av de neste 30 årene vil komme store forbedringer til løsninger, mest med tanke på antall redundante veier. Med dette tenker vi på flere ruter til samme destinasjon, dette medfører at hvis en node i nettet faller ned vil fortsatt kommunikasjonen komme frem. Sett fra et IT perspektiv der pålitelighet og robusthet står i sentrum ser vi for oss tre redundante veier. Dette tallet kommer fra at selv om det foregår vedlikehold/reparasjon på en av veiene vil vi fortsatt ha to alternativer tilstede. Hovedproblemet til kommunikasjonsnettet er ikke skader på bygningsmassen, eller at mastene faller ned. Teknologien bak bygningsmasse medfører at konstruksjoner kan tåle vind i orkan styrke så lenge bygget har korrekt grad av fleksibilitet. Problemet kommer fra et enormt energibehov, straks dette ene elementet faller bort raser korthuset bokstavelig sammen. Den logiske løsningen er å utstyre hver basestasjon med et batteri, og dette er i for seg lett. Men problemene oppstår når vi ønsker batterilevetid lengre enn et døgn. Samtidig er det viktig å skille mellom nødnettet og det vanlige frekvensbåndet, under ekstremvær er det naturlig at basestasjoner i regionen der ekstremværet slår til blir automatisk satt over til kun nødnett hvis strømmen skulle falle ut. Et raskt blikk på dagens batteri kappløp viser en lang rekke konkurrenter, men vi mener dette ikke nødvendigvis er fremtiden. Hvorfor investere i et batteri når en kan ha et kraftverk? En løsning på et økende energibehov er å utstyre hver kritiske basestasjon med et atom batteri 3. Med kritisk basestasjon menes de basestasjonene som er nødvendig for å opprettholde et fullstendig nettverk av kommunikasjonsnoder. Teknologien bak atom batteriet er fortsatt i en tidlig fase, men denne løsningen har et ekstremt potensial. Batteriet genererer elektrisk energi fra betastråling, noe som enkelt kan stoppes med aluminium. Ved spørsmål rundt håndtering av avfall, eller fare for menneske- og dyreliv ser vi ikke dette som relevant å besvare i denne oppgaven. 4 Illustrasjon av teknologi x352.jpg
5 Oppsummering Vi har sett på viktigheten av et tilgjengelig kommunikasjonsnettverk, og hvordan dette kan påvirke menneskelige reaksjoner. Teknologiene som danner ryggraden i vår løsning er: - Smartstøv: kartlegging og analyse av ekstremvær ved bruk av MEMS - MetOp: overvåking av meteorologiske forandringer - Atom batteri: holder infrastrukturen åpen og tilgjengelig For en økt sannsynlighet i ekstremvær i fremtiden mener vi disse teknologiene kan ligge til grunne for å sikre samfunnet både på et lokalt/regionalt plan, samt nasjonalt. Vi tror og håper at implementasjon av de valgte løsningene kan være med på å begrense fare for menneskeliv 7. oktober 2050.
Gruppen. Åsmund Heir. Thomas Bergflødt. Kristian Elset Bø. Marius Svenungsen. Oda Gomnes. Kjersti Bjelkarøy
Gruppen Gruppens største styrke anses å være det brede spekteret i kunnskap fra ulik fagbakgrunn, både fra Gløshaugen og Dragvoll. Vi har den kreative produktutvikleren, forsoveren, den kritisk-analytiske
DetaljerTRUSLER, TRENDER OG FAKTISKE HENDELSER
TRUSLER, TRENDER OG FAKTISKE HENDELSER Sikkerhet & Sårbarhet 05.05.2015, Marie Moe (NSM/SINTEF) SLIDE 1 AGENDA Trusler og trender: Hva ser vi? Faktiske hendelser: Hva skjer? Hendelseshåndtering: Hva kan
DetaljerAnvendelse av hydromorfisk ekspanderende materialer i akutt flomvern
Anvendelse av hydromorfisk ekspanderende materialer i akutt flomvern FREMADSTORMENE Jostein Kvitvang Truls Brubak Dag Coll Mossige Lars Even Schei Øystein Seglem Bekken Sondre Lerum Vigerust October 2014
DetaljerILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?
ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva
DetaljerAvhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge
Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Krise i telenettet er du forberedt? Er du kritisk avhengig av telekommunikasjon? Har du fordelt
DetaljerYourExtreme Mads Rolsdorph, Eivind Eigil Bøhn, Tharald Jørgen Stray, Olav Ljosland
YourExtreme 2015 Mads Rolsdorph, Eivind Eigil Bøhn, Tharald Jørgen Stray, Olav Ljosland Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Lagsammensetning 2. Ingress 3 Problemavgrensning 4 Værrelaterte utfordringer
DetaljerEVAKUERINGSSYTEM. Olav Tryggvason. Martin Pettersen Sentoran Ratneswaran Ådne Gimse Estenstad TEAM: EP!C UNICORNS [09.10.2014]
EVAKUERINGSSYTEM Olav Tryggvason [09.10.2014] Martin Pettersen Sentoran Ratneswaran Ådne Gimse Estenstad 0 [Dato] INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORSIDE... 0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 3 INGRESS... 2 4 TEAMINTRODUKSJON...
DetaljerER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK?
ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK? Hanne Sæle (Hanne.Saele@sintef.no), SINTEF Energi AS Norges Energidager 2018, Scandic Fornebu 18.-19. oktober Agenda
DetaljerDen nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi
Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten
DetaljerEkstremvær og varsling en stor utfordring
Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerKongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses
Kongsberg Your Extreme Fra Disney princesses Ved å automatisere innhenting og masseutsendelse av informasjon i en nødsituasjon kan en befolkning effektivt informeres med personlig tilpasset varsling og
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerPålitelighet i kraftforsyningen
NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger
DetaljerVær og temperatur. Nivå 2.
PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er
DetaljerHvilken nettside er best på værprognoser?
SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.
DetaljerKonklusjoner fra sluttrapporten
Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert
DetaljerINTELLIGENT SERVICE FOR EN ENKLERE HVERDAG KONE 24/7 CONNECTED SERVICES
INTELLIGENT SERVICE FOR EN ENKLERE HVERDAG KONE 24/7 CONNECTED SERVICES KONE har i samarbeid med IBM gjort heiser smartere. Ved å koble heiser til skyen kan vi samle inn store mengder data ved hjelp av
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
DetaljerMaskinell lusetelling. Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar
Maskinell lusetelling Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar 2018 04.12.18 «Maskinell lusetelling er teknologien moden for å bedre fiskevelferd ved å telle lakselus på svømmende
DetaljerLast ned Styrk barnas karakter - Per Schultz-Jørgensen. Last ned
Last ned Styrk barnas karakter - Per Schultz-Jørgensen Last ned Forfatter: Per Schultz-Jørgensen ISBN: 9788273911773 Format: PDF Filstørrelse:10.52 Mb Barndommen er under press. Barnehagen og skolen er
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerGrunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier
ESMI Brannalarm ESMI Brannalarm Tidlig varsling av branntilløp er svært viktig. Et brannalarmsystem kan oppdage brann slik at tiltak kan iverksettes i en meget tidlig fase. I de aller fleste tilfeller,
DetaljerFri flyt i Buskeruds beredskap? Audun Grynning, Adm.dir
Fri flyt i Buskeruds beredskap? 2019 - Audun Grynning, Adm.dir Beredskap i vår region Litt om oss Samarbeid og ansvarlighet (i Buskerud) «Hva nå?» Hallingdal Kraftnett AS 1 700 næringskunder 14 100 fritidskunder
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
DetaljerNår batteriet må lades
Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Detaljerplanlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene
A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage
DetaljerA-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann
A-plan Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann 3 Undersøkelse av frø planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerSårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter
SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer
DetaljerExtreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging
Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Shortest Path Bridging en kort introduksjon Av Johnny Hermansen, Extreme Networks Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Extreme Fabric Connect,
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt
DetaljerDataoverføring i Nødnett - hvorfor og hvordan?
Dataoverføring i Nødnett - hvorfor og hvordan? Knut Baltzersen Fungerende avdelingsdirektør Teknologi- og tjenesteutvikling Direktoratet for nødkommunikasjon Fremtiden er multimedial! Et tenkt scenario
DetaljerBeredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet
Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet
DetaljerGodt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål
DetaljerRapport etter økt overvåking av vind januar 2017
METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick
DetaljerArktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer
Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)
DetaljerNedbørmålinger. Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Møre og Romsdal Clas de Presno Scanmatic AS
Nedbørmålinger Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Møre og Romsdal 2016 Clas de Presno Scanmatic AS Agenda Kort om Scanmatic AS Hvorfor måle nedbør? Hvordan måle nedbør? Sensorteknologi
DetaljerVarslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB
Varslet fjellskred i Åkneset Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og
DetaljerKlimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten
Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerSky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
DetaljerCybersikkerhet hva er det og hva er utfordringene? Karsten Friis
Cybersikkerhet hva er det og hva er utfordringene? Karsten Friis Hva er det digitale rom? Tre nivåer Semantisk nivå: Sosiale medier, websider, informasjon Syntetisk nivå: koder, programvare Fysisk nivå:
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerRisikostyring og digitalisering i transportsektoren
Risikostyring og digitalisering i transportsektoren Sizarta Sarshar Avd. Risiko, Sikkerhet og sikring Sektor for Digitale Systemer Institutt for energiteknikk Temaer Rask utvikling og operasjonalisering
DetaljerRisiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap
Risiko og sårbarhet - et perspektiv Per Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Opplegg og regi Nasjonalt Risikobilde (NRB) Pers manglende risikoerkjennelse Kritisk infrastruktur kritiske
DetaljerTotal ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A
Total ytelse enklere og raskere enn noensinne Vi lanserer Linergy Evolution samleskinner opptil 4000 A 998-4883_NO.indd 1 2012-08-27 15:51:32 Linergy Evolution gir deg siste nytt på teknologifronten 2
DetaljerYOUR EXTREME. Drone Control. Joakim Holtan, Henrik Syrstad Moen
YOUR EXTREME Drone Control Joakim Holtan, Henrik Syrstad Moen Lagsammensetning En god sammensetning er etter vår mening personer med ulik utdannelse og bakgrunn, men det handler også om personlig tillitt
DetaljerNFOGM temadag 16.mars 2007 IOE BP. Sidsel E. Corneliussen
NFOGM temadag 16.mars 2007 IOE BP Sidsel E. Corneliussen IOE: = Integrated Operation Environment = samhandling Agenda Mål og forventninger Nødvendige endringer Status i dag Fremtid Verdier knyttet til
DetaljerEltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!
Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.
DetaljerCONTINENTAL EUROPE U.K. / IRELAND (UB-7235 / 7220 / 7215) (UB-7235) (UB-7235 / 7220 / 7215) Bruk Når strømmen slås på første gang kommer begge dysene ut hver sin gang. Alle oppgitte tider er cirka
DetaljerHalvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.
Holmsbu Eiendom AS Risiko og sårbarhetsanalyse Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. I henhold til 4-3 i
DetaljerIFEA Sikkerhetssystemkonferansen
1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC
DetaljerTrusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune
Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern
DetaljerHva hvis? Jorden sluttet å rotere
Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.
DetaljerHei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter.
Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter. Dagens bedrifter må ha fleksible og skalerbare informasjonssystemer,
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerTrygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi
Trygghetspakken i hjemmet Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 19.03.14 Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Trygghetspakken i Lister
DetaljerNASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET
OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden
DetaljerEkstremvær fra meteorologens perspektiv
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig
DetaljerDigitalisering for verdiskaping, deltagelse, sikkerhet - og en enklere hverdag
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Digitalisering for verdiskaping, deltagelse, sikkerhet - og en enklere hverdag Nye muligheter for kraftbransjen sett i lys av økt digitalisering Statssekretær Paul
DetaljerØvelse Østlandet 2013
Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen
DetaljerOm senteret Overvaking fjellskred Eksterne oppgåver Framtid? Lars Harald Blikra, Åknes/Tafjord Beredskap
Om senteret Overvaking fjellskred Eksterne oppgåver Framtid? Lars Harald Blikra, Åknes/Tafjord Beredskap Interkommunalt selskap, nasjonal rolle Eigarar: 7 kommunar og M & R fylkeskommune Finansiert av
DetaljerFANTASTIC 0100 YOUR EXTREME 2015
FANTASTIC 0100 YOUR EXTREME 2015 1. Lagsammensetning Fantastic 0100 består av de fire sivilingeniørstudentene Martin, Marius, Tobias og Thomas. Selv om medlemmene av teamet går på ganske like studieprogram,
DetaljerDigital Grid: Powering the future of utilities
Digital Grid: Powering the future of utilities Will digital help us do less or be more? Gunnar Westgaard September 2017 In response to the lightning quick pace of change, businesses are asking, What is
DetaljerHvorfor, hvordan og hva slags utstyr?
Nedbørmålinger Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Hordaland 2018 Clas de Presno Scanmatic AS Agenda Kort om Scanmatic AS Hvorfor måle nedbør? Hvordan måle nedbør? Sensorteknologi valg
DetaljerDere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
DetaljerGIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse
DetaljerBerit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.
Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerOslo Uddeholm Stockholm
Nærmere Oslo enn Stockholm! Oslo Uddeholm Stockholm 2 Presisjonsbedriftens Tiår Jonas Kjellstrand Strategisk Rådgiver, SAS Institute Copyright 2010 SAS Institute Inc. All rights reserved. Dagens agenda
Detaljer2. SAMLING: TRYGGERE SAMMEN. Et dypdykk i seks ulike områder som utfordrer vår beredskap
TRYGGERE SAMMEN Et villere, våtere og varmere vær stiller skjerpede krav til vår beredskap. Branner og ulykker minner oss om vår sårbarhet. Hvordan forbereder vi oss best mulig? «Tryggere sammen»-prosjektet
Detaljerlindab vi forenkler byggingen Lindab Pascal
lindab vi forenkler byggingen Lindab Pascal - Forenklet VAV-løsning med fullt potensial... Enkelt design... Enkel prosjektering... Lavt energiforbruk... Neste generasjon VAV Bruk av VAV systemer i moderne
DetaljerBrannvesenets ansvar for redning av verdier
Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerSmartPhones. Vi viser vei i din mobile hverdag.
SmartPhones Vi viser vei i din mobile hverdag. Økt valgfrihet og bruk av smarttelefoner og nettbrett i bedrifter og offentlig sektor utfordringer og muligheter Stein C. Tømmer, Adm.dir. SmartPhones Telecom
DetaljerRedundante linjer fra BKK. Frokostmøte 25. januar 2011 Terje Henneli, BKK Marked
Redundante linjer fra BKK Frokostmøte 25. januar 2011 Terje Henneli, BKK Marked Redundans, diversitet Tv, radio og musikk Video On Demand Videokonferanser Spill og underholdning Sikkerhetsløsninger for
DetaljerNasjonalt risikobilde nye utfordringer
Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet
DetaljerSmarte vannmålere. Dagens utfordringer og fremtidens perspektiver
Smarte vannmålere Dagens utfordringer og fremtidens perspektiver 71 % prosent av jorda består av VANN Kun 0,3 % av denne mengden er DRIKKEVANN Voksne består av 60 % vann, barn av 78 % Vann er en begrenset
DetaljerSmarte vannmålere. Dagens utfordringer og fremtidens perspektiver
Smarte vannmålere Dagens utfordringer og fremtidens perspektiver 71 % prosent av jorda består av VANN Kun 0,3 % av denne mengden er DRIKKEVANN Voksne består av 60 % vann, barn av 78 % Vann er en begrenset
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerHar vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?
Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Gerd Kjølle, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no Nettkonferansen 2010, Tromsø SINTEF Energi AS 1 Er kraftsystemet robust? JA Men... Noen utfordringer
DetaljerUtvikle personligheten med persolog
Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan
DetaljerSamfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.
Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerFjernavleste vannmålere Haugesund kommune. Foredragsholder: Åge Christiansen
Fjernavleste vannmålere Haugesund kommune Foredragsholder: Åge Christiansen Innhold Bakgrunn for valg av selvavleste målere Avveininger tekniske løsninger Kostnader Haugesund kommune mekaniske vannmålere
DetaljerHVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes
HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes 1 Agenda Hvorfor måle? Analysere data - statistisk prosesskontroll Hva skal måles, og hvordan? 2 Hva er en måling? -temperatur -blodtrykk -puls
DetaljerNy teknologi for overvåking av skredhendelser, erfaringer så langt
Ny teknologi for overvåking av skredhendelser, erfaringer så langt 07.10 2014 Cautus Geo Cautus Geo AS er et selskap som jobber med utvikling, etablering og drift av ulike målesystemer og overvåkningsløsninger
DetaljerSystematisk håndtering av avvik i Meldal kommune
Systematisk håndtering av avvik i kommune BESTILLING Kontrollutvalget i kommune har i sak 20/2016 bestilt en forvaltningsrevisjon av avvikshåndtering. I Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2018 står det
DetaljerVår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål
Lysneutvalget 2014-2015 Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Janne Hagen utvalgsmedlem i Digitalt Sårbarhetsutvalg 1 Før i tida 2 Nå. Telefonen er datamaskin Apper Wearables Intelligente «dingser»
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerKompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerCecilie B. Løken Avdelingsdirektør 28. september Redningskonferansen. Forventninger til Nødnett i fremtiden
Cecilie B. Løken Avdelingsdirektør 28. september 2016 Redningskonferansen Forventninger til Nødnett i fremtiden Nødnett ferdig utbygget og i bruk i hele landet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nasjonal infrastruktur
DetaljerUrban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting
Urban Life Lighting Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor Lillestrøm, 7. mars 2019 Zumtobel Group En global aktør innen belysning Sterke merkevarer Core brands: Zumtobel og Thorn er komplementerende
DetaljerDeler Forhåndslading og batterinivå
Velkommen. Deler Forhåndslading og batterinivå Det anbefales at du lader din Flare R i to timer før første bruk. Lading: Når du lader via USB vil lykten være av, men LED-indikatoren vil blinke for å vise
DetaljerESERO AKTIVITET 0-99 år
ESERO AKTIVITET 0-99 år - Land et egg på Mars Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 2 timer Lære om forskjellige romfartøy og forskjellen mellom dem Lære om hva
DetaljerMarkedets mest intelligente sikring av nødstrøm
BMS Battery Management Systems Markedets mest intelligente sikring av nødstrøm BMS overvåker: Cellespenninger Temperaturer Mellomforbindelser BMS analyserer: Batteriets tilstand Cellens gjenværende levetid
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
Detaljer