Rusarbeid i ein kulturell kontekst

Like dokumenter
Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Å løyse kvadratiske likningar

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Årsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Innovasjonsmetoden vår

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Frå novelle til teikneserie

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

Saman om å skape. Strategi for innbyggardialog

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Metodiske verktøy ved kursleiing

«Tid til faglighet» Loen oktober Anita Holm Cirotzki og Marion Svarstad

Årsplan 10. klasse Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Oppfølging av opplæringsprogram til barnehagane i Førde. Barnekonferanse i Loen Jorunn Liv Kleiven

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

Psykologisk førstehjelp i skulen

Vi lærer om respekt og likestilling

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Rådet for funksjonshemma Leikanger Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Trygg og framtidsretta

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker )

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Innsats i BTI Barnevern

NY/UTSATT NASJONAL DELEKSAMEN I MATEMATIKK FOR GRUNNSKULELÆRAR - UTDANNINGANE GLU 1 7 OG GLU 5 10

Ein kvalitativ studie om utfordringar for tenesteytinga. Gunvor Helle Eiane, HAVO VID vitenskaplige høgskole (Diakonhjemmet Oslo)

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2017/2018

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Pedagogisk analysemodell

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2018/2019

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember Møtedato: 8. desember Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Bibeltimar over Nehemja 1-4

Frå dikt til teikneserie

FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær

Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

MED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Månadsplan for Hare November

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

4.) Stedsanalyse. I denne analysen er Fotlandsvåg sentrum undersøkt i tre forskjellige rom : orienteringsrommet, hugsrommet og identifikasjonsrommet.

ehandel og lokalt næringsliv

Ekskursjon til Stryn kommune besøk på to oppvekstsenter

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Halvtårsrapport for gul gruppe våren 2017

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Forslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan?

UNGDATA Korleis har ungdommen i Hordaland det?

Psykologisk førstehjelp i skulen

Trivsel og vekstvilkår

Lønnsundersøkinga for 2014

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

«Mestringsforventningar»

DESTINASJONSUTVIKLING

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport Styresak 14/14 O Styremøte

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune.

Etiske retningslinjer. for. folkevalde og tilsette. i Voss kommune

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

Fag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

ÅRETS NYSGJERRIGPER 2017

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Mindre av det same og meir av noko anna

Vegtrafikkindeksen oktober 2018

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Transkript:

Rusarbeid i ein kulturell kontekst FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE 31. Okt. - 1. nov. 2018 Hotel Alexandra, Loen Lillian Bruland Selseng HVL, Campus Sogndal

Min bakgrunn Sosionom og familieterapeut Prøvd å vere ein god hjelpar overfor personar med rusproblem Masteroppgåve: Ein studie av tidlegare rusavhengige si oppleving av hjelpsam hjelp Doktorgradsavhandling: Diskursive ressursar i rusarbeid ein analyse av praksisforteljingar.

To ulike måtar å studere sosiale problem, som rusproblem, på: Objektive forhold; tal, resultat sett i samanheng med problemområde, kjønn, klasse, alder m.m. Terrenget Meiningsdanning; Subjektive definisjonar, forståingar, tolkingar Kartet Inviterer dykk inn i ei kultursensitiv tilnærming til rusarbeidet Sjå på bruken av omgrep/merkelappar og forteljingar Kjem til å stille fleire spørsmål enn eg gjev svar

Kartet er interessant å utforske då kartet har viktige sosiale konsekvensar Våre forståingar av hendingar, våre grunngivingar og refleksjonar former politiske dokument, behandlingsmetodar, lovverk og vår profesjonelle praksis Påverkar korleis vi forstår og møter klienten/brukaren/pasienten Kva vi tenker er problema som skal løysast Kva vi ser som gode løysingar Kva for forventingar vi har til arbeidet Ed Fairburn Kva vi opplever som suksess og som feilskjær

Kartet vårt er knytt til den sosiale, kulturelle og historiske konteksten vi inngår i.

Forståingar av rusproblem På den eine sida har rusproblem/avhengigheit/rusmisbruk eit sjølvsagt meiningsinnhald. «Alle» kan noko om det. På den andre sida er meiningsinnhaldet mangetydig, bevegeleg og fagleg komplekst.

Akersgata 1920

Dominerande alkoholforteljingar i dag 8

Forståingar og haldningar endrar seg. Simon Slåttvik ( til venstre) i OL 1952, Oslo, kor han vant gull i kombinert.

Døme frå helsedirektoratet sin kampanjer siste åra Ville du gjort dette mot barnet ditt?

Også internasjonalt er det store skilnadar i forståingsmåtar Forskarane undersøkte profesjonelle hjelpara sine oppfatningar av alkoholproblem i Finland og Frankrike. Formålet var å få kunnskap om i kva grad hjelparane sine oppfatningar var påverka av tilhøve som utdanning, kjønn, alder, erfaring, arbeidsplass, personlege erfaringar med alkohol og nasjonalitet. Kva nasjonalitet dei profesjonelle hadde var den variabelen som hadde størst betydning for korleis dei tenkte. Undersøking av profesjonelle sin forståing av narkotikaproblem viser det same mønsteret (Simmat-Durand & Koski-Jännes, 2015)

Viktig å utforske sambandet mellom oss som profesjonsutøvarar og den sosiale, kulturelle og historiske konteksten vi inngår i. Ver nysjerrig og utforskande,- også for det kjente Utforsk til dømes merkelappar vi tek i bruk: Håpløyst,- kva ligg i det? Motivert,- kva ligg i det? Behandling,- kva ligg i det? Endring,- kva ligg i det? 12

Kva for forståingar av endring er i bruk? Kva er i fokus for endringsarbeidet? Kva må endrast for at klienten kan snakkast fram som å vere i endring? Kva må skje for at hjelparen og klienten opplever å ha lukkast? Kva er det som ligg til grunn for opplevingar av ikkje å lukkast? Kva for etablerte oppfatningar om rusproblem og om hjelpearbeid tek denne måten å tenke om endring på i bruk? Kva for posisjonar tilbyr denne endringsforståinga til hjelpar og klient? Fordeling av makt, handlekraft, suksess, ansvar osv Kva for endringar risikerer vi at fell utanfor merksemda vår?

Utforsk kva kulturelle forteljingar om rusproblem som er i bruk Det sirkulerer forteljingar om menneske med rusproblem i samfunnet. Desse forteljingane presenterer og produserer forståingar av kva som er problemet og kva som er løysinga. Store forteljingar: historier som vert fortalt om ei gruppe menneske. «Dei som ruser seg..», «rusmisbrukarane..» eller «dei avhengige er..». Gjev oss kunnskap om den ukjende Gjev oss årsakssamanhengar og karaktertypar Gjev oss kunnskap vi kan ta i bruk til å kategorisere og forstå klientar Dei små personlege forteljingane står i eit gjensidig forhold til dei store kollektive forteljingane Dei store forteljingane dannar ei tolkingsramme for eigen og andre sine handlingar.

Nye forteljingar

Alternative forteljingar

Utforsk dei små individuelle forteljingane Kva er typiske måtar klientane fortel fram sine erfaringar på? Kva er konsekvensane av å fortelje erfaringar fram på akkurat denne måten? Kva kunne vore alternative måtar å fortelje om erfaringane på? Kva for kulturelle forteljingar vert teke i bruk på din arbeidsplass? Korleis innverkar dei på utforminga av arbeidet?

Oppsummering: ei kultursensitiv tilnærming inviterer til å - vere nysgjerrig på kva for forståingstilbod du tek i bruk og utforsk korleis desse forståingane påverkar arbeidet ditt Ei slik utforsking kan gjere oss meir årvakne og korrigere for ureflektert bruk av kulturelt sjølvsagte oppfatningar. Kan medverke til å sjå og anerkjenne alternative praksisar og erfaringar som fell utanfor etablerte forståingar Tilbyr ein inngang til å utforske, reflektere og utfordre saman med klienten dei meiningssamanhengane som gir form til erfaringane deira. Kan skape nye forståingsmåtar og nye handlingsrom for både profesjonsutøvar og klient

Takk for meg