7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa

Like dokumenter
Det praksisnære etikkarbeid Den dannende etiske refleksjon Hva skal til for å bygge en moden palliativ hverdagskultur?

Om hverdagsetikk og den helhetlige omsorgen

Hva jeg har lært om relasjonsmot

Om kilder til dømmekraft i faglig veiledning. Om praksisnært frimodig og bærekraftig etikkarbeid

Kurs i Lindrende Behandling

Døden Døden er ikke slik: En knokkelmann Som kveler ditt siste, ville skrik med heslig hand

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

Veilederens e*ske fordring

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Palliasjonen grunnlag:

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Beruset verdighet som etisk fordring. Landsgruppe av psykiatriske sykepleiere LPS Rus og psykisk helse

Respekten for livet nær døden

Omsorg i livets siste fase.

Etikk og omsorgsteknologi

Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning


Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG

Den etiske fordring for operasjonssykepleie. Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for?

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

MAa INNSIKT

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Palliation i en international kontekst

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Mot til å møte Det gode møtet

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Mot til å møte Det gode møtet

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Ditt medmenneske er her

Jakten på dømmekra. Praksisnært, frimodig og bærekra.ig e8kkarbeid

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Når er en pasient døende?

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Arbeidsglede, hverdagskultur og moralsk praksis. Hva hemmer og fremmer kvalitet i et etisk perspektiv? Det langvarige, langsomme, og langsiktige

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

PÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo

FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Pårørendes møte med helsevesenet

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Transkript:

1 Tilbakeblikk og forbilder 2 Hospice-ideologi og en god død 3 Døden som helsehjelp 4 Den særlige palliative kompetanse 5 En moden palliativ hverdagskultur 6 Hvor skal jeg dø? 7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft MAa

løftet ham opp Vi skal bry oss om hverandre og dele byrdene med hverandre

Hvordan mennesker dør forblir som viktige minner hos dem som lever videre Det som skjer de siste dager og timer kan lege mange sår, eller bli til uutholdelige minner som forhindrer vegen gjennom sorg Cicely Saunders Good Death Hva er en god død?

MAa

Hvordan lindre The total pain? Sykdomslidelsen Behandlingslidelsen Livslidelsen Familielidelsen Pleie og omsorgslidelsen

HOSPICE-ideologien skal danne fundamentet for omsorgen ved livets slutt i Norge HOSPICE et hvilested på vegen HOSPICE - gjestfrihetens og barmhjertighetens sted (hospitality) HOSPICE; Både en ideologi og et sted Nonnenes Homes Pilegrimstradisjonen Barmhjertighetstradisjonen I NOU 1984, 1999 og 2017 Et spesialisert helsetilbud for å følge mennesker til døden MAa

Respekt for liv Barmhjertighet Respekt for verdighet Helhet Åpenhet/ærlighet Medbestemmelse Hospice-verdiene Palliativ kulturers fundament, hvordan implementere og forankre MAa

Integritet Autonomi Det sårbare Geir Sverre Braut)

1 bekrefter livet og innser at døden er en normal/naturlig prosess 2 verken fremskynder eller utsetter døden 3 tilstreber lindring av smerter og andre plagsomme symptomer 4 integrerer de psykologiske og eksistensielle aspekter i omsorgen for pasienten 5 tilbyr et støttesystem for å hjelpe pasienten til å leve så aktivt som mulig frem til døden 6 tilbyr et støttesystem for å hjelpe familien under pasientens sykdom og gjennom sorgarbeidet

Det er alltid noe mer å gjøre Vi kan stadig mer om smertelindring og helhetlig palliasjon Det er aldri mulig å lindre alt Patients: Å tåle å lide The Total Pain

Hvordan lindrer vi dødsangst? På hvilken måte leter vi etter ny mening Hva gjør vi for å skape håp i det håpløse Hva gjør vi for å utvikle et språk som møter de åndelige behov? Hvilke handlingsrom har vi for å sikre retten til å leve ut sin tro, sitt livssyn?

Friheten Aleneheten Meningsløsheten Døden Yalom Å fullføre et liv Livssyn, tro, håp og mening

Mennesker som arbeider med mennesker må kjenne sitt materiale (E. Øverenget) Hva er det å være et helt menneske? Hvordan åpner vi rommene og språket og helsehjelpen for hele mennesker og hele liv?

Kompetanse-kultur Tverrfaglighet Kontinuitet Familiefokusert Frivillighet Modeller Borte bra, hjemme best? ( home, hospitality ) Å bygge palliativ hverdagskultur Organisering MAa

Hjemme? (hjemmesykehus) I sykehus? I sykehjem? I palliativ enhet? I palliative senger I Hospice? Gjestfrihetens sted i sen palliativ fase? Forberedt, forventet, forsonet og lindret? Ventet og velkommen? Borte bra hjemme best? Home or homeless? MAa

Hva er profesjonsmoral? Evnen til å treffe beslutninger Praktisk dømmekraft under handlingspress Den profesjonelle må både kunne reflektere og beslutte Svein Aage Christoffersen MAa

Kunnskapen, ferdighetene og moralsk innlevelse ( hvis det hadde vært meg ) Å utvikle en personlig moralsk kjøl Danne en klar oppfatning av egne profesjonsverdier, samfunnskontrakten, våre løfter til befolkningen Å forankre/implementere gode etiske verktøy (refleksjonsmodeller) Praksisnær reflekterende ferdighetsutvikling i relasjonskompetanse og personlig vurderingsevne Dannende og omdannende trening finner nye tankebaner (P. Benner) MAa

Å utdanne og danne lindrende fellesskap Kompetente tjenester er samstemte Dannende tjenester har synlig og ansvarlig lederskap Dannende tjenester er verdiforankret, fagbevisste, og reflekterende Hvem danner dannelsen? Lederen som kulturutvikler MAa

Dødsprosessens trusler og muligheter Hva er det aller viktigste vi bør gjøre for å redusere unødig utredning og behandling Leger og sykepleiere er for dårlig samstemt Den medisinske modell Hvordan beslutter vi?

Kraften i ekte møter Refleksjonskultur Tilbakemeldingskultur Lærende personer spør Å kjenne meg selv Å skille mellom ditt og mitt JEG og DØDEN Hva er et modig møte for meg personlig nær døden? MAa

Juridisk holdbart, faglig forsvarlig men moralsk forkastelig

Når jeg vet hva jeg bør men ikke får det til. De med sterk etisk sensitivitet har det vanskeligst E. Severinsson Hvis jeg skal vare lenge Det er ikke bare arbeidet som belaster personalet, men det moralske ansvaret! Hva koster det å danne motkraft, å arbeide motstrøms over tid? MAa

Hva vet vi om det som belaster de ansatte? Hva vet vi om bærekraftige kilder til arbeidsglede og moralsk praksis?

Snakk sant om døden Gi sorgen rom og tid MAa