Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt
Elevenes psykososiale skolemiljø om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt Lovendringen trådte i kraft 1. august 2017. Stor økning i saker som meldes til Fylkesmannen: I 2017 fikk vi inn ca. 100 saker som ble tatt til behandling etter det nye regelverket. Så langt i 2018 har vi fått inn ca. 200 saker som er tatt til behandling. Vi har få saker fra friskolene.
Elevenes psykososiale skolemiljø forts. Dagens presentasjon: Om regelverket aktivitetsplikten - Tar for oss alle delpliktene, men med fokus på det vi har sett og fått tilbakemeldinger om at er vanskelig Avklaring fra Kunnskapsdepartementet vedrørende tiltak om skjerming og tvunget klassebytte Retten til å bli hørt og hensynet til barnets beste
Aktivitetsplikten i oppll. 9A-4, jf. friskolelov. 2-4 andre ledd Aktivitetsplikten består av fem delplikter: 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle rektor 4) undersøke all mistanke og kjennskap 5) sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt
Plikten til å følge med
Plikten til å følge med særskilt sårbare elever Det følger av forarbeidene til oppll. kapittel 9A at skolen har et spesielt ansvar for å følge med på elever som er særskilt sårbare. - Fylkesmannen skal i våre vedtak vurdere om skolen har fulgt ekstra godt med på disse elevene.
Plikten til å gripe inn
Plikten til å gripe inn forholdsmessighet Friskoleloven/opplæringsloven hjemler ikke bruk av tvang og makt. Delplikten «å gripe inn» i oppll. 9A-4 gir en plikt til å gripe inn i situasjoner hvor en elev utgjør en fare for seg selv eller andre, så fremt dette er trygt å gjøre for den som griper inn - Ingen klare retningslinjer for hvor langt man kan gå i slike tilfeller. - Vurderingstemaet blir derfor om inngripen har vært «forholdsmessig». Man kan i visse tilfeller benytte seg av nødrett/nødverge.
Plikten til å gripe inn når en elev opplever seg krenket av en som arbeider på skolen To eksempler: 1) En elev som utagerer, slik at en som arbeider på skolen holder eleven fast. Eleven opplever det som krenkende å bli holdt fast. 2) Elev A krenker elev Y, og en som arbeider på skolen stanser dette ved å gå i mellom og føre med seg elev A bort. Elev A opplever dette som krenkende.
Plikten til å varsle
Plikten til å varsle flere varianter Elev/foreldre har aldri en plikt til å varsle skolen i henhold til varslingsplikten i oppll. 9A-4 og 9A-5. De som arbeider på skolen har en plikt til å varsle rektor i alle tilfeller hvor de har mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, uavhengig av årsak. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige saker og i saker hvor en ansatt har krenket en elev.
Plikten til å undersøke
Plikten til å undersøke Skolen skal undersøke en sak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Undersøkelsen skal settes i gang så snart som mulig. Undersøkelsen har som formål å få frem fakta om den aktuelle situasjonen, samt elevens opplevelse av den. Hvordan undersøker skolen en sak? - start med eleven, bruk deretter andre verktøy Når det ikke er samsvar mellom elevens opplevelse og skolens undersøkelser.
Plikten til å sette inn tiltak
Når skal skolen iverksette tiltak? Skolen skal iverksette tiltak når: Eleven eller elevens foreldre gir uttrykk for at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Når skolen selv oppfatter at eleven ikke har det trygt og godt på skolen.
Når skal skolen iverksette tiltak? forts. Årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l. ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt. Det avgjørende er at elevene opplever at skolemiljøet ikke er «trygt og godt» fordi de preges negativt av forhold utenfor skolen. Dette er bl.a. aktuelt for digitale krenkelser, der krenkelsene typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen. Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå.
Egnede tiltak Hva betyr egnede tiltak? Tiltakene må stå i direkte sammenheng med problemet som skal løses. Elevens opplevelse og skolens egne undersøkelser danner grunnlaget for problembeskrivelsen. Tiltakene som iverksettes skal basere seg på forskning som viser at de har effekt når det gjelder det aktuelle problemet. Tiltakene skal i sum være egnet til å løse problemet.
Prat med den som sitter ved din side På hvilken måte velger vi ut tiltak i skolemiljøsaker? Er tiltakene forankret i kunnskap/forskning og har de dokumentert effekt? Har den eller de på skolen som skal gjennomføre tiltakene kompetanse til dette? Vurderer vi alltid tiltakene i lys av andre større eller mindre miljøutfordringer på skolen og tiltak som er satt inn på systemnivå?
Aktivitetsplanen Planen skal være skriftlig og tilgjengelig for elev og foresatte. Planen må ha en tydelig beskrivelse av hva som er problemet i saken: Både elevens syn og resultatet av skolens undersøkelser. Skal inneholde egnede tiltak som kan evalueres. Det er hensiktsmessig å synliggjøre tiltak på individ, gruppe og trinn/skole-nivå i planen.
Tiltaksbeskrivelsen samtale med eleven Eks: Tiltak samtale med eleven Beskrivelse av tiltaket tilrettelagt samtale med kontaktlærer hver morgen, 10 min. Gjennomgang av dagsplan, samarbeidsgrupper, læringspartner, avtaler for overgang til friminutt og styrt aktivitet i friminuttet, ansvarlig for oppfølgingen i friminuttene. Beskrivelse av tiltaket tilrettelagt samtale med sosiallærer, tirsdag og torsdag kl. 10.00. Bruk av sosiale historier. Tema overgang til friminutt og deltakelse i styrt aktivitet.
Tiltaksbeskrivelsen økt tilsyn i friminutt Eks: Tiltak økt tilsyn i friminutt Beskrivelse av tiltak assistent møter X ved døra, følger til avtalt TL-aktivitet. Hjelper til med forklaring av regler, turtaking og oppstilling. Leder ut ved konflikt, prøver igjen etter pause. Beskrivelse av tiltak Skjerme A fra B, synlig med vest, hjelpe B i gang med aktivitet, kort tilbakemelding ved avslutning av friminuttet, loggføring (hvem, hva hvordan). Beskrivelse av tiltak synlig med vest, hjelpe til ved oppstart i ballbingen og ved inndeling av lag, gripe inn ved stygg munnbruk, gripe inn ved krangel, avslutte spillet når det ringer.
Tiltaksbeskrivelse klassisk mobbing
Tiltak - skjerming av elever og tvunget klassebytte Avklaring fra Kunnskapsdepartementet av 26. april 2018: Avklaringen handler i hovedsak om ulike former for skjerming av elever og tvunget klassebytte. Viktig å huske at avklaringen kun handler om det rettslige grunnlaget for tiltak i saker etter kapittel 9A. Både skoler, skoleeier, Fylkesmannen og UDIR kan iverksette disse tiltakene.
Tiltak skjerming av elever og tvunget klassebytte forts. Tiltak om skjerming av elever: - hjemmel i skolens organisasjonsfrihet og eierrådighet - KD anser ikke dette som en inngripen i elevens rettigheter og plikter, og det krever derfor ikke enkeltvedtak Tiltak om tvunget klassebytte: - hjemmel i skolens organisasjonsfrihet - KD anser ikke dette som en inngripen i elevens rettigheter og plikter, og det krever derfor ikke enkeltvedtak
Tiltak skjerming av elever og tvunget klassebytte forts Presiseringer vedrørende bruk av disse tiltakene: Tiltakene må ikke bryte med andre rettigheter elevene har, f.eks. klassetilhørighet etter friskolelov. 3-4. Involverte elever skal høres. Skolen må gjøre en vurdering av om gjennomføring av denne type tiltak vil være til elevens beste. Tiltakene skal gjennomføres så skånsomt som mulig for involverte elever. Tiltak(ene) må inn i elevens aktivitetsplan.
Dokumentasjonsplikten Oppll. 9A-4 syvende ledd: «Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.» - Delpliktene: Følge med, gripe inn, varsle, undersøke saken, sette inn egnede tiltak (1. 4. ledd) - Hvordan involverte elever har blitt hørt og hvordan skolen har vurdert elevenes beste. (5. ledd)
Dokumentasjonsplikten forts. Et omfattende dokumentasjonskrav: - krever at skolen skriver en redegjørelse av hvordan den har fulgt opp aktivitetsplikten sin i henhold til den enkelte elev - krever at skolen legger ved nødvendig dokumentasjon i saken, som e-poster, relevante referater etc.
Retten til å bli hørt
Retten til å bli hørt Retten til å bli hørt innebærer også en rett for barn til å få vite hvordan synspunktene deres har blitt tolket og brukt, og hvordan deres deltakelse har påvirket utfallet. Skolen må sikre at eleven må få mulighet til å uttale seg om hele prosessen under alle delpliktene, også valg av tiltak. Dette forutsetter at prosessen med å høre eleven er tilrettelagt. Skolen må synliggjøre hva eleven mener, og hvordan meningen er tillagt vekt i begrunnelsen av tiltak.
Retten til å bli hørt de ulike delpliktene Følge med: Skolen må synliggjøre at den har hørt eleven i forhold til det aktuelle skolemiljøet. Gripe inn: Alle elever som omfattes av situasjonen skal høres også mobberen (eller den/de som har krenket). Varsle: Informasjon til eleven om varsling på skolen og videre oppfølging. Undersøke: Hva er elevens opplevelse? (Denne må dokumenteres.) Tiltak og evaluering: Har eleven selv tanker om tiltak som kan hjelpe? Hva tenker eleven om tiltakene skolen setter inn? Kan de justeres?
Spørsmål til eleven Spørsmålet til eleven som har blitt holdt fram som eksempel i veiledningene til dette punktet er; Hva har eleven uttalt om saken? Hvis eleven har synspunkter om hvilke tiltak som bør settes inn, hva mener eleven at er egnede tiltak? Spørsmålet må også omfatte synspunkter fra eleven om hva han eller hun trenger at skolen/læreren/medelever endrer, til hjelp for eleven. Hva trenger du at jeg endrer for å hjelpe deg?
Hensynet til barnets beste
Barnets beste-vurdering i tre trinn Vurdere (Her skal vi trekke inn alle relevante sider ved barnets situasjon og behov og vi kan hente informasjon fra eleven selv, medelev, foreldre, andre og fagfolk) Vekte (Er det mulig å harmonisere barnets beste og andre hensyn?) Vise (I begrunnelsen skal vi synliggjøre barnets beste-vurderingen og vektingen av dette hensynet i saken.)
Hensynet til barnets beste For å vise at barnets rett til å få sitt beste vurdert og ansett som et grunnleggende hensyn er blitt respektert, må enhver beslutning om barnet eller barna være begrunnet og forklart. Begrunnelsen bør eksplisitt stadfeste alle de faktiske forhold vedrørende barnet, hvilke elementer som er blitt funnet relevant i vurderingen av barnets beste, innholdet av elementene i den enkelte saken, og hvordan de har blitt vektlagt for å bestemme barnets beste.
Hensynet til barnets beste forts. Dersom aktivitetsplanen avviker fra synspunktene til barnet om hva som er dets eget beste, må årsaken til det fremgå klart. Hvis den valgte løsningen unntaksvis ikke er til det beste for barnet, må begrunnelsen for dette fastsettes for å vise at barnets beste var et grunnleggende hensyn til tross for resultatet.
Takk for oppmerksomheten!