Virkninger av utfylling i sjø ved Naustholmen i Lurøy kommune på marint miljø Av: Kristine Brokke, Aqua Kompetanse og Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva Lovund/Tromsø 3 november 2017 Sammendrag og konklusjon For å utvide eksisterende industriområde på Naustholmen på Lovund i Lurøy kommune, planlegges det to utfyllinger i sjø. Utfyllingen vil skje med lokale steinmasser, sprengt ut på Naustholmen, og det utfylte området planlegges benyttet til industri/lager/parkering iht reguleringsplan. Det nordlige utfyllingsområdet vil få en helling i front på ca 1:3, mens det planlegges etablert loddrett front med mulighet for skipsanløp på den sørlige fyllingen. Utfyllingen i sjø vil legge beslag på rundt 65 mål sjøbunn i middels til betydelig eksponert strandsone. Dette er et hyppig forekommende habitat ved Lovund og langs Helgelandskysten generelt. Dyre- og planteliv i denne typen strandsone har store utbredelsesområder, og det er ikke kjente forekomster av sårbare eller hensynskrevende arter innen de planlagte utfyllingsområder. Utfyllingen er planlagt gjennomført i løpet av en relativt kort og intens aktivitetsperiode, og det vurderes at marine organismer raskt vil kolonisere harde substrat. Så fremt deponeringen foretas utenom gyteperioder for fisk og hekkesesong for sjøfugl vil anleggsvirksomheten ikke medføre andre miljømessige ulemper enn tap av ca. 65 mål marint habitat.
1 Tiltaket For å utvide eksisterende næringsareal på Naustholmen ved Lovund planlegges det utfylling i sjø av to områder på østsiden av holmen (Figur 1). Utfyllingene planlegges etablert dels fra eksisterende molo nord på holmen i retning mot fast sjømerke nordøst for holmen (område markert NØ), og dels fra molo i sør mot en fyrlykt i sørøst (markert med SØ). Det planlegges anvend lokale steinmasser som sprenges ut på Naustholmen. Deponering vil foregå med lastebil/dumper fra land. Områdene som planlegges utfylt har et areal på 33 (NØ) og 9,3 (SØ) mål. Sjøbunnen er varierende, men grunn, og det vil være en snittdybde på 9 meter som fylles igjen. Bunnarealet som dekkes vil være 12-15 meter utenfor de røde områdene, som markerer synlige landområder etter fylling. Bruken av fyllmasse vil bli rundt 500 000 m 3. Det vil bli lagt grove masser ytterst mot sjø til beskyttelse mot bølgeslag, og hellingen i fyllingsfronten vil bli et sted mellom 1:2.5 og 1:3. Den sørlige delen vil mest sannsynlig bestå av noe fyllmasse og en vertikal kaifront, noe som vil kunne minske behovet for fyllmasse i dette området. Figur 1: Naustholmen med planlagte fyllinger (markert med rødt (NØ og SØ)). Utfyllingsmassene vil bli hentet fra fjellet på vestsiden av holmen (grønt). Målestokk: 1: 5000. Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. 2 Dagens miljøtilstand 2.1 Det marine habitatet Det er allerede en del fyllmasse i form av større stein langs store deler av de planlagte utfyllingsområder. Her er observert vanlig forekommende strandsone arter som rur, albueskjell, grisetang og blæretang m. v. Sublittoralt substrat fra land er observert som å bestå av sand iblandet noe stein. De planlagte fyllingsområdene er eksponert for vind og bølger fra øst og sørøst.
Figur 2: Eksisterende molo i NØ med helningsgrad på ca 45grader Bildet er tatt i nordlig retning, 11.10.2017 kl 11.32. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 3: Spiraltang, rur og albuskjell er etablert på massene som allerede er fylt ut. Foto fra området NØ, i østlig retning tatt 11.10.2017 kl 11.32. Foto: Aqua Kompetanse AS.
Figur 4: Området i SØ består av allerede etablerte fyllinger og molo på Naustholmen. Bildet er tatt i sørvestlig retning, 13.10.2017 kl 08.56. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 5: Fjellet på vestsiden av Naustholmen som planlegges sprengt for å frigjøre areal og for å skaffe fyllmasse til områdene NØ og SØ. Bildet er tatt i sørvestlig retning, 11.10.2017 kl 12.00. Foto: Aqua Kompetanse AS.
2.2 Biologisk mangfold og biologiske ressurser Naustholmen ligger øst for Lovund i vannområdet Rødøy-Lurøy (vannportalen.no) i et stort skjærgårdsområde på Helgelandskysten. De planlagte utfyllingsområdene består av grunne sjøområder med moderat til høy bølge- og vindeksponering i østlig retning. Grunne sjøområder med hardt og blandet substrat rommer generelt en rik marin flora og fauna. Dette vurderes ut fra en befaring og fotografering også å være tilfellet her. I sjø grenser fyllingsområdene opp til den sterkt modifisert vannforekomst "Lovund Havn" (http://vann-nett.no/portal/water?waterbodyid=0362020100-1-c). Sjøområdet er resipient for avløp fra næringsvirksomhet og kloakk fra Naustholmen og Lovund. 2.2.1 Truede eller sårbare arter (rødlistearter) Artskartet til artsdatabanken angir flere registreringer av rødlistede fuglearter i nærheten av Naustholmen (Tabell 1). I tillegg er det observert oter på Lovund. Trass i rødliste status er det ikke dokumentert spesiell viktighet av de planlagte utfyllingsområder for disse artene. Tabell 1 Registrerte rødlistearter i nærheten av Naustholmen. EN= truet, NT = nær truet, VU = sårbar. Kilde: Artsdatabanken Klasse Vitenskapelig navn Norsk navn Yngleområde Registrert Kategori år Alca torda alke Alkøya 1982 EN Larus canus Fiskemåke Rafsholmene, Lovund 2011 NT Fratercula arctica Lundefugl Lovund 1979 VU Aves Numenius arquata Storspove Lovund 2008 VU (fugler) Rissa tridactyla Krykkje Strand, Naustholmen 2016 EN Sterna hirundo makrellterne Rafsholmene, Lovund 2011 EN Ceppus grylle Teist Lovund 2008 VU Somateria mollissima Ærfugl Helløya, Storfossen 1982 NT mammalia Lutra lutra oter Lovund 2011 VU Figur 6: Lovund og Naustholmen. Gule stiplede områder viser områder som er levesteder for arter på rødlisten (Miljødirektoratet og Norsk Rødliste for arter). Orange firkanter viser funnsteder av nært truede arter (NT), gule prikker viser sårbare arter (VU) og oransje prikker viser truede arter (EN). Brune skraverte områder viser områder som inneholder arter av stor forvaltningsinteresse. Kilde: gislink.no
Figur 7 Lovund og Naustholmen. Rødt markert område viser fuglereservatet på Lovund. Målestokk: 1:20 000. Kilde: Miljødirektoratet via gislnk.no. Av naturtyper er det registrert kystlynghei, nordvendte kystberg og blokkmark samt naturbeitemark på Lovund og Verholmen (Nærmeste øygruppe nordøst for Naustholmen). Ingen spesielle naturtyper er registrert på Naustholmen. Figur 8 Viktige naturtyper i området rundt Naustholmen. Målestokk: 1: 40 000. Kilde: Miljødirektoratet via gislink.no Det er ikke registrert anadrom fisk eller viktige rekefiskefelt i området. Det er imidlertid flere gytefelt i nærheten, det nærmeste er 300 meter unna den sørøstlige delen som planlegges utfylt (Figur 10). Dette gjelder gytefelt torsk, registrert av Lurøy Fiskarlag i 2005.
Figur 9: Gytefelt for torsk er registrert utenfor Naustholmen. Målestokk 1: 10 000. Kilde: gislink.no og Lurøy Fiskarlag. 2.3 Forurensning, infrastruktur, menneskelig påvirkning i dag Eksisterende industri Det er allerede to moloer med tilhørende eksisterende fyllinger på Naustholmen. Hele Naustholmen fungerer i dag som Lovunds industriområde, og det er ingen områder avsatt til boligbygging (med unntak av en brakkerigg helt nord på holmen for ansatte på slakteriet til Nova Sea). Bedriftene om holder til på Naustholmen er lakseslakteri med mottak av brønnbåter til ventemerd på vestsiden av holmen. Nord på holmen har oppdrettsselskapet Lovundlaks et lager med kaianlegg, Aqua Kompetanse har et lager for feltutstyr, Djupvatn har et anlegg for avsalting av sjøvann til produksjonen i slakteriet hos Nova Sea. Det er i 2016 bygget en helikopterhangar på østsiden, rett sør for området kalt NØ. Lovund Bedriftsservice har et areal som anvendes til parkering av gravemaskiner og andre tunge kjøretøy samt et nyoppført lagerbygg sør for hangaren. Byggmakker ligger på østsiden av fjellet som planlegges sprengt bort, og på sørøstsiden av holmen ligger Nordland Rensefisk som produserer rognkjeks. En ny hall sto ferdig der i 2017. Rett ved ligger ensilasjefabrikken Aquarius AS. Vegg i vegg med slakteriet til Nova Sea holder Atlantic Styro til, som produserer isoporkasser til frakt av laks. Disse drifter også dieselfyllingsanlegget ved kaia i sør. Arealbruk på Naustholmen i dag er vist i Figur 10.
Figur 10 Arealdisponering på Naustholmen og areal av planlagte sjøfyllinger.
Dagens utslipp Utslipp fra industrien på Naustholmen (Figur 11) skjer i form av retur av sjøvann fra frakt av fisk fra ventemerd til slakteri (1) behandlet prosessvann (13) og overløp pumpebrønn og septik på Nova Sea (13), overvann fra diselfyllingsanlegg (6), utslipp av kjøle-, spyle- og rensevann fra Atlantic Styro (7), overvann (8 og 11) og produksjonsvann og overløp septiktank (10) fra Aquarius og utslippsvann fra Nordland rensefisk (12). I tillegg slippes det ut kommunalt overvann fra septiktanker (9, 15, 16 og 17). Figur 11: Kartutsnitt som viser planlagt ledningsnett på Naustholmen per 13.06.2017. Kilde: Prodeco AS. Forurensning Det har ikke vært slipsetting/skipsverft i de planlagte fyllingsområder, slik at det er ikke mistanke om forekomst av forurensete sedimenter. På Naustholmen har det fra virksomheten Aquarius vært utslipp av fiskeavfall tilsatt maursyre fra en ensileringstank i 2010. Det ble foretatt en miljøundersøkelse som vi ikke har klart å få tilgang til p.t. men det er ikke indikasjoner på at uhellet i dag påvirker det marine miljøet innen de planlagte utfyllingsområdene
Ferdsel Det er et fergeleie på nordsiden av Naustholmen hvor Boreal trafikkerer hurtigbåt og ferge inn i Naustholmsundet. Fylling i NØ vil dekke området mellom fyrlykt på Naustholme molo og fastsittende stake i Naustholmgrunnen i grønn sektorsone. Området her er på 2-8 meters dybde. Utenfor den planlagte fyllingen vil det være 10-14 meters dyp i fergeleiet, før det igjen blir grunnere i mellom holmer og skjær på nordsiden. Området SØ vil ligge i rød sektorsone, på dybder ned til 10 meter. Grunnen herfra går gradvis dypere ned til 50 meters dyp i sør. Figur 12. Sjøkart som viser Naustholmen med fyrlykter og sektorsoner. Kilde: olex. Oppsummering Oppsummert ser disse to områdene ut til å være ordinære, artsrike marine gruntvannsområder uten spesielt sårbare eller hensynskrevende naturtyper. Begge områdene grenser opp til allerede eksisterende utfyllinger, med forekomst av vanlige strandsonearter tilpasset eksponert kyst. 3 Miljøpåvirkninger av utfylling i sjø En utfylling i sjø påvirker natur og miljø på ulike måter ved anlegg og i driftsfasen Selve deponeringen av masser i sjø medfører støy, vibrasjoner og rystelser. Dette er kortvarige påvirkninger som opphører umiddelbart etter deponering. Ved utfyllingen omdannes marint habitat til landområde, noe som er en ny, permanent tilstand. Deponeringen kan også medføre oppvirvling av sediment som fysisk forstyrres, og fører til økt turbiditet i nærliggende vannmasser. Nitrogenforbindelser fra sprengstoff vil kunne ha en eutrofierende (vekststimulerende) virkning på planktoniske og sessile alger i nærområdet, og fine partikler vil kunne ha en irriterende effekt på respirasjonsorganer hos marine organismer, eksempelvis fisk.
Etter avsluttet fylling er det etablert en ny overgang mellom marint og terrestrisk habitat. Fyllingsfronten vil i tidevannssonen koloniseres av stedegne plante- og dyrearter, og marine pattedyr som oter og mink vil kunne finne skjulesteder i hulrom og sprekker mellom grove fyllingsmasser. De planlagte fyllingene på Naustholmen vil bli etablert med grove sprengstein, tatt ut på andre områder av øya og ført til deponiområdet med bil. Fylling skjer dermed fra landsiden. Dette er en mer skånsom prosedyre frem for dumping av store mengder materiale fra lekter, da mobile arter nær fyllingen (fisk, sjøfugl) vil ha bedre mulighet for å unnvike aktiviteten. Fyllingsområdet er middels til betydelig eksponert, slik at det vil etableres et hardbunnssubstrat som ventes raskt å bli kolonisert av lokale arter Havstrømmer i sjø I forbindelse med fyllinger i sjø kan det i noen områder være hensiktsmessig å inkludere strømningsanalyser i konsekvensutredningen. Planlagt utfylling øst for Naustholmen på Lovund, ligger ut mot den åpne fjorden Lovundvika i øst. Utfyllingen forventes således ikke å påvirke vannutskiftningen i området. Utfyllinger i trange sund og fjorder kan bringe sterke strømmer nærmere havneområdet, men dette bør imidlertid ikke være av stor betydning ved utfylling øst for Naustholmen (Hagen pers, medd). 4 Konsekvenser av tiltaket Et tiltaks miljøkonsekvenser utredes langs tre "akser": Virkninger i tid, rom og påvirkningsgrad. En type vurderingsskala som benyttes i petroleumsindustrien er vist i tabellen under: Disse tre "akser" klassifiseres da på en firedelt skala Tabell 2: Vurderingsskala for miljøpåvirkning (Akvaplan-niva 2017) Varighet tidsmessig utstrekning (T) Område Geografisk utstrekning av påvirkning (G) Påvirkningsgrad (P) 1, Momentan: Påvirkningen opphører når operasjonen avsluttes (påvirkningsfaktoren fjernes, for eksempel når et utslipp opphører eller en lydkilde slås av). 2, Kortvarig: Påvirkningen kan registreres i form av for eksempel overkonsentrasjoner i vannmassen, økt turbiditet eller bølgesetting i inntil en måned etter avsluttet aktivitet. 3, Midlertidig: Påvirkning kan registreres gjennom hele anleggs- eller driftsfasen, for eksempel ved flere påfølgende aktiviteter (f.eks. gjentatt depoering av masser). 4, Varig: Påvirkning er permanent, for eksempel etablert infrastruktur som bunnramme, rørledning, eller sjøfylling. 1, Nærområde: Den enkelte bunnramme eller forankringslokalitet for rigg/skip eller deponiområde for topphullskaks fra en brønn. 2, Lokal: Påvirkning innenfor lisensområdet. 3, Regional: Påvirkning vil kunne påvises innenfor hele det sørlige Barentshavet, inklusiv kyst og fjorder eller langs hele Finnmarkskysten. 4, Nasjonalt og Internasjonalt: Påvirkning kan registreres utenfor Barentshavet. 1, Mindre: Ikke målbar etter fjerning av påvirkningsfaktor. Umiddelbar restitusjon. 2, Moderat: Suksesjon tilbake mot utgangstilstand begynner umiddelbart eller innen kort tid etter opphør av påvirkning. Restitusjon i løpet av et år eller en generasjon. 3, Betydelig: Tydelige, målbare forandringer i en miljøvariabel (f.eks. en bestand eller en vandringsrute), suksesjon tilbake mot utgangstilstand sannsynlig men ikke gitt, restitusjon i løpet av 5 10 år. 4, Kraftig: Suksesjon mot ny likevektstilstand som reflekterer varig endrede miljøforhold. Restitusjonstid minst 10 år, muligens aldri. Utfyllingen vil være permanent, men selve arbeidet med den vil være midlertidig. Dette vil ha konsekvenser for nærområdet, da særlig for det eksakte området som utfyllingen vil dekke.
En konsekvens etter at tiltaket er gjort, kan være økt båttrafikk inn til holmen. Det vil trolig ikke føre til økte fergeavganger, da økningen i trafikk vil være sjøbasert og ikke landbasert. 5 Forslag til avbøtende/kompenserende tiltak Et tiltak, her fylling i sjø, gjennomføres for å oppnå en ønsket arealbruk. For å minimalisere tiltakets miljøkonsekvenser kan det foretas geografiske (benytte andre områder), tidsmessige (gjennomføre deponeringen i perioder med minst miljøpåvirkning) eller designmessige (bruke annen type masser, annen teknisk innretning) avbøtende tiltak. Videre kan det om nødvendig gjennomføres kompenserende tiltak i form av eksempelvis erstatning av tapt eller skadet habitat, re-vegetering og beplantning, samt kompensasjonsutsetning av eksempelvis fisk. Avbøtende tiltak kan gjennomføres for å minske konsekvensene i tid, rom og i påvirkningsgrad. Avbøtende tiltak i tid vil i anleggsfasen bety at deponering gjennomføres i perioder med minst miljøpåvirkning. Høst og vinter anses å gi minst konflikt på grunn av lav primærproduksjon og at flere fuglearter er trukket ut av området. 5.1 Kompenserende tiltak Ingen av de foran identifiserte og beskrevne konsekvenser er forventet å være av et slikt omfang eller en slik alvorlighetsgrad at kompenserende tiltak har blitt identifisert og beskrevet. 6 Kunnskapsgrunnlag og behov for ytterligere utredninger, undersøkelser eller overvåking Konsekvensutredningen har vurdert på grunnlag av eksisterende kunnskap. Bortsett fra oppfølgingen av utslippet fra Aquarius i 2010 har vi ikke identifisert kunnskapsmangler. 7 Referanser Akvaplan-niva 2017. Utbygging av Johan Castberg feltet i Barentshavet. Virkninger for naturmiljø. Akvaplan-niva rapport 6397. Artsdatabanken: Norsk Rødliste for arter https://www.artsdatabanken.no/rodliste besøkt dato: 10.10.2017 Fig. 10 er hentet fra en fremtidig plan laget av Prodeco AS. Gjengitt med tillatelse. Fiskeridirektoratets karttjeneste, https://kart.fiskeridir.no/ besøkt dato: 10.10.2017 Gislink http://www.gislink.no/html5/ besøkt dato: 10.10.2017 Hagen, L per. medd. 2017. Oseanograf hos Aqua Kompetanse AS (havstrømmer i sjø, avsnitt 3) Lurøy Fiskarlag (gytefelt for torsk) Olex Vannportalen: http://www.vannportalen.no/vannregioner/nordland/vannomrader/rodoyluroy/ Besøkt 12.10.17