Årsmelding 2011 Norsk Gartnerforbund

Årsmelding 2011 Norsk Gartnerforbund 1

Alle foto i årsmeldingen er tatt av ansatte i NGF, med mindre annet er angitt. 2

2011- et lite tilbakeblikk Nå bugner det av nye norske grønnsaker og blomster både i veksthus og på friland. Stadig mer salat, nykål og reddik høstes på friland, og agurk- og tomatomsetningen øker raskt. Det flotte vårværet over store deler av landet har også fått fart i omsetningen av blomster og planter dette var den oppløftende meldingen som ble sendt ut med Nytt fra NGF 19. mai. Den fine våren gjorde godt for både gartnere og andre etter en svært kald vinter. Været opptar nordmenn flest, og ikke minst vi som driver med jordbruk og gartneri. Året 2011 ble virkelig et år med allslags vær. Etter den flotte våren fikk vi en påfølgende våt og kald sommer og høst med både hagl, vind og oversvømmelser. Mens veksthusprodusentene fikk høye energikostnader, fikk mange frilandsprodusentene utover høsten problemer på grunn av store mengder nedbør. For frilandsdyrkerne kan vi i ettertid heldigvis si at det gikk bra for de fleste. Med årets klimautfordringer ble energisatsningen i NGF særlig aktualisert. Det samme ble erstatningsordningene for klimaskader. Det var ikke bare været som opptok oss dette året. Næringspolitikk har stått høyt på agendaen i NGF med viktige saker og prosesser som bl. a. innspill til den nye stortingsmeldingen Velkommen til bords og til Matkjedeutvalgets: Mat makt- og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Det har vært mange møter med politikere fra Stortinget og regjeringen, med andre myndighetsinstanser, FoU-miljøene, Norges Bondelag samt andre organisasjoner og grossister. NGF har et stort nettverk og etterstreber å være konstruktive og løsningsorienterte i vår kontakt og samarbeid med andre. Dette nyter våre medlemmer godt av. Mer om arbeidet og oppgaver som er gjort i 2011 kan leses i denne årsmeldingen. Vi har fulgt opp saks- og fagområder vi vet er viktig for gartnerne på kort og lang sikt, og vi har tenkt strategi og lagt vekt på samarbeid. Samarbeidet mellom NGFs hovedstyre og servicekontor har vært godt. Det har også vært hyppig og god kontakt mellom servicekontoret og fagutvalgene, lokallagene og enkeltmedlemmer. Som ansvarlig for NGFs servicekontor vil jeg si at det er lagt ned mye godt arbeid av en faglig dyktig, engasjert og arbeidsom stab. Vi vet også at nye oppgaver ligger foran oss og vi skal gjøre vårt ytterste for våre medlemmer. Vi som jobber i NGF er stolte av å representere dere og næringen. En flott og spennende næring drevet av dyktige og tøffe gartnere! Takk til alle medlemmer for tilliten, og takk til dere som har påtatt dere verv og oppgaver. Takk til våre samarbeidspartnere og til alle som bidrar med å tilrettelegge for næringens fremtid i fellesskap med NGF. Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norsk Gartnerforbund 3

Ledermøtet 2011 Ledermøtet 2011 ble holdt på Thon Hotel Gardermoen over to dager, noe som utover de rene vedtektsfestede saker ga tid til ytterligere foredrag, diskusjoner og gruppearbeider. De vedtektsfestede punktene på dagsorden ble gjennomført. Regnskap, budsjett og årsmelding ble godkjent. Under gjennomgang av handlingsplanen var det spesielt energi og plantehelse som ble diskutert. Under energi ble det orientert om arbeidet med ny strategiplan og videre energiarbeid, samt utfordringene rundt tariff og områdeprising. Under plantehelse var det norsk leveringssikkerhet og snegleproblematikken som ble tatt opp. Noen av de viktigste punktene i lokallagenes beretning om siste års aktiviteter og fokusområder omhandlet: - Medlemsoppslutning, hvordan få bedre oppslutning, formidle medlemsfordeler. - Gartnerivandringer er de arrangementene med best oppslutning. - Energirelaterte tema blir ofte diskutert i lokallag, spesielt energipriser, energisparetiltak og energialternativer. Flere har opprettet energigrupper som jobber spesielt med dette temaet. - Informasjonsformidlingen fra sekretariatet er viktig på næringspolitiske og markedsmessige områder, som for eksempel markedstilgang, produsentsamarbeid, prissamarbeid med sesongkurver og merking av produkter. - Lokallagene ønsker å være en sosial arena med litt faglig innhold. Faglig kursvirksomhet bør organiseres sentralt. - Både lokalt og sentralt må vi bli flinkere til å bruke de glade nyhetene og få opp positiviteten hos kollegaene, også når lønnsomheten er liten. I oppsummering fra gruppearbeidet ble det lagt vekt på rekruttering til og synliggjøring av organisasjonen, og ikke minst behovet for å synliggjøre næringen. Engasjement skaper interesse. Den sosiale og faglige kontakten er viktig. Informer mer på tvers, både lokalt og sentralt, gjerne gjennom GY og Nytt fra NGF. Lederne uttrykte stor interesse for flere kurs, med tema som HMS, utenlandsk arbeidskraft, marked, ledelse, kriseberedskap og medietrening. 4

2011 et helt spesielt år Et helt spesielt år er omme, et år som har preget oss alle. Terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli er fremdeles nesten uvirkelig i sin grusomhet og tragedien har berørt oss, både som enkeltmennesker og som nasjon. I dagene etter tragedien opplevde vi hvordan blomster ble brukt som symbol og til trøst og ordene rosetog og blomsterhav ble en naturlig del av vårt vokabular. 2011 var også året hvor vi skulle få en ny landbruksmelding som skulle gi en tydelig kurs og forutsigbarhet for gartneri- og hagebruksnæringen. Det er mer enn ti år siden forrige melding, og det var naturlig nok store forventninger til hva meldingen skulle si om vår flotte næring da den endelig ble lagt fram i desember. Det er grunn til å uttrykke både optimisme og skuffelse over landbruksmeldingens innhold. Optimisme fordi den gir en klar ambisjon om økt matproduksjon og vektlegger bruk av norske ressurser. Skuffelse fordi meldingen mangler tydelige signaler om virkemidler og at produksjon av blomster og planter nesten ikke er nevnt. Norsk Gartnerforbund har gjennom våren 2012 jobbet aktivt mot næringskomiteens medlemmer på Stortinget for å sikre at gartneri- og hagebruksnæringen blir ivaretatt på en god måte i landbruksmeldingen. Energibruk i veksthusnæringen omtales i landbruksmeldingen, og det er spesielt energieffektivisering og omlegging til fornybar energi som beskrives. Norsk Gartnerforbund har i mange år arbeidet målrettet for å redusere energibruken og utslipp av klimagasser. Dette arbeidet har gitt svært gode resultater og målene vi satte oss er nådd. Veksthusnæringen har halvert utslippene av klimagasser det siste tiåret, og dette har i 2011 gitt oss mye positiv omtale i media og bidrar til et godt omdømme. Dette viktige arbeidet må fortsette og vi må sette oss nye, langsiktige mål til det beste for miljøet og for å bedre lønnsomheten i bedriftene. Mange produsenter gjør en betydelig ekstrainnsats for næringen gjennom ulike tillitsverv i organisasjonen. I tillegg har vi et svært velfungerende servicekontor med ansatte som gjør sitt ytterste for å løse enkeltsaker, arbeider målrettet på de områder årsmøtet har vedtatt i handlingsplanen og er våre gode ambassadører overfor embetsverk, politikere og andre aktører tilknyttet næringen vår. Det er grunn til å takke både ansatte i servicekontoret og aktive og engasjerte produsenter for den viktige jobben som gjøres gjennom året. Velkommen til årsmøtet i Asker. Anne Elverum Styreleder, NGF 5

NGF Servicekontors virksomhet Servicekontoret holder høyt trykk på å arbeide frem gode medlemsavtaler. Per i dag er de aktuelle avtalene: Statoil - olje, gass og kort Hafslund Strøm - elektrisk kraft Nordisk Energikontroll Gjensidige - forsikring Ventelo - mobil, telefoni og internett Kreditorforeningen - inkassotjenester Enova - miljøvennlig energiforbruk Norsk Gartnerforbund er en faglig og næringspolitisk organisasjon spesielt for gartneri- og hagebruksnæringen. Organisasjonen har sitt hovedkontor og servicekontor i Schweigaards gate 34F i Oslo. NGF er en medlemsorganisasjon og finansieres av medlemsavgift. Avgiften er fradragsberettiget i medlemsbedriftenes regnskaper. NGF utgir fagbladene Gartneryrket og park & anlegg i egne abonnement. NGF er også ansvarlig for Opplysningskontoret for blomster og planter (OBP). Daglig tar enkeltmedlemmer kontakt for å få hjelp til store og små utfordringer de møter i sin hverdag som gartner. Sekretariatet har kompetanse innen mange fagfelt og brukes som fagpersoner og rådgivere av medlemmer. NGF blir konsultert av Mattilsynet og Statens landbruksforvaltning, tollmyndigheten og andre i spørsmål om fag, statistikk og politikk i hagebruksnæringen. NGF er høringsinstans i myndighetenes regelverksutforming innen våre ansvarsområder og deltar i ulike møter om forvaltning og regelverk. NGF arrangerer kurs og fagdager for å øke medlemmenes kompetanse på ulike tema. Organisasjonen initierer prosjekter, brukerstyrte eller eksternt finansierte, og sitter i prosjektledelsen for å bidra med medlemmenes interesser. Vi bistår også våre medlemmer og lokallag med mange praktiske oppgaver, som innkalling til årsmøter og fagdager, og hjelp og administrasjon i det daglige. Sekretariatet i Norsk Gartnerforbund ser det som en særdeles viktig oppgave å formidle informasjon. Dette gjør vi gjennom direkte kontakt og faste informasjonskanaler. Disse er nettsiden vår, www.gartnerforbundet.no, vår egen spalte i Gartneryrket og ikke minst gjennom vår ukentlige e-postavis Nytt fra NGF. Ulike prosjekter, kulturer og grupper har også egne nettsider og egne utsendinger med aktuell informasjon. NGFs sekretariatet yter service for medlemmene blant annet ved å utarbeide nyttige verktøy. Sikkerhet og HMS har vært en del av dette arbeidet, Beredskapsplanen, og mal for Internkontroll Plantehelse er andre eksempler. Næringens fremtidige rammevilkår er et kollektivt ansvar. Hver enkelt gartner alene og sammen med sitt lokallag, oppfordres til å bidra for å samle alle næringens aktører som medlem i NGF. Velkommen i NGF! 6

Lokallagenes arbeid Med våre 15 lokallag styrker medlemmene samarbeidet med andre produsenter i sin egen region. Lokallagenes størrelse varierer både i antall medlemmer og geografisk areal. Lokallagene har egne statutter, årsmøter og årsmeldinger med planer, regnskap og budsjett. Lagene velger eget styre, og styrets leder deltar i årsmøter og ledermøter i NGF sentralt. Lokallagenes aktivitet i 2011 omfattet ulike møter og kurs av både faglig og næringspolitisk karakter. Saker som har opptatt produsentene, er blitt diskutert, og erfaringer utvekslet. Mange 15 lokallag som dekker hele Norge: Asker Gartnerlag Agder Gartnerlag Buskerud og omegn Gartnerforening Hedmark og Oppland Gartnerforening Hordaland gartnerlag Møre og Romsdal Gartnerlag Nord-Norge Gartnerforening Nord-Trøndelag Gartnerlag Oslo Gartnerforening Rogaland Gartnerlag Sogn og Fjordane Gartnerlag Telemark Gartnerlag Trondheim Gartnerforening Vestfold Gartnerlag Østfold og Akershus Gartnerlag Alle lokallag kan også treffes på www.gartnerforbundet.no gartnerier har invitert til gartnerivandring med ulike tema. Her har en fått innblikk i og orientering om produksjonen, det har vært en arena for å diskutere saker som opptar medlemmene og samlingene har gitt inspirasjon og sosial samhørighet. Noen lag har også arrangert felles turer og hyggelige og sosiale treff. Lokallagene har også ivaretatt en svært viktig funksjon da de har bidratt med viktige innspill til sekretariatet. En gjensidig dialog og et aktivt samarbeid mellom lokallag og sekretariat i NGF er en forutsetning for at NGF skal kunne arbeide effektivt for medlemmenes interesser. Sekretariatet har blitt invitert og har deltatt i mange årsmøter i 2011 dette bidrar til tettere samarbeid og nærhet. 7

Fagutvalgene Grønnsakutvalget Utvalget har hatt tre møter i 2011, inkludert telefonmøter. Virksomheten har vært konsentrert om innspill til jordbruksforhandlingene, der det ble sendt rundskriv til lokallagene og laget innstilling til uttalelse fra NGF om ordningene i jordbruksavtalen som berører gartneri og hagebruk. Utvalget har ellers bl. a. drøftet WTO-forhandlingene, avtale mellom EU og Norge om utvidet handel med landbruksvarer etter EØS-avtalen 19, virksomheten i OFG og NGFs medlemsutvikling ang grønnsakprodusenter. Leder av Grønnsakutvalget er konsultativt medlem av Grøntutvalget i Norges Bondelag og leder av Bondelagets Grøntutvalg er konsultativt med i NGFs grønnsakutvalg. Planteskoleutvalget NGF ivaretar planteskolemedlemmenes faglige og næringspolitiske interesser innen området grøntanleggsplanter, frukttrær, stauder, ferdigplen og lignende. Markvandringer, konsulentbesøk, vinterkurs og Nytt fra planteskolekonsulenten på e-post var noen av aktivitetene innen planteskole også i 2011. NGF er et viktig bindeledd mellom produsentene, og også inn mot andre deler av bransjen og myndighetene. Blomsterutvalget Blomsterutvalget har hatt 5 møter i 2011. Utvalgets virksomhet har omfattet diskusjoner om tema som tollvern, økonomi, endringer i omsetningssystemene, og transportutfordringer. Blomsterutvalget har sammen med representanter fra BGL og Planteskoleutvalget fungert som rådgivende organ for OBP. 8

Kulturklubbene Agurkklubben arrangerte agurkdag i november, og holdt samtidig årsmøte. Det planlegges en studietur i 2012. Ferdigplengruppen har hatt et aktivt år i 2011. Det har vært avholdt 3 medlemsmøter med innlegg om aktuelle temaer. Plengruppa har 14 medlemmer og egen hjemmeside www.ferdigplen.net. Campanulaklubben Campanulaklubbens årsmøte ble gjennomført i forkant av G3s Åpen dag i Grimstad. Klubben har fokus på utvelgelse og rensing av de sortene som er i norsk produksjon. Roseklubben Roseklubbens årsmøte ble, sammen med gartnerivandringer i snittblomstproduksjoner, holdt i Asker. Klubbens aktivitet har endret seg parallelt med reduksjon av norsk roseproduksjon og antall medlemmer i Roseklubben. Julestjerneklubben Julestjerneklubbens årsmøte ble gjennomført i forbindelse med Gartnerdagene på Gjennestad. Julestjernekampanjen omfattet annonsering, bruk av sosiale medier og utsending av pressemeldinger. Produsentsamarbeidet ble organisert som tidligere, men oppslutningen om arbeidet er en utfordring. Målet er å holde alle produsentene godt orientert om marked og priser gjennom hele sesongen. Primulaklubben Primulaprodusentene arbeidet også på denne måten i forkant og gjennom sesongen. Staudegruppen Staudegruppa har 15 medlemmer fordelt over hele landet. Styret har i all hovedsak benyttet seg av telefonmøter. Staudegruppa har arbeidet mye med markedsføring (årets staude, annonser osv), felles leveranser, felles profilering og egne hjemmesider (www.stauder.net). Planter for norsk klima Prosjektet Planter for norsk klima var inne i sitt siste år i 2011. Prosjektets målsetning er større mangfold og sikrere valg av grøntanleggsplanter for ulike klima- og bruksområder i Norge. Trærne i Treforsøksparken ved UMB er i god utvikling, og det begynner å bli mange spennende resultater. Omvisninger i Treforsøksparken bidrar til økt kunnskap, og forhåpentligvis på sikt et bredere sortiment og økt norsk produksjon. Prosjektet forsøkes videreført gjennom registreringer og opprettholdelse av www.planterfornorskklima.no 9

Næringspolitikk 2011 må omtales som et år med store landbrukspolitiske prosesser. Dette året var det ikke bare årets jordbruksforhandlinger som ble debattert i pressen. Matkjedeutvalget, også kalt Stensnæsutvalget, la frem sin rapport om styrkeforholdene i verdikjeden for mat våren 2011. NoU- Mat, makt og avmakt hadde høringsfrist 1. desember 2011. Med dette ble en allmenn debatt som også berører norsk landbrukspolitikk vekket til live. NGF har gitt innspill og støttet utvalgets forslag om en lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren, samt forslaget om et ombud for å håndheve loven. Regjeringens arbeid med ny stortingsmelding om mat- og landbrukspolitikk har pågått siden 2010. Melding til Stortinget nr. 9 (2011-2012) ble lagt frem på slutten av 2011 og næringskomiteen gjennomførte deretter sin høring 6. januar 2012 der også NGF ga sin uttalelse. NGFs hovedbudskap var at vi stiller oss bak meldingens mål om at matproduksjonen skal vokse i takt med økende befolkning, men at meldingen må ha et tydeligere fokus på tiltak som styrker fremtidig konkurransekraft og lønnsomhet i gartneri- og hagebruksnæringen. Vi påpekte også at blomster og planter i liten grad var omtalt i meldingen og at det er viktig at denne sektoren inkluderes. Et viktig innspill er at vi må få stadfestet at gartneri- og hagebruk er en del av norsk landbruk og at de ikkespiselige produktene i større grad må omfattes. Det viser seg som viktigere enn noen gang å ha en organisasjon som spesielt ivaretar gartneri og hagebruksnæringens interesser i Norge. Vi i Norsk Gartnerforbund følger med interesse det landbrukspolitiske spillet og melder fra når det er betimelig. Vi kjemper for best mulig rammevilkår og forutsigbarhet for næringen og synliggjør dette i møter og innspill til både politikere og myndighetene. Rammevilkår er et omfattende begrep, men i realiteten dreier det seg om alle gjeldene forhold som har betydning for drift og lønnsomhet. Bedre vilkår i skatte- og avgiftspolitikken er et eksempel på tiltak som kan styrke næringen vår. Etter vårt syn bør dette i større grad enn det som hittil er gjort, brukes som virkemidler i jordbrukspolitikken. Norsk Gartnerforbund har ved mange anledninger fremmet forslag til tiltak på skatte- og avgiftsområdet som kan styrke rammebetingelsene for gartneri- og hagebruksnæringen. Forslagene er spilt inn i forbindelse med jordbruksforhandlingen og til Landbruks- og matdepartementet i uttalelse til den nye stortingsmeldingen om landbrukspolitikken. Dette er også spilt inn til flere politiske partier på Stortinget. Aktuelle tiltak som har betydning for gartnerinæringen er blant annet bedre avskrivningsregler og at det etableres en ordning med skattefrie fondsavsetninger. Ellers bør investeringstilskudd fra BU-midler bli helt skattefrie og formueskatt på næringskapital bør fjernes. Skattereformen i 1992 medførte dårligere rammevilkår gjennom lavere avskrivningssatser og ved at skattefrie fondsavsetning falt bort. Begge deler er etter vårt syn gode virkemidler for å stimulere til nyinvesteringer. I gartneri- og hagebruksnæringen er det hele tiden nødvendig med en høy investeringstakt for å effektivisere produksjonen og redusere produksjonskostnadene fordi produktprisene ikke øker i takt med den alminnelige kostnadsutviklingen. Særlig i veksthusnæringen er det påkrevd med fortløpende investeringer og effektivisering ikke minst for å redusere energiforbruket. Mange bedrifter har hatt god nytte av Norsk Gartnerforbund gjennom vår energirådgiver og resultatene vi ser, er kostnadsreduksjoner gjennom energibesparende tiltak. Det har vært stor aktivitet med møter og kontakt med politikere og myndigheter gjennom hele året, på flere nivåer og på forskjellige fagområder. Det har vært møter i Landbruksog matdepartementet, Olje- og energidepartementet og på Stortinget. 10

Møter med ministere, topp-politikere og med byråkrater. Vi har hatt mange møter med Mattilsynet, tollvesenet og Statens landbruksforvaltning. NGF er partipolitisk nøytral og søker derfor å holde kontakt med flere partier som er, eller kan bli, viktige premissleverandører for gartneri- og hagebruksnæringen, nå og i tiden fremover. Filosofien er at det er viktig å etablere et enda større nettverk, og spre kunnskap og forståelse for næringens rettmessige plass i norsk landbruk og samfunnet for øvrig. Dette er viktig når rammebetingelser og premisser skal legges og viktig når spesielle utfordringer skal løses. Vi opplever å bli sett, hørt, trodd og tatt på alvor. Noen saker krever tid og tålmodighet, men ofte ser vi at det jobbes med å finne konstruktive løsninger til fordel for næringen. Gjennom stadig å forklare situasjonen og diskutere løsninger med myndighetene, politikere i regjering og på Stortinget er vi med på å påvirke det beslutningsgrunnlaget myndighetene legger til grunn i sitt arbeid. Vi må ha økonomisk og politisk forutsigbarhet for å opprettholde en levedyktig gartnerinæring i skjæringspunktet mellom energi-, nærings-, miljø- og landbrukshensyn. Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 Norsk Gartnerforbund utarbeidet som tidligere år en uttalelse i forkant av jordbruksforhandlingene etter behandling i lokallagene, Grønnsakutvalget og Hovedstyret. Det ble holdt møter med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks- og matdepartementet der NGF la frem sine innspill. Forhandlingene resulterte i at matproduksjonsavgiften på 0,8 % for omsetning av frukt, bær, grønnsaker og poteter bortfaller fra 2012. Målprisene for grønnsaker og frukt ble økt 2,1 % fra 1. juli 2011, og med 0,8 % fra 1. januar 2012. Økningen med 0,8 % fra 01.01.12 var justering som følge av bortfallet av matproduksjonsavgiften. For poteter ble tillegget 25 øre fra 01.07.11, og 3 øre fra 01.01.12. Distrikts- og kvalitetstilskudd for veksthusgrønnsaker, frukt og bær ble gitt tillegg med 5 % i satser og maksimalbeløp men det ble ikke gitt tillegg i arealtilskudd for grønnsaker og poteter. For frukt/bær ble arealtilskuddet økt med 150 kr pr i sone 1-5, og med 100 kr pr daa i sone 6-7. I og med at arealtilskuddet for poteter/grønnsaker ikke ble økt, så fikk disse produksjonene, sammen med blomstersektoren, lite kompensasjon for at ordningen med lav medlemsavgift til folketrygden ble vedtatt avviklet. Omfordeling av disse midlene ble gitt gjennom økte produksjonstilskudd. NGFs rådgivningsprosjekt, Spesialrådgivning energi i veksthus, fikk en tilleggsbevilgning for drift ut året 2012, og det ble gitt 2,0 millioner kroner i tillegg på posten kollektiv dekning av omsetningsavgift for grønnsaker, frukt og bær. Midlene her går til Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker og til faglige tiltak som støtte til produsentrettet rådgivning i regi av Grøntprodusentenes samarbeidsråd. Alt i alt fikk NGF ganske bra gjennomslag for sine forslag til jordbruksoppgjøret, men det var en skuffelse at arealtilskuddene for grønnsaker og poteter ikke ble økt denne gangen og at det dermed ikke ble gitt kompensasjon for bortfallet av ordningen med redusert medlemsavgift til folketrygden. Det ble heller ikke gjennomslag for en frakttilskuddsordning på grønnsaker, poteter og frukt/bær. Tollvern Stor kreativitet og utilfredsstillende grensekontroll har forårsaket at det innføres mye varer over feil tollvarenummer. Dette går utover norsk produksjon. NGF har bistått SLF, Tollvesenet og importører for å opprettholde tollvernet som er forhandlet fram og fastsatt i regelverket. NGF har tatt initiativ til et tettere samarbeid med importører av blomster for å hindre juks ved innførsel. 11

WTO og EØS-avtalen Det var ingen framdrift i forhandlingene om ny WTO-avtale (Doha-runden) i 2011. Det er også usikkert om det vil skje særlig bevegelse i disse forhandlingene i løpet av 2012. I 2010 kom Norge og EU fram til ny avtale om liberalisering av handelen med landbruksvarer, i henhold til artikkel 19 i EØS-avtalen. Avtalen ble iverksatt fra 1. januar 2012. For gartneri/hagebruk innebærer avtalen en betydelig tollreduksjon for alle snittblomster som har hatt høy toll fra 249 % til 150 %. På blomstersektoren ble også tollen på stiklinger til gartnerier tollredusert ned til satser på 10 og 15 % - mens stiklinger med rot av begonia fikk reduksjon ned til en sats på 30 %. For grønnsaker og poteter var de viktigste innrømmelsene fra Norges side at for nypoteter har EU fått en tollfri importkvote på 2.500 tonn i tiden 1. april 14. mai. For isbergsalat (til industrien) ble gitt en tollfri kvote på 400 tonn i perioden 1. mars 31. mai. Ellers på grønnsaksektoren var de viktigste norske innrømmelsene følgende: Toll på purre i perioden 20. februar 31. mai tas bort, det samme for stilkselleri i tiden 15. desember 31. mai og EU gis tollfrihet for kinakål og brokkoli, savoykål og grønnkål, endiviesalat, sikorisalat og spinat. Norge oppnådde å få tollfri adgang til EU for følgende: Purre og andre løkslag (unntatt kepaløk), brokkoli, hvitkål, rødkål, kålrot, grønnkål og lignende kål, samt stilkselleri. Norge fikk også nye tollfrie kvoter for bringebær, kirsebær og poteter i skiver. I EØS-avtalens artikkel 19 heter det at Norge og EU med to års mellomrom skal gjennomgå vilkårene for handel for handel med basis landbruksvarer med sikte på gradvis liberalisering. Reduksjonene av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis. Norsk Gartnerforbund mener at for gartneri/hagebruk har de forhandlingene etter EØSavtalen som hittil er gjennomført og satt i verk - henholdsvis i 2003 og pr 01.01. 2012 - medført såpass store innskrenkninger i tollvernet at det for disse produksjonene ikke er noe mer å gi fra norsk side. Videre tollreduksjoner vil veldig fort få betydelige konsekvenser for de vareslagene som er aller mest viktig i norsk produksjon. De innrømmelsene som EU har gitt til Norge på dette området er eksportkvoter mv som har vist seg veldig vanskelig for Norge å utnytte mens EU i langt større grad har kunnet utnytte de gitte eksportmulighetene. EØS-avtalens forutsetning om at liberaliseringene skal være til gjensidig nytte, er etter NGFs syn således ikke blitt oppfylt. Dette er blitt påpekt overfor myndighetene ved flere anledninger. Norge fører ellers forhandlinger om frihandelsavtaler, bilateralt eller gjennom EFTA, med en rekke land. I 2011 trådte avtaler med Albania og med Serbia i kraft og det ble forhandlet med India, Indonesia, Bosnia, Montenegro, Algerie, Thailand, Russland og flere østeuropeiske land. Det ble også tatt opp forhandlinger om eventuelle endringer i EFTA-konvensjonen på jordbruk (handel med Sveits, Island og Liechtenstein), samt eksisterende avtaler med Israel, palestinske myndigheter og SACU. Norsk Gartnerforbund ga innspill om bedre markedsadgang for norske grøntanleggsplanter, stiklinger og ungplanter, m.m. til forhandlingene om EFTA-konvensjonen og ang land i Øst-Europa, Israel, Bosnia, Montenegro og Indonesia. De handelsavtalene som inngås blir til dels gitt samme tollpreferanser/tollfrihet til Norge som det EU har på gartneri-/hagebruksområdet. Men inntil videre har ingen av landene som har fått avtaler noe vareutbud som utløser eksport av betydning til Norge. 12

Energi Lønnsomhet er et gjennomgående tema for produsentene og det er derfor viktig for NGF å se på både mulighetene for å øke inntjeningen og redusere kostnadene i produksjonen. Ettersom det meste av inntektene tas direkte i markedet dreier det seg om å øke markedsandelene og pris. Energikostnadene opptok også i 2011 særlig alle med produksjon i veksthus. Med en mildere vinter som reduserte kraftetterspørsel enn foregående år ble både kraftforbruk og kraftpris noe lavere enn foregående år. Energirådgivningsprosjektet har hatt stor aktivitet. Klimastyring har fått et større fokus som energisparende tiltak. Rådgivningen sammen med innføring av sjablongmessig søknadsprosesser i Enova har resultert i flere konverteringer og næringens konverteringsmål innen 2012 ble nådd i 2011. Dette har vært brukt utad næringspolitisk og ovenfor våre kontakter med Enova og myndigheter. Næringen har høstet ros for å være handlekraftig og energibevisst. Pilotprosjektets hovedprosjekt ble avsluttet. Innsamling av data for energibruk har gitt et meget godt erfaringsgrunnlag for den enkelte gartner og for mange andre anlegg som vurderer konverteringsprosjekter. Energiseminaret som arrangeres i tilknytning til utstillingen på Gjennestad i oktober har blitt en godt etablert kontaktarena for energispørsmål. Anders Sand har vært engasjert som energirådgiver og hans kompetanse på tvers av ulike fagfelt er en stor styrke for næringens energiarbeid. Tariffer for utkoblbar kraft har vært en ordning som har fungert godt og har redusert energikostnadene for mange produsenter. Overgangsperioden med tilpasninger til endringene i nett-tariffer har vært tema i møter med myndigheter. Det har vært lite konkretisert om hvordan de nye tariffene ville bli og dermed vanskelig å få konkretisert konsekvensene. Likevel har vi pekt på ulikheter, usikkerheten og konsekvenser for støttenivå dette kan få gjennom etablerte ordninger. Det er bemerkelsesverdig lite fokus på dette hos myndigheter og i andre næringer som har mulighet til å bruke utkoblingstariffer. Hagebrukstellingen 2010 Landbrukstellingen 2010 (Statistisk Sentralbyrå) viser at antallet foretak med gartneri- /hagebruksproduksjon fortsetter å minke relativt fort, mens det totale produksjonsarealet viser litt økning. I perioden 1999 2010 var det en reduksjon på 40 % i antall foretak med hagebruksproduksjon, mens arealet økte med drøyt 4 %. Det var grønnsaksarealet på friland og veksthusarealet som økte, mens frukt-, bær- og planteskolearealet gikk ned. Landbrukstellingen omfattet ikke veksthusproduksjonen fordelt på blomster og grønnsaker, og ulike kulturer innen disse produksjonene. Oppgaver for dette skulle innhentes gjennom SSBs årlige hagebruksundersøkelse - men det foreligger ennå ikke data fra denne undersøkelsen som er sammenlignbar med tidligere hagebrukstellinger. For veksthusproduksjonen totalt minket antallet produsenter med 33 % i tiden 1999 2010 og med 14 % i perioden 2007 2010. Veksthusarealet i 2010 var som nevnt litt høyere enn ved tellingene i 1999 og 2010. Energiforbruket i veksthusproduksjonen har vist jevn nedgang siden 1989. Pr 2010 var reduksjonen her på 10 % totalforbruk (ikke temperaturkorrigert), og 12,5 % regnet pr kvm veksthusareal. Reduksjonen i CO2-utslippet fra fossilt brensel har vært betydelig større, på grunn av storstilt overgang til fornybare energikilder. Fra 1989 til 2010 har det her vært en reduksjon på hele 60 %. 13

Plantehelse Spørsmål og utfordringer knyttet til plantehelse, skadegjørere og plantevern er viktig, og NGF har tett kontakt med Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet (LMD) på disse områdene. NGF er en samarbeidspartner og høringsinstans i plantehelse- og plantevernsaker og har i tillegg til kontakten med LMD og Mattilsynet god kontakt med Bioforsk og Plantevernmiddelforeningen. NGF samarbeider også tett med forsøksringene for å finne løsninger på plantevernspørsmål i gartneriene. Det er viktig å holde seg oppdatert og være aktiv mhp til regelverksutforming blant annet ved å gi innspill ved relevante høringer og være en diskusjonspart for forvaltningen. Vi deltar i Mattilsynets Strategisk forum for plantehelse som er en viktig informasjonskanal. Forumet ble utvidet til å ta opp plantevernsaker i 2011. Dette kom på plass etter ønske om å få et fast felles forum for informasjonsutveksling om plantevernmidler og bak sto en samlet næring fra NGF, Norges Bondelag og Norsk Bonde og småbrukarlag. På denne måten fikk vi innfridd behovet for å få kunne samle myndighetene, forskning, rådgivning og næringen i god dialog mhp plantevernsituasjonen og for felles strategisk tenkning. I tillegg til kontakten med myndighetene er samarbeid med forskningsmiljøene svært viktig. Forskning som øker kompetanse og kunnskap innen plantehelse og plantevern er av grunnleggende betydning for gartneri- og hagebruksnæringen. NGF, i samarbeid med Rådgivning integrert plantevern -prosjektet og Bioforsk, arrangerte i november 2011 et møte for aktører i bransjen om tilgang til aktuelle plantevernmidler. Det årlige møtet bidrar til at vi er informert og kan gi innspill til hvilke skadegjørere og bekjempelsesmetoder som er mest aktuelle å ha fokus på. Årlig arrangerer Bioforsk en stor konferanse og i 2011 bidro NGF aktivt i utformingen av programmet til konferansen og med tre foredrag. Forbundet er søker og administrerer søknader om off-label og dispensasjon for bruk av plantevernmidler som ikke er ordinært godkjent. Økt fokus og bedre veiledning for bruk av biologisk plantevern er videreført gjennom prosjektet Biologisk plantevern i veksthus, som er finansiert av LMD og der NGF sitter i styringsgruppen. NGF og Norges Bondelag samarbeider også om plantevern. På alle møtene har næringens store utfordringer innen plantevernområdet blitt diskutert. NGF og Norges Bondelag leverte en samlet uttalelse på høringen vedrørende lys ringråte i potet. Organisasjonene verdsetter arbeidet som er nedlagt i kartleggingen, og ser behovet for utvidelse av karantenetiden fra to til tre år. Samtidig er vi bekymret for økte kostnader knyttet til analyser, og ber om at utgiftene fordeles på ulike aktører. Bruk av samlesertifikater ved import Effektiv logistikk og økt bruk av samlesertifikater øker smittepresset av skadegjørere på importerte blomster og planter. Dette mener vi er bekymringsfullt og NGF har i brev til Mattilsynet bedt om et møte for å diskutere saken og mulige tiltak for å unngå problemene dette kan føre til. Vi fikk invitasjon til et møte i juni der NGF deltok, sammen med representanter fra ulike aktører i næringen. Mattilsynet er i ferd med å gjennomgå importreglene og skal revidere veileder for virksomheter som importerer planter og plantemateriale. Samlesertifikatordningen ble spesielt tatt opp til diskusjon og NGF poengterte viktigheten av å ivareta en god plantehelse og at faglig kompetanse, kontrollog sporingssystemer for mottak av importvarer er viktig for å unngå innførsel og spredning av alvorlige skadegjørere. 14

Klimaskader Høsten 2011 blir nok for mange frilandsprodusenter husket for de store nedbørsmengdene. Regn, hagl og flom rammet mange områder i landet, og dette resulterte i praktiske utfordringer og for flere også økonomiske konsekvenser på grunn av kvalitets- og avlingstap. Med økonomiske tap i produksjonene ble spørsmål om mulige statlige erstatninger igjen aktualisert. For å bistå de av medlemmene våre som var hardt berørt sendte vi ut informasjon med Nytt fra NGF i form av et veiledningsskriv med en forenklet beskrivelse av de to ordningene som finnes: Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen og Naturskadeerstatningen. NGF holdt seg orientert om utviklingen av situasjonen utover høsten gjennom kontakt med produsentene og med Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS). Orienteringer og diskusjoner om situasjonen ble også tema i ulike møter med hhv. ledelsen i Norges Bondelag og ledelsen i Gartnerhallen. Vi tok kontakt med myndighetene og i møte med Landbruks- og matdepartementet og SLF fikk vi anledning til å orientere om situasjonen, diskuterte erstatningsordningene, samt lagt frem vårt syn om at det i en ekstraordinær situasjon bør settes inn strakstiltak for å sikre fremtidig produksjon. Bl. a foreslo vi at taket for erstatningene bør heves. NGF skrev også en høringsuttalelse til henholdsvis Landbruks- og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning i forbindelse med høring ang nye forskrifter om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon. I denne påpekte vi bl. a at slik som forskriftene er utformet med erstatningsberegning på vekstgrupper, så kan det oppstå store ulikheter i utbetalingene. Videre kan reglene for fastsetting av erstatningssatser bidra til forskjellsbehandling av ulike grønnsakkulturer. 15

Foto: Kjell A. Olsen 16

Fremover Ytelse før nytelse heter det i ordtaket. Og innen gartneri- og hagebruksnæringen ytes det. Det skapes store verdier. I 2010 sto Norsk gartneri- og hagebruksnæring for en produksjonsverdi på vel 4 milliarder kroner, dvs 15-16 % av den totale produksjonsverdien i jordbruksproduksjonen i Norge! Med 4939 årsverk fordelt på veksthus (1908), grønnsaker friland (1288), frukt og bær (1470) og planteskole (273) kan vi være stolte av en profesjonell og produktiv norsk næring. Gartnerne er som alle andre mennesker. Ulike av karakter, men noe som kjennetegner de fleste er at de er både modige og utålmodige. Dette er egenskaper det er viktig å inneha for å klare seg i et hardt konkurransepreget marked. En må våge å se fremover og våge å ta de nødvendige beslutninger, og til rett tid. En som driver en produksjonsbedrift står overfor mange valg. Og det er ikke alltid enkelt og opplagt hva en skal gjøre. Med tiden ser vi mange endringer i næringens rammebetingelser og i det politiske bildet. Vi opplever at verden blir mindre og grensene åpnere. Dette borger for at norske produsenter må holde et høyt nivå og hevde seg i konkurransen mot importen. Det blir da ekstra viktig å ta gode valg og se løsninger og muligheter. En styrke er å ha kunnskap og erfaringer. Det får man bl.a. gjennom å tilhøre et nettverk som på ulike måter kan bidra til at en har en solid kunnskapsplattform å bygge på. I et slikt nettverk hører både gartnerne, NGF, forskningsmiljøene, Norsk Landbruksrådgivning, foredlingsmiljøene, grossister og andre som er knyttet til næringen. Vi er alle avhengige av hverandre, og gjennom kontakt og kunnskapsutveksling bidrar vi til å styrke næringen totalt sett. Vi drar veksler av hverandres erfaring og kompetanse. Vi trenger også ny kunnskap, og universitetene og forskningsinstitusjonene er helt sentrale. NGF har en viktig oppgave i å kommunisere fremtidige forskningsbehov fra næringen til forskningsmiljøene og til bevilgende myndigheter slik at det skjer forskning og utvikling på de områdene som er viktig for gartneri- og hagebruket i Norge. I den nye landbruksmeldingen Velkommen til bords er det klare ambisjoner om å øke produksjonen, og dette er vi godt fornøyd med, men vi mener at for gartneri- og hagebruksproduksjonen, som har tapt markedsandeler, må ambisjonen være å øke produksjonen ut over det som følger av befolkningsutviklingen. NGF har spilt inn forslag til Statens Landbruksforvaltning om tiltak som kan styrke norsk gartneri- og hagebruksproduksjon, bl. a forslag om å øremerke FoU-midler til videreutvikling av næringen og tiltak for produktutvikling og markedsintroduksjon for gartneri- og hagebruksprodukter. NGF har også gitt innspill om prioriteringer for forskning til styrene for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og over jordbruksavtalen. Kunnskapsutvikling skjer også gjennom prosjektarbeid og NGF deltar i ulike prosjekter for å være næringens talsmann og for å sikre at det frembringes viktig viten på områder som er av betydning for gartneribedriftene. NGF har egne prosjekter og et fond som støtter relevante FoU-prosjekter. NGF representerer en næring i utvikling. Og med kunnskap som suksessfaktor skal gartneri- og hagebruksnæringen ikke bare bestå, men også videreutvikle seg! NGF skal være et viktig redskap for at dere som medlemmer skal ha konkurransedyktige rammebetingelser og utviklingsmuligheter og vi skal gjøre det vi kan for å legge forholdene til rette for fremtidig utvikling, lønnsomhet og verdiskapning. Sammen skal vi jobbe mot målene vi setter oss. 17

Opplysningskontoret for blomster og planter Opplysningskontoret for blomster og planter (OBP) er et organ som uavhengig av omsetningsform, grossisttilknytning, eierskap og kjeder på vegne av norske produsenter skal drive informasjon og opplysning om blomster, planter og planteskoleprodukter. OBP har som formål å bidra til økt forbruk av norskproduserte snittblomster, potteplanter og planteskoleprodukter. OBP er opptatt av å være synlige, men med begrensede markedsføringsbudsjetter er OBP helt avhengig av media. OBP jobber derfor kontinuerlig med aktiviteter overfor pressen, som på sin side trenger stoff til sine stadig mer plante, hus- og hageinteresserte lesere. Utfordringene med dette arbeidet er at OBP ikke har kontroll over om og når stoffet kommer på trykk, men veid opp mot markedsføringsverdien er dette likevel av liten betydning. Det har vært en del henvendelser fra Radiokanalene (NRK P1, Radio Norge, Radio Randsfjord og Radio Øst) i 2011, og dette tyder på at de ser det som en verdi å ha blomster og planter som tema i sendingene sine. OBP blir brukt mye som intervjuobjekt, og i Radio Norge har de to programposter hvor OBP blir flittig brukt. OBP har i den siste tiden merket en betydelig økning i direkte henvendelser fra ulik media og presse, noe som er positivt. OBP har i 2011 jobbet med å oppgradere nettsidene, og i den forbindelse engasjerte OBP fotograf Janne Hansen for 6 mnd. fra juli til desember 2011. De nye nettsidene ble lansert i slutten av august. For øvrig har daglig leder driftet kontoret alene. Flere detaljer om OBPs virksomhet kan man lese i OBPs egen årsmelding. Fokusområder 2011 Omfattende pressekontakt Presentasjoner, nyhetsbrev og intern informasjon Internett www.obp.no Samarbeid med Finn Schjøll, bl. a i TV2s God Morgen Norge Messedeltagelser Presentasjoner av årets blomstertrender Årets staude i 2011 Kampanjer o Tulipan o Blomsterløk o Julestjerne 18

Gartneryrket Gartneryrket er det eneste fagbladet innen den grønne sektor i Norge. Målsetting om å holde gartnerne orientert om gartnerfag og næringspolitikk. Norsk Gartnerforbund er utgiver. 2011 var et meget godt år for Gartneryrket. Til tross for fortsatt svak nedgang i abonnenter, ble det økonomiske resultatet godt. Antall gartnerier synker for hvert år, og i takt med det går antallet abonnenter nedover. Ved årsskiftet var opplaget om lag 1300. Annonsetilgangen er imidlertid god, og omsetningen var rekordstor i fjor. Selv om noen annonsører blir borte, kommer det nye til. Spesielt interessant for annonsørene er de tre storutsendingene vi har i løpet av året. Disse har et opplag på 3450, og vi når videre ut enn med de vanlige utgavene. Mottakere er grøntprodusenter vi har adresse til i vårt register tidligere abonnenter og frilandsprodusenter, fruktprodusenter og andre som ikke abonnerer. Dessuten lager vi en messeutgave i forbindelse med Gartnerdagene på Gjennestad i oktober. Denne blir delt ut under arrangementet for at nye lesere skal bli kjent med fagbladet. Det ekstra salget av annonser til disse bladene betaler merutgiftene ved trykking og utsending. Temautgavene er også positive for annonsesalget. Gartneryrket har god tilgang på redaksjonelt stoff. Redaksjonen samarbeider godt med forskningsinstitusjoner og rådgivningstjenesten, og forskere og rådgivere er viktige bidragsytere til bladet. Takket være disse er Gartneryrket et godt og nyttig fagblad for alle utøvere i næringen. Gartneryrket har et redaksjonsråd på fem medlemmer som møtes to ganger i året. Medlemmene er ressurspersoner fra gartnerinæringen, samt rådgivningstjenesten og forskningen. Disse bidrar med nyttig informasjon og tips om hva som rører seg i næringen og hva vi bør skrive om. De kjenner næringen godt og vet hva gartnere landet rundt er opptatt av. Gartneryrket hadde 12 utgaver i 2011, og det gjennomsnittlige antall sider var 46, noe som er en liten økning fra fjoråret og dermed ny rekord. Abonnementsprisen var kr 590 for medlemmer i NGF og kr 750 for ikke-medlemmer. Gaveabonnement kostet kr 300 og studentabonnement kr 200. 19

park Tillitsvalgte & anlegg NGF, for perioden 2010-2012 NGFs grønnsakutvalg Leder: Kristin Bue Jahn Asker Medlem: Sverre Huseby Østfold og Akershus Medlem: Kåre Reed Rogaland Medlem: Også for park & anlegg var 2011 Hallstein et Aase Rogaland Medlem. meget godt år, og annonsetilgangen Ole Bård var Rekstad Nord-Trøndelag 1. større vararepresentant enn noen gang. Thor Graff Buskerud og omegn 2. Abonnementsmassen vararepresentant: er stabil Inger-Irén ved Eriksrud Buskerud og omegn årsskiftet var opplaget 2100 inkludert NGFs forsendelse blomsterutvalg* til annonsører. Til tross for Leder: mange gode tilbakemeldinger fra Peder Stakkestad Møre og Romsdal Nestleder: leserne, har det vist seg vanskelig Kjetil å øke Kullerud Østfold og Akershus Medlem: antallet abonnenter. naml norske Trine Hogstad Trondheim Medlem anleggsgartnere, miljø- og Arvid Udo de Haes Hedmark og Oppland Medlem: landskapsentreprenører abonnerer Kristin Schrader Østfold og Akershus 1. kollektivt vararepresentant: på fagbladet. Ove Horpestad Rogaland 2. vararepresentant: Marit Solberg Dagsrud Telemark Redaksjonsrådet i park & anlegg har ti medlemmer representanter for målgruppene til NGFs fagbladet, planteskoleutvalg både de som planlegger og bygger, de som vedlikeholder og fra forskning og Leder: undervisning. I 2011 var rådet Tore samlet Seim til fire møter to i hvert semester. Østfold og Medlemmene Akershus gir Nestleder: nyttig informasjon om det som Olav rører Folkvord seg i grøntanleggs-norge, og Rogaland flere av dem er viktige Medlem: bidragsytere som skribenter. Sissel Amdal Nord-Trøndelag Medlem. Fagbladet har også aktive og engasjerte Wenche Skajem abonnenter Øwre som tipser om Hedmark saker og og stoff Oppland Medlem: redaksjonen bør skrive om. Dette Jan gjør Erik at Holter bladet oppfattes som et Østfold viktig blad og Akershus for 1. yrkesutøvere vararepresentant: og andre med interesser Jørn Østvold i grøntanleggssektoren. Buskerud og omegn 2. vararepresentant: Steinar Johansen Østfold og Akershus park & anlegg satte omsetningsrekord for annonser i 2011. Nye annonsører kommer til, NGFs og gamle vedtekts- kunder og øker organisasjonskomité annonsemengden. Fagbladet er inne i en god trend hva annonser Leder: angår. Mange annonsører gjør avtale Inge Fredriksen for hele året og er med i hver utgave. Agder Bladet er et Medlem: nyttig annonseorgan både for annonsører Narve Huseby og lesere. Wiker Annonsørene bidrar Buskerud også og med omegn tips om Medlem: redaksjonelt stoff. Tor Våland Stavanger Medlem: Sten Brevik Vestfold Medlem: park & anlegg hadde 10 utgaver Øystein i 2011 med Hanevold et gjennomsnitt på 58,8 Asker sider, noe som er en pen økning og ny rekord. Abonnementsprisen for 2011 var kr 590 pr. år. NGFs Studentabonnement valgkomité kostet kr 200 og gaveabonnement kr 300. Medlem: Tore Seim Østfold og Akershus Medlem: Kjell Olav Bjørke Hedmark og Oppland Medlem: Felles for fagbladene Martin Nilsen Asker Medlem: Knut Rismyhr i A2Media gjør en Thor meget Graff god jobb som annonseselger Buskerud i begge og omegn bladene. Medlem: Merkur-Trykk AS har fortsatt ansvar Magnus for Bredeli både utforming og trykking Trondheim av begge bladene. De har stabile medarbeidere som kjenner bladene godt, gjør en god jobb og er enkle å *Blomsterutvalget samarbeide med. har hatt følgene endringer: Peder Stakkestad trakk seg og Kristin Schrader ble leder av blomsterutvalget januar 2012 Kjetil Bemanningen Kullerud i gikk Gartneryrket ut av utvalget og park høsten & anlegg 2011 har vært stabil i meldingsperioden. Redaksjonen består av redaktør, fagredaktør og journalist. 20

Kontaktinformasjon til ansatte i NGF 2012 Servicekontor Generalsekretær Katrine Røed Meberg 93 65 25 13 katrine.meberg@ gartnerforbundet.no Administrasjonssekretær Eldbjørg Merkesdal 92 88 98 99 eldbjorgm@ gartnerforbundet.no Kontorassistent Elin Jonsen 48 95 09 34 elinj@gartnerforbundet.no Rådgiver Sidsel Bøckman 92 21 74 61 sidselb@gartnerforbundet.no Seniorkonsulent Jon Laugen 48 95 09 32 jonl@gartnerforbundet.no Konsulent Ronny Berdinesen 99 34 34 59 ronny@gartnerforbundet.no Konsulent Tove Ladstein 48 95 09 33 tove@gartnerforbundet.no Opplysningskontoret for Blomster og Planter Daglig leder/ Informasjonsansvarlig Mette Risbråthe 23 15 93 50 obp@gartnerforbundet.no Gartneryrket og park & anlegg Redaktør Asbjørg Røneid- 90 64 12 54 asbjorgr@gartnerforbundet.no Hansen Fagredaktør Ole Billing Hansen 48 07 56 41 oleb@gartnerforbundet.no Journalist Dag Eivind Gangås 95 83 18 89 deg@gartnerforbundet.no Flere opplysninger om de ansatte og deres ansvarsområder på www.gartnerforbundet.no 21

Norsk Gartnerforbund Schweigaards gate 34 F 0191 Oslo Tlf. 23 15 93 50 Fax. 23 15 93 51 E-post: ngf@gartnerforbundet.no 22