Revidering av utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF 2030

Transkript

1 Saksframlegg Revidering av utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF 2030 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/05 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 27. januar 2016 Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2016/373 Forslag til vedtak: 1. Styret tek orienteringa om Nasjonal helse- og sykehusplan og Helse Midt-Norge sin Strategi 2030 til vitande, og tek atterhald om innhaldet i endeleg vedtekne planar. 2. Styret sluttar seg til innhald og framdriftsplan for revidering av Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal Styret slår fast at «Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal SNR» er ein viktig premiss i og for utviklingsplanen, og må derfor inkluderast i revideringa av utviklingsplanen. 4. Styret sluttar seg til at adm. dir. peikar ut ei arbeidsgruppe for revisjonen av bygningsmessige utviklingsplan for Ålesund sjukehus og Volda sjukehus, som skal utarbeidast med utgangspunkt i verksemdsmessige utviklingsplan. Ålesund, 24. januar 2016 Espen Remme Adm. direktør 1

2 Saksutgreiing: Bakgrunn Den gjeldande utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal vart vedteken i desember Arbeidet med utviklingsplanen for HMR var gjeve som oppdrag i føretaksprotokollen for det nyskipa helseføretaket i Møre og Romsdal. Utviklingsplanen skulle vise den framtidige retninga for det nyoppretta føretaket, men med vekt på sjukehusstruktur i Nordmøre og Romsdal. Utviklingsplanen for HMR gav føretaket grunnlaget for å gå inn i Idéfasa SNR, som også skulle avgjere lokalisering av det nye fellessjukehuset i Nordmøre og Romsdal. Sidan vedtaket om utviklingsplanen har det kome fleire ulike typar føringar som påverkar utvikling av helseføretaket. Dette understrekar behovet for at ein utviklingsplan som eit dynamisk verkty og behovet for å revidere og oppdatere planen, slik at utviklinga alltid er i tråd med forventa nivå. I styremøtet i Helse Møre og Romsdal 6. mai 2015 i sak «2015/26 Strategisk arbeid med omstilling HMR », vart det gjort følgjande vedtak: «Vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek gjennom denne saka stilling til grunnlaget for fagleg og økonomisk berekraft i langtidsperioden. 2. Styret legg vekt på at pasientbehandlinga i Helse Møre og Romsdal vert driven i hovudsak både fagleg godt og kostnadseffektivt samanlikna med nasjonalt nivå. I perioden fram til 2021 vil det vere monalege endringsbehov, grunna endringar i befolkninga sine behov og fagleg og teknologisk utvikling. Helse Møre og Romsdal står derfor overfor utfordringar i høve til fagleg kvalitet, volum på tenester, rekruttering, struktur og økonomisk utvikling. 3. Styret ber om at kontinuerleg forbetringsarbeid vert gjort til hovudstrategi for kvalitetsforbetring og føretaket si endringsevne. 4. Styret legg til grunn at vesentlege endringar i tenestetilbodet ikkje er mogeleg før Nasjonal helse- og sjukehusplan er vedtatt, og Helse Midt-Norge handsamar sin regionale utviklingsplan. Styret ber adm. dir. om å setje i gang prosessar som førebur organisasjonen inntil dette handlingsrommet er tydeleggjort. 5. Saka vert oversend til Helse Midt-Norge RHF.» I styresaka vart det også synleggjort ein samanheng mellom nasjonale, regionale og lokale planrørsle, for slik å sjå samanhengen i forhold til handlingsrommet som Helse Møre og Romsdal har i utviklingsplanarbeid.

3 Figur: Nasjonale, regionale og lokale planrørsle. Atterhald om vedtak i planane Nasjonal helse- og sykehusplan ligg framleis som forslag frå Regjeringa Solberg til Stortinget. Statsråd Bent Høie har signalisert at ein tek sikte på å handsame planen i Stortinget rundt påske Adm. dir. tek atterhald om både handsaming av Nasjonal helse- og sykehusplan i Stortinget og handsaming av Strategi 2030 i Helse Midt-Norge RHF, i forhold til kva føringar som kjem til Helse Møre og Romsdal HF. Når saka likevel vert presentert for styret no, så er det for å tydeleggjere samanhengane med nasjonale, regionale og lokale planarbeid samt å vere føreseieleg i forhold til våre eigne fagmiljø og omgjevnadar. I tillegg er det viktig å kome godt i gong med førebuingane av dette strategisk viktige arbeidet. Planføresetnadar Nasjonal helse- og sykehusplan Nasjonal helse- og sykehusplan er eit svært sentral plandokument for utviklinga av både dei regionale helseføretaka og lokale helseføretaka. Her vert det gjengjeve hovudelement frå «Del IV Planforutsettinger», som står svært sentralt i forhold til helseføretaket si overordna tilnærming til utviklingsplanen. Kapittel 21.2 Utviklingsplaner for helseforetakene «Helseforetakene skal ha en overordnet plan som grunnlag for å gjennomføre endringer og utviklingstiltak. Vesentlige tiltak kan ikke gjennomføres før det er satt inn i en slik utviklingsplan og vedtatt i tråd med gjeldende beslutningsprosedyrer. Utviklingsplanen er en operasjonalisering av overordnede planer og strategier, og skal gi et framtidsbilde av utviklingen for helseforetakets virksomhet og bygninger. Det er fastsatt retningslinjer for utviklingsplaner i veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Det kan gjennomføres utviklingsplaner for helseforetak som et samarbeid mellom helseforetak, og for hele helseforetaksgruppen i regionen.» Når det gjeld begrepet «vesentlig» vil adm. dir. vise til helseforetakslovens 30 som seier: «30.Saker av vesentlig betydning Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder vedtak i andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger, som:

4 1. Vedtak som kan endre virksomhetens karakter. 2. Vedtak om nedleggelse av sykehus. 3. Omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen. 4. Omfattende endringer i tjenestetilbudet. 5. Vedtak om endringer i antallet helseforetak i helseregionen. 6. Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområdet for helseforetak. Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen, kan det fastsettes nærmere bestemmelser om i vedtektene. Saker som nevnt i første og annet ledd skal forelegges departementet av styret i det regionale helseforetaket.» Vidare i kapittel 21.2 Utviklingsplaner for helseforetakene står det: «Hovedelementet i utviklingsplanen skal være virksomhetsdelen. Denne beskriver status for helseforetakets aktivitet og virksomhet, og gir grunnlag for å beskrive endringer i virksomheten og tallfeste det framtidige aktivitetsnivået og kapasitetsbehovet. Virksomhetsdelen av utviklingsplanen viser mulige endringer i oppgavefordeling og sykehusstruktur, aktivitet, kapasitetsbehov, organisering og driftsøkonomi, mulige konsekvenser av slike endringer og alternative løsninger. Det vil være behov for en samlet plan for utvikling av regionens tjenestetilbud. En slik regional utviklingsplan må fange opp samlet demografisk utvikling, sykdomsutvikling, fordeling av oppgaver mellom helseforetakene og samlet kapasitetsbehov. Den bygningsmessige delen av utviklingsplanen skal bygge på virksomhetsdelen av planen, og være underordnet denne. Den bør dokumentere status for dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet og muligheter og begrensninger for framtidig bruk. Planen bør vise hvordan bygningsmassen kan utvikles for å kunne bidra til effektiv drift, slik dette er beskrevet i virksomhetsdelen av planen, og hvordan ivareta krav til miljø og andre samfunnskrav. Planen bør vise krav til dimensjonering og beskrive kapasitetsbehov for viktige funksjonsområder. Den bør også beskrive mulige, alternative løsninger på et overordnet nivå, hvilke tiltak som kreves og tilhørende investeringsbehov.» Adm. dir. er orientert gjennom styringsdialogen med helse Midt-Norge RHF om at Sykehusbygg HF har fått signal om at dei vil få oppdraget med å revidere veiledaren «IS 1369 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter» innan 1. mai Endringar i veiledaren vil kunne justere arbeidet også i Helse Møre og Romsdal. Helse Midt-Norge RHF Strategi 2030 Styret i Helse Midt-Norge RHF handsama regionale utviklingsplan, «Strategi 2030», i styremøtet i oktober Saka var fremja med atterhald i forhold til Nasjonal helse- og sykehusplan. Arbeidet med Strategi 2030 har vore drøfta i ulike møter i helseregionen og i møte mellom helseregionen og helseføretaka i Midt-Norge. Den førebelse skissa til framdriftsplan for HMN, inneheld plan for utarbeiding av strategi og høyringsprosess. Det er planlagt ein periode med utarbeiding av strategi 2030 framover til juni Så er strategien planlagt sendt ut på høyring fram til oktober, for så å gå til vedtak i styret i helseregionene i november Det er viktig å

5 presisere at det ikkje er vedteke ein endeleg tidsplan i HMN, og at dette er eit forhold ein kjem tilbake til. Helse Møre og Romsdal HF Utviklingsplan HMR 2030 Helse Møre og Romsdal utarbeida i 2012 ein referansemodell for å vise dei ulike forhold som påverkar eit helseføretak sitt arbeid med utviklingsplan, og tek form som vist i figuren under. Figur: Illustrasjon utviklingsplan HMR. Modellen viser helseføretaket i sentrum og korleis dei ulike interne hovudelementa; oppgåver, struktur og system, ressursar og til slutt aktivitet samspelar under føretaket sin visjon, verdiar og mål. Modellen tydeleggjer overordna føringar som styrande for verksemda, og også korleis utviklinga innan brukarbehov og innsatsfaktorar spelar ei rolle for korleis ein klarer å levere kvalitativt gode og framtidsretta tenester. I tillegg til at eit godt samarbeid og samhandling med andre aktørar er avgjerande for at helseføretaket kan levere tenester i tråd med dei krava som vert stilte. Hovudelement og framdrift utviklingsplan HMR Nasjonale helse- og sykehusplan vil påverke helseføretaka, og frå føretaksmøtet i januar mellom regionen og Helse- og omsorgsdepartementet, får regionalt styre oppdraget med å gjere seg kjent med innhaldet og starte arbeidet med å førebu verksemdene på forslaga som ligg i planen. Føretaksmøtet presiserer behovet for ein samla plan for utvikling av spesialisthelsetenestetilbodet i kvart av dei regionale føretaka, som skal fange opp opptaksområdet si forventa utvikling for ei tid framover. Vidare la føretaksmøtet til grunn at dette arbeidet skal endeleg gjennomførast i regionane etter at NHSP er handsama planprosessar med same frekvens som Regjeringa, som tek sikte på å legge fram ein nasjonal helse- og sjukehusplan kvart fjerde år. NHSP presiserer at hovudelementet i utviklingsplanen er verksemdsdelen, som skal skildre mogelege endringar i oppgåvefordeling og sjukehusstruktur, aktivitet, kapasitetsbehov, organisering og driftsøkonomi, moglege konsekvensar av slike endringar og alternative løysingar.

6 Hovudstrukturen for arbeidet med utviklingsplan er slik vi kjenner det frå 2012: Figur: Styringsmodell utviklingsplan og tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Status for verksemda Helse Møre og Romsdal Som det framgår av både tidlegfaseveilederen og utkast til Nasjonal helse- og sykehusplan, så skal ein utviklingsplan byrje med status for aktivitet og verksemd. Dette er eit arbeid som kan gå uavhengig av kva føringar som vert gjeve når det gjeld utvikling, då dette handlar om korleis fakta er omkring drift og ressursbruk i dag. Alternative utviklingsmodellar Dette arbeidet er kopla mot nasjonale og regionale føringar, då desse føringane vil vere med å synleggjere handlingsrommet for hovudelementa som skal utgreiast i ulike hovudalternativ: oppgavefordeling og sykehusstruktur, aktivitet, kapasitetsbehov, organisering og driftsøkonomi, Erfaringa frå tidlegare arbeid med utviklingsplan, er at defineringa og handteringa av ulike utviklingsalternativ er eit sær krevjande arbeid. Det er ofte i desse periodane at strid mellom ulikefagmiljø oppstår, og at synspunkt og vurderingar «for-og-imot» ulike løysingar vert spissa både internt, lokalpolitikk og i media. Som det framgår av styringsmodellen over, er det å halde ulike prosjekt opp mot investeringsplanen i føretaket og det regionale helseføretaket. Det er også ein føresetnad at det vert gjort grundige vurderingar av driftsøkonomi og økonomisk berekraft i dei ulike alterantiva. Konsekvensanalyse og ROS vurdering av alternative løsninger. Helseføretaket er pålagd å gjennomføre konsekvensanalyser og risiko og sårbarheitsvurderingar før vedtak skal fattast/ gjennomførast.

7 Gjennomføring av verksemdsmessig utvikling, bygningsmessig utvikling og prosjekt Det framgår av Nasjonal helse- og sykehusplan at helseforetakene skal ha eit 15 årsperspektiv på utviklingsplanen. Den etablerte styringsdialogen mellom RHF og HF er i stor grad lagt opp til i årssyklusar. Utviklingsplanen og etablert styringsdial representerer slik eit langt og eit kort planperspektiv. Adm. dir. vil kome tilbake til behovet for eit «mellomperspektiv» på til dømes 2-4 år i føretakets planarbeid. Organisasjonsutvikling HMR Organisasjonsevalueringa som vart gjennomført hausten 2015 med bistand av Deloitte, resulterte i at adm. dir. konkluderte i desember 2015 med at HMR skal gjennomføre ei organisasjonsutvikling i Dette arbeidet er delt i 2, der første del skjer fram til april 2016 for nivå 1 og 2 i organisasjonen. Modellen for nivå 3 og 4 vert det arbeida med fram til september, med planlagt verknadstidspunkt frå Revidering bygningsmessig utviklingsplan Sunnmøre Det er eit stort behov for å kome i gang med revideringa av den bygningsmessige utviklingsplanen for Sunnmøre Ålesund sjukehus og Volda sjukehus, og eventuelt andre institusjonar. Det å ha ein plan for korleis ein skal prioritere bygningsmessig tiltak i lys av verksemdsmessig utvikling er viktige. Det føreligg planar som var utarbeid med bistand frå frå C.F. Møller tilbake frå Desse har på overordna nivå vore gjennomgått i 2012 i samband med utviklingsplan. (Eigen delrapport) Likevel er det eit behov for å oppgradere og detaljere desse planane. Det vil bli gjort gjennom ei eiga arbeidsgruppe nedsett av adm. dir. som byrjar på arbeidet umiddelbart. Det vert presisert at den bygningsmessige utviklingsplanen må ta opp i seg revideringa av den verksemdsmessige utviklingsplanen, slik det er gjort greie for i Nasjonal helseog sykehusplan. Prosjektet: Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal SNR Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal SNR er inne i konseptfasen, som del av «tidlegfaseplanlegging i sykehusprosjekter». Dette er handsama som eit av dei største og viktigaste utviklings- og investeringsprosjekta i Helse Midt Norge. Det er igjen viktig å presisere at SNR handlar om heile spesialisthelsetenestetilbodet i Nordmøre og Romsdal, og ikkje berre sjukehusbygginga. Derfor er både sjukehuset på Hjelset, spesialisthelsetenestetilbodet i Kristiansund og samarbeidet med alle kommunane viktig i dette utviklingsprosjektet. Prosjektet har sin eigen prosjektorganisasjon og følg sitt eige prosjektstyringssystem. Det er likevel viktig å presisere at SNR er ein viktig del av både verksemds- og bygningsmessig utvikling i HMR, og må soleis takast med i revideringa av utviklingsplanen. Det er også viktig å presisere at gjeldande vedtak lokalt, regionalt og nasjonalt om SNR står fast. Framdriftsplan Framdriftsplanen for dei elementa som er gjennomgått i denne styreska er skissert i figuren under.

8 Figur: Framdriftsplan revidering HMR Utviklingsplan 2030.