Jens Jørgen Jahr Jarveien 125 3340 ÅMOT Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 17/3302 GNR 60/25 TEK/ALM/AA 02.06.2017 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV LANDBRUKSEIENDOM - BEKKEDALEN 12 GNR 60 BNR 25 Saken er behandlet som saksnr TEK DS 167/17. Det underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Modum kommune avslår Jens Jørgen Jahrs søknad om fradeling av gårdstun på landbrukseiendommen gnr/bnr 60/25. Avslaget er på bakgrunn av jordlovens 12 om fradeling. Modum kommune mener omsøkt fradeling ikke er i tråd med jordlovens formål. Det vil være drifts- og miljømessige ulemper ved å tillate at gårdstunet blir en boligeiendom uten tilknytning til landbruksaktivitetene omkring. Gårdstunet ligger midt på landbrukseiendommen, omkranset av fulldyrka mark. Faktura på fradelingsgebyr, kr 2000, vil bli ettersendt. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages jf. Forvaltningslovens kap. 6. Frist for å klage er 3 uker etter mottakelse av dette brevet. En ev. klage skal være grunngitt og undertegnet. Klagen sendes til: Modum kommune, Postboks 38, 3371 Vikersund eller post@modum.kommune.no Med hilsen Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Hallingdal Økonomiservice AS, Elvevegen 4, 3550 GOL Teknisk etat Telefon: 32 78 93 00 Postadresse: Postboks 38, 3371 Vikersund Bankgiro: 2270 07 61413 post@modum.kommune.no www.modum.kommune.no Org. nr.: 970 491 589 Side 1 av 5
Saksopplysninger: Jens Jørgen Jahr søker om å dele fra gårdstunet på landbrukseiendommen gnr/bnr 60/25, adresse Bekkedalen 12. Det er ønskelig å dele fra ca 3,1 daa. Da følger grensen det som er dagens tun/hageareal. Planen er at datteren skal overta fradelt gårdstun, mens sønnen skal overta «hovedbruket» gnr/bnr 61/10, samt landbruksarealene på gnr/bnr 60/25. Datteren har bodd på adressen Bekkedalen 12 (gnr/bnr 60/25) siden 2010. I fradelingssøknaden opplyser Jahr om at hun har investert i boligen og brukt av sine sparepenger på huset. Per i dag eier Jens Jørgen Jahr tre gårdsbruk. Jens Jørgen Jahr og Marion Jahr: 61/10 Jens Jørgen Jahr og Marion Jahr: 61/9+20 Jens Jørgen Jahr: 60/25 De ulike eiendommene er kommet til på forskjellige måter (arv og kjøpt til i etterkant). Landbrukskontoret har tidligere uttalt at Jens Jørgen og Marion Jahr kan beholde 61/9+20. Det er ikke snakk om deling av driftsenhet. I 2009 blei gnr/bnr 60/25 kjøpt som tilleggsareal til 61/10. Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Jordloven Vurdering: I kommuneplanens arealdel er området her landbruk-, natur- og friluftsliv med tillatt spredt boligbebyggelse, så det er ikke en dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven 19. Det er en fradeling av eksisterende bebyggelse og grensen er tenkt å følge den naturlige avgrensingen av tunet og hagearealet. Men gnr/bnr 60/25 er en landbrukseiendom, fradelingssaken må derfor også behandles etter jordloven. Jordlovens 12 om deling sier blant annet: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Generelt er det et forbud mot deling av landbrukseiendom. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige
eiere. Ifølge jordlovens 1 bør ressursene «disponeres på en slik måte som gir en tjenelig variert bruksstruktur ut ifra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger». Det kan imidlertid gis tillatelse til deling dersom delinga legger til rette for en tjenelig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal da tas hensyn til: 1) vern av arealressursene, 2) om delinga fører til en driftsmessig god løsning 3) om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket Det kan også legges vekt på andre hensyn som faller inn under jordlovens formål. Gårdstunet, på ca 3,1 daa, er omkranset av et jorde på 51,5 daa. Hensynet til vern av arealressursene Eiendommen blei i 2009 kjøpt som tilleggsjord til hovedbruket. Jahr fikk i konsesjonsbehandlinga oppfylt boplikt ved å bo på hovedbruket (61/10). Bygningene (bolighus og stabbur) var dermed ikke det viktigste for å overta eiendommen, men det var jo en mulighet til å få leieinntekter. Dette slår imidlertid begge veier: når eier ønsker å dele fra er argumentet kostnader knyttet til vedlikehold, mens når eier ønsker nye boenheter er argumentet å utnytte «gårdens ressurser» og få leieinntekter. Gnr/bnr 60/25 er totalt 193 daa, fordelt på 69 daa fulldyrka jord, 4 daa innmarksbeite, 113 daa produktiv skog og 6,7 daa tun, vei, uproduktivt, etc. Slikt sett er den ikke veldig stor,
og var passende tilleggsjord til hovedbruket i 2009. 61/10 er heller ikke store bruket, slik sett er arealene på 60/25 svært viktig for produksjonen. Om delinga fører til en driftsmessig god løsning Innkjørsla må deles mellom den som bor i boligen og den som driver landbruksarealene rundt. Inn til tunet er den ca 200 m lang. Kombinasjonen av aktiv landbruksdrift og boligtomter som deler en lengre innkjørsel kan være konfliktfylt. Dagens maskinpark og utstyr krever breiere veier og høyere krav til bæreevne (større slitasje) på veien. For noen boligeiere kan det også oppfattes som et problem at det ligger igjen jordklumper og lignende på veien. Hvis det er nødvendig å plassere noe redskap på eiendommen i forbindelsen av drifta er det i dag naturlig at man gjør det på tunområdet. Hvis tunet ikke lenger hører til landbrukseiendommen, må man bruke dyrka marka eller opparbeide en plass et annet sted på eiendommen, det vil gjøre det mer tungvint å drive. Eiendommen ligger innenfor LNF med tillatt spredt boligbebyggelse. Der det ligger til rette for det, har Modum kommune praksis på å tillate både fradelinger til nye tomter og fradelinger av f.eks. kårboliger. Dersom dette hadde vært snakk om opprettelse av ny boligtomt, ville det vært helt uaktuelt med en slik plassering som tunet har. Kommunen mener at omsøkt fradeling ikke fører til en driftsmessig god løsning. Om fradelinga gir drifts- eller miljømessige ulemper Gårdstunet ligger sentralt på landbrukseiendommen gnr/bnr 60/25 og midt ute på jordet. Ved å fradele som omsøkt får man en vanlig boligtomt helt omkranset av landbruksaktiviteter som boligeier ikke har noen innvirkning på. Selv om det i denne saken er meninga at det er et familiemedlem som skal bo der, som helt sikkert er klar over de aktivitetene som skjer i landbrukssammmenheng, så er det slik at når eiendommen først har fått eget gårds- og bruksnummer, kan det selges til hvem som helst på det åpne markedet. Drifts- og miljømessige ulemper er ting som kan skape konflikter mellom de som driver aktiv landbruksdrift i området og boligeiere. Slik gårdstunet ligger på 60/25, mener landbrukskontoret at det er påregnlig at det kan oppstå drifts- og miljømessig ulemper ved å godta fradeling som omsøkt. Eiendommen ligger i et område hvor det er husdyrproduksjon. Dagens eier, Jens Jørgen Jahr, drev stort med husdyr, sønn som skal overta landbrukseiendom, har allerede overtatt husdyrdrifta. I forbindelse med aktiv jordbruksdrift er det gjerne støv, støy og traktorkjøring utenom «normal» arbeidstid. I tillegg kommer luktulemper som følge av husdyrdrift eller bruk av slam, flueplager er også faktorer som er sannsynlige. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner i driften, det kan komme fra det offentlige, eller fra en som utsettes for ulempen. Jordene i nærområdet rundt gården her er hovedsakelig tilpasset grovfôrproduksjon, gjerne kombinert med husdyrbeiting. En del fulldyrka arealer er bratte og det er noe innmarksbeite som ligger inntil, dette er fine beiteområder. Kommunen mener det vil gi drifts- og miljømessige ulemper dersom omsøkt fradeling tillates.
Konklusjon: Modum kommune mener gårdstunet på gnr/bnr 60/25 ligger svært dårlig til rette som fraskilt, selvstendig boligtomt. Det vil være drifts- og miljømessige ulemper å gi tillatelse til omsøkt fradeling. Kommunen avslår Jahrs søknad om fradeling.