Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Like dokumenter
Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Hva er en tiltakspakke?

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Ernæringspraksis i fokus

Veilederen er utarbeidet av:

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Last ned Kosthåndboken. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kosthåndboken Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Sektorplan for kosthold og ernæring

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

Systematisk ernæringsarbeid

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Underernæring hos eldre personer

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Ernæringsstrategi

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Veileder for tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i sykehjem og i hjemmetjenesten

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Individuell lærekandidatplan

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda

LEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider. Torunn Holm Totland

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Helseetatens arbeid med ernæring. Vigdis Brit Skulberg Diakonhjemmet

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Ernæringsscreening NRS-2002

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Maten er ikke gitt før den er spist

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

FAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

Helhetlig matopplevelse

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd.

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Ernæringssvikt hos gamle

:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Line Miriam Sandberg

Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

Kommunalt ernæringsarbeid: lovverk og politiske føringer

Metodebok. for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning. Godt kosthold er god omsorg

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Pårørendes rolle i sykehjem

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Helsepersonells handleplikt

Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

Byrådssak /11. Dato: 23.mai Byrådet. Orientering om kvalitetssikring av ernæring og mat i kommunens aldersinstitusjoner SARK

Samhandling mellom sykepleier og lege er viktig for ernærings - tilstanden til sykehjems - pasienter

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Fagdag i kreftklinikken

Ernæringsmessige behov hos eldre

Om mat, måltider og ernæring. Presentasjon for komite helse og sosial okt seksjonssjef Kjell Andreas Wolff

Forebygging og behandling av underernæring hos hjemmeboende eldre i Bydel Frogner

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Status mat og måltider i

Rapport publisert NOVEMBER Uten mat og drikke. Ernæring Kroken sykehjem 2011

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Transkript:

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no

Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom sykepleier og lege er viktig for ernæringstilstanden til sykehjemspasienter Sykepleien forskning 2017 https://sykepleien.no/forskning/2017/12/samhandling-mellom-sykepleier-og-lege-erviktig-ernaeringstilstanden-til Publisert: 14.12. 17 K Kuven, BM & Giske T Matomsorg i sykehjem i lys av kjøkkenreformen. Geriatrisk sykepleie, 20 16 (årg 8), (1) Hanssen, I. & Kuven, BM. Moments of joy and delight: The meaning of traditional food in dementia care. Journal of clinical nursing. Journal of Clinical Nursing 2016 ;Volum 25.(5-6) s. 866-874 Kuven, BM. & Giske, T. (2015) Når mor ikke vil spise Etiske dilemmaer i møte med underernærte mennesker med demens i sykehjem. Nordic Journal of Nursing Research, 2015 vol. 35 no.2 98-104. Eide, J. og Kuven, BM. (2014) Endret ernæringspraksis. Tidsskriftet Sykepleien, 2014 nr. 10 s. 60-62. Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 2

Forskning og tilsyn har avdekket Mangel-fulle rutiner for å oppdage og følge opp underernærte beboere i sykehjem i Norge. Forekomst av underernæring varierer mellom 10% og 60%. Omtrent 75% av pasienter i sykehjem lider av demens-sykdom, noe som medfører generell intellektuell svikt, desorientering, glemsomhet og sviktende dømmekraft. Redusert oppmerksomhet og redusert kognitiv funksjon fører ofte til at eldre ikke får i seg nok mat Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 3

Hva er risikoen dersom pasientene på din arbeidsplass er under- eller feilernærte? Risiko: Aldring, kognitiv svikt, demens, depresjon, forvirring og kroniske lidelser Faller? Tutler? Økt hjelpebehov /ADL Mer pleietrengende? Økning i infeksjoner? Sårtilheling? Søvnvansker? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 4

Kvalitetsforskriften Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Gjelder for: personer som mottar pleie og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven Gir det enkelte rett til - tilstrekkelig mat og drikke - variert og helsefremmende kosthold - rimelig valgfrihet i forhold til mat - tilpasset hjelp ved måltider - nok tid og ro til å spise Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 5

Sørge for tilstrekkelig mat og drikke tilpasset pasientens behov og ønsker. Hvilke rutiner har man på din arbeidsplass? Hvem lager til maten, serverer den, rydder opp? Får beboer tilbud om variasjon i måltider, velger de selv? Hvor mange er det som trenger assistanse under måltidet? Hvor lenge varer måltidet? Spiser pasientene alene eller sammen med noen? Hvem har ansvar for systematisk ernæringsarbeid på din arbeidsplass? Hvem gjennomfører ernæringsopplæring i avdelingen? HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 6

Helse og omsorgstjenesteloven Den enkelte helseutøver har plikt til å yte forsvarlige tjenester Forsvarlig Verdig Overholde lovpålagte plikter Sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten Legge til rette for at pasienten får dekket sitt behov for væske og ernæring/næringsstoffer Helsepersonell må holde seg faglig oppdatert, kjenne til og utrette yrkesutøvelsen etter faglige anbefalinger https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/51/kosthaan 7 dboken-is-1972.pdf.

Sykepleierens ansvar Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Lov om kommunale helseog omsorgstjenester Lov om helsepersonell Helse og omsorgstjenesteloven Lov om pasient og brukerrettigheter Kvalitetsforskriften Forskrift om kvalitet i pleieog omsorgstjenestene Nasjonale faglige retningslinjer Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 8

Sykepleierens ansvar Sørge for tilstrekkelig mat og drikke tilpasset pasientens behov og ønsker Observasjon av mat og væskeinntak Systematisk dokumentasjon Ernæringskartlegging Utarbeide ernæringsplan Oppfølging ernæringsplan Innhente bistand/samarbeide med annet kvalifisert personale Følge opp ernæringsbehandling Informasjon Sjekke ut at pasienten har forståelse for situasjonen (om mulig) 9

Observasjon av mat og væskeinntak Hvilke rutiner er det på din arbeidsplass? Har du oversikt over hvor mye pasienter du har ansvar for har spist den siste uken? Hva er «spist lite» og «spist godt»? Hva rapporteres og hva blir oversett? Hvilke fallgruver kan det være hos dere? HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 10

Ernæringskartlegging Hva innebærer en ernæringskartlegging? Hvilke kartleggingsverktøy bruker dere på din arbeidsplass? Hvor mange tiltak vil du inkludere i en ernæringskartlegging? HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 11

Ernæringskartlegging Foreta et kostintervju. Benytt et kartleggingsskjema/verktøy som hjelpemiddel. Registrer pasientens vekt og høyde. Beregne vektutvikling. Beregne pasientens kroppsmasseindeks (KMI). Vurder andre ernæringsrelaterte problemer som: matlyst, kvalme/oppkast, forstoppelse/diaré, ødemer, gripe-/bevegelsesproblemer Observer pasientens munnhule. Observer om pasienten har problemer med å svelge. Vurder pasientens sanseapparat. Vurder om pasienten kan ha nytte av hjelpemidler. Vurder pasientens inntak av mat og drikke og beregne energi- og væskebehovet. Kommuniser med lege om data og vurdering av pasientens ernæringsstatus. Legen er ansvarlig for å ordinere riktig type kost eller ernæringsbehandling til pasienten, spl for oppfølging. Utarbeid ernæringsplan. Ajourfør eventuelt matkort slik at det er i samsvar med pasientens behov. 12 Dokumenter i pasientjournalen.

Utarbeide ernæringsplan Hvem har ansvar for å utarbeide ernæringsplaner på din arbeidsplass? Hva bør en slik plan inneholde? Dokumentasjon om ernæringsstatus Behov for energi og næringsstoffer Informasjon om matinntak Oversikt over målrettede tiltak Ansvarshavende Datasamling, problem, mål, tiltak, evaluering Eksempel s 92-94 Kosthåndboken Helsedirektoratet HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 13

Oppfølging ernæringsplan Hvordan følge ernæringsplanen opp? HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 14

Innhente bistand/samarbeide med annet kvalifisert personale Hvem har kompetanse på ernæringsområdet på din arbeidsplass? Hvem samarbeider sykepleierne med når det gjelder ernæring? HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 15

Informasjon Hvor mange ernæringssamtaler har du selv hatt med pasienter og pårørende de siste 14 dager? Når tid sjekket du sist ut at pasienten/pårørende har forståelse for ernæringssituasjonen? Er der FORBEDRINGSPOTENSIALE? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 16

Hvordan er det med sykepleieres ernæringskunnskaper? Intervju med sykepleiere: Over halvparten av sykepleierne opplevde i stor grad å stå alene med sine bekymringer rundt pasientens ernæringstilstand. De var ofte eneste sykepleier pa vakt og det var lite tid og rom for diskusjoner og refleksjoner rundt etiske dilemmaer Burde kunne mer -det jeg får gjennom media -har ikke tid til å lese meg opp på jobb -hadde lite om det på skolen -det er så mange ulike kostholdsråd 17

Hvordan er det med dine egne ernæringskunnskaper? Dine egne ernæringskunnskaper? Er der FORBEDRINGSPOTENSIALE? I så fall hva vil du gjøre med det den neste måneden? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 18

Florence Nightingale «Alle med et grundig kjennskap til syke vil være enig i at tusenvis av pasienter sulter i hjel hvert år selv om der er mer enn nok mat. Dette skyldes at man ikke i tilstrekkelig grad bruker de fremgangsmåtene som gjør det mulig for syke å ta til seg næring». Oppfinnsomhet Tolmodighet Observasjon Iakttagelse Utholdenhet Endre tidspunkt Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 19

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Å være en profesjonell sykepleier handler om å være i stand til og overholde faglige, etiske og lovpålagte standarder i arbeidet. Studier viser sammenheng mellom funksjonsdyktighet, helse og den ernæringsmessige statusen personen befinner seg i, og sammenheng mellom ernæringsmessige faktorer og livskvalitet Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 20

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet En profesjonell sykepleier er i stand til og overholde faglige, etiske og lovpålagte standarder i arbeidet. Sørge for tilstrekkelig mat og drikke tilpasset pasientens behov og ønsker Observasjon av mat og væskeinntak Systematisk dokumentasjon Ernæringskartlegging Utarbeide ernæringsplan Oppfølging ernæringsplan Innhente bistand/samarbeide med annet kvalifisert personale Følge opp ernæringsbehandling Informasjon Sjekke ut at pasienten har forståelse for situasjonen (om mulig) Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 21

Takk for meg og lykke til med ernæringsarbeidet på din arbeidsplass Britt Moene Kuven bku@hvl.no Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse 2018 22