Livskraftige kommuner Klimanettverk Østlandet Statssekretær Heidi Sørensen Kolbotn, 09.06.08 1
Ordføreren kler av seg for klima! 2 Foto: Ski kommune Flere av dere kjenner sikkert igjen dette bildet fra januar i år. På bildet ser vi en lettkledd ordfører i Ski kommune, Georg Stub. Han har ski på bena, men mangler snø, selv om det er januar. Årsaken til at Stub valgte å kaste klærne er enkel: Klimaendringene må bekjempes - også lokalt. Bildet var del av en plakat fra kommunen for å få oppslutning om et folkemøte om klima og energi. Plakaten ble sendt elektronisk til organisasjoner, etater og virksomheter i Ski. I tillegg ble den hengt opp i rådhuset. Jeg har blitt fortalt at det ble bra oppmøte, og resultatene fra kommunens kreative klimaarbeid får dere sikkert høre mer om senere i dag! 2
Tilpasning til klimaendringene 3 Foto: Karin Gjerset Bilde: Klimaendringene gir mildere vintre, men Skiforeningen lager snø til skileik på en grønn Greverud golfbane, i samarbeid med Oppegård, Ås og Ski kommuner. Selv om vi kutter alle utslipp i dag, vil det skje klimaendringer. Derfor er det viktig at kommunene også arbeider med å tilpasse seg klimaendringene, et arbeid vi også får høre mer om senere i dag. 3
Klima i et globalt perspektiv Kilde: UNEP 4 Rapport fra UNEP om is og snø i det internasjonale polaråret 2007. Rapporten viser hvordan klimaendringene fører til rask nedsmelting av is og snø. Klimaendringene vil få store konsekvenser for bl.a. drikkevannsforsyning og matvareproduksjon/landbruk, særlig i fattige land. Klima er nå et sentralt tema på den internasjonale dagsorden (FN, EU). 4
Nasjonale klimamål Overoppfylle Kyotoforpliktelsen Kutte 30% innen 2020 Karbonnøytral innen 2030 Foto: Marianne Gjørv 5 Nasjonale mål klimaforliket. 5
Klima og kommunene Over 20% av Norges klimagassutslipp kommer fra aktiviteter der kommunene sitter med viktige virkemidler Klimameldingen: kommunene må spille en sentral rolle i å redusere klimagassutslippene Regjeringens forventninger til kommuner og fylker på klimaområdet skal konkretiseres 6 Hovedbudskap: Kommunene er viktige i arbeidet med klimautfordringene! Regjeringen vurderer hvordan krav om lokale klima- og energiplaner kan regelfestes. Et slikt plankrav bør inngå i den ordinære planprosessen etter planog bygningsloven. Regjeringen vil utarbeide et rundskriv som konkretiserer forventningene til kommunene og fylkeskommunene på klimaområdet. Ønsker på lengre sikt å stille krav om kommunale klima- og energiplaner. Vurderer rikspolitiske retningslinjer for arbeid med klima i fylker og kommuner. 6
Kommunenes virkemidler Kommuner kan påvirke klimagassutslipp på ulike områder, bl.a. arealplanlegging transport energi landbruk avfall forbruk/ offentlig innkjøp Kilde: Enova 7 Bildet viser en av Enovas to veiledere om energi- og klimaplanlegging i kommunene. Disse veilederne har, som flere av dere vet, kommet i løpet av det siste året, sammen med kursene Enova har hatt for mange av kommunene. 7
Plan- og bygningsloven ny plandel Loven gir kommunene hjemmel til å utarbeide lokal klima- og energiplan som en kommunedelplan Når nye områder skal bygges ut, kan kommunen stille krav om at det skal legges til rette for at bygninger og anlegg skal forsynes med vannbåren varme Kommunene blir i loven pålagt å utarbeide risikoog sårbarhetsanalyser i forhold til forventede klimaendringer 8 Ny plandel i PBL blir et mer effektivt redskap for klimaarbeidet i fylker og kommuner. Loven slår fast at kommuner og fylker skal ta klimahensyn i sin planlegging. De skal også utarbeide planer som reduserer energibruk og transportbehov. 8
Transport Arealplanlegging miljøvennlig transportmidler Foto: Marianne Gjørv 9 Kommuner kan: -styre arealbruken og unngå at byer og tettsteder flyter enda mer utover -bygge ut infrastruktur, rutetilbud og billettsystem for kollektivtrafikk (fylkeskommunens rolle viktig) -lokalisere boligområder, skoler og barnehager, offentlige tjenester, arbeidsplasser, kjøpesentra osv sentralt i forhold til kollektivakser og knutepunkt -bygge gang- og sykkelveier som er sikre og attraktive å bruke -kreve biodrivstoff og i framtida også plug-in-hybrid Kommentar til bildet med sykler: Lund kommune i Sverige. Imponerende sykkelparkering ved togstasjonen. Bevisst satsing på areal- og transportplanlegging for å styrke kollektivtransporten. Delte ut gratis månedskort i en testperiode til pendlere, nye innbyggere osv. 40% av disse har valgt å kjøre kollektivt også etter testperioden og kjøper nå månedskort. 9
Energi vannbåren varme jordvarme, eks. sykehjem og skole i Oppegård ENØK i kommunale bygg fra oljefyr til biobrensel biobrensel må verne om biologisk mangfold Foto: Kjetil Bjørklund 10 Fjernvarme: Kommuner kan vedta planretningslinjer om tilrettelegging av vannbåren varme i nye utbyggingsområder (ref. ny PBL) Eksempler: Oslo; Utvidelsen og sammenknytning av fjernvarmesystemet til Hafslund. Fornybarandelen skal øke til 85% innen 2015-16. Både Oppegård, Ski, Lørenskog og Fredrikstad har eller skal bygge ut fjernvarme. ENØK i kommunale bygg: Kommunene kan gå foran med energieffektivisering av egne bygg og idrettsanlegg (er ofte også lønnsomt) Grønne energikommuner: Tilleggsavtale til Livskraftige kommuner. 22 kommuner og 1 fylkeskommune (Oppland). Fokus på å effektivisere energibruken, ta i bruk fornybar energi og få ned klimagassutslippene. 10
Avfall Forbud mot deponering av våtorganisk avfall fra 2009 Oppsamling av metangass fra deponiene Biogass i Fredrikstad, drivstoff for busser og søppelbiler Foto: Marion Haslien 11 Fredrikstad; satser på karbonnøytral metangass fra kloakkrenseanlegg som drivstoff for busser og søppelbiler. Bilde: ordføreren i Fredrikstad, Eva Kristin Andersen, på en av kommunens søppelbiler drevet med biogass. 11
Forbruk Forbruksveksten, en viktig drivkraft for vekst i utslippene av klimagasser Kommunenes rolle som offentlig innkjøper viktig. Lørenskog: Thinkbiler i kommunal tjenestekjøring Bra at kommunene i nettverket samarbeider med Grønn Hverdag, Idébanken og Miljøfyrtårn 12 To utfordringer: Hvordan vri forbruket i en mer bærekraftig retning? Hvordan redusere forbruket? 12
Klimatilpasning Kommunene er viktige i arbeidet med tilpasning til klimaendringene Klimatilpasning i Flora, Fredrikstad og Osloregionen Regjeringens arbeid med klimatilpasning 13 Foto: Dag Frøyen Både Livskraftige kommuner og Framtidens byer arbeider med klimatilpasning (kommer tilbake til sistnevnte) Flora og Fredrikstad samarbeid med Vestlandsforskning om klimatilpasning og risiko- og sårbarhetsanalyser. Bildet: Toppen av søylen, der tidligere plansjef i Flora kommune sitter på huk, viser stormflomålet kommunen legger til grunn ved fremtidige utbygginger. Rådmannen står på bryggekanten, der havet nådde ved en tidligere stormflo. Forskningsmiljøet CIENS har laget en rapport om klimatilpasninger i Osloregionen, på oppdrag fra fylkeskommunene i Buskerud og Akershus samt Oslo kommune (noe dere får høre om senere i dag). Regjeringen ser det som viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenhenger mellom arealplanlegging, tilpasning til klimaendringer, biologisk mangfold, energi og samfunnssikkerhet. En redegjørelse om regjeringens arbeid med klimatilpasning ligger på MDs nettsider. Høringsfrist 1. juli. Lansering av nettportalen Klimatilpasning Norge til høsten. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er sekretariat for en gruppe fra ulike departementer som arbeider med klimatilpasning. 13
Livskraftige kommuner Klimanettverk Østlandet ; bra å dele erfaringer i nettverk Viktig med samarbeid på tvers av kommunegrenser (fylkesmannen og fylkeskommunen) Samarbeid MD og KS. Bruk nasjonale satsinger og ressursmiljøer 14 -Langsiktighet, involvering av egne ansatte og kompetanseheving er viktige suksesskriterier for å lykkes med framtidsrettet klima- og energisatsing i kommuner og fylker. -Livskraftige kommuner er en av flere satsinger for å styrke kompetansen om klima og energi i kommunene. -Det er nå 126 Livskraftige kommuner som jobber med klima og energi, innen 20 nettverk. KS har prosjektledelsen og 10 rådgivere som jobber i ulike regioner. -Kommunene kan bruke nasjonale satsinger og ressursmiljøer for å styrke sin miljøkompetanse (bl.a. Klimaløftet og Framtidas byer). -Bra at kommunene gir innbyggerne miljøinformasjon og støtter skoler og frivillige organisasjoners klima- og energiarbeid. -Eksempel: Lørenskog samarbeider med Grønn Hverdag om en gå-tilskolen-kampanje. Lørenskog fikk også besøk av Siri Kalvig med klimaforedraget Himmel og hav, i regi av bl.a. Klimaløftet (se bilde). -Klimaløftet. Kampanje 2007-2010. Mål: redusere utslipp av klimagasser ved å informere, motivere og utvikle verktøy. Målgruppe: folk flest, bedrifter, kommuner og statlige etater 14
Fredrikstad som klima-coach Fredrikstad er klimacoach for Lørenskog, Oppegård og Ski + 15 kommuner i Østfold Etter modell fra svenske klimatkommuner Får økonomisk støtte fra Statens forurensningstilsyn Foto: Kari Westgaard Berg 15 Jeg hører at flere av dere er godt i gang med arbeidet med kommunale klimaplaner. Noen av dere var tidlig ute, for eksempel Fredrikstad, som hadde sin andre klimaplan ferdig i 2007, og den første i 2002. Bra at Fredrikstad har fått rollen som klima-coach for Ski, Oppegård og Lørenskog. Kommunen har også blitt klima-coach for 15 kommuner fordelt på to klimanettverk i Østfold. Får økonomisk støtte fra SFT. På bildet ser vi miljøvernrådgiveren i Fredrikstad kommune dele sine erfaringer med Lørenskog kommune. Vi får håpe flere kommuner etter hvert kan få rollen som klima-coach. 15
Framtidens byer Satsing i de 13 største byområdene Samarbeid MD, SD, OED og KRD Temaer: areal/transport stasjonær energi forbruk klimatilpasning Foto: Svein Magne Fredriksen 16 Oslo har også mange erfaringer å bidra med. Er en av de 13 største byområdene som har blitt invitert til å delta i MDs satsing Framtidens byer. Et forpliktende samarbeid mellom byene og staten. Lokalt næringsliv og befolkning involveres sammen med kommunene og staten MD avsatt 11,7 mill kroner for 2008 16
Et hav av muligheter. men mange skjær i sjøen La oss styre unna skjærene og bruke mulighetene! Foto: Marianne Gjørv 17 17