Mår ved Gausetbygde Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Tinn Inventør: SRE Kartblad: 1615 III Dato feltreg.: 17.06.09 H.o.h.: 517-706moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 501 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Lokaliteten omfatter ca 3,5 km lang kløfteformasjon langs Mårs elveløp i øvre del av Gausetbygde i Tinn kommune. Kløfta har fall sør til sørøstover og er nokså åpen og eksponert. Kløfta er relativt rett med liten topografisk variasjon. Kløftesidene er preget av bratte skrenter av grov tresatt blokkmark, med en del 10 m høye bergvegger i bunn langs elveleie. Mår har et stort nedslagsfelt og drenerer fra flere store sjøer på Hardangervidda. Vassdraget er regulert men vannføringen er allikevel nokså stor. Harde bergarter dominerer området og vegetasjonen er jevnt over fattig. Blåbær- og småbregnegranskog dominerer lisidene med kun fragmenter av høgstaude- og lågurmark. Noe bærlyng- og røsslyngfuruskog står på skrinne knauser lengst nord. Løvtrær forekommer jevnt med bjørk, selje og rogn på skyggesiden og mer osp på solsiden. Stedvis finnes også enkelttrær av hegg og gråor. Granskogen i brattskrenter i øvre halvdel er nokså gammel og svakt sjiktet. Gamle trær og læger finnes spredt, men kontinuiteten i død ved er svak. På mer produktive areal i midtre og nedre deler er skogen mer ensjiktet og ensaldret, og andelen død ved og gamle trær mindre. Løvskogen i kløfta er stort sett småvokst, unntaket er enkelte 30-40 cm osper på kanten av kløftas solside. Død ved av løv finnes svært spredt, mest av småvokst bjørk. Mangfoldet av både strukturbetingede gammelskogsarter og fuktighetskrevende arter er nokså begrenset og spredt forekommende. I tilegg til enkelte signalarter finnes små populasjoner av rødlisteartene; rosenkjuke (NT), sprikeskjegg (NT), gubbeskjegg (NT), rimnål (NT) på gran, samt kort trollskjegg (NT) på berg. Som bekkekløft er Mår vurdert til lokal verdi (verdi 2), i hovedsak grunnet dominans av fattig vegetasjon og nokså eksponert kløfteutforming med påfølgende begrenset utviklet mangfold av fuktighetskrevende kløftearter. Gammelskogen i kløfta er heller ikke spesielt godt utviklet, med få krevende arter. Skogen har riktignok et visst utviklingspotensial for krevende gammelskogsarter på sikt, i takt med at skogen blir eldre og tettheten av nøkkelelementer øker. Dette gjelder særlig for arter knyttet til gammel skyggefull granskog. Bortsett fra kriteriet bekkekløft, har vurdert område ingen oppførte mangler i dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003). Feltarbeid Området ble befart på en dag Sigve Reiso den 17.06.08. Hele kløftas vestside ble befart med enkelte stikkprøver på østsiden der forholdene virket interessante. Undersøkelsestidspunktet var gunstig med tanke på de fleste ettersøkte artsgrupper, men tidlig for ettårig sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfatter en ca. 3,5 km kløfteformasjon langs Mår fra Urdin til bru ved Bakka. Tidligere undersøkelser Deler av kløftepartiets vestside som ligger på Statskogs eiendom er tidligere nøkkelbiotopkartlagt (Solås 2000a). Tre nøkkelbiotoper med gammel granskog er inkludert innenfor avgrensingen av KO1. Beliggenhet Undersøkt område ligger i øvre del av Gauset-dalføre, nord for Atrå i Tinn kommune. Naturgrunnlag Topografi Kløfta har fall sør til sørøstover og er nokså åpen og eksponert. Kløfta er relativt rett og har liten topografisk variasjon til bekkekløft å være. Kløftesidene veksler mellom bratte grovsteinete skrenter (øvre deler) og noe slakere sider på finere løsmasser (nedre deler). De siste 10 høydemeterne ned mot elveleiet, inngår en del bergvegger.
Geologi Bergrunnen er dominert av granittisk gneis. Enkelte lommer av tykkere morenemasser finnes i midtpartiet, ellers er løsmassedekket tynt (NGU 2008 a, b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100% (500 daa). Kløfta ligger i nordboreal vegetasjonssone i overgangsseksjon (OC) (Moen 1998). Økologisk variasjon Fattig vegetasjon dominerer og treslagsammensetningen er ikke spesielt variert. Som bekkekløft er heller ikke den topografiske variasjonen særlig variert, med jevne lier, lite høydespenn, jevnt fall og rett utforming.. Vegetasjon og treslagsfordeling Området domineres av fattig blåbær- med overganger mot småbregnegranskog. Stedvis finnes små fragmenter av høgstaudeskog i fuktsig og noe fattige lågurtskrenter med innslag av osp og furu på solsiden. Noe bærlyng- og røsslyngfuruskog står også på skrinne knauser på begge sider av elva, mest i nord. Treløs blokkmark finnes også i enkelte brattheng. Løvtrær forekommer jevnt med bjørk, selje og rogn på skyggesiden og mer osp på solsiden. Stedvis i fuktdråg finnes også enkelttrær av hegg og gråor. Skogstruktur og påvirkning Gjenstående gammelskog i brattskrenter i øvre halvdel av kløfta nokså gammel. Lavproduktiv og småvokst granskog og stedvis barblanding med furu dominerer. Skogen er svakt sjiktet og stort sett i tidlig aldersfase med spredte innslag av gamle trær og død ved. Kontinuiteten i død ved virker brutt, med dominans av ferske og midlere nedbrytningsstadier. På mer produktive areal i midtre og nedre deler er skogen mer ensjiktet og ensaldret, og andelen gamle trær svært lav. Stedvis har skogen gått i sammenbrudd og dannet glenner med noe fersk død ved, ellers er død ved svært sjeldent forekommende. Små areal tett produksjonsskog og ungskog etter hogst inngår også som bufferareal i randsonene av avgrenset område. Løvskogen i kløfta er stort sett småvokst, unntaket er enkelte 30-40 cm osper på kanten av kløftas solside. Død ved av løv finnes svært spredt, mest av småvokst bjørk. Vassdraget er regulert ved Kalhovd og hindrer Mår jevn tilførsel fra de store vannmagasinene innenfor. Dette gir trolig en mer variabel vannføring enn naturlig, med tidvis nokså lav vannføring i tørkeperioder sommerstid. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Mår ved Gausetbygde. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Mår ved Gausetbygde Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Hoh: 520-640 moh Bekkekløftparti langs Mår, med en del bergvegger og blokkur langs elva og stedvis eldre granskog opp lia på skyggesiden. Også noe borealt løv og furu, mest på solsiden. Inkludert er tre nøkkelbiotoper med gammel granskog på skyggesiden (vest for elva) tidligere registrert i forbindelse med nøkkelbiotopregistreringer på statsgrunn (Solås 2000). Området domineres av fattig blåbærgranskog med overganger mot småbregneskog. Stedvis finnes små fragmenter av høgstaudeskog (i fuktsig) og noen fattige lågurtskrenter på solsiden. Lengst nord inngår også partier med bærlyng- og røsslyngfuruskog på skrinne knauser. Løvtrær forekommer jevnt til spredt med bjørk, selje og rogn på skyggesiden og mer osp på solsiden. Granskogen er svakt sjiktet og stort sett i sen optimalfase med spredte gamle trær og spredt med død ved. Lavproduktiv og småvokst skog dominerer, med noe bedre mark på løsmasser lengst sør. På slike mer produktive areal er skogen tettere, mer ensjiktet og noe yngre enn på fattigere mark. Bergvegger og blokkur er vanlig i brattheng og langs elva. Det finnes spredt med enkelte naturskogsarter av vedboende sopp (rosenkjuke, granrustkjuke, granstokkjuke) og en del hengelav på skyggesiden med gubbeskjegg og sprikskjegg. Rimnål og granseterlav ble funnet på stammen av eldre gran. Noe Lobarionsamfunn inngår på borealt løv. På bergvegger og steinblokker langs elva finnes spredt med fuktighetskrevende lav og moser som kort trollskjegg, randkvistlav, rødmuslingmose og storskortemose. Vintererle ble sett langs elva og hekker trolig i området. Bekkeløft med enkelte luftfuktighetskrevende mose- og lavarter og svakt naturskogspreg med noen rødlistearter av laveste kategorigir lokal verdi C. Artsmangfold Mangfoldet av både strukturbetingede gammelskogsarter og fuktighetskrevende arter er nokså begrenset og spredt forekommende. På død ved av gran finnes spredt med rosenkjuke (NT), granrustkjuke og granstokkjuke. I skyggefulle partier med eldre gran, inngår sparsomme forekomster av sprikeskjegg (NT) og gubbeskjegg (NT), samt enkelttrær med granseterlav og rimnål (NT). Et fuktighetskrevende bergveggelement av noe krevende lav og mose finnes på enkelte skyggefulle og fattige bergvegger langs elva. Her inngår storskortemose, rødmuslingmose, randkvistlav og kort trollskjegg (NT). Knyttet til borealt løv finnes svakt utviklede Lobarionsamfunn med lungenever, vrenge-arter, stiftfiltlav og skjellglye, særlig på eldre selje og osp.
Den elvetilknyttede gulerle ble observert på matsøk langs elva. Trolig hekker den i området. Tabell: Artsfunn i Mår ved Gausetbygde. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Bladmoser Cynodontium suecicum Storskortemose 1 1 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 4 1 4 Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT 1 1 1 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 2 1 2 Hypogymnia bitteri Granseterlav 1 1 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav 10 1 10 Skorpelav Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT 1 1 1 Sopp vedboende Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT 1 1 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 2 1 2 Avgrensing og arrondering Området er stort sett avgrenset mot bebyggelse/vei eller ungskog opp kløftesidene og avviker lite fra avgrenset kjerneområde. Noe ungskog og eldre kulturskog er i tilegg inkludert som en buffersone, med tanke på en langsiktig forvaltning. Mye av kløftebunnen og de nedre lisidepartiene inkluderes, men inngrep gjør det jevnt over vanskelig å inkludere hele lisidegradienter. Totalt sett vurderes arronderingen derfor som middels. Vurdering og verdisetting Som bekkekløft er Mår vurdert til lokal verdi (verdi 2), i hovedsak grunnet dominans av fattig vegetasjon og nokså eksponert kløfteutforming med påfølgende begrenset utviklet mangfold av fuktighetskrevende arter. Gammelskogen i kløfta er heller ikke spesielt godt utviklet, med få krevende arter. Skogen har riktignok et visst utviklingspotensial for krevende gammelskogsarter på sikt, i takt med at skogen blir eldre og tettheten av nøkkelelementer øker. Dette gjelder særlig for arter knyttet til gammel skyggefull granskog. Bortsett fra kriteriet bekkekløft, har vurdert område ingen oppførte mangler i dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Mår ved Gausetbygde. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Mår ved Gausetbygde Totalt for Mår ved Gausetbygde ** * * ** * * ** - * * - - - * ** * * ** * ** * * * * *** ** 0 2 Referanser Dahl, K. 2000b. Nøkkelbiotoper og hensynområder i prestegårdsskoger. Telemark fylke. Statskog Ressursdata. Rapport 10-2000. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: www.ngu.no/kart/losmasse/ Solås, A., 2000. Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Tinn statskoger. Statskog Ressursdata-rapport 2000-2. 38 s.
Mår ved Gausetbygde (Tinn, Telemark). Lombetjørni Urdin Urdenuten Gausetdalen 59 Høgeli ørni Åsbergnuten 989 852 Åsberg Skårberg Solberg 732 692 Åsen 1 Holte Haugatun Lyng 58 Velta Gause Sjauset 712 bygde 57 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:16 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 Tovstaul 483000mE 84 485000mE 587 Nørdsteg Bakk 6656000mN
Bilder fra området Mår ved Gausetbygde Overgang mot åpen bekkedal i øvre deler. Foto: Sigve Reiso Fattige bergvegger langs elva med fuktighetskrevende epifytter. Foto: Sigve Reiso Eldre granskog med død ved i kløftesiden. Hengelaven gubbeskjegg (NT) ses i trekronene. Foto: Sigve Reiso Oversiktsbilde over kløftas øvre deler. Foto: Sigve Reiso