HVA SKAPER TRYGGHET I JOBBEN FOR HELSEPERSONELL LANGT FRA SYKEHUS?

Like dokumenter
Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Side 1 HLR-UNDERVISNING

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Lokalt akuttmedisinsk team

Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø

Omsorg ved livets slutt

GRUPPEINTERVJU NÆRVÆRSFAKTORER PRO BJUGN KOMMUNE. TONJE TOKLE SØRDAL KLINIKK5 BEDRIFTSHELSETJENESTE

Samhandling i helsetjenesten Burde vi ha ett forvaltningsnivå? Petter Brelin Leder NFA

Samarbeide med pårørende...?

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Hva tenker pasienter og revmatologisk helsepersonell om seksualitetens plass i helseomsorgen?

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

En pasient to verdener

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS. Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Utilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger

FRAMBULEIR Søknad for personer med sjeldne diagnoser

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Gir forskriften bedre tilgang til legehjelp?

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

Til deg som er barn. Navn:...

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon

Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet

FYLKESMESTERSKAP- HELSEFAGARBEIDER ARBEIDSOPPGAVER. TIL DELTAKERNE I KONKURRANSEN:

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

SAMMENDRAG. NSDM / BNG 1 UIT Norges arktiske universitet

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Tillatte hjelpemidler: språklige ordbøker, f.eks norsk-engelsk, norsk-vietnamesisk (men ikke faglige ordbøker som f.eks sosiologisk ordbok).

Hva er et team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

Du kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal.

Mener helsepersonell. å være tilstede i akuttsituasjoner?

Om bønder, kompetanse og rådgivingstjenester: Hvordan nå fram til bonden?

Plan for videre samhandling?

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Handlingsplan mot mobbing

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

Minoriteters møte med helsevesenet

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas


Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Fra null til flere hundre. Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge

Blikk på digitaliseringsprosessen fra en tidligere SINTEF-forsker og prosjektmedarbeider

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Vintervèr i Eksingedalen

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Intervjuskjema for brukerundersøkelsen «Utviklingshemmede Brukere»

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016.

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Hjertet med blodåra.

Evalueringen av 24SJU. Marit Edland-Gryt, SIRUS

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

STILLINGSBESKRIVELSER

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

UNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina.

Fremtidens brannvesen

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

Abel 7 år og har Downs

Transkript:

Jorun Nygaard, lege og Trine Rydningen, sjukepleiar Senjalegen Helen Brandstorp, lege, phd, veileder NSDM HVA SKAPER TRYGGHET I JOBBEN FOR HELSEPERSONELL LANGT FRA SYKEHUS?

Initiativ etter at Jorunn og Trine hadde arrangert akuttmedisinske fagdager i Senjakommunene og inkludert gruppeintervjuer

Fire fokusgruppeintervjuer i fire ulike kommuner på Senja og to intervjuer med leger. Fascillitert av lokal sykepleier og lege, transkribert ord-for-ord Analysert først av Jorun og Trine sammen og Helen for seg Så workshop der alle tre gjennom gikk analysene sammen Jobber med artikkel

Hjelpepleier 1: Nei, utfordringa? Sykepleier 1 avbryter: Lite vikara er jo ei utfordring for oss alle, har vore i perioda. Vanskelig for å dekke opp vakte. Hjelpepleier 4: Lite folk ja, når det bi sykdom og sånn der. Så har vi for dårlig med vikara og sette inn. Hjelpepleier 1: Så er det vel sånn at vi er jo så lavt at når det bi innskjæringe merkes det ekstra godt hos oss. Flere: ja. Hjelpepleier 1: For... for vi er jo ikkje mer folk enn vi må vær. Sykepleier 1: Vi er vel under LEON prinsippet, lavast mulig omsorgsnivå. Sånn at.. Hjelpepleier 1: Når vi må spare, så er det kanskje reduksjon i personalet og, og då bi det tøft. Sykepleier 2: Det er jo her det er lettest å kutte først, for vi vise jo gang på gang på gang at vi takle det uansett kor hardt dem skjær ned. Forsker: Ja. Sykepleier 2: Vi tar på oss ei maske og stålvilje og så får vi det tel, uansett. Forsker: Ja. Sykepleier 2: Og då ser dem at: ja men då fikk dem det tell med en minner, då lar vi det gå sånn. Forsker: Dere sier dere takler det uansett. Men hvordan synes dere det er å være på jobb når det er for lite folk? Hjelpepleier 2: Ganske tøft. Det er tungt å jobbe når du mangler folk og du er på vakt. Når du er to når du skulle vært tre, må du skynde deg å gjøre masse ting som vi skal ha ansvar for. Det blir stressende. Forsker: Klarer dere da å se alle pasientene? Hjelpepleier 3: Det er jo det som bi problemet. Hjelpepleier 2: Vi kan ikke pleie det så godt som vi bør, det er så mye vi skal skynde oss å gjøre.

Sykepleier 2: Vi har vært veldig flinke her, vi har hatt det her prinsippet at folk skal opp, alle skal opp og alt det her. No er vi vel kommen litt meir der at alt treng ikkje være gjort før klokka ni på morraen. Og det kan vel være både positivt og negativt, nåen tå pasientan føle kanskje at nei, vi har løst tel å sove litt lenger, mens vi som jobbe her har hatt litt: eida, nå skal du opp til frokost. Så det er både positivt og negativt. Forsker: Ja. Men det er jo en måte dere tilpasser dere litt på da? Dere lemper litt på krava i forhold til det dere synes sjøl egentlig? Flere: Ja, mm-mm. Sykepleier 1: Vi ønsker jo å drive en tjeneste der vi kan ha tida tell å aktivisere pasientan. Men alt av aktivitøra er vel stort sett, i hele landet, borte i dag. Sånn at vi påtar oss masse arbeidsoppgaver, som eg tenke at i utgangspunktet ikkje ligg under våres arbeidshverdag. I og med at man er så lavt bemanna, så har man egentlig ikkje tid til å aktivisere, og da tenke eg alt i fra bingo til å lese avisa, men vi klare det no på en eller anna måte uansett. Forsker: Ja. Hjelpepleier 1: Nåen ganga bruke vi våres eigen fritid for å få det tell. Sykepleier 1: Ja, det gjør vi og. Endel. Hjelpepleier 1: Ikkje reint så lite heller, har eg inntrykk av. Sykepleier 1: Og det er jo fordi at vi ikkje har tut (latter). Vi kvinnfolk er vel født med dårlig samvittigheit, og vi gjør ganske mykje for pasientan, og det trur eg er en del av det å jobbe med menneska og ikkje med papir.

Trygg ivaretakelse av pasienten er det sentrale for at helsepersonell på Senja skal føle trygghet og mestring, For å oppnå dette, snakker helsepersonellet om tre ulike hovedtema: 1. Forhold ved helsepersonellet selv 2. Medisinske rammebetingelser 3. Geografiske rammebetingelser.

Geografiske rammebetingelser Medisinske rammebetingelser Forhold ved helsepersonellet Relasjon til pasienten Kompetanse Trygg ivaretakelse av pasienten Helsepersonellets personlige moralske ansvar Sosialt samspill mellom helsepersonell

HOVEDTEMA 1: FORHOLD VED HELSEPERSONELLET 1.1 Helsepersonellets personlige moralske ansvar Å stole på seg selv Planlegging og improvisasjon Å stille opp Å akseptere det som er Helsepersonellets personlige moralske ansvar

1. FORHOLD VED HELSEPERSONELLET 1.2. Relasjonen til pasienten Kommunikasjon med pasienten Å kjenne pasienten Relasjon til pasienten

1. FORHOLD VED HELSEPERSONELLET 1.3. Sosialt samspill mellom helsepersonell Å ikke være alene Å bli lyttet til Egen og andres rolle Det medisinske hierarkiet

1. FORHOLD VED HELSEPERSONELLET 1.4. Kompetanse Kunnskap, erfaring og ferdighet Kompetanse

Geografiske rammebetingelser Medisinske rammebetingelser Forhold ved helsepersonellet Relasjon til pasienten Kompetanse Trygg ivaretakelse av pasienten Helsepersonellets personlige moralske ansvar Sosialt samspill mellom helsepersonell

HOVEDTEMA 2: MEDISINSKE RAMMEBETINGELSER 2.1. Tilgjengelig kompetanse 2.2. Stedet for omsorg og/eller behandling 2.3. Utstyr og hjelpemidler

Hjelpepleier 1: Eg bor jo ikkje her, eg bor på xxxxx. Vi har et eget team, som ikkje har noen sykepleiere eller profesjonelle folk. Det er for langt fra YYYYYY til xxxxxxx vess det skulle skje nå. Ei periode va det masse utrykninga. Vi har hatt to skikkelig sånn, skikkelig hjerteanfall telfelle, hvor helikopteret har komme. Og vi har hatt bare oss sjøl og stole på, og de var nødt å høre på oss. Ehmm. Men vi har fått grei beskjed om, vi har jo vesta, at de skal vi ha på oss når vi går inn. Det er ikkje (sier sitt eget navn) som kjem nå ho er ein del av eit team. Vi har jo litt ned på.. arbeid på kaia, et par gonga, kor det har vore litt kritisk. Til å begynne med hadde vi ikkje de vestan, men de har vi fått og skal ha på oss. Vi har det sånn at vi har hjertestarter og utstyret, det står på butikken. Fleire av dem som har butikken er med, men sku det være sånn at dem er borte, så knuse vi vinduet og.. Så, man må bare innrette seg i småe samfunn, sånn er det berre

HOVEDTEMA 3: GEOGRAFISKE RAMMEBETINGELSER. 3.1. Veier, telefondekning, vær 3.2. Avstand til sykehus og ambulansestasjonering

Hjelpepleier 4: Gammelbygget heite jo sykestua. Det va gjort litt av kvart, det va fødsla og det va utskrapinga og.. Sykepleier 1: Eg e no fødd her. Hjelpepleier 4: Eg og. Det e jo ei historie med detta bygget, det meste har vore gjort opp gjønna åra. Jada, vi er fødd her.. Forsker: Dere er født her, og her sitter dere. Sykepleier 1: Og her ska vi dø, sku eg sei..