SIKKERHET GJENNOM FAMILIEARBEID I SAKER MED ÆRESRELATERT VOLD Kai Oddmunn Johnsen politibetjent STOVNER POLITISTASJON Avsnitt for Risikoanalyse og Spesialavhør Pia C. Aursand - psykologspesialist ENERHAUGEN FAMILIEVERNKONTOR
ÆRESRELATERT VOLD = VOLD I NÆRE RELASJONER Psykisk vold (negativ sosial kontroll, utskjelling, trusler, mobbing mm) Negativ sosial kontroll (sjekke/kontrollere, begrense kontakt med omverdenen, frata goder som telefon, penger, PC, følge etter mm) Emosjonelt press (du må gjøre din plikt, hvis ikke dør bestemor av hjertesvikt, da er du ikke min sønn/datter, du svikter familien, mor gråter og truer med selvmord mm) Bestikkelser (hvis du gjør som vi ønsker kjøper vi leilighet til deg, du kan fortsatt beholde din norske kjæreste, du kan skille deg så fort ektefellen har fått opphold mm) Fysisk vold/trusler/seksuell vold Eksil (utstøtt, leve isolert fra familien over tid) Tvangsekteskap press til å gifte seg mot sin vilje Drap absolutt siste utvei, kan utføres av en annen enn den som er direkte berørt, f eks delegeres til en sønn/fetter
TYPISK SCENARIO En ung voksen tar kontakt med hjelpeapparat (Røde Kors, politi, minoritetsrådgiver, krisesenter el l) pga trusler fra familien om æresrelatert vold eller tvangsekteskap Uoversiktlig voldsbilde politiet kontaktes og risiko vurderes Den unge får masse hjelp (sikret bolig, voldsalarm, besøksforbud, kode 6, evt flytting ut av byen, samtaler mm) Foreldrene blir informert om at den unge er i trygghet og at de ikke skal ta kontakt SÅ: Den unge gjenopptar kontakten med familien, gjerne uten at noen har forsøkt å påvirke familien Slide nr 3
POLISIÆRE TILTAK Risikovurdering med bruk av PATRIARK Tilgjengelighet for familien kommunikasjon og rådgivning ventil Sikkerhetstiltak rettet mot den unge: Relokalisering på hemmelig adresse Voldsalarm Koding Grensesetting Oppbevaring av pass Veiledning ift sikkerhetsatferd (sosiale medier mm) Slide nr 4
KULTURELLE FORSKJELLER Individualisme ------------------- Individ i fokus Uavhengighet, selvrealisering Identitet er personlig Egeninnsats og individuell ros Likhetsprinsipper Sekularisme, personlig kontroll, individstyrt moral/etikk Høy tillit til stat/ offentlighjelpeapparat Hjelp basert på funksjon Kollektivisme Gruppens behov viktigst Gjensidig avhengighet Identitet ut fra familie Plikt og dyd ta vare på hverandre Makt, hierarki, status, kaste, posisjon Religiøse verdier: Gud, skjebne, ytre styring Familien/slekta som totalt velferdssystem Hjelp skjer i relasjon
KUN-RAPPORT 2016: SIKKERHETS- OG FAMILIEARBEID En analyse av sikkerhetsarbeid i saker der en ung har brutt med familien pga TVE og ÆV. Det meste av sikkerhetsarbeidet fokuseres mot den unge: sikret bolig/relokalisering, besøksforbud, voldsalarm, kode 6 mm Sier noe om hvordan sakene typisk har blitt håndtert av politiet Den unge tar ofte opp igjen kontakt med familien til tross for sterke formaninger om å holde avstand og samtidig med at tiltak er iverksatt fra politiet. Politiet har ofte sporadisk kontakt med familien i bruddfasen, ofte bare én enkelt samtale, sjelden prosessjobbing. Den unge gjenforenes med familien uten at hjelpeapparatet får fulgt med i etterkant, kan bety alvorlig risiko for den unge. Slide nr 6
TIDLIGERE ERFARINGER FRA FAMILIEVERNET Vi får god kontakt med den unge som har brutt med familien Det tar lang tid å overtale den unge til at vi kan kontakte foreldrene Ofte kommer foreldrene til ett møte og så slutter de å komme når de forstår at vi ikke har noe makt eller autoritet Vi kan ikke innkalle foreldrene igjen dersom de uteblir Foreldre som «snakker oss etter munnen» og går hjem å fortsetter med press og tvang Lite kompetanse på grundige sikkerhetsvurderinger, samt null innsyn i foreldrenes historikk med politiet Mye ressurser, lite resultater Slide nr 7
Slide nr 8 POLITIETS ERFARINGER Den unge vil ikke anmelde vil ikke utsette familiemedlemmer for straffeforfølgelse Den unge har lite tillit til at politiet kan håndtere familien Den unge er lite egnet til å nyttiggjøre seg sikkerhetstiltak som voldsalarm og kontaktforbud Traumer, depresjon, ensomhet og angst Går tilbake til familien uten å si ifra til noen Bryter kontakt med politiet Mye ambivalens og stadig nye kriser Lite kompetanse hos politi i forhold til kollektivistisk kultur og familiedynamikk Dynamisk risikobilde - ressurskrevende og langvarig oppfølging
RASJONALE FOR FAMILIEAREID Hvis vi vet at den unge likevel gjenopptar kontakten med familien, er det ikke da bedre at noen har jobbet familien før det skjer? Et brudd må til: Bruddfasen som et vindu for endringsarbeid Skal volden stoppe så må det jobbes med utøver, ikke kun med den utsatte Det er urettferdig at den utsatte skal være eneansvarlig for å ivareta sin sikkerhet og utøver «går fri» Urealistisk at unge mennesker skal klare å bryte kontakt med familien for alltid Det går ofte ikke så bra med de unge som ikke gjenopptar kontakt med familien (isolasjon, ensomhet, rus, destruktive relasjoner mm) Slide nr 9
SIKKERHET GJENNOM FAMILIEARBEID Februar 2017: Samarbeidsprosjekt mellom Enerhaugen Familievernkontor og Stovner Politistasjon Hensikt: samarbeide i saker der den unge er utsatt for trusler og vold for å oppnå synergi av hverandres kompetanse Erfaring: familieterapeutisk og politifaglig forståelse utfyller hverandre. Øker kvaliteten på risikovurderingen og sikkerhetsarbeidet Intensivt arbeid med partene hver for seg i bruddfasen, legge til rette for trygg kontakt der det anses som hensiktsmessig. Erfaringen er at foreldre har mer respekt for politiet enn for andre tjenester og at vi kommer i posisjon MÅL: ØKT SIKKERHET FOR DEN UNGE Slide nr 10
REGJERINGENS HANDLINGSPLAN Retten til å bestemme over eget liv - Handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020). Faktaboks s 31: «Enerhaugen Familievernkontor har prøvd ut et samarbeid med Oslo politidistrikt ved Stovner politistasjon. Når en person søker om beskyttelse på grunn av trusler om tvangsekteskap, går etatene sammen om å jobbe med familien. Målet er å gi den utsatte en tryggere tilværelse. På sikt, og etter en grundig risikovurdering, kan det legges til rette for kontakt mellom den utsatte og familien.» Tiltak 24c) Videreutvikle familieverntjenestens rolle i arbeidet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold ( ) Samarbeidsprosjektet mellom Stovner politistasjon og Enerhaugen familievernkontor skal evalueres, og hvis det viser gode resultater, skal det videreutvikles. Ansvarlig: BLD Slide nr 11
«TVÆRKULTUREL KONFLIKTMÆGLING» Metode utviklet av Farwha Nielsen i samarbeid med Krisesenterbevegelsen i København etter lang erfaring Separate samtaler med den unge og familien hver for seg over tid i bruddfasen - prosessarbeid Krever familieterapeutisk-, kultur- og meklingskompetanse Krever særskilt kompetanse og engasjement fra politiet Bygger på empowerment styrke familien til å komme frem til bærekraftige løsninger som de kan leve med Utgangspunkt: foreldrene vil barnets beste og kan endre atferd Samtaler på politistasjon med politi tilstede! Skriftlige kontrakter som ivaretar den unges trygghet Deretter: skape trygge kontaktpunkter hvis partene ønsker det Slide nr 12
MÅLSETTINGER TO HOVEDMÅL MED SAMTALENE MED UTØVERNE 1) REGULERE: informere om lovverk, strafferamme, konsekvenser dersom det skjer ny vold/nye trusler 2) SKAPE EN ALLIANSE: få tak i foreldrenes historie og bekymring, finne ut «hvor skoen trykker» HOVEMÅL MED SAMTALENE MED DEN UTSATTE 1) STYRKE/STØTTE 2) FÅ TAK I DEN UNGES BEHOV OG KRAV OVERFOR FAMILIEN Slide nr 13
I MOTSETNING TIL KONFLIKTRÅD Vi er ikke nøytrale «meklere» Vi anser ikke partene i konflikten som likeverdige Vi plasserer ikke partene sammen før i sluttfasen av arbeidet Avtalene følges opp i etterkant Slide nr 14
FAGLIGE SYNERGIER Foreldrene kommer til politiet og de kommer gjentatte ganger. Politiet har dessuten mandat til å kontakte foreldrene dersom de uteblir eller det oppstår noe nytt i saken. Når politiet er tilstede lytter foreldrene mer til det som blir sagt. Politiet vurderer sikkerheten fortløpende og stiller spørsmål om risiko som terapeuter typisk ikke spør om. Når det er risiko for vold er politiets involvering helt avgjørende. Terapeuten bruker sin kompetanse innen familieterapi, traumeog voldspsykologi, kultur/kollektivisme og konfliktmekling for å skape allianse til begge parter og få til bærekraftige avtaler. Det er helt avgjørende å få til en tillit til begge parter, selv om den unges trygghet står i fokus! Slide nr 15
PSYKISKE PLAGER HOS DEN UNGE PTSD avhengig av hvor mye traumer de har opplevd Kronisk bekymring, angst Skam - ikke være god nok for familien Skyldfølelse over å ha påført familien skam Frykt for dårlig rykte, ærestap, konsekvenser fra familien og kulturelt nærmiljø Suicidale tanker bedre for alle at jeg dør Ekstremt savn etter småsøsken Dårlig søvn, stress Av og til rus, selvskading
HVA OPPLEVER FORELDRENE? At barnet deres forsvinner uten forvarsel Sorg, frykt og bekymring for den unge Reaksjoner fra småsøsken som savner ÆRESTAP press for å gjenopprette Utfrysing/mobbing fra eget nettverk Frykt for dårlig rykte at de er en dårlig familien Frykt for at hjelpeapparatet kun ser den unges perspektiv og at de selv blir demonisert og forhåndsdømt
CASE: «ALINA» Rømte fra familien ett år tidligere bodd i sikret bolig, voldsalarm Ville at vi skulle jobbe med familien fordi hun savnet småsøsken og visste at hun kom til å oppsøke dem selv før eller siden Jenta hadde god kontakt med behandler og støttepersoner Moderat grad av vold i familien, mye kontroll, lite fysisk vold Flere skilsmisser i slekta, ingen kjente æresdrap Prosess over 6 måneder med aktivt arbeid. 5 møter med foreldre, 5 møter med jenta, pluss telefonkontakt Tilrettelagt møte med foreldre og jenta sammen, tilstede var også u.t., jentas terapeut og en slektning som støttet foreldre Mye bruk av høykontekstkommunikasjon/kulturforståelse Slide nr 18
forts «ALINA» To hovedbudskap til forelde: nulltoleranse for vold og anerkjenne betydningen av at familien kan ha trygg kontakt på sikt Foreldrene bekymret for at jenta ikke tok utdanning på alvor og var mye ute på fest og med gutter Kartlegging av slekt/nettverk og deres involvering Anerkjenne fars frykt for at jenta skal bli narkoman/prostituert dersom hun bor alene Vise foreldre hvor godt hun har klart seg uten dem -> hvor god jobb de har gjort som foreldre Foreldrene skrev under på kontrakt, avtaler om oppfølgingsmøter Far har ringt i etterkant og takket for hjelpa, invitert oss hjem på middag Slide nr 19
ERFARINGER ETTER HALVANNET ÅR Samarbeidet i 30 saker Fått til gjenetablering av trygg kontakt i 8 saker, der vi har jobbet etter metoden Forskningsintervjuer igangsatt av NOVA Ikke alle saker medfører prosessarbeid med gjenoppretting av trygg kontakt som resultat: noen faller fra, andre er på vent Samtaler med familiemedlemmer gir oss viktig informasjon om sikkerhet, aggresjonsnivå og evt muligheter for trygg kontakt Positive erfaringer når vi får til allianse og prosesser med familien Metoden gir viktig informasjon om sikkerhet også der vi ikke får til en konstruktiv prosess med familien Slide nr 20
DILEMMAER Tidkrevende i bruddfasen. Vil innsatsen forebygge æresvold og spare det offentlig for ressursbruk etter gjenforening? Timing: når skal det første møtet skje? Venter vi for lenge, vil vi miste relasjonen til foreldrene. Går vi for fort frem, risikerer vi at den unge går med på for mye. Hvor mye skal vi påvirke den unge vs hvor mye skal vi la den unge styre stegene i prosessen? Offentlig påtale kan skremme vekk den unge/familien Yngre søsken som kan være utsatt for det samme Når det helsefaglige står i kontrast til det politifaglige Manglende ressurser/lokaler i politiet Slide nr 21
RETTEN TIL - RVTS Å LEVE MED KRYSSKULTUR ÆRESRELATERT VOLD Å BRYTE MED FAMILIEN
TIPS TIL FAGLIG OPPDATERING HBO dokumentar: «A girl in the river» (2016) «Krysskulturelle barn og unge» av Lill Salole «Tværkulturel konfligtmækling»(2011) av Farwha Nielsen «Ære være mine døtre» (2017) av Lene Wold «For ærens skyld: Fadime til ettertanke» (2003) av Unni Wikan «Hva vil folk si» film av Iram Haq (2017) «Erfaringer med dialog i tvangsekteskapssaker» (NOVA Rapport 27/11: Hydle og Bredal) Rapport: «Sikkerhets- og familiearbeid» (KUN, 2016)
Kontaktinformasjon pia.camilla.aursand@bufetat.no kai.oddmunn.johnsen@politiet.no Slide nr 24