Antibiotikastyring til besvær?

Like dokumenter
Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Life is like underwear change is good

Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten?

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen. Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Clostridium difficile

Antibiotikabruk i norske sykehus

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling. Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus

ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Sykepleiers rolle i antibiotikastyring. og noen erfaringer fra Sykehuset Østfold

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Styresak 39/2018 Vedlegg 2. Antibiotikastyringsprogram

Nasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

K V A L I T E T S A R B E I D Y E S W E C A N!

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ. Førsteamanuensis Mariann Fossum

Internrevisjon en evaluering av Antibiotikabruk i Helse Nord. Internrevisor Hege Knoph Antonsen, Helse Nord RHF

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Er det behov for en handlingsplan for smittevern?

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Hvorfor antibiotika styringsprogram i OUS? Dag Berild Infeksjonsavdelingen

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden

Kultur- og organisasjonsforståelse - Hvordan gjør vi det hos oss. I ve got better things to do!!!

Antibiotika og resistens

Rapport fra revisjon av antibiotikastyring i Helse Bergen HF

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Oslo universitetssykehus HF

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Antibiotikaresistens Folkehelse, nasjonale planer og

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

Internrevisjonsrapport 09/2017. Antibiotikabruk i Helse Nord oppsummering

Kan intervensjoner ovenfor sykehjem og fastleger redusere antibiotikabruk?

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Sikre riktig bruk, bevaring og tilgjengelighet av særskilt viktige antibiotika i den norske helsetjenesten

Antibiotikabruk i Helse Nord

«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen

Hvordan forberede en endring av praksis?

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS

Antibiotikastyring i hus og heim

«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

Driverdiagram og tiltakspakker Optimalisere AB-behandling på kliniske enheter

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP)

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset

Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken?

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Karl-Olaf Wathne, Helse- og omsorgsdepartementet. Fagkonferanse smittevern, Værnes

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Styresak Orienteringssak Internrevisjonsrapport 09/2017 Antibiotikabruk i Helse Nord - oppsummering

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

Handlingsplan: 30 % redusert bruk i befolkningen innen utløpet av 2020

Resistensutvikling og overvåking i Norge

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Transkript:

Antibiotikastyring til besvær? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avdeling Rikshospitalet OUS Disclosures: none. The author is solely responsible for the opinions and material presented

35,00 E. COLI ESBL A % 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 NORM Ullevål RH Diakon NORM Ullevål RH Diakon NORM Ullevål RH Diakon NORM Ullevål RH Diakon NORM Ullevål RH Diakon 2013 2013 2013 2013 2014 2014 2014 2014 2015 2015 2015 2015 2016 2016 2016 2016 2017 2017 2017 2017 Feilfelt: 95% konfidensinterval

disposisjon Bakgrunn GAP, Strategi, Handlingsplan: Mål for forbruk. AMS Hva er antibiotikastyring Evidens, tiltak mm. Hva gjør vi på OUS Konklusjon I - III

Estimert antall dødsfall per år forårsaket av infeksjoner med resistente bakterier 2013 2012 2007 23 000 / år 319 mill. innbyggere 38 000 /år 64 mill. innbyggere 25 000 / år 508 mill innbyggere

Oppdrag FHI Utkast Fra 1990. Mai 2015 Mars 2015 Juni 2015 August 2015 Jan 2016 Utkast levert HOD

Mål for spesialist helsetjenesten Bruken av kabapenemer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner, penicillin med enzymhemmer og kinoloner bør reduseres med 30 % sammenlignet med 2012. Innføring av antibiotikastyringsprogram i sykehus. Etablering av systemer for jevnlig oppdatering av retningslinjene (GRADE og AGREE)

Antibiotic Use and Resistance - Proving the Obvious. John Turnidge and Keryn Christiansen. Lancet 2005, 365: 548-9

DID (DDD pr 1000 innbyggere pr døgn)? Ikke et optimalt mål for resistensdrivende effekt! Antibiotikakur mot sinusitt Norske retningslinjer: opp mot 26 DDD Nederlandske retningslinjer: 10.5 DDD

ESAC Report 2015, ECDC

Hvor brukes - (hvem forskriver) antibiotika? Fordelingen av antibiotikabruk mellom de ulike sektorene i helsevesenet. DID, 2013.

Hva er antibiotikastyring?

AMS = «hot topic» Dyar OJ et al. CMI 2017

Utfordring eller til besvær? Antibiotikastyring er et hyppig brukt begrep Varierende forståelse av begrepet Vanskelig å oversette «Stewardship» til andre språk (inkl. norsk)

*Dyar OJ et al. CMI 2017

Antibiotikastyring: En strategi Et sammenhengene sett av tiltak som fremmer at antimikrobielle midler brukes ansvarlig. Ansvarlig bruk? Antimicrobial stewardship is a coherent set of actions which promote using antimicrobials in ways that ensure sustainable access to effective therapy for all who need them* *Dyar OJ et al. CMI 2017

Antibiotikastyring vs Rasjonell bruk Don t get mixed up Stewardship/Styring Target = system/organisasjon Pay for performance Public reporting Target = person (forskriver) Audit & feedback Utdannelse/opplæring Hvordan få til ansvarlig bruk Rasjonell bruk Kortest mulig behandling (trygg) Minst mulig påvirkning av normalflora (mikrobiota) Minst mulig resistensdriving Bidrar til å definere ansvarlig bruk

Guidelines Men lav kvalitet av evidens for mere enn halvparten av tiltakene..

Valgmuligheter (IDSA guideline) Anbefalt Pre-autorisering og/eller prospektiv audit & feedback Tilpassede retningslinjer med disseminerings og implementeringsplan Forskriverledet antibiotikagjennomgang Elektronisk beslutningsstøtte Selektiv og kaskade rapportering av antibiotika-følsomhet POCT s for spesifikke situasjoner Ikke anbefalt Alenestående didaktisk utdanningsmateriale

Hospitaler

2017 Cochrane review 62 % av inkluderte RCT hadde høy risiko for bias High certainty evidens at intervensjoner er effektiv for å øke etterlevelse av policy og redusere behandlingslengde Lavere antibiotikabruk øker trolig ikke mortalitet og reduserer liggetid Ytterligere studier som sammenligner antbiotic srtewardship med «ingen intervensjon» vil sannsynligvis ikke endre ovenstående konklusjoner De fleste studier anvendte ikke de mest effektive «behaviour change» teknikker Videre fokus på pasientsikkerhet og barierer og fasilitatorer for implementering OBS mere forskning på ikke-ønskede konskvenser av restriktive intervensjoner

Hovedpunkter No magic bullet! Alle tiltak kan virke eller ikke avhengig av kontekst og implementering (måte tiltaket implementeres på) Utvalg av tiltak, multifasetert strategi, tilpasset kontekst To intrinsic forskjellige aspekter av stewardship: WHAT (to aim for): anbefalinger som beskriver appropriate bruk m.t.p. indikasjon, valg av middel, dose, administrasjonsrute, varighet av behandling (samme for diagnostikk) HOW: behaviour change intervensjoner (organisasjons/system-nivå) rettet mot forskrivere

Alle lokalisasjoner Detaljerte aktiviteter for hver stakeholder group

Kjerneelementer og sjekkliste Adapted version for small hospitals: https://www.cdc.gov/antibioticuse/ healthcare/implementation/core -elements-small-critical.html

- the brexit way -

Har vi gjort noe lurt i OUS? Innføring av antibiotikastyringsprogram i sykehus i bestillerbrev fra HOD A. Ledelsesforankring og ansvarlighet B. Overvåkning og rapportering av antibiotikabruk og antibiotikaresistens ( ) C. Etablering av A-team D. Forbedret logistikk for og kommunikasjon av resultater fra mikrobiologiske undersøkelser ( )

Antibiotikateamet ved OUS Virkemiddel for gjennomføring av OUS Antibiotikastyringsprogram Primæransvaret for antibiotikastyringen i OUS ligger i linjeledelsen. ATs rolle er å støtte utøvelsen av dette ansvaret Eies av adm.dir. ved sykehuset, men forvaltes av viseadm. dir. for medisin og helsefag AT skal ivareta formålet gjennom å: levere analyser av status og utfordringsbildet inn i ledelsesprosesser medvirke i faglig rådgivning og undervisning bidra inn i forbedringsarbeid i forhold til antibiotikabruk

Antibiotikakontakter 34 (++)personer oppnevnt på avdelings eller seksjonsnivå Veileder for forbedringsarbeid med verktøy: Det grønne korset Audit med feedback SWOT Tavler som styringsverktøy

Konklusjon I Antibiotikastyring til besvær?: Ja! Uklar definisjon og forståelse av begrepet. Overlapp med andre begreper. Vanskelig å oversette og blir «misbrukt». Avgrensning mot rasjonell bruk. Men helt sentralt element om vi skal sikre virksomme antibiotika til de som trenger dem!

Konklusjon II 3 ting som virker Ledelse Ledelse Ledelse (Organisasjons/system nivå)

Konklusjon III Forbedringer må til ved distale beslutningsnivå: Forskrivere Ledelsen må ha «hjelp» Sett i gang på egen avdeling/seksjon Bruk sjekklistens fra CDC Bruk IDSA guideline tilpass tiltakene til egen kontekst Dokumentér effekt; bruk prosess- og effektmål Det er stor sannsynlighet for gunstig effekt og beskjeden risiko for uheldige konsekvenser

Takk for oppmerksomheten..

UTKAST: 38 konkrete tiltak I tillegg 11 tiltak som ikke ble anbefalt.. HANDLINGSPLAN 20 tiltak