Forundersøkelse. for. Omsøyholman NS9410:2016. Oppdragsgiver. Lerøy Midt AS

Forundersøkelse for Omsøyholman NS9410:2016 Oppdragsgiver Lerøy Midt AS

Rapportnummer F-M-17032 Rapportdato 01.12.17 Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Omsøyholman Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: 12.12.16 29.11.17 08.12.10-05.01.11 29.11.17 29.11.17/NA Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Lokalitet Omsøyholman Lokalitet Hitra kommune, Sør-Trøndelag Lokalitetsnummer 12383 Oppdragsgiver Selskap Lerøy Midt AS Kontaktperson Kristian Cato Haugen Oppdragsansvarlig Selskap Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer 916 763 816 7260 Sistranda Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Rapportnummer: F-M-17032 Side 2 av 33

Forord Denne rapporten er en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO 16665 (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Rapportnummer: F-M-17032 Side 3 av 33

Sammendrag Åkerblå AS har utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om utvidelse ved 12383 Omsøyholman. Forundersøkelsen baseres på en ønsket MTB økning fra 6 240 tonn til 7020 tonn. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B- og C-undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Strømmålinger ble utført på 5m, dimensjoneringsdyp og bunn. Strømretningen i overflaten var rettet hovedsakelig mot nordøst, mens data manglet fra dimensjoneringsdyp. Bunnstrømmen hadde hovedretning mot sørvest. Sjøbunnen i området planlagt for anleggsplassering ble kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre-dimensjonalitet gav et godt grunnlag for optimal anleggsplassering og forbedret forståelse av anleggets influensområde. Sedimentsammensetning og miljø ble kartlagt gjennom trendovervåkning i anleggssonen (Bundersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse). Resultatene av B-undersøkelser etter anleggsflytning indikerte et sedimentmiljø under anleggsrammen hvor organiske biprodukter akkumuleres bare i utsatte områder, hvor B-undersøkelsene ble vurdert til tilstand 1. Det var to fordypninger øst og vest for anlegget som i begge C-undersøkelsene ble funnet å være organisk påvirket. C-undersøkelsen tatt i forbindelse med gjeldende forundersøkelse har ikke blitt analysert, men analyse av flere stasjoner vil gi en bedre forståelse av belastningsutbredelsen i overgangsonen. Ved å vektlegge resultater fra overnevte undersøkelser ble et influensområde for lokaliteten utarbeidet, hvor overgangssonen og anleggssonen ble definert. I overenstemmelse med strømretning og batymetri ble overgangssonens utstrekning satt til maksimalt 600 meter i østlig og sørvestlig retning. I nord og sør ble overgangssonen begrenset av grunnere områder, skjær og holmer. Anleggssonen ble definert å følge 15 meter fra anleggsrammen, hvor distansen fra rammen ble økt med forventning om akkumuleringspotensiale. I anleggssonen ble det i B-undersøkelser kartlagt områder med større akkumuleringspotensiale, mens det i det største området under anleggsrammen ikke ble registrert store spor etter produksjonen. C-undersøkelsene indikerte en sporbar belastning i fordypningene øst og vest for anlegget. En økning i MTB vil kunne påvirke miljøet i fordypningene i negativ forstand, men undersøkelsene indikerer også at miljøet har vært stabilt og at overbelastning har vært unngått. Rapportnummer: F-M-17032 Side 4 av 33

Innhold 1. Innledning... 6 2. Materiale og metode... 7 2.1 Lokalitet... 7 2.2 Bunntopografi... 8 2.3 Strøm... 9 2.4 B-undersøkelse... 9 2.5 C-undersøkelse... 9 2.6 Hydrografi... 10 3. Resultater... 11 3.1 Bunnkartlegging... 11 3.2 Strømmålinger... 12 3.3 B-undersøkelse... 13 3.4 C-undersøkelse... 17 3.5 Hydrografi... 19 4. Diskusjon... 20 Litteratur... 22 Vedlegg... 23 Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse... 23 Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse... 28 Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse... 31 Rapportnummer: F-M-17032 Side 5 av 33

1. Innledning Forundersøkelsen gjør en analyse av anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Gjeldende rapport sammenfatter informasjon innehentet fra strømmålinger, de siste miljøundersøkelsene som ble utført i sammenheng med forundersøkelsen og bunnkartlegging av området rundt anlegget for lokalitet 12383 Omsøyholman. Det ønskes å øke MTB fra 6240 tonn til 7020 tonn, og i sammenheng med økningen av biomassen ønskes det å utvide anlegget med en burrekke i nord. Rapportnummer: F-M-17032 Side 6 av 33

2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet Lokalitet 12383 Omsøyholman ligger i skjærgården på sørsiden av Frøyfjorden, nord i Hitra kommune, Sør-Trøndelag (Figur 2.1.1). Anlegget var utplassert med 12 bur i to bur-rekker, hvor det i forbindelse med søknaden om økning av MTB var ønsket å opprette ytterligere to bur i nordlig retning. Samlet vil det være totalt 14 bur på lokaliteten, og disse nye plantegningene ble benyttet i gjeldende undersøkelse (Figur 2.1.2). Området anlegget lå plassert i karakteriseres av en sterk strøm som følger grunnere områder rundt Frøyfjorden, hvor terrenget er kupert i mellom holmer og skjær med lokale fordypninger, renner og knauser. Selve anlegget var plassert over et høydedrag, bestående av flere koller, hvor det i nordlig del av anlegget var en renne orientert øst-vest. Både øst og vest for anlegget var det fordypningspunkt. Bunndybden under anlegget varierte mellom 70 og 120 meter. Figur 2.1.1 Plassering av lokaliteten (rød sirkel sentralt i kartet) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2017). Rapportnummer: F-M-17032 Side 7 av 33

Figur 2.1.2. Oversikt over nærområdet til lokaliteten (sentralt i kartet) med kartlagt batymetri. Anlegget er inntegnet med ramme, fortøyningsliner og fôrflåte. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. 2.2 Bunntopografi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 er montert i Åkerblås arbeidsbåt «Bergnebb». Tabell 2.2.1. Spesifikasjoner utstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Logge/tegne bunndata Fra 6x6cm Versjon Olex 5.19 målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel Fugro GP9205 Finne båtens posisjon og tidevann/heave 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 10 cm horisontalt 15 cm vertikalt Trimble Tripos Finne båtens heading 0,02 grader heading 10-15 cm posisjon og høyde Rapportnummer: F-M-17032 Side 8 av 33

Utstyret (Tabell 2.1.1) kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex dataene sendes som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Resultater av strømmålinger presentert i gjeldende dokument er basert på publiserte data i rapporten (Havbrukstjenesten, 2010); se denne for mer inngående informasjon. Strømmålingene ble utført av Havbrukstjenesten AS i perioden desember til januar 2010, hvor 2 måleinstrumenter (SD 6000) ble utplassert på 5 meter, en sør og en nord i anleggsrammen og en rigg ble plassert midt i anleggsrammen med målere (SD 6000) på 15 meter og bunn. Målerene registrerte strømretning og hastighet hvert tiende minutt. Strømmålingene ble vektlagt i planleggingsprosessen av anleggsplasseringen samt for for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser og utstrekning av overgangssonen. 2.4 B-undersøkelse Resultatene som omhandler B-undersøkelsen presenteres i gjeldende dokument etter rapporten Åkerblå (2016); se denne for utfyllende informasjon. B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). 2.5 C-undersøkelse Resultater publisert i forundersøkelsesrapporten baseres på data foreliggende fra feltarbeidet, som sedimentmorfologi og sedimentkjemi, samt historiske undersøkelser. Det har blitt utført C-undersøkelser for lokaliteten 2 ganger før C-undersøkelsen gjennomført i anledning forundersøkelsen; Havbrukstjenesten (2015) og UniReaserch &Havbrukstjenesten Rapportnummer: F-M-17032 Side 9 av 33

(2012). Faunaanalysen ble ikke ferdigstilt i tide, men rapporten på C-undersøkelsen (Åkerblå, ikke utstedt) vil bli utstedt i ettertid. En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2013). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO 16665 (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2016). Klassifisering av tilstand ble gjort i henhold til tabell i Vedlegg 5 (Molvær et. AL. 1997). Rapportnummer: F-M-17032 Side 10 av 33

3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Bunnen som ble vurdert å være innenfor influensområdet og områder som vil bli benyttet til forankring av anlegget ble kartlagt. Etter standarden ytterkanten av overgangssonen være 500 meter for et anlegg med en MTB på 7020 tonn. Området ble imidlertid vurdert som strømsterkt og kartleggingen var strekt noe ut over standardens anbefaling. Anleggets midtre og søndre ramme var plassert over en rygg som skiller to fordypninger og nordlige del av rammen lå over en renne som gikk øst-vest. Dybden under anleggsrammen varierte mellom 65 og 125 meter. Sjøbunnen i influensområdet til anlegget var kupert, noe som ofte forbindes med sjøbunn i skjærgård, hvor et grunnområde erstattes av lokale fordypningspunkt (Figur 3.1.1). Fordypningene nærmest anlegget var på rundt 140 meter dype. Sedimenthardheten varierte med dybde, hvor sedimentsammensetningen i fordypningsområdene var myk (blåfarget sjøbunn), mens grunnere og flatere partier var mer grovkornet (grønn- og gulfarget) (Figur 3.1.2). Noen områder var også hardbunn (oransje og rød farge). Anleggstegningene illustrert i Figur 3.1.1 & 3.1.2 var utvidet anlegg tilpasset omsøkt MTB. Figur 3.1.1. Bunnkartlagt område rundt planlagt oppdrettslokalitet. Anlegget er presentert med ramme. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M-17032 Side 11 av 33

Figur 3.1.2. Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget illustrert med en fargegradient fra rødt (hardbunn) til blått/lilla (bløtbunn). Planlagt fortøyningsliner og anleggsplassering er gitt i kartet. Kartet er nordlig orientert. Kartdatum WGS84. 3.2 Strømmålinger Strømroser viser strømhastighet og strømretning over hele måleperioden og gir en indikasjon på hovedstrømsretning (Havbrukstjenesten, 2010). Overflatestrømmen (5 meter) ble målt på to steder, både sør og nord i anleggsrammen. Vannflytningen over måleperioden var hovedsakelig mot nordøst. Det ble også utført strømmålinger ved dimensjoneringsdyp (15 meter) og bunn (ca 75 meter), hvor strømretning fra dimensjonseringsdyp ikke kunne bli fremstilt grunnet et ødelagt kompass i instrumentet. Bunnstrømmen indikerte klart en retning mot sør-vest (Figur 3.2.2). Gjennomsnittlig vannutskiftning ble i Åkerblå (2010) vurdert å være god. I øvre vannlag var det få perioder med strømstans, men periodene økte noe mot bunnen hvor periodene med strømstans ble vurdert som moderat. Figur 3.2.2. Strømroser indikerer hovedstrømsretning og strømhastighet over ulike himmelretninger. Strømretning og hastighet ble registrert ved 5 meter sør i anlegget (illustrasjon til venstre) og nord i anlegget (midtre illustrasjon) og ved bunn (illustrasjon til høyre) (Havbrukstjenesten, 2010). Rapportnummer: F-M-17032 Side 12 av 33

3.3 B-undersøkelse Siste B-undersøkelse ble utført av Åkerblå AS 12.12.2016 (Åkerblå, 2016), hvor 18 prøvepunkter ble plassert rundt i det operative anleggsområdet (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Anlegget ble flyttet til nåværende posisjon i 2011 fra en noe mer sørøstlig plassering, og Åkerblå (2016) ble utført for den tredje produksjonssyklusen for lokaliteten. Et utdrag av hovedpunktene fra Åkerblå (2016) presenteres under. Type sediment: Sedimentsammensetningen var varierende, men oftest var sand den dominerende typen. Det ble imidlertidig observert en god del grus og skjellsand. 5 stasjoner ble registrert som hardbunn, hvor 4 ble oppført som fjellbunn og en som steinbunn. Fauna: Infauna ble registrert på 14 av 18 stasjoner. Stasjoner hvor infauna manglet inkluderte de to belastede stasjonene sørøst i anlegget (st. 2 & 3) og to hardbunnsstasjoner. Mengdene børstemark kan sies å være gjennomsnittlige med hovedtyngde på individmengde mellom 25 og 75. 3 av stasjonene inneholdt over 100 individer, noe som er høye tall. I flere sedimentprøver ble det imidlertidig observert flere arter, selv om biodiversiteten i hovedsak var dominert av en eller to arter noe som gjalt samtlige prøver. Det ble ikke funnet andre taxa enn polychaetes. Kjemiske målinger: Kjemiske analyser ble utført på 14 av 18 stasjoner, hvor to ble vurdert til tilstand 3, «dårlig», to ble verdert til 2, «god» og resten ble klassifisert til tilstand 1, «meget god». Totalt ble den kjemiske analysen for lokaliteten vurdert til tilstandskategori 2, «god». Sensoriske vurderinger: Ved 3 stasjoner ble det funnet tydelige tegn til belastning i form av lukt, farge og konsistens, og ble i sensorikken vurdert til tilstandskategori 3, «dårlig». 5 andre stasjoner ble fanget opp som påvirket, men ikke i like betydelig grad som de 3 stasjonene ovenfor, og ble vurdert til tilstandskategori 2, «god». De resterende stasjonene (N=10) ble vurdert som sediment med minimal påvirkning, en mengde gode prøver som gjorde at totalvurdering av den sensoriske analysen ble tilstandsklasse 1, «meget god». Miljø / Bæreevne: Sedimenttypen, bestående av mange mer grovkornede jordarter, indikerer temporalt gode strømforhold (desto mer grovkornet, desto bedre strømforhold), og taler for lokaliteten som oppdrettslokalitet. B-undersøkelsen påviser en lokal organisk påvirkning på sedimentet under to områder av anlegget; et område i nord (st. 11, 12 & 14) og et område i sør (st. 2, 3, 4 & 6). Disse stasjonene representerer, etter standarden, «gode» og «dårlige» sedimenttilstander men felles er at de har blitt organisk påvirket av oppdrettsaktivitet og er derfor presentert i lag. Batymetriske- og strømdata kan muligens forklare akkumuleringen av organisk materiale ved disse områdene, gitt at bunnstrømstrenden fra forrige registrering holdes stabil (se strømrapport utstedt desember 2010). Strømretningen ble registrert å ha desidert størst drag i retning sørvest målinger som ble gjort midt i anlegget, hvorpå Rapportnummer: F-M-17032 Side 13 av 33

akkumulering kan forekomme ved bunnen av skråninger og i groper (Figur 8 & 9). Organisk påvirkning ble også avdekket ved forrige B-undersøkelse, hvor områdene rundt stasjon 3 og stasjon 14 var mildt påvirket. For øvrig ble også to andre stasjoner lagt på østsiden av anlegget funnet å være tilstandsklasse 2, en påvirkning som ikke ble registrert i den gjeldende undersøkelsen. Beggiatoa, bakteriekolonier som trives i miljø med relativt lite oksygen og mye svovel, ble observert ved 1 stasjon (st. 10). Fôrrester ble registrert ved 5 stasjoner (st. 1, 3, 4, 5 & 12) og fekalier ved 1 stasjon (st. 3). Totalt virker lokaliteten godt rustet mot organisk belastning, med en MTB på 6 240 tonn. Helhetsvurdering: Lokaliteten får i B-undersøkelsen lokalitetstilstand 1. Tabell 3.3.1 Hovedresultater fra B-undersøkelse (Åkerblå AS, 2017). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 1,13 Gr. II ph/eh 2 Gr. III Sensorikk 1,03 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 1,02 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid 12.12.2016 Dato rapport 13.12.2016 Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 18 Ant. grabbhugg 24 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Sand Skjellsand Grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 11 Tilstand 3 3 Tilstand 2 4 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand 1 2 3 4 Rapportnummer: F-M-17032 Side 14 av 33

Forundersøkelse Omsøyholman Figur 3.3.1 Batymetrisk kart med anleggsplassering og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, 2017). Figur 3.3.2. 3D-kart over bunnen med anleggsplassering og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4). Kartet har vestlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, 2017). Endringen i anleggsplasseringen vises tydelig igjen i tilstandsvurderingen i B-undersøkelsene, hvor sedimentmiljøet etter endringen ble vurdert til tilstandsklasse (TK) 1 ved alle 3 undersøkelsene som ble utført. Før endringen ble lokaliteten vurdert mellom TK 1 og TK 3 (Tabell 3.3.2). Etter endret plassering økte også utfôringsmengden, uten at dette viste igjen i Rapportnummer: F-M-17032 Side 15 av 33

sedimentmiljøet. Indeksverdiene innhentet fra resultatene fra de to siste B-undersøkelsene impliserer et miljø som balanserer mellom TK 1 og TK 2, dog begge miljøtilstandene ansees som akseptable. Da det er to gropområder både øst og vest for anlegget, indikerer resultatene at mye av de organiske biproduktene fra oppdrettsanlegget akkumuleres her. Vurdering av C- undersøkelse vil være avgjørende for å etablere større forståelse for de økologiske fotsporene fra fiskeproduksjonen. En konklusjon fra B-undersøkelsene utført for lokaliteten var et sedimentmiljø rett under anleggsområdet som tåler produksjonen, antageligvis ved at organisk materiale har et stort spredningspotensiale. Figur 3.3.3 Fôrforbruk på lokaliteten samt resultater fra B-undersøkelser fra inneværende og tidligere undersøkelser ved lokalitet. Tabell 3.3.2. Oppsummering av B-undersøkelser ved lokaliteten, samt produksjonsdata for lokaliteten. Dato Gen. Indeks (Gr II og III) Tilstand Utforet mengde Merknader 05.12.2001 H-99 1 1 - Oppfølging 03.08.2005 H-04 0,3 1 - Oppfølging 30.11.2006 H-05 1,00 1 - maks. prod. 01.12.2008 H-07 2,14 3 - maks. prod. 30.09.2009 H-09 0,96 1 - Oppfølging 07.12.2010-0,37 1-0-prøve ny anleggsplassering 25.01.2011 H-09 1,31 2 4372 tonn maks. prod. Gammel anleggsplassering 13.02.2013 H-11 0,46 1 8316 tonn maks. prod. Ny plassering 11.03.2015 H-13 1 1 9908 tonn maks. prod. 12.12.2016 H-15 1,02 1 8 078 tonn maks. prod. Rapportnummer: F-M-17032 Side 16 av 33

3.4 C-undersøkelse Prøvetaking for C-undersøkelsen ble gjennomført 29.11.17 (Åkerblå, ikke utstedt) og er den tredje C-undersøkelsen som har blitt utført for lokaliteten. UniResearch & Havbrukstjenesten (2012) opprettet tre stasjoner for MOM-C undersøkelser, hvor to ble plassert i fordypningene øst og vest for anlegget, og en fjernstasjon ble plassert rundt 1 km nordøst for anlegget. Undersøkelsen fant et organisk belastet bunnmiljø i fordypningene, men ingen påvirkning på fjernstasjonen. Havbrukstjenesten (2015) beholdt stasjonsplasseringen og konstanterte en påvirkning i anleggets nærområde (fordypningene) som ble vurdert til tilstand 2, men hvor over 90 % av infauna var forurensningsindikerende. Fjernstasjonen ble også klassifisert til tilstand 2 i undersøkelsen. Plassering av stasjoner i C-undersøkelsen gjennomført i 2017 ble utført med bakgrunn i ønsket om økning av MTB, hvor forundersøkelsen for omsøkt MTB krevde 6 C-stasjoner og 1 referansestasjon og ble gjort i henhold til NS 9410:2016. Overgangssonen ble bestemt ut fra bunntopografi, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, anleggsplassering og forespeilet biomasse (Figur 3.4.2). En nærstasjon, OMS-1, ble opprettet i nordøstlig del av rammen, i et område som ble funnet å være belastet i B-undersøkelsen (stasjon 14; Figur 3.3.1). Plasseringen av to overgangssonestasjoner, OMS-3 & OMS-4, ble opprettholdt fra foregående C-undersøkelser; plassert i fordypningsområdet henholdsvis 200 meter vest og 240 meter øst for anlegget (Figur 3.4.1). Strømmen i området ble vurdert å være gjennomgående sterk, men det ble registrert noe svakere vannflyt ved bunnen, som var rettet mot sør-vestlig retning. OMS-2, stasjonen i ytterkant av overgangssonen, ble omplassert i bunnstrømmens retning, 530 meter fra anlegget i et plant område hvor organisk påvirkning fra anlegget forventes å være brutt ned eller i alle fall spredt forekommende. OMS-5 ble plassert i overflatestrømmens hovedretning 490 meter nordøst for anlegget i den øst-vestgående rennen nord i influensområdet. Overgangssonestasjon OMS-6 ble plassert i overgangen mellom vestlig fordypningsområde og det flatere området som gikk mot vest ut av overgangssonen, mellom OMS-3 og C2 stasjonen 280 meter fra anleggsrammen. Stasjonene ble plassert over dybder varierende mellom 93 og 142 meter (Vedlegg 2). En referansestasjon ble opprettet 1,5 nautiske mil vest for anleggsrammen, i et område som var forventet å inneha tilsvarende sedimentsammensetning som området i overgangssonen. Om det antas at sedimentsammensetningen i prøvematerialet vil være representativt for området, vil sand være den største sedimentdelen for sjøbunnen, med innblanding av skjellsand på grunnere og flatere områder og innblanding av silt i fordypningene. Ved referansestasjonen var skjellsand den mest frekventerte bestanddelen i prøven (noe som også var sant for OMS-5), og skjellsanden var også grovkornet (Vedlegg 2 & 3). Sedimentkjemisk var prøvene fra fordypningene noe belastet, med både lav ph og Eh, mens de resterende prøvene var minimalt belastet. Det ble også registrert sensoriske tegn på organsik påvirkning på sedimentet gjennom parametrene misfarging (antall stasjoner hvor misfarging ble funnet; Rapportnummer: F-M-17032 Side 17 av 33

N=3), lukt (N=3) og mykere konsistens (N=6). Alle grabbprøver ble akkreditert på volum og ubrutt sedimentoverflate. Analysen av fauna og kornfordeling presenteres i C-undersøkelsen, når denne foreligger (Åkerblå, ikke utstedt). Figur 3.4.1. Stasjonsplassering C-undersøkelse, hvor stasjonene er presentert med navn OMS-X, med stasjonstype etter stasjonsnavnet (CX). Referansestasjonen, OMS_REF, ble plassert 1,5 nautiske mil vest for anlegget. Kartdatum: WGS84. Figur 3.4.2. Anleggssonens (lilla strek) og overgangssonens (rød strek) utstrekning etter vurdering av parameterne strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og MTB. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M-17032 Side 18 av 33

3.5 Hydrografi Hydrografiske data ble innhentet ved CTDO-nedsenkning på den dypeste stasjonen (OMS-4) 29.11.17 klokken 13:25. Samtlige parametre, salinitet, temperatur og oppløst oksygen, var nær konstante gjennom vannsøylen, hvor en marginal økning i temperatur og salinitet kunne spores mot bunn, mens oksygenmetning og oksygen innhold sank noe mot bunnen (Figur 3.5.1). Det indikerte at det ikke var vannskiller i fordypningsområdet ved tidspunktet for innhentingen av hydrografiske data. Metningsgraden på oksygen på bunnvannet ble klassifisert til tilstandsklasse 1 etter Molvær et al. (1997). Figur 3.5.1 Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l), oksygenmetning (%) og klorofyll (µg/l) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Rapportnummer: F-M-17032 Side 19 av 33

4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad og påvirke miljøet, ble bestemt etter batymetri, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, forventet anleggsplassering og maks tillatt biomasse. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på 7 020 tonn, til overgangssonen er etter NS9410:2016 500 meter. Anlegget var plassert i et åpnere område i skjærgården på nordsiden av Hitra med kupert sjøbunn, hvor det var to lokale fordypninger både øst og vest for anlegget. Strømretningen over måleperioden tegnet et bilde av to ulike vannlag, hvor bunnvannet ble dratt mot sørvest, mens overflatevannet strømmet mot nordøst. Gjennomsnittlig vannutskifting ble vurdert som god i Havbrukstjenesten (2010), hvor bunnstrømmen var god med temporale høye strømtopper. Spredningspotensialet vil da vurderes som godt og akkumuleringspotensialet vil i større grad bestemmes av batymetri. Strømmålingen ble utført på ryggen under anleggsrammen, hvor bunnstrømmen kan være lokalt påvirket av at vannflytningen må skje over en rygg, og resultatene indikerer en god bunnstrøm akkurat under anlegget. Bunnstrømmen i fordypningene vil kunne være veldig annerledes, og den kuperte sjøbunnnen gir flere muligheter for akkumulering av organisk materiale. Hardhetskartleggingen (Figur 3.1.2) kartla mye hardbunn nordvest for anlegget, hvor sjøbunnen var grunnere og muligens opplever sterkere bunnstrøm. I østlig retning var sedimenthardheten mykere, det samme i sørvestlig retning. C-undersøkelseshistorikk indikerer at det har vært stor organisk akkumulering i fordypningene i øst og vest, men de indikerer også at nærområdet ikke har vært overbelastet. I Åkerblå (ikke utstedt) ble det opprettet 6 stasjoner i influensområdet, og vurderingen av overgangsstasjonene vil ikke baseres utelukkende på stasjonene plassert i fordypningene. Anleggssonen, etter anleggsflytningen, ble i de to B-undersøkelsene som ble utført etter flytning vurdert samlet til tilstand 1, men det ble registrert områder under anlegget hvor akkumuleringen av organisk materiale virker å være jevn uten at det har blitt registrert en overbelastning (spesielt på vestsiden på dypere områder). Spredningspotensialet ble ansett å være størst mot nordøst og sørvest, i overenstemmelse med strømmålingene. Overgangssonens grenser ble derfor strekt ut maksimalt 600 meter i østlig og vestlig retning, hvor det ble tatt høyde for batymetri i bestemmelsen av grensen. I nordlig og sørlig retning begrenset grunnere områder og holmer og skjær spredningspotensialet, og overgangssonen ble satt nært anlegget. Anleggssonen ble bestemt å følge 15 meter fra anleggsrammen som standard, hvor distansen fra anleggsrammen økte noe i fordypningene. Anlegget vurderes å være plassert på et område med et stort spredningspotensiale med gode strømforhold. Lokal batymetri gav imidlertid et akkumuleringspotensiale i nærheten av Rapportnummer: F-M-17032 Side 20 av 33

anlegget, hvor undersøkelser anslår at mye av de organiske biproduktene akkumuleres. Teoretisk kan dette føre til overbelastning, men undersøkelser har ikke registrert dette så langt, noe som kan indikere en robusthet til å ta ut akkumulert materiale og kanskje spre dette utover et større område. Fornuftig anleggsdrift med et godt utfôringsregime vil være viktig for å unngå overbelastning i nærområdet. Fordypningene vil også motta naturlig organisk materiale, og fiskeoppdrettens fotspor kan være å anse som en addisjonal faktor, selv om faktorens betydning ikke kan bestemmes (da det ikke foreligger en «0-prøve»). Påvirkning på prøver opphentet utenfor fordypningsområdene kan gi noe mer informasjon om påvirkning fra oppdrettsvirksomheten, og vil fremkomme i C-undersøkelsen som er under analyse (Åkerblå, ikke utstedt). Rapportnummer: F-M-17032 Side 21 av 33

Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, 20.06.2016, Referanse 201609790-1. Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned 01.11.16 fra http://www.fiskeridir.no/akvakultur/registre-og-skjema/skjemaakvakultur/akvakultursoeknad Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, 29.05.17 Havbrukstjenesten (2010). Strømmåling lokalitet: Omsøyholman, Hitra kommune. Rapportansvarlig: Arild Kjerstad. Havbrukstjenesten (2015). C-undersøkelse lokalitet Omsøyholman. Rapportnr.: MCR-M- 14015-Omsøyholman-1215. Forfattere: Kjerstad, I., Stokland, Ø., Løkken, T.S. Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO 16665 (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge UniReaserch & Åkerblå (2012) MOM-C undersøkelse fra lokalitet Omsøyholman i Hitra kommune, Mai 2012. e-rapport nr: 24-2013. Forfattere: Haugen, R., Torvanger, R. & Kvalø, S. E. Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå (2017). B-undersøkelse for lokalitet Omsøyholman. Rapportnummer: B-M-16192. Forfatter: Odd Helge Tunheim. Åkerblå AS (ikke utstedt). C-undersøkelse Omsøyholman. Ikke sluttført feltarbeid utført 29.11.17 Rapportnummer: F-M-17032 Side 22 av 33

Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Rapportnummer: F-M-17032 Side 23 av 33

*NB: skal være merket 4A Rapportnummer: F-M-17032 Side 24 av 33

Rapportnummer: F-M-17032 Side 25 av 33

Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Rapportnummer: F-M-17032 Side 28 av 33

Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse Bildene markert med 7 var bilder tatt av referansestasjonen. De andre følger stasjonsnummereringe (-X). Rapportnummer: F-M-17032 Side 31 av 33

Vedlegg 4 Klassifisering av oksygentilstand i Kystvann. Tabell 2.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Tilstandsklasser Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 * Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Rapportnummer: F-M-17032 Side 33 av 33