Risiko- og Sårbarhetsanalyse Datert:13.02.2015; Rev. 02.07.2017 BERGEN KOMMUNE LAKSEVÅG BYDEL. GNR 129 BNR 725 M.FL., TORVMYRA. Nasjonal arealplan-id 1201_63940000 Side 1 av 21
Innhold 1. Forord 3 2. Rapport 4 3. Lokalisering, topografi og temakart 5 4. Metodebeskrivelse 8 5. Registrering 11 6. Aktuell risiko og sårbarhet 15 7. Kilder 17 Side 2 av 21
1. Forord I forbindelse med detaljregulering for Laksevåg, gnr. 129 bnr. 725 m.fl. Torvmyra felt B9 og B10 (nye felts navn BKS1 og BKS2) skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS- analysen skal være en analytisk metode for å identifisere uønskede hendelser og vurdere en sannsynlighet og konsekvens for at disse hendelsene oppstår. ROSanalysen skal videre foreslå risikoreduserende eller skadeavgrensende tiltak for å kunne redusere risikonivået. Analysen skal vurdere potensiell risiko- og sårbarhet og endringer i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer og befaring i planlagt utbyggingsområde. Der man har vurdert at det foreligger potensiell risiko for planlagt utbygging er det foreslått skadebegrensende og risikoreduserende tiltak. Rapporten tar for seg problemstillinger som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføre avbøtende tiltak i en bygge- og driftsfase. Analysen er forsøkt tilpasset det planleggingsnivå som et reguleringsforslag representerer. Der det foreligger kjente detaljer om bygg, avstander m.m. er analysen detaljert. Det er et formål med risikoanalysen at punkt som blir nevnt, skal videreføres i detaljprosjektering av bygg og anlegg og gi en pekepinn på problemstillinger en kan støte på og som må følges opp i det videre arbeidet. Det er problemstillinger og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det kan også forekomme at problemstillinger ikke blir fanget opp i denne analysen. Vår anbefaling er at det underveis blir gjennomført løpende risikovurderinger i gjennomføring av prosjektet. Oslo 02.07.2017 Aleksandra F. Widuto TAG Arkitekter Side 3 av 21
2. Rapport Prosjekt: Torvmyra, felt B9 og B10 (BKS1 og BKS2) Rapportdato: 13.02.2017 Plannavn: LAKSEVÅG BYDEL. GNR 129 BNR 725 M.FL., TORVMYRA. Nasjonal arealplan-id 1201_63940000 Saksnr. 201622981 Tittel: Risiko og sårbarhetsanalyse Fylke: Hordaland Kommune: Bergen Sted: Torvmyra Sammendrag: Etter gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse er området vurdert som sårbart for følgende tema: Flystøy: Planområdet ligger i gul støysone ihht. flystøy fra Bergen lufthavn Flesland. Det er utarbeidet støyfaglig rapport som konkluderer med at planområdet kan få tilfredsstillende innendørs lydnivå ved bruk av bygningselementer med tilstrekkelig lydisolasjon. Halvparten og minimum ett soverom i hver boenhet skal ha åpningsbart vindu mot stille side. Uteoppholdsareal vil få tilfredsstillende støynivå ved at bygningskroppene vil skjerme tilstrekkelig for flystøy på stille side. Steinras, steinsprang Det er noen mindre bergskrenter ned mot tomtene med gnr. 129 bnr. 109, 274, 133. I dag vurderes de som stabile, men ev. sprengning på tomtene som skal gi plass for planlagt bebyggelse kan gjør berget ustabilt. Firma med bergteknisk kompetanse må gjøre en besiktigelse av berget i forbindelse med ev. sprengningsarbeider for å vurdere ev. sikringstiltak etter sprenging. Setninger/Stabilitet av vei Det anbefales å masseutskifte ned til man treffer på berg. Oppfylling skal gjøres med sprengstein i henhold til NS3458. Det må tas hensyn til stabilitet av Torvmyra-veien under masseutskiftningen. Følgende sikringstiltak anbefales dersom byggegrop/avgravd område blir liggende relativt nær eksisterende vei: åpen byggegrop; midlertidig tørrmur av betongblokker; erosjonssikring av skråninger. Grunnvannsnivå VA rammeplan utarbeidet av Sweco og datert 03.02.2017, samt vedlegg «Redegjørelse for overvann og grunnvann» av 11.06.2017, skal følges for ivaretakelse av forhold knyttet til grunnvannsnivå. Viktig at demningen og terskelen mellom Torvmyra og Ytste Rotatjørna ikke må bli skadet under sprenging/utbygging. Oppdragsgiver: Selvaag Bolig Forfatter: Aleksandra F. Widuto Side 4 av 21
3. Lokalisering, topografi og temakart Området det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for følger samme planavgrensning som reguleringsforslaget. Området ligger i Laksevåg bydel og omfatter areal nordøst for Hillerenveien og vest for Ytste Rotatjørna, og ved Torvmyra. Avgrensingen av planområdet er vist på figur 1. Figur 1: Avgrensning av planområdet. Tomtene ligger i kotenivå fra 47-70 m o.h. i et myr- og skogsområde. Sørøst for tomtene stiger terrenget oppover mot en mindre ås. I nordvest er terrenget nokså flatt, mens det mot sørøst er mer terrassert. Terrenghelningen i skråningen mot sørøst varierer mellom 10-25. NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i tomteområdet og skråningen bak tomten skal bestå av et tynt og usammenhengende dekke og bart fjell. I myra i nordvest er det tykkere avsetninger. Det ble ikke observert ur- eller skredavsetninger på tomtene eller mot åsen i sørøst. Bergarten består av granittisk gneis (www.ngu.ni). Ifølge geoteknsike undersøkelse utarbeidet av Multiconsult varierer løsmassemektigheten fra 0,5 m til 5,1 m, og kan i hovedsak deles inn i to grupper. Massene nærme Torvmyra-veien består tilsynelatende av et topplag med torv, sand, grus og stein. Boringene viser videre at det under topplaget kan befinne seg sjikt med reine torvmasser, fulgt av humusholdig silt, sand, Side 5 av 21
grus og stein før antatt berg påtreffes. Lengre sør for veien viser sonderingene at det sannsynligvis befinner seg et topplag med torv over et tynt sjikt med sand og grus over antatt berg. Videre sør stiger terrenget og går i hovedsak over til berg i dagen, eller et tynt dekke torv over berg. Vegetasjonen i området består av spredte furu- og bjørketrær og ellers gress og lyng. Figur 2: Kart som viser 5 meters høydelag innenfor planområdet. Side 6 av 21
Figur 3: Kart som viser løsmassedekke i området. (Kilde: NGU) Figur 4: Kart som viser bonitet. (Kilde: Institutt for skog og landskap) Side 7 av 21
Figur 5: Kart som viser registrerte trafikkulykker. (Nasjonal vegdatabank Statens vegvesen) Figur 6: Kart som viser støybilde i området. Side 8 av 21
Figur 7: Grunnvannsavrenning illustrert med gule piler. 4. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som: Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Risiko blir knyttet opp mot uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko blir det gjennomført en ROS- analyse. Det blir gjennomført en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. Analysen blir først gjennomført som en registrering, der en vurderer potensiell overordnet risiko i planområdet. Dersom det er tema som peker seg ut(f.eks. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse benyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av ROS- analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vektingen av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Dersom registreringen viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende tiltak som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle kartleggingsområder som blir vurdert i ROS- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene bli påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vies oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt en kort kommentar og/eller en kort beskrivelse av risikoen. For tema som er Side 9 av 21
mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Det blir først gjennomført en registrering av forholdene i planområdet. Dersom det er tema i kartleggingen som peker seg ut blir disse merket med X og videreført til kapittelet om Aktuell risiko og hendelsen blir ført inn i risikomatrisen med antatt sannsynlighet og konsekvens. Konsekvensinndelingen er utledet av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er utledet av byggteknisk forskrift. Som utgangspunkt for analysen blir NS 5814:2008 benyttet. I ROS- analysen er følgende definisjoner benyttet om konsekvens og sannsynlighet: Akseptkriteriene ble vedtatt av Bergen bystyre 20.03.2013. KONSEKVENSER K O N S E K V E N S E R Liv og Helse Økonomiske / materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) Ubetydelig/ Ufarlig - Ubetydelige personskader - Ingen fravær - Ubetydelig skade - < 500.000 kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, ikke registrerbar i resipient Mindre alvorlig / en viss fare - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager - Mindre skader - 500.000 10 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Mindre alvorlig, men registrerbar skade. - Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år. Betydelig/ kritisk - Betydelige personskader - 0 10 personer alvorlig skadd - Personer med sykefravær i flere uker - Betydelige skader - 10 100 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Betydelig miljøskade. - Betydelige utslipp - Behov for tiltak - Restaureringsti d 1-3 år. Alvorlig/ farlig - Alvorlig personskade - 10 20 personer alvorlig skadd - 1 10 personer døde - Alvorlige skader - 100 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. systemer rammes midl.tidig. - Alvorlig mijøskade - Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringsti d 3-10 år. Svært alvorlig/ katastrofalt - Svært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift - Svært alvrlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringst id >10 år. K1 K2 K3 K4 K5 S A N N S Y N L I G H En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per 20 200 år En hendelse per 200 1000 år En hendelse per 1000 5000 år S5 S4 S3 S2 Side 10 av 21
E T En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Akseptkriterier Rød sone En hendelse i dette område medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikovurderende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. Gul sone For hendelser i dette området forplikter kommune seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte vær naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. Grønn sone I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 5. Registrering Naturbasert risiko og sårbarhet Uønsket Potensiell risiko for: hendelse/forhold Menneske Miljø Ekstremvær www.met.no Sterk vind Store nedbørsmengder Økonomi Vurdering: Planområdet er i kartlegging av 50- års verdier av 3 sek. vindkast i Bergen registrert med 40 m/s. Sterkeste vind målt siste år (okt. 2014 okt. 2015) ved Flesland målestasjon er 22,7 m/s. Årsmiddelvind er i følge Vindkart for Norge 6,5-7,0 m/s. Sterk vind kan medføre mindre bygningsskader og skogskader, men medfører sjelden til skade på menneske. I rapporten Hydrological projections for floods in Norway under a future climate (Lawrence og Hisdal 2011, NVE rapport 5-2011) går det fram at på Vestlandet vil vannføringen I en 200 års flom sannsynlig øke med mer enn 20 % de neste 100 år. Det Side 11 av 21
Flomfare www.nve.no Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvanns håndtering Springflo / stormflo Historisk flomnivå Skredfare www.skrednett.no er ikke skråninger med løsmasser som vil kunne medføre løsmasseskred ved store nedbørsmengder. Det er ikke registrert en elv eller bekker innenfor planområdet Det er ikke registrert innskjø i planområdet. Det er en liten dam innenfor området. Massene skal utskiftes og overvannshåndtering iverats i VArammepalan og i detaljprosjketering. Det er for planforslaget utarbeidet VA rammeplan som ble godkjent av kommunen. VA-rammeplanen sikrer gjennomføring av avbøtende tiltak for overvannshåndtering. Planområdet ligger ikke til sjø Ikke registret Kvikkleireskred Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. Løsmasseskred Faren for løsmasseskred/-utglidning mot tomten anses som liten pga. slake skråninger (<26 grader) og lite opplagrede løsmasser som kan settes i bevegelse. Is og snøskred Skråningen bak tomten har moderat akkumulasjon av snø på vinterstid med opp imot 1,0 meter som maks snødybde, det viser blant annet klimastatistikken fra www.senorge.no. Dette er nok snø til å initiere snøskred, men for slakt terreng gjør at snø ikke vil komme i bevegelse. Dette gjelder også for sørpeskred. På grunnlag av disse observasjonene/vurderingene er sannsynligheten for snø- og sørpeskred i dette området vurdert til å være liten. Steinras, steinsprang X X Det er ikke funnet bergskrenter som har potensiale nok til å være en kilde til steinsprang som kan ramme tomteområdet. Det er noen mindre bergskrenter ned mot tomtene med gnr. 129 bnr. 109, 274, 133. I dag vurderes de som stabile, men ev. sprengning på tomtene som skal gi plass for planlagt bebyggelse kan gjør berget ustabilt. Historiske hendelser I skreddatabassen til skrednett.no er det ikke registrert skredhendelser innenfor planområdet. Byggegrunn www.ngu.no Side 12 av 21
Setninger X X Nordre delen av tomten skal masseutskiftes til berg, og det skal gjennomføres oppfylling med sprengstein. Det må tas hensy til stabilitet av Torvmyra-veien under masseutskiftningen. Drennering av området kan også medføre setningsskader på veien. Utglidinger Planområdet er i løsmassekart fra NGU registrert med fast fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Utgliding av byggegrunnen blir ikke vurdert som en risiko for planområdet. Radon Plan- og bygningsloven og teknisk forskrift (TEK 10) stiller krav til radonsikring av bygg for varig opphold. Med gjennomførte tiltak blir ikke radon vurdert som en risiko for området. Grunnvannsnivå X Gjengroing av vannspeil i nordvestre delen av området tyder på at myren har en lavere vannstand enn tidligere. Det tyder også at forutsetningene er blitt endret de siste årene. For at grunnvannsnivå ikke skal ytterligere endres, forutsettes det at eksisterende myr beholdes (sone H560 i reguleringsplan), og terrenget heves med nye jordmasser i de nye grøntarealene for BKS1. Terskelen mot Yste Rotatjørna opprettholdes, og kan ikke skades under utbygging/sprenging. Plante og dyreliv www.miljodirektoratet.no Planter Dyr Fugler Fisk Det er kun observert fremmede art som parkslirekne innen planområdet. Det bør gjennomføre tiltak for å unngå spredning som brenning, oppgraving, nedkapping og sprøyting. Flytting av masser må bare gjennomføres dersom direkte bekjempelse med vokseplassen er mulig. Det er ikke registrert arter oppført i Norsk Rødliste 2010 artsdatabanken eller naturbase. Det er ikke registrert arter oppført i Norsk Rødliste 2010 artsdatabanken eller naturbase innenfor planområde. Utenfor planområdet ved Rotatjørna er det registrert gulvspurv som er en art av national forvaltningsinterese og ved Furuhella er det registrert gjøk, hønsehauk, fiskemåke, tyrkerdue og stær. Fugle- og pattedyrfaunaen vurderes å være nokså typisk for habitater med liten utstrekning som inklurerer myrer og myrkanter. Det er ikke registrert arter oppført i Norsk Rødliste Side 13 av 21
Andre uønskede hendelser Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv 2010 artsdatabanken eller naturbase. Vegetasjonen i området består av spredte furu- og bjørketrær og ellers gress og lyng. Store deler av tomten er dominert av Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur. Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ Forhold Brann/Eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Energitransport Høyspent Gass Forurensning Vann Drikkevannkilde Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Det er ikke registrert sårbare bygg innenfor planområdet. eller i tilgrensende område. Planforslaget innebærer oppføring av boliger. Brannrapporten forutsetter etablering av brannkum/hydrant innenfor 25-50 m fra inngangen til hovedangrepsvei. VA- rammeplan sikrer etablering av tilfredstillende antall hydranter. Avstand mot øvrig bygningsmasse skal være over 8 m. Garasje mot nabo på 129/109 ligger nok nærmere enn 8 m. Brannkrav skal iveretatt ved videre brannprosjektering. Det er ikke registrert eksplosjonsfarlige virksomheter i eller rundt planområdet. Det er ikke planlagt eksplosjonsfarlig virksomhet innenfor området. Det er innenfor planområdet ikke høyspentledninger i lufstrekk. Nettstasjon er plassert i vestre hjøren av tomten rett ved Torvmyra-veien. Det forutsettes at kan kan koble seg til eksisteredne trafo. Det er ikke kjennskap til infrastruktur for gass eller oppbevaring av gass innenfor planområdet. Det er ikke registrert brønner eller andre drikkevannskilder innenfor området. Det er fremført offentlig vannforsyning ved Torvmyra som området skal koble seg til. Vannet blir levert fra Espeland vannbehandlingsanlegg. Side 14 av 21
Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. Nedbørsfelt Forurensning Grunn www.sft.no Forurenset grunn Forurensing - Luft Støv/partikler/røyk Støy Lukt Friluftsliv og tilgjenglighet til sjø Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Det er ikke registrert bade- eller fiskevann i planområdet. Planområdet ligger ikke i nedslagsfeltet til klausulerte drikkevannskilder. Avrenning som genereres på tomten vil være rent og det er ikke behov for ytterligere rensing av overvannet. Det er ikke planlagt tiltak som vil medføre avrenning av forurenset overvann. I Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase er det ikke registrerte lokaliteter med forurenset grunn, eller mistanke om dette, innenfor området. Det er liten sannsynlighet at det er forurensning av noen betydning. Det er observert en del avfall, som ved byggetiltak må fjernes og leveres til godkjent mottak. (ruiner av et gammelt hus, kum, rør og skorstein) Det er ikke registrert støv, partikler eller røyk fra virksomhet i eller rundt planområdet. Det er ikke registrert støy fra næringsvirksomhet i planområdet. Det er ikke registrert lukt fra næringsvirksomhet i planområdet. Planområdet grenser ikke til sjø eller sjøareal. Eksistende sti innenfor planområdet forutsettes sikret gjennom etablering av Grøntområdet (f-g) i reguleringsplanen. Kvaliteter sikres gjennom bestemmelser. Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket Potensiell risiko for: Vurdering hendelse/forhold Menneske Miljø Økonomi Trafikkfare www.vegvesen.no Side 15 av 21
Trafikkulykker på vei Planområdet har tilkomst fra Fv 197 Hillerenveien. Vegen er registrert med ÅDT på 4500 (2014). Fartsgrense er 50 km/t. Fv 197 er utbedret og etablert som tofelts kjøreveg med gang- og sykkelveg. Det er på strekningen ved avkjøring til kommunal veg Torvmyra registrert 6 trafikkulykker med lettere skadd person. Registrerte ulykker har hendelsesår mellom 1990 2012. Planforslaget medfører økt trafikk på vegnettet. Fv 197 og kommunal veg Torvmyra er utbedret/etablert og dimensjonert for forventet trafikkmengde og har tilfredstillende tilbud til myke trafikanter. Planforslaget er ikke vurdert til å medføre økning i risiko for trafikkulykker. Forurensning www.sft.no Støv/partikler I temakart NO2 forurensing i Bergen kommune (Årsmiddel sesongen 2005-2006) ligger planområdet utenfor kartlagt område. Lokalisering og topografi tilsier at området ikke er utsatt for støv/partikler fra vegtrafikk. Støy X Planområdet ligger utenfor kartlagte støysoner fra vegtrafikk, men ligger i gul sone for flystøy. Utslipp/kjemikaljer I Transportøkonomisk institutt sin rapport kartlegging av farlig gods i Norge» for 2012 angir ikke mengde av farlig gods på langs Fv 197 Hillerenveien. Planområdet er ikke vurdert som utsatt for ulykker med farlig gods. Ulykker på andre transportårer www.kystverket.no Sjø Luft Planområdet ligger ikke til sjø. Området ligger ca. 4 km fra Flesland Lufthavn. Det er ikke planlagt bygninger eller installasjoner som er vurdert å komme i konflikt med luftfartstrafikk. Planområdet blir ikke vurdert som utsatt for luftfartsulykker. Det forutsettes allikvel at all bruk av tårnkraner der bommen overskrider kote 85 meter over havet, skal sendes Avinor Flysikring for radioteknisk vurdering og godkjenning. Av hensyn til sikkerheten for lufttrafikken ved Bergen lufthavn Flesland skal det utarbeides en belysningsplan for bebyggelsen og utearealene som skal oversendes Avinor for vurdering og Side 16 av 21
godkjenning. Beredskap Brann Ambulanse Planområdet blir dekket av Laksevåg brannstasjon som ligger ca 7 km fra planområdet. Bergen brannstasjon ligger ca. 14 km fra planområdet. Området er vurdert som tilstrekkelig dekket av brann- og redningsetater. Haukeland sykehus ligger ca. 16 km fra planområdet. Planområdet er vurdert som tilstrekkelig dekket av nødhjelpsetater. 6. Aktuell risiko og sårbarhet Tema Beskrivelse Flystøy Planområdet ligger ca. 4400 4570 meter nord for landingsterskel til bane 17 ved Bergen lufthavn Flesland. Det aktuelle planområdet ligger i gul flystøysone, under inn-/utflygingen, jf. utsnitt av flystøysonekartet for Bergen lufthavn Flesland 2012-2022, beregnet av SINTEF, rapport A26148, datert 03.06.2014 i medhold av retningslinje T-1442/2012 om behandling av støy i arealplanlegging. Detaljberegninger av flystøy på bebygget tomten er utført av SINTEF i beregningsprogrammet NORTIM. Alle beregninger er utført med prognose for år 2030 med to rullebaner. Beregninger er satt til 1,5 meter for beregning av støy på uteoppholdsareler. SINTEF har opplyst at det er jetfly under innflygning fra eksisterende rullebane som dominerer støybildet i dette området. Tomten ligger vest for både eksisterende trasé og trasé tilhørende en eventuell ny rullebane øst for dagens. Bygningskroppene vil dermed gi en skjermingseffekt slik at støynivå ved vestlig fasader og uteområder mot vest (tett på bygg) vil få redusert støynivå som vist i SINTEFs beregninger. Sweco har utarbeidet støyrapport, siste revisjon 01.02.2017. Følgende er beregnet og/eller vurdert i rapporten: Privat og felles uteoppholdsareal Det er beregnet at bebyggelse på felt BKS1 og BKS2 vil gi et støyskjermet område hvor støynivå Lden er mindre eller lik 52 db på totalt 2390 m2 på vestsiden av byggene. Stille side Alle boenheter har en stille side. Minimum halvparten og minst ett soverom er plassert på den stille siden for begge felt; BKS1 og BKS2. Innendørs støynivå Side 17 av 21
Krav til innendørs støynivå vil kunne tilfredsstilles med tiltak som angitt i denne rapporten. Sweco anser intensjonen til støyretningslinjen T-1442 til å være oppfylt og bebyggelse kan anbefales ut fra en støyfaglig vurdering. Krav til uteoppholdsareal er satt i 1.6 i forslag til reguleringsbestemmelser: Det skal avsettes min. 25 m² felles leke- og uteoppholdsareal per boenhet innenfor felt BKS1 og BKS2. Kravet kan oppfylles totalt innenfor begge feltene. Kvalitetskrav for lekearealene skal være i henhold til bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Eventuelt støyskjermtiltak skal dokumenteres. Det skal avsettes min. 15 m² privat uteoppholdsareal per boenhet for rekkehusbebyggelse. Krav til støytiltak er definert i foreslått reguleringsbestemmelses 1.3.1: Tiltakshaver (utbygger) må i forbindelse med rammesøknad legge ved en støyfaglig utredning der det dokumenteres at støymessige forhold i utbyggingen er ivaretatt med hensyn til gjeldende retningslinjer og forskriftskrav. I utredningen skal behov for avbøtende tiltak på boligene og skjerming av tilstrekkelige utendørs oppholdsareal synliggjøres. Ved gjennomførte tiltak er planområdet vurdert til å kunne skjermes tilstrekkelig mot flystøy. Vurdering Forhold til akseptkriteriene Liv og helse Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/materielle verdier Konsekvenser Konsekvenser Konsekvenser K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 S5 XX S5 S5 S4 S4 S4 SANNSYNLIGHET SANNSYNLIGHET S3 S3 S3 S2 S2 S2 S1 S1 X S1 X SANNSYNLIGHET Tema Beskrivelse Steinras, steinsprang Multiconsult har utarbeidet Skredfarerapport som konkluderer følgende: Det er ikke funnet bergskrenter som har potensiale nok til å være en kilde til steinsprang som kan ramme tomteområdet. Det er noen mindre bergskrenter ned mot tomtene med gnr. 129 bnr. 109, 274, 133. I dag vurderes de som stabile, men ev. sprengning på tomtene som skal gi plass for planlagt bebyggelse kan gjør berget ustabilt. Firma med bergteknisk kompetanse må derfor gjøre en besiktigelse av berget i forbindelse med ev. sprengningsarbeider for å vurdere ev. sikringstiltak etter sprengning. Vurdering Forhold til akseptkriteriene Liv og helse Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/materielle verdier Konsekvenser Konsekvenser Konsekvenser K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 S5 S5 S5 S4 S4 S4 S3 S3 S3 S2 X S2 S2 S1 S1 X S1 X Side 18 av 21
Tema Beskrivelse Setninger/Stabilitet av vei Multiconsult har utført en vurdering basert på foretatte grunnundersøkelser, og har kommet med følgende anbefalinger i rapport av 11.01.2017, siste revisjon 16.03.2017: - Masseutskiftning til berg. - Oppfylling med sprengstein i henhold til NS3458 Det må tas hensyn til stabilitet av Torvmyra-veien under masseutskiftningen. Drenering av området kan også medføre setningsskader på nevnte vei. Terrenget i det aktuelle området er relativt flatt, men stiger noe i sørlig retning mot eiendommene med Gnr./Bnr. 129/266 og 129/109, samt mot veien i sør østlig retning. Det er hovedsakelig registrert berg i dagen eller løsmassemektigheter som anses som ubetydelige i nevnte retninger. Av den grunn regnes ikke løsmasseforholdene for rasfarlige i dagens tilstand. Masseutskiftning eller etablering av byggegrop vil heller ikke gi skredfare for løsmassene i nevnte retning. Dersom det er et tynt løsmassedekke over berg vil avgraving eller etablering av sognemur hindre innsig av løsmasser til byggegrop/avgravd område. Totalsonderingene viser mektigheten på løsmassene kan være opp mot ca. 5 m, noe som potensielt kan gi en vesentlig høydeforskjell fra veien til bunn av byggegrop/avgravd område. Dersom byggegrop/avgravd område blir liggende relativt nær eksisterende vei, vil det kunne bli nødvendig med sikringstiltak: Åpen byggegrop: Arbeidet utføres med åpen byggegrop hvor helningen anbefales å være 1:2 eller slakere basert på resultater fra geoteknisk datarapport 617045-RIG-RAP-001, ref./1/. Midlertidig tørrmur av betongblokker: I områder av byggegropen hvor en åpen byggegrop med helning 1:2 ikke lar seg gjøre, anbefales det å bruke en midlertidig tørrmur av betongblokker for å sikre stabiliteten. Dersom dette blir aktuelt kontaktes geotekniker for dimensjonering av betongblokkmur. Erosjonssikring av skråninger: Ettersom det er registrert grunnvannstand høyt oppe i terrenget i myrområdet vil det være muligheter for inntrengning av vann i byggegropen. Det igjen kan føre til at finstoffer fra de åpne graveskråningene kan bli skylt med inn i byggegropen og skråningene blir ustabile. For å unngå dette anbefales det tiltak som avskjærende grøfter og bruk av erosjonssikring med fiberduk. Det legges fiberduk i klasse 4 på skråninger med vanninntrengning, 2 m ut til hver side av områdene hvor vannet trenger inn og helt ned til bunn skråning. Oppå fiberduken legges et lag med pukk for åsikre at fiberduken blir liggende. Torv er svært setningsømfintlig og ved belastning kan torvlag få setninger på om lag halvparten avden opprinnelige tykkelsen. Setningsprosessene er hovedsakelig konsolidering (primærsetninger) ved utpressing av porevann samtidig som effektivspenningene øker. Dette tar tid og tidsutviklingen er styrt av konsolideringskoeffisienten til torvmaterialet. Godt omdannet torv kan være like tett som leire med tilsvarende konsolideringskoeffisient. I tillegg vil det kunne bli sekundærsetninger som er krypdeformasjoner under konstante effektivspenninger. Steinmassene i normalkomprimert steinfylling har så gode setningsegenskaper, at setninger i disse massene ikke blir registrerbart i denne sammenheng. Side 19 av 21
Vurdering Forhold til akseptkriteriene Liv og helse Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/materielle verdier Konsekvenser Konsekvenser Konsekvenser K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 S5 S5 S5 S4 S4 S4 S3 S3 S3 X S2 X S2 X S2 S1 S1 S1 Tema Beskrivelse Grunnvannsnivå Notatet fra Rådgivende Biologer av 18. oktober 2010 konkluderer med at Torvmyra dreneres sørover, Ytste Rotatjørna dreneres østover. Mellom Torvmyra og Ytste Rotatjørna er det en terskel av fjell, og i tillegg en steindemning tettet med torv som vurderes som tett. Videre konkluderes det med at en drenering av grunnvannsnivå i Torvmyra ikke anses som et problem, men at demningen og terskelen mellom Torvmyra og Ytste Rotatjørna ikke må bli skadet. Området er delt i 3 delfelt som skal håndtere, fordrøye og infiltrere sitt eget overvann. Det henvises til «Vedlegg til VA-rammeplan. Redegjørelse for overvann og grunnvann» av 11.06.2017 utarbeidet av Sweco, samt godkjenning fra VA etaten av 28.06.2017. Boligfelt BKS2, som ligger høyere enn BKS1 og fører overvann ned til dette, vil ha en kombinasjon av fordrøyning, magasinering, infiltrering og tilknytning til offentlig OV-nett som tiltak for å holde kontroll på overvann. For boligfelt BKS1 vil deler av massene skiftes ut med sprengstein for å danne en såle for boligmassene, mens deler av de eksisterende massene beholdes. Videre vil alt overvann som lander på tak og plasser magasineres og fordrøyes før dette slippes delvis inn på offentlig OV-nett, og resterende overvann føres til infiltrasjon og ledes mot eksisterende våtmarksområdet i vest. Det legges vekt på at våtmarksområdet som ligger langs vestsiden av Torvmyra beholdes, men eksisterende terreng langs sydsiden og østsiden av BKS1 vil også bli beholdt i så stor grad som mulig. Detter området er regulert inn som Hensynsone H560, Bevaring naturmiljø. Vurdering Forhold til akseptkriteriene Liv og helse Miljø (Jord, vann og luft) Økonomiske/materielle verdier Konsekvenser Konsekvenser Konsekvenser K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 K1 K2 K3 K4 K5 S5 S5 S5 S4 S4 S4 Side 20 av 21
S3 S3 S3 S2 X S2 X S2 S1 S1 S1 X 7. Kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartportalen Naturbase, www.dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Portalen Miljøstatus i Norge, http://www.miljostatus.no/ Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, Norwegian Meteorological Institute, 23.05.2006 Vindkart for Norge, Kartbok 1c: Årsmiddelvind i 50 m høyde, Kjeller Vindteknikk, 2009 National vegdatabank, Statens vegvesen DSB kartløsning, http://kart.dsb.no/ Kartlagt område for NO2 forurensing i Bergen (vintersesongen 2005-2006), Bergen kommune, Statens vegvesen, Den Norske Meteorologiske Institutt, Norconsult, 2006 Kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune Temakart Støysonekart for Bergen 2010, Bergen kommune Kartlegging av transport av farlig gods i Norge, transportøkonomisk institutt, 2013 Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. 617045-RIG-RAP_001 av 17. januar 2017 utført av Multiconsult Vurdering av grunnforhold og anbefaling. Masseberegning. 617045-RIG-NOT_001 av 16.03.2017 utført av Multiconsult Skredfarevurdering. 617045-RIGberg-NOT-001 av 17.01.2017 utført av Multiconsult Miljøteknisk vurdering. 185740001-N01 av 20.11.2015 utført av Sweco Uttalelse vedrørende luftkvalitet. 617045-RILU_NOT_001 av 17.01.2017 utført av Multiconsult Verdivurdering av biologisk mangfold av 05.01.2017 utført av Rådgivende Biologer. VA rammeplan av 03.02.2017 utført av Sweco, samt vedlegg «Redegjørelse for overvann og grunnvann» av 11.06.2017. Støyvurdering av 02.01.2017 utført av Sweco Side 21 av 21