Diskusjonsnotat Regional utviklingsplan HMN 2019-2022 (2035) Innleiing Viser til motteke høyringsbrev frå Helse Midt-Norge RHF (HMN) 26. juni 2018 knytt til Regional utviklingsplan for perioden 2019-2022 (2035). Helse Møre og Romsdal HF (HMR) ønskjer drøfting og forankring av høyringsinnspel i styremøte 24. oktober og har difor fått utsatt frist til 25. oktober 2018. I høyringsbrevet vert det stilt 3 spørsmål kring planen ein ønskjer å få tilbakemelding på; 1. Utfordringsbiletet skildra i kapittel 3 Gir dette eit rett bilete av hovud utfordringane helsetenestene står overfor? 2. Vegvala skildra i kapittel 5 er dette dei rette vegvala for å møte framtidas behov for helsetenester? 3. Med bakgrunn i skildra utfordringsbilete vert det særskilt lagt opp til å arbeide med digitalisering, standardisering og oppgåvefordeling innad helseføretaka og regionale fellesfunksjonar. Er dette dei rette tiltaka? Utfordringsbiletet Med bakgrunn i skildra situasjonsbilete i kapittel 2 for helsetenestene i regionen, støttar Helse Møre og Romsdal HF dei regionale vurderingane og det som er peikar på som særskilte utfordringar. Den demografiske utviklinga viser eit bilete med fleire eldre, fleire som lever lenger med sjukdom, vi kan behandle fleire med ny teknologi og nye behandlingsmetodar. Presset og etterspørsel etter helsetenester kan forventast auke generelt og for spesialisthelsetenester spesielt. Med samtidig forventa ressursknappheit knytt til utfordringar med rekruttering, tilstrekkeleg og rett kompetanse og kapasitet, vil det bli særs viktig at vi evnar å prioritere og sikre god ressursutnytting, for å utvikle ei helseteneste som er berekraftig og framtidsretta. Kommentar til punkt 2.2.4 saknar kommunen si rolle knytt til beredskap. Bruker privatpraktiserande spesialistar og avtalespesialistar om kvarandre. Bør nytte avtalespesialistar som fast omgrep. Vegval I Regional utviklingsplan kapittel 5 er det peika ut fleire strategiske vegval for planperioden knytt til; pasienten si helseteneste, kunnskap og teknologi, rekruttere, utvikle og behalde kompetent personell, gode lagspelarar, prioritere innan utvalte områder, rammebetingelsar og økonomisk bærekraft. Helse Møre og Romsdal HF støttar vegvala som er løfta fram for å møte utfordringane vi står overfor og er i samsvar med den strategiske retninga for lokal utviklingsplan i Helse Møre og Romsdal HF. Vi har valt ut følgjande områder vi ønskjer å kommentere særskilt; 1
5.1.1 Populasjonsbasert tilnærming «Helsetjenesten i Midt-Norge må evne å ta i bruk mulighetene teknologi har å by på (s.41). Ein ser ikkje at det kjem fram under tiltaka korleis HMN vil gå fram for å styrke/legge til rette for å utvikle evna til å ta i bruk muligheitene teknologi har å by på. Dette bør kome fram i planen korleis ein vil arbeide vidare med dette/tiltak. HMR vil peike på behovet for å nytte ny og eksisterande teknologi i utvikling av pasientforløp for å hindre unødig reising for pasientane, for å tilstrebe behandling nær der pasienten bur. HMN bør i større grad legge til rette for prosjekt som ser på muligheitene som ligg i teknologien for å understøtte denne utviklinga. Samtidig må ein sikre robustheit i teknologien som nyttast, og at teknologien er i samsvar med lov- og forskriftsverk. 5.1.2 Heilskaplege pasientforløp «Vi trenger å ta regionale initiativ og skape felles løsninger for å unngå dobbeltarbeid i størst mulig grad. Mulighetene for å lære av hverandre og reflektere over gjeldene praksis vil være en viktig endringskraft. Vi må bli bedre på å jobbe med virksomheten gjennom tverrgående prosesser, heller enn separate oppgaver i siloer». Korleis vil HMN legge til rette for å utvikle desse strukturane og kven har ansvaret? Skal oppdraga leggast til dei lokale helseføretaka og tenker ein endring i eksisterande styringsstruktur. For å sikre utvikling av heilskaplege pasientforløp, blir det viktig å konkretisere vidare tiltak og ansvarshøve og det bør kome fram i planen korleis ein vil ta dette vidare. 5.1.3 Pasient- og pårørande opplæring Planen gir ei god skildring av korleis ein vil møte behovet for auka merksemd kring pasient- og pårørande opplæring, med skissert utfordringsbilete, strategi og konkrete tiltak. Eit døme er knytt behovet for å styrke kompetanse innan helsepedagogikk, der dette kan løysast gjennom samarbeid med utdanningssektoren som legg til rette for helsepedagogikk inn i utdanningsløp. Ein bør ta inn i planen korleis nytte teknologi for å styrke pasient- og pårørandeopplæringa. I tillegg saknar ein større merksemd knytt til pasientopplevd kvalitet, mellom anna gjennom systematisk innhenting av PROM 1 og PREM 2. 5.2.3 Digitalisering og ny teknologi I planen viser ein til at HMN vil styrke arbeidet med teknologi og digitalisering gjennom eigen strategi. Vi etterlyser ei tidsramme for dette arbeidet. «All ny teknologi og spesielt medisinsk-teknisk utstyr krever regional planlegging og standardisering for å sikre effektiv bruk og lavest mulige kostnader. Variasjon i teknologi vil gi variasjon i behandling 1 PROM står for Patient Reported Outcome Measures og er eit skjema som måler korleis pasientane oppleve forhold helse og sjukdom og behandlingseffektar. 2 PREM er ei forkorting av det engelske omgrepet «Patient Reported Experience Measures» og er eit mål på pasienterfaringar - pasientens oppleving og tilfredsheit med helsetenesta. Dette kan omfatte møte med helsetenesta, medverking, informasjon, tillit til helsepersonell og tilgjengelegheit. 2
og det vil øke kostnader knyttet til drift og integrasjon med annen teknologi. Samtidig er det viktig med lokalt eierskap. Det må derfor utvikles systemer som sikrer regional effektivitet og lokal bruk.» Vi vil understreke viktigheita av lokalt eigarskap og lokal bruk. Like viktig som regional planlegging og standardisering, er det å sikre lokalt eigarskap. I høve til forståing av å utvikle system som sikrar regional effektiv og lokal bruk, bør det utdjupast kva som ligg i omgrepet «systemer» for å sikre felles forståing i regionen. Vi vil presisere viktigheita i «Der hvor det etableres regional organisering av slike oppgaver enten gjennom nettverk eller faste organisasjoner må det sikres at helseforetakene involveres i styringen». Alle slike einingar må ha tilstrekkelig nærleik til den verksemda dei skal understøtte. I høve til å legge til rette for standardisering og optimalisering av medisinskteknisk utstyr, bør det konkretiserast i planen korleis HMN vil legge til rette for dette. Ein må vidare sjå det i lys av investeringsevna. 5.2.4 Helseplattformen Framtidsvisjonen om ein innbyggar ein journal er ei svært viktig satsing for å understøtte pasientsikkerheit, kvalitet og effektive tenester. For å kunne hente ut gevinstar vil det vere avgjerande at både kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta er på felles plattform. Samtidig vil prosessen, både fram til iverksetting og vidare drift, vere avhengig av stor grad av medverknad og samarbeid mellom prosjektstyre, regional og lokal leiing, leverandør, tekniske og kliniske miljø regionalt og lokalt. Ein viser i planen at for å lukkast, vil det krevje eit system for mange og raske avgjerder om praktisk basert og fagleg konsensus. «..Beslutninger må tas så nære klinisk praksis som praktisk mulig, med et system for eskalering av beslutninger til nødvendig nivå» (s.54) Helse Møre og Romsdal HF ser ikkje at HMN kan sikre dette utan at lokale helseføretak blir integrert inn i utviklingsarbeidet, med omsyn til lokale forutsetninger og etablere desentrale strukturerer. Vi ser det som særs kritisk og viktig at den regionale planen konkretiserer korleis ein vil legge til rette for desentralt ansvar/involvering/realisering. 5.4.1 Verksemdsutvikling og oppgåvefordeling HMN viser til tverrgåande klinikkstruktur som viktig virkemiddel for å at kvart enkelt føretak framstår som ei samla eining. Det vil vere behov for kompenserande tiltak ved ein slik klinikkstruktur og omtale av dette kjem ikkje fram i planen. HMR etterlyser signal frå HMN som støtter opp under oppgåvedeling mellom HF i regionen vidare iht finansieringsrammer. Dette må konkretiserast og kome fram i planen. Som virkemiddel vert det peika på behov for at faglege nettverk må sikre samarbeid om pasientforløp, bemanning, utdanning av helsepersonell og hospiterings- og ambulante ordningar (s.59). Det er ei stor utfordring at regionen ikkje har forpliktande avtaler om bemanningshjelp frå St.Olav i kritiske bemanningssituasjonar. Fagleiarnettverka kan ikkje sikre dette utan klare føringar og rammer frå HMN på kva oppdrag St.Olav, har og kva for økonomiske samarbeidsreglar ein vil legge til rette for. Det etterlysast justert mandat for fagleiarnettverka generelt (sist revidert i 2012). 3
5.4.2 Samarbeid om folkehelse, førebygging og rehabilitering. HMN viser til utfordringa og behov for auka samarbeid om fagleg/felles fundament mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta knytt til rehabilitering. HMN viser til at ein vil arbeide for eit fagleg fundament som i større grad avklarar oppgåvefordeling mellom nivåa. Det bør konkretiserast i høve til korleis og kva for prosess. Det er skissert trong om auka kapasitet innanfor området i kapittel 2, men ingen strategisk svar på dette i relasjon til om dette skal løysast gjennom auka kjøp frå private, overføring av oppgåver til kommunane eller auka kapasitet i spesialisthelsetenesta. 5.6.1 Økonomisk bærekraft. Det visast til tiltak i regionen og vedtak 96/17 for å sikre økonomisk bærekraft i HMN. Det bør gå fram i planen kva for tiltak dette er. HMR etterlyser tiltak som legg til rette for at lokale HF skal klare krava om effektivisering. 5.6.2 Utvikling av bygningsmassen i Helse Midt-Norge Det er eit mål å redusere samla bygningsmasse. Det visast til at dette i hovudsak skal realiserast gjennom avhending av bygningsmasse som blir erstatta av meir effektive nybygg. HMR etterlyser tydlegare strategi som henger saman med dei prioriteringar som mellom anna er gjort i LTB. Digitalisering, standardisering og oppgåvefordeling I samandraget s. 3 står følgjande; «Forbedring av arbeidsprosesser vil ikke alene være tilstrekkelig for å kunne levere fremragende helsetjeneste innenfor fremtidens rammebetingelser. Vi må også være villige til å se på om vi har effektive strukturer internt i, og mellom, helseforetakene». HMR etterlyser ein samla diskusjon i kapittel 5 knytt til effektive strukturer internt og mellom HF knytt til funksjonar og organisering. Det kjem ikkje tydeleg fram i planen korleis HMN vil styre/understøtte regionale og lokale prosessar. Breidding av tiltak som t.d. PET og ortogeriatri står ikkje omtalt i planen. Det er viktig å konkretisere for å sikra at HMN kjem opp på eit skandinavisk/europeisk nivå. Andre synspunkt For å understøtte og konkretisere Nasjonal helse- og sykehusplan, skal den regionale utviklingsplanen, i lag med andre regionale planer for Helse Midt-Norge RHF, inngå som del av rammene som Helse Møre og Romsdal HF må ta omsyn til ved planlegging og utvikling av spesialisthelsetenestene lokalt. Regionalt planverk må vere samordna, og det må tydeleggjerast om regionalt planverk er retningsgivande eller styrande plandokument. Det er ei gjennomgåande svakheit i planen at det ikkje kjem tydlegare fram samanheng mellom skisserte utfordringar og vegval, vidare at skisserte tiltak ikkje er konkrete nok til å svare ut 4
utfordringsbiletet. Vi etterlyser ein tydeleg plan på korleis HMN vil operasjonalisere utviklingsretninga. 5