Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no
Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige om tre stikkord dere vil dele. https://learnlab.net/no/ : KODE 414184 5 minutter
Resultatet av summingen
Fagfornyelsens mål Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.
Dagens fag skal beholdes, men innholdet skal fornyes. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. I tillegg skal de praktiske og estetiske fagene styrkes. Det skal legges større vekt på kreativitet i skolen og at elevene skal lære på nye måter.
Fokus på grunnleggende ferdigheter: Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: Lesing Skriving Regning Muntlige ferdigheter Digitale ferdigheter.
Jan Tore Sanner, juni 2018 Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv.
Hva krever dette av oss? Utvikling og innovasjon handler om at man tør å bevege seg fra det trygge og kjente over i det ukjente og utrygge (Irgens 2010)
Dybdelæring: Elevene skal lære å lære og bygge kompetanse over tid. Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre (Udir).
Hva kan løftes fram som positivt? Dybdelæring er ikke noe nytt. Samtidig innebærer fagfornyelsen en gladnyhet for alle som har sukket over teoritunge fag: Innretningen på mange av fagene endres, og flere skal bli mer praktiske og mindre teoritunge enn før. Et viktig prinsipp for læreplanene blir at elevene skal få rom til å gå i dybden på fagene, se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk (Udir 2018).
Tverrfaglige temaer Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i alle skolefag der det er relevant.
Overordnet del Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.
Et eksempel på utfordring: Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter. Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring. Alle deltakere i skolefellesskapet må utvikle bevissthet om både minoritets- og majoritetsperspektiver og skape rom for samarbeid, dialog og meningsbrytning. Arbeidet med å dyrke mangfoldet på den ene siden og inkludere den enkelte på den andre krever et bevisst verdisyn og utøvelse av profesjonelt skjønn. Nasjonale minoriteter og urbefolkning er en utfordring fremdeles enkelte steder i Norge. Hva gjøre dere for å ivareta nettopp dette?
2. Prinsipper for læring, utvikling og danning Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Prinsippene for arbeid med læring, utvikling og danning skal hjelpe skolene til å løse dette doble oppdraget.
En mulig utfordring: Skolen består av lærere fra ulike tidsaldre Lærerprofesjonen er ikke entydig Allmennlærer, faglærer, universitetsutdannet mm Det innebærer også at vi i kraft av vår profesjon har ulik bakgrunn, blant annet i forhold til kunnskapssyn Fra klassisk formidling til et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn der vi i samhandling og dialog skal skape ny forståelse, innsikt og kunnskap, på alle nivå
Hva kjennetegner deg i forhold til kunnskapssyn? Hva bruker dere tid på som ledere for å lykkes med kollektive løft i skolesektor? Hvor gode er dere på: Dialog? Samhandling? Refleksjon?
Samtidig: Hvordan forstår vi dette med f.eks. danning? Grunnopplæringen er en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål. Hvordan forstår du begrepet og hvordan viser du i din praksis at dette blir ivaretatt?
3. Prinsipper for skolens praksis Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen bygge et godt læringsmiljø og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og hjemmene. Det krever et profesjonsfellesskap som engasjerer seg i skolens utvikling.
Udir retter oppmerksomheten mot viktigheten av å bygge relasjoner og vektlegger at vi sammen er best Senge (1999) minner om at hvis ledere ikke evner å motivere og inspirere sine medarbeidere så jobber man i motvind Hva gjør du/dere for å inspirere deres medarbeidere til kollektiv innsats for en bedre skole?