Tillatelse til mudring i sjø ved Flisen/Grønnvika - Flekkefjord kommune

Miljøvernavdelingen Flekkefjord kommune Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/755 28.11.2017 Tillatelse til mudring i sjø ved Flisen/Grønnvika - Flekkefjord kommune Fylkesmannen gir tillatelse til mudring av inntil 30m 3 masser i sjø ved Flisen og Grønnevika - Flekkefjord kommune. Det er satt vilkår til tillatelsen. Saken må også behandles av kommunen etter plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Saksbehandlingen er gebyrbelagt. Vi viser til søknad om mudring i sjø datert 11.12.2015 og utfyllende informasjon datert 20.04.2017. Sakens bakgrunn Flekkefjord kommune ønsker å iverksette mudring ved Flisen og ved Grønnevik på Hidra etter forespørsel fra grunneiere. Dagens situasjon er at ledningsnettet er til hinder for båttrafikk i området. Det er anslått av tiltakshaver at ca. 20 m 3 masser må fjernes for å tilstrekkelig senke den kommunale ledningen i området. Tiltaksmetoden er beskrevet som mudring fra sjø. Tiltakshaver har inngått avtale med Maren AS i Mandal om mottak og håndtering av muddermassene. Av hensyn til et registrert ålegrassamfunn nær det ønskede tiltaket, har tiltakshaver planlagt bruk av siltgardin for å hindre unødig forurensning/ tilslamming. På etterspørsel fra Flekkefjord kommune har COWI AS foretatt en sedimentundersøkelse av Flisen og Grønnevika. Sedimentene betraktes som forurenset. Søkeren har ikke dokumentert flere forurensningskilder i nærheten. Det planlagte tiltaket er ansett som viktig for en sikker ivaretakelse av kloakk- og avløpsledninger i området. Tiltakshaveren har søkt om tillatelse til tiltaket etter plan- og bygningsloven (pbl). Høring Søknaden er sendt offentlige berørte etater. Fiskeridirektoratet region Sør gått igjennom tilsendt dokumentasjon, og fraråder tillatelse til tiltak som kan medføre negative konsekvenser på ålegrasforekomster. Omsøkt mudring vurderes som lite ønskelig i forhold til de nevnte naturverdier og deres betydning sett i en Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: 37 01 75 00 E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: www.fylkesmannen.no Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Orgnr. 974762994

større økologisk sammenheng. Fiskeridirektoratet mener likevel at, grunnet tiltakets størrelse, bør kunne gjennomføres såfremt tiltaket gjøres på en forsvarlig og skånsom måte. Videre anbefales det at tiltaket foregår på vinterhalvåret, fortrinnsvis oktober- februar. Norsk Maritimt museum har ingen innvendinger i saken, men minner om meldeplikt. Vest-Agder fylkeskommune har ingen innvendinger i forhold til kulturminner på land. Andre tilbakemeldinger er ikke mottatt. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Miljøvernavdelingen har vurdert den aktuelle saken etter de samfunns- og miljømessige fordeler og ulemper som tiltaket vil medføre jf. 22-6 Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Saken er også vurdert etter 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven/nml) og vannforskriftens 4. I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. 22-6 2 ledd i forurensningsforskriften. Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om mudring og dumping ( Veileder for håndtering av sedimenter TA-2960/2012, håndteringsveilederen). I tillegg har miljødirektoratet utarbeidet en veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (TA-2229/2007) og Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016). Stortingsmelding 14, 2006-2007 retter et særskilt fokus på prioriterte/farlige miljøgifter i kystområder. Sedimentene i planlagt berørt området er dokumentert forurenset og potensielt skadelig for helse og det marine miljø. Fylkesmannen har vurdert sedimentanalysene fra Flisen og Grønnevika separat: Flisen Av de analyserte miljøgiftene ble flere stoffer påvist i konsentrasjoner som overskrider tilstandsklasse I og II, jf. Veileder M608/2016. Antracen, fluoranten, benso (a) antracen og Indeno(123cd)pyren har tilstandsklasse III (moderat) og med fare for kroniske effekter ved langtidseksponering. Benso (ghi) perylen er i tilstandsklasse IV (dårlig), med fare for akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Tributyltinn (TBT) har tilstandsklasse V (svært dårlig) med mulige omfattende toksiske effekter. Øvrige analyserte organiske miljøgifter har tilstandsklasse II (god). Analyserte metaller som bly, kvikksølv, kadmium, kobber m.m. klassifiseres i tilstandsklasse I og II (hhv. Bakgrunn og god kjemisk kvalitet). Grønnevika Forurensningssituasjonen i Grønnevika har likehetstrekk med den ved Flisen. Alle analyserte metaller har tilstandsklasse I eller II. Derimot har fluoranten, pyren, benso(b) fluoranten, benso(a) pyren, benso(a)antracen og PAH-16 tilstandsklasse III. Konsentrasjonen av antracen er høyere i Grønnevika enn i Flisen og har tilstandsklasse IV. Krysen, benzo(ghi)perylen og indeno(123cd)pyren kan også klassifiseres i tilstandsklasse IV. TBT-konsentrasjonen kan i Side 2 av 6

Grønnevika, i likhet med analysene ved Flisen, karakteriseres som svært dårlig (tilstandsklasse V). På bakgrunn av analyseresultatene vurderer vi det slik at sedimentene er forurenset ved Flisen og Grønnnevika. Ettersom det ikke er utført noen biologiske undersøkelser i det aktuelle områder, er det usikkert i hvilken grad marine organismer er påvirket av de forurensede sedimentene ved dagens situasjon. Det er svært viktig å hindre unødig partikkelspredning ettersom hydrofobe organiske miljøgifter og enkelte organometaller har høy affinitet til partikler og kan vedvare over lang tid i sedimentene (er persistente). Ved sedimenthåndtering kan dermed miljøgifter bli frigjort fra sedimentene, tas opp i organismer og føre til kroniske eller akutte virkninger. Tørrstoffinnholdet (TS) viser at sedimentene har et relativt høyt vanninnhold. Høyt vanninnhold tyder på at sedimentene er i stor kontakt med det øvrige vannlaget og dermed lite kompakte. Sedimentene er hovedsakelig sammensatt av siltig sand med sporadisk forekomst av blåskjell. Det er dokumentert H 2 S lukt fra sedimentene, noe som tyder på sedimentene er anoksiske. Det er ikke foretatt en vurdering av strømningsforhold og risiko for spredning. På bakgrunn av omfanget av den planlagte mudringen, vurderer Fylkesmannen at spredningsfaren er liten og at skaderisikoen vil være lokalt begrenset. Det settes likevel vilkår i tillatelsen om bruk av siltgardin, eller andre spredningsbegrensende tiltak, for å unngå unødig forringelse av ålegrassamfunnet i nærheten. Ivaretagelse av sårbare og viktige naturtyper, her representert som ålegrassamfunn, er avgjørende for en bærekraftig forvaltning av naturmiljøet. Av hensyn til plante- og dyreliv friluftsliv og rekreasjon, er det en hovedregel at tiltak i sjø ikke tillates i perioden 15. mai til 15. september. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er lite ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. Vilkår om innskrenket tiltakstid, 1. oktober til 30. februar, har derfor som øyemed å begrense påvirkningen på særlige sårbare og viktige områder. Dette er i samsvar med innspill fra Fiskeridirektoratet. Naturmangfoldloven setter krav til bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi for å være tilstrekkelig i forhold til sakens karakter jf. Nml 8. Vi har lagt Miljødirektoratet sin Naturbase, Vannmiljø, Miljøstatus og sedimentundersøkelser utført av tiltakshaver til grunn. I følge Naturbase er det registrert ålegrassforekomster i nærheten av begge områdene som skal mudres. I tillegg har vi vurdert notat fra Fiskeridirektoratet datert 30.10.2017. Notatet beskriver generelle miljøhensyn i området rundt det tiltenkte tiltaket. I kunnskapsgrunnlaget skal også effekten av påvirkninger vurderes. Mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om er kjent gjennom erfaring med liknende tiltak. Partikkelspredning av forurensede partikler fra berørt sediment kan volde tilslamming av nærområder og påvirke marin flora og fauna i en periode. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, er i dette tilfellet også aktuelt som beslutningsgrunnlag for å sette vilkår om bruk av siltgarding under den mest kritiske mudrefasen. Side 3 av 6

Prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10, er mindre relevant for inngrep av denne karakter og omfang i sjøbunnen. Naturlig og uberørt sjøbunn bør ikke ukritisk berøres av mudring. Imidlertid vil ikke mudringen, etter vår mening, forringe eller ødelegge sårbare områder i særlig grad. Fylkesmannen presiserer likevel at tiltaket skal utføres med generell aktsomhet og i tråd med vilkår i tillatelsen. Prinsippene i 11 og 12 er imidlertid aktuelle. Tiltakshaver skal, i henhold til naturmangfoldloven 11, dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade som tiltaket volder. I dette tilfellet vil det være aktuelt med krav om bruk av siltgardin. Naturmangfoldloven 12 sier at man skal bruke miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tidspunktet vi har satt vilkår om, og krav om avbøtende tiltak for å hindre unødig miljøforringelse, er å anse som slike driftsmetoder. Vi anser ikke vilkårene for å være urimelig. Dette er en løsning som isolert sett er det beste for miljøet. Miljøvernavdelingen anser det som tilstrekkelig med siltgardin. Vi anser ikke tiltaket som så stort at det påvirker miljøtilstanden i vannforekomsten. 12 (vannforskriften) kommer ikke til anvendelse i dette tilfellet. Etter vår vurdering vil ikke dette konkrete tiltaket innvirke på om miljømålet for vannforekomsten nås eller ikke. I beslutningsgrunnlaget til fylkesmannen inngår også de samfunnsmessige fordeler tiltaket vil medføre. Situasjonsbildet i dag er at det kommunale kloakk- og avløpsledninger ikke er forsvarlig ivaretatt ved Flisen i Rasvåg og i Grønnevika i Rasvåg. Mudring kan forbedre situasjonen betraktelig, og hindre skade på ledningsnettet påført av bl.a. båttrafikk. Eventuelle lekkasjer kan får store negative virkninger på vannmiljøet. Fylkesmannen mener at tiltaket kan gjennomføres etter denne tillatelsen med vilkår uten å representere en vesentlig fare for forurensing av området. Noe partikler i sjøen kan inntreffe, men om tiltaket gjennomføres utenom de mest sårbare tidspunktene og med siltgardin eller andre spredningsbegrensende tiltak med tilsvarende effekt, vil påvirkningen på sårbare områder bli liten. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Dette er et generelt krav som stilles i tillatelser ved tiltak i sjø. Dvs. at tiltakshaver skal dokumentere overholdelse av vilkårene i tillatelsen. Andre forhold Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Vi bemerker at søknaden er behandlet etter forurensningsloven og at søker også må innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk, blant annet plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted. Side 4 av 6

Aktuelle etater samt berørte parter mottar kopi av dette vedtaket. Tillatelse Med hjemmel i Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6, gir Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tillatelse til mudring ved Grønnevika og Flisen i Flekkefjord kommune. Vilkår for tillatelsen: 1. Det kan mudres inntil 30 kubikkmeter over et areal som anvist på kart i søknaden. Muddermassene skal håndteres på en forsvarlig måte, og leveres til godkjent avfallsanlegg. 2. Siltgardin, eller andre spredningsbegrensende tiltak med tilsvarende effekt, skal brukes under utfylling. Siltgardinet skal så langt det er mulig omslutte hele utfyllingsområdet og kontrolleres for funksjon. 3. Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 06.12.1996 nr. 1127. Alle avvik skal loggføres. 4. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidene stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltaket kan berøre miljøet negativt. 5. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 6. Før tiltaket iverksettes skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart samt hvem som er ansvarlig entreprenør. Det kan bli ført tilsyn under arbeidene. 7. Tiltaket skal skje i tidsrommet 1. oktober til 30. februar. 8. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. 9. Tillatelsen er gjeldende i 2 år f.o.m. vedtaksdato. Ansvarsforhold Tiltakshaver, Flekkefjord kommune, er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Side 5 av 6

Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensingsloven. Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Forhåndsvarsel om saksbehandlingsgebyr Bedriften skal betale gebyr for vår behandling av søknaden (jf. forurensningsforskriftens kapittel 39-3). Ut fra ressursbruken for behandling av søknaden, vurderer vi å plassere saken i gebyrsats 7, jf. 39 4. Saksbehandlingsgebyret i sats 7 er kr 9300,-. Grunnlaget for valg av gebyrsats er ressursbruk hos Fylkesmannen i forbindelse med behandling av søknaden. Merknader til dette forhåndsvarselet kan sendes oss innen to uker etter at det er mottatt. Vi fatter endelig vedtak om gebyrsats og ettersender faktura etter dette. Med hilsen Veronica Skjævestad seniorrådgiver Martin Eie rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Martin Eie, tlf: 37 01 78 48 Kopi til: Norsk folkemuseum v/ Postboks 720 0214 OSLO Jørgen Johannessen Vest-Agder Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S fylkeskommune Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Side 6 av 6