Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR. 3-2005 Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden Rapport 18 november 2005 ISBN 82-7426-268-9

Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden 20041208-3 16. november 2005 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Buskerud Kontaktperson: Inger Staubo Kontraktreferanse: Kontrakt undertegnet 22/11-04 For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Arbeid også utført av: Espen Eek Arne Pettersen Espen Eek Anne Kibsgaard Aud Helland (NIVA) Postal address: P.O. Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, NORWAY Telephone: (+47) 22 02 30 00 Postal account: 0814 51 60643 Street address: Sognsveien 72, OSLO Telefax: (+47) 22 23 04 48 Bank account: 5096 05 01281 Internet: http://www.ngi.no e -mail: ngi@ngi.no Business No. 958 254 318 MVA BS EN ISO 9001, Certified by BSI, Registration No. FS 32989

Sluttrapport fase II Side: 2 Forord Bakgrunn Sedimenter er løsmasser på sjøbunnen. I Drammensfjorden har forurensninger fra industri, bosetting og annen virksomhet blitt lagret i sedimentene over lang tid. Disse lagrene kan forårsake miljøproblemer også etter at de opprinnelige kildene til forurensningene er fjernet. I stortingsmelding nr. 12 Rent og Rikt Hav er fylkesvise tiltaksplaner presentert som det helhetlige grepet som skal sikre lokal forankring. Kildene til forurensning og forurensningsnivå varierer i de ulike fjordene. Tilsvarende vil behovet for opprydding vurderes ut fra lokale problemer og behov i de forskjellige områdene. I arbeidet med Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden har konsulentene gjennomført en helhetlig undersøkelse av alle typer kildetilførsler til Drammensfjorden. Vi kan dermed si noe om hvor rent det er mulig å få fjordbunnen etter en eventuell opprydding. Planen er fase II i en prosess som er skissert i fem faser. Det er viktig å lese planen som en første vurdering av hva som kan gjøres. Før man kan sette i gang konkrete tiltak, vil det være behov for mer detaljerte vurderinger for hvert delområde. Hensikt Tiltaksplanen skal gi grunnlag for politiske prioriteringer. Den sier ikke noe om hvor viktig opprydding av sjøbunnen er i forhold til andre miljøoppgaver. Prioritering av hva som bør gjøres vil være en politisk oppgave i oppfølgingen av planen. Uansett hva som gjennomføres av tiltak, vil Drammensfjorden aldri kunne bli hundre prosent ren, så lenge by- og havnevirksomhet, biltrafikk og langtransportert forurensning bidrar. Avgrensning Vi har fokusert på de mest forurensede områdene som har størst spredningspotensial, dvs. områder grunnere enn 20 m i indre del av Drammensfjorden. Det utelukker ikke at det kan være problemer på andre dyp i fjorden. De nye miljøfarlige stoffene, for eksempel bromerte flammehemmere, er heller ikke vurdert i denne planen. De vil vi måtte forholde oss til i arbeidet med overvåking av situasjonen senere. Langsiktig utfordring Drammenselva og fjorden er stadig blitt renere. Slik den er i dag, kan Drammenfjorden brukes både til bading og fritidsfiske, selv om det er påvist miljøfarlige stoffer i sjøbunnen. Det er liten helsefare forbundet med dagens aktivitet i Drammensfjorden. Tvert imot er det i dette planarbeidet påvist en forbedring i innholdet av tungmetaller i sedimentene, og en nedgang i PCB-

Sluttrapport fase II Side: 3 innholdet i fiskekjøttet siden undersøkelsen i 1991. Denne forbedringen ønsker vi skal fortsette. Informasjon Prosjektet har sine egne nettsider: www.fylkesmannen.no/forurenset. Det har under arbeidet vært arrangert fire frokostmøter, hvorav to om bord i båten Trygve Braarud i forbindelse med feltarbeidet. Videre prosess Fylkesmannen skal levere Tiltaksplanen til Statens forurensningstilsyn i løpet av 2005. Planen skal så vurderes sammen med 16 andre planer. Ut fra lokalt engasjement og nasjonal satsing, skal SFT prioritere hvilke områder som først skal få statlig tilskudd til opprydding. Vi ønsker at politikere, næringsliv og andre interesserte skal få si sin mening om planen. Den sendes derfor på høring med frist til å gi uttalelse 1. februar 2006. Organisering Tiltaksplanarbeidet har vært styrt av et regionalt råd for forurensede sedimenter. Deltakerne er: leder, avdelingsdirektør Bertil Anderson, Fylkesmannen i Buskerud, havnedirektør Einar Olsen, byplansjef Arthur Wøhni, Drammen kommune, overingeniør Kjell Kristiansen, Nedre Eiker kommune, næringssjef Kåre Henning, Buskerud fylkeskommune, regiondirektør Per Steinar Jensen, NHO Buskerud, FoU-sjef Per Noss, NCC Roads, daglig leder Petter Øijord, Grønn hverdag. Rådgiver Inger Staubo fra Fylkesmannen har vært sekretær for arbeidet. Rådgiver Arne Anders Sandnes fra SFT har vært observatør. I tillegg har det vært en arbeidsgruppe med Runar Kristiansen, Drammen havn, Kari Solberg Økland, Drammen kommune, Jan Moen, Lier kommune, Tom Christensen, Buskerud fylkeskommune og Alfred de Haas, Fylkesmannen. Finansiering Det har vært mulig å gjennomføre et så omfattende tiltaksplanarbeid fordi mange har vært med på spleiselaget. Vi takker alle våre bidragsytere: Statens forurensningstilsyn, Drammen havn, Kommunene Drammen, Lier, Røyken, Nedre og Øvre Eiker og Modum, Bedriftene ABB Eiendom, Autolink AS, Drammen Skipsreparasjon AS, Lindum Ressurs og gjenvinning AS, Nopco AS, Nordic Paper AS, Protan AS, Sundland Eker AS, Södra Cell Tofte AS, Trelleborg Viking AS, Aass AS og Åssiden fornikling AS. Avdelingsdirektør Bertil Anderson Leder Inger Staubo Sekretær

Sluttrapport fase II Side: 4 Sammendrag Hensikt Denne tiltaksplanen og dokumentene som følger den skal gi: En oppsummering av kunnskap om tilførsel og risiko knyttet til miljøfarlige stoffer i Drammensfjorden. Grunnlag for forvaltning av strandarealene langs Drammensfjorden Grunnlag for arbeidet med å redusere kilder til miljøfarlige stoffer på land Grunnlag for planlegging av opprydding i forurensede sedimentområder NGI og NIVA har på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud (FMBu) utarbeidet tiltaksplan for forurensede sedimenter i Drammensfjorden. Hensikten med tiltaksplanen er å systematisere kunnskap om miljøfarlige stoffer i sedimentet. Dette skal gi grunnlag for å planlegge tiltak som skal bedre miljøet i fjorden. Tiltaksplanen presenterer tilstanden i sedimentet, og en vurdering av risiko for negative miljøeffekter som følge av forurensningen. Spredning fra ulike kilder på land og materiale som danner nytt sediment er også kartlagt. Basert på disse undersøkelsene er ulike tiltaksscenarier vurdert for åtte forskjellige delområder. Effekt og kostnader ved opprydding i disse delområdene er vurdert. Dette danner grunnlag for en rangering av tiltak mot kilder på land og i sedimentet i de ulike delområdene. Arbeidet med tiltaksplanen har bestått av følgende delprosjekter: Feltarbeid o Måling av tilførsel av partikler og miljøgifter fra Drammenselva og Lierelva o Innhenting av sedimentprøver fra overvannsystemet o Måling av sedimentasjon i indre Drammensfjord (sedimentfeller og blydatering) o Supplerende sedimentundersøkelse o Innsamling av fisk til undersøkelse for kostholdsråd Vurdering og rapportering o Etablering av miljømål o Vurdere av tilstand og risiko av forurenset sediment i åtte delområder o Kvantifisering av kilder o Vurdering av tiltak (kost-nytte og tiltakseffektivitet) o Kostnadsberegning av tiltak o Utarbeidelse av sluttrapport og overvåkningsprogram

Sluttrapport fase II Side: 5 Miljømål For å kunne styre arbeidet med tiltak i forurensede sedimenter i Drammensfjorden, er følgende miljømål foreslått av det regionale rådet: Langsiktige mål for Drammensfjorden: Forurensede bunnsedimenter skal ikke hindre rekreasjon og friluftsliv, havnedrift, båtliv eller fritidsfiske. Forurensede sedimenter og aktiviteter i indre Drammensfjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet. Delmål og ambisjonsnivå 1. Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre helserisiko ved bading i Drammensfjorden 2. Det skal være trygt å spise fiskekjøtt fra stedegne fiskearter 3. Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre skader på stedegen flora og fauna i Drammensfjorden For å kunne gjennomføre tiltak i sedimentet i forhold til de miljømålene må det defineres tiltaksmål. Følgende tiltaksmål anbefales: Innholdet av miljøfarlige stoffer i overflatesedimentet i Drammensfjorden skal være så lavt at det ikke innebærer noen reell miljørisiko. Grenseverdiene for ubetydelig risiko er presentert i SFTs veileder for risikovurdering av forurenset sediment (SFT 2005). Disse kan brukes som utgangspunkt for å lage grenseverdier for dette tiltaksmålet. Grenseverdiene er oppgitt i vedlegg A. For tungmetaller er dette allerede oppnådd, med noen få unntak (NGI 2005c). Hvis det viser seg vanskelig å oppnå målet for enkelte organiske forbindelser, kan det utarbeides egne målsetninger for disse forbindelsene, basert på vurdering av reell risiko (trinn III, SFT 2005). For å nå målet anbefales følgende kriterium for rangering av tiltak: Tiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de gir størst mulig reduksjon i spredning av miljøfarlige stoffer til og i Drammensfjorden. Miljømål basert på spredning gjør det mulig å rangere tiltak mot kilder på land og tiltak i områder med forurenset sediment mot hverandre.

Sluttrapport fase II Side: 6 Tilstanden i sedimentet Det er gjennomført en miljørisikovurdering av delområdene etter SFTs veileder (2005). Resultatene fra denne risikovurderingen viser at Ingen delområder kan friskmeldes etter trinn 1 av risikovurderingen. Det er imidlertid kun små overskridelser av grenseverdiene i Gullaugbukta og Engersandbukta Det er liten risiko knyttet til tungmetaller i alle delområdene Det er betydelig overskridelse av grenseverdiene for o TBT på Tangenbanken og Solumstrand o PAH på Tangenbanken og Strømsøløpet o PCB på Lierstranda Tabellen nedenfor oppsummerer konsentrasjonen av miljøgifter i sediment på sjøbunnen, i materialet som transporteres med ulike kilder og i materialet som sedimenterer på sjøbunnen. Gjennomsnittskonsentrasjon av miljøfarlige stoffer i sediment, i materialet som sedimenterer i delområdene, målt med sedimentfeller, i materialet som transporteres med elvene og i materialet som transporteres med overvann, målt fra kummer og overflatemateriale. Kilde TBT PAH BaP PCB DDT Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Sedimenter Gjennomsnitt alle områder Sedimenterende materiale (Sedimentfeller) Lierelva Suspendert stoff Drammenselva Suspendert stoff Overvannskummer i Drammen og Lier Sedimentfelle på Tangenbanken. Kummer, industriområde på Brakerøya Ip. = ikke påvist µg/kg mg/kg 1820 6940 350 37 2,4 0,4 31 62 0,3 28 39 125 790 2662 168 9,9 5,0 0,3 34 89 0,2 29 44 230 22 61 4 1,4 2,7 0,5 29 62 0,05 28 18 261 26 614 25 9,6 1,6 1,0 35 133 0,13 23 36 379 21 777 29 38 2,4 0,5 34 67 0,2 27 39 184 4560 4260 190 14,6 3,6 0,33 39,6 248,0 0,22 29,8 71,8 453 66 22000 14 120 Ip. 1,7 290 92 0,09 25 60 290 Undersøkelsene viser at materialet som transporteres med Drammenselva og Lierelva inneholder lite miljøfarlige stoffer. Konsentrasjonen av TBT i dette materialet er mye lavere enn i sedimentet og i materialet fra sedimentfellene, men tilsvarer likevel klasse IV. Materialet som stammer fra tette flater på land og transporteres med overvann, inneholder også lite miljøfarlige stoffer. Det er imidlertid påvist PCB i prøver fra to kummer på Strømsøsiden.

Sluttrapport fase II Side: 7 Resultatene viser at det er høye gjennomsnittskonsentrasjoner av TBT og PAH i sedimentene på sjøbunnen (klasse V og IV). Sedimentfellene har noe lavere konsentrasjoner, men likevel høyere enn i materialet i elvene og overvannet. Dette betyr at det sedimenterer materiale som inneholder mer TBT og PAH enn det som kan komme fra elver og overvann. Resultatene fra undersøkelsen med sedimentfeller og analyser av sjøbunnen på Tangenbanken viser at dette området tilføres materiale med høy konsentrasjon av TBT og PAH. Undersøkelsene som er gjort i denne tiltaksplanen viser at sedimentet i indre Drammensfjord inneholder høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer. Miljørisikovurderingen viser at disse stoffene kan spres og dermed utgjøre en risiko for negative effekter på miljøet. Undersøkelse av kvikksølv og PCB i fiskekjøtt fra torsk og ørret viser imidlertid lave konsentrasjoner av disse stoffene. Resultatene indikerer også en nedgang i konsentrasjonen sammenliknet med resultater fra 1991. Prognoser for endring av tilstand i sedimentet Det er laget prognoser for endring av konsentrasjonen i sedimentet med tiden, basert på konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer i materialet som sedimenterer på sjøbunnen, sedimentasjonsrate og blandingsdyp for sedimentet. Dersom kildene til forurensning med TBT og PCB reduseres, kan nedbryting og tildekking ved naturlig sedimentasjon i beste fall gi en betydelig endring i sedimentkonsentrasjonen på kort tid (<10 år). Disse prognosene viser at det er viktig å fastslå effekten av naturlig tildekking i de ulike delområdene før tiltak i sedimentet gjennomføres. Dette kan gjøres ved å analysere innholdet av miljøgifter på ulike dyp i sedimentet like under sedimentoverflaten. Tiltak Basert på kartlegging og risikovurdering av sedimenter og kilder på land, er tiltak som kan bidra til miljømålene beskrevet. Tabellen nedenfor oppsummerer tiltak knyttet til ulike ambisjonsnivåer for arbeidet med forurensede sedimenter i Drammensfjorden.

Sluttrapport fase II Side: 8 Ambisjonsnivå Tiltak Måloppnåelse 0 Tiltak bare mot landbaserte kilder. Tiltak mot kilder på Utslipp til Drammensfjorden Naturlig sedimentasjon vil dekke sjøbunnen med renere sediment. land kan oppfylle denne ambisjonen. fra kilder på land Ytterligere forbedring oppnås dersom Det kan gå svært lang skal reduseres landbaserte kilder kommer under tid før målene nås. 1 Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre helserisiko ved bading i Drammensfjorden 2 Det skal ikke være behov for kostholdsråd for fiskekjøtt fra stedegne fiskearter 3 Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre skader på stedegen flora og fauna i Drammensfjorden kontroll. Tiltak utføres mot kilder på land og i områdene med størst risiko for human eksponering. Tiltak gjennomføres mot utslipp av PCB med overvann Tiltak gjennomføres mot utslipp av TBT fra industri, båttrafikk og verft Badeplasser i nærheten av forurensede områder lages slik at sjøbunnen blir ren. Tiltak gjennomføres i sedimentet på Tangenbanken og Strømsøløpet Tiltak mot kilder på land og områder med stor spredning av miljøfarlige stoffer Tiltak mot utslipp av PCB med overvann Tiltak mot utslipp av TBT fra industri, båttrafikk og verft Tiltak i sedimentet i delområdene: Strømsøløpet, Tangenbanken, Holmen og Lierstranda. Tiltak mot kilder på land og mot forurensede sedimenter i store deler av Drammensfjorden Tiltak gjennomføres i de mest forurensede områdene først (som for ambisjonene over) Deretter tiltak i områder like utenfor disse Øvrige områder i Drammensfjorden vurderes etter risikovurdering, trinn III Tiltak på de mest forurensede delområdene vil redusere risiko for eksponering av miljøfarlige stoffer til mennesker og via sjømat. Dagens situasjon oppfyller dette målet. Hovedkildene fjernes. Dette vil redusere opptak av miljøfarlige stoffer i fisk. Effekten av diffuse kilder kan likevel gjøre at kostholdsråd for lever ikke kan oppheves. Full opprydding. Både kortsiktige tiltaksmål og langsiktige forvaltningsmål kan bli nådd. Usikkerhet likevel knyttet til diffuse kilder

Sluttrapport fase II Side: 9 Effekt av tiltak 100 % 90 % Maksimal tiltakseffektivitet 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Solumstrand Tangenbanken Strømsøløpet Holmen Lierstranda Tangenbanken og strømsøløpet Tangenbanken, Strømsøløpet og Lierstranda BaP Sum PCB 7 TBT Tiltakseffektivitet i prosent forbedring i forhold til forurensningen i hele tiltaksområdet. Benzo(a)pyren (BaP på figuren) er en av de analyserte PAHforbindelsene. Figuren over viser effekten av tiltakene i de enkelte delområdene som prosentvis reduksjon i samlet spredning fra alle delområdene. De siste kolonnene viser samlet effekt av tiltak på henholdsvis Tangenbanken og Strømsøløpet, og på Tangenbanken, Strømsøløpet og Lierstranda. Disse beregningene viser at man kan redusere spredningen av BaP og TBT fra sedimentet i indre del av Drammensfjorden med 80 90 % i bestefall. Basert på dette anbefaler vi følgende rangering av de foreslåtte tiltaksalternativene: 1. Tiltak mot utslipp av TBT og andre stoffer fra industri- og verftsvirksomheter 2. Kontroll av utslipp av PCB via overvann fra industriområder på Brakerøya og eventuelt tiltak mot disse utslippene. 3. Identifisering av kilder til PCB i overvann på Strømsøsiden og eventuelt tiltak mot disse kildene 4. Fjerning av frifase kreosot i Gilhusbukta 5. Mudring og tildekking av forurensede sedimenter på Tangenbanken 6. Tildekking av områder med høy restforurensning i Gilhusbukta 7. Tildekking av forurenset sediment på Lierstranda. 8. Mudring og eventuelt tildekking av forurensede sedimenter i Strømsøløpet (tiltak her må likevel vurderes ifm. tiltak på Tangenbanken) 9. Mudring og tildekking av sediment på Solumstrand

Sluttrapport fase II Side: 10 Før en eventuell gjennomføring av disse tiltakene må det gjøres en grundig tiltakskartlegging for å avgrense hvor stort område som bør omfattes av tiltak i hvert enkelt delområde. En slik tiltakskartlegging bør også omfatte en undersøkelse av hvilken effekt naturlig tildekking vil ha i området der tiltak planlegges. Kostnader for gjennomføring er estimert med enhetskostnader innhentet i forbindelse med tiltaksplan i Oslo havn og arealer på delområdene der tiltak er aktuelt. Kostnadene for hvert delområde er beregnet for tiltak i hele delområdet. Det er imidlertid sannsynlig at tiltakskartleggingen vil vise at stor effekt kan oppnås også med tiltak på mindre arealer. Tabellen nedenfor viser rammer for kostnadene der laveste kostnad er basert på deponering under vann mens høyeste kostnad er basert på deponering i godkjent deponi. Tiltaksscenario Kostnader Opprydding av utslipp fra industriområder ukjent Fjerning av kreosot Gilhusbukta ukjent Tiltak i sediment på Tangenbanken Kr 11 510 000-19 610 000 Tiltak i sediment på Strømsøløpet Kr 48 500 000-101 000 000 Tiltak i sediment på Lierstranda* kr 11 980 000 Tiltak i sediment på Holmen Kr 4 650 000-7 900 000 Tiltak i sediment på Solumstrand* Kr 15 790 000 Totale kostnader for alle tiltakene Kr 92 430 000-156 280 000 * Kun tildekking anbefales

Sluttrapport fase II Side: 11 Anbefaling fra Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen anbefaler den foreslåtte rekkefølgen gitt i Tiltaksplanen med noen mindre endringer. Vi foreslår at man legger til grunn følgende tidsramme for arbeidet. År Tiltak Kommentar 2006 Identifisere, planlegge og gjennomføre tiltak for å stoppe kilder fra land. Tiltak 1-3 Gjennomføre opprydding og evt. tildekking i Gilhusbukta. Tiltak 4 og 6. Utrede effekt av tiltak på Lierstranda, Tiltak 7. Evt. gjennomføre tiltak. Dette tiltaket kan gjennomføres uavhengig av de andre. 2006-2007 Utrede tiltak på Tangenbanken og Strømsøløpet. Fase III for tiltak 5 og 8. 2006- Utrede tiltak på Solumstrand 2007 2008 ---> 2008 ---> Evt. gjennomføre tiltak på Tangenbanken og Strømsøløpet, Tiltak 5 og 8. Evt. gjennomføre tiltak på Solumstrand Tiltakene her bør vente til TBT utfases fra 2008. Det skal i løpet av 2005 utarbeides et overvåkingsprogram som skal følge utviklingen i sjøbunnen. Andre aktuelle tiltak som dukker opp i forbindelse med undersøkelsene og overvåkingen må vurderes sammen med disse forslagene. Dette gjelder for eksempel resultatene av undersøkelsene i de dypere områdene av Drammensfjorden som ble gjennomført i november 2005.

Sluttrapport fase II Side: 12 Innhold 1 INNLEDNING... 14 1.1 Omfang og avgrensning... 16 1.2 Fremgangsmåte i arbeidet med tiltaksplanen... 20 2 MILJØMÅL... 21 2.1 Utarbeidelse av miljømål for Drammensfjorden... 21 3 TILSTAND... 23 3.1 Tilstand i sjøsedimentene... 23 3.2 Tilstanden i elvesedimenter i Drammenselva og Lierelva... 27 3.3 Tilstand i bunndyr og i fisk... 27 3.4 Miljørisikovurdering... 28 4 KILDER TIL FORURENSNING... 32 4.1 Metode... 32 4.2 Resultater... 36 4.3 Nye miljøgifter... 38 5 PROGNOSER FOR ENDRING AV TILSTAND... 39 6 TILTAKSALTERNATIVER... 43 6.1 Fjerning av forurenset sediment... 43 6.2 Deponering av sediment... 45 6.3 Deponering på land... 47 6.4 Behandling... 47 6.5 Tildekking... 48 6.6 Utfylling for landinnvinning... 49 6.7 Naturlig tildekking... 49 7 TILTAKSSCENARIER OG MÅLOPPNÅELSE... 50 7.1 Ambisjonsnivåer og måloppnåelse... 50 7.2 Tiltaksmål... 53 7.3 Tiltaksscenarier... 53 7.4 Deponering... 57 7.5 Kostnadsestimat for de vurderte tiltakene... 58 7.6 Planlegging av tiltak... 60 8 EFFEKT AV TILTAKSALTERNATIVENE... 63 9 ANBEFALINGER OM TILTAK... 67 10 ANSVAR OG FINANSIERING... 69 10.1 Ansvar... 69 10.2 Finansiering... 70 11 FYLKESMANNENS ANBEFALINGER... 71 12 REFERANSER... 72

Sluttrapport fase II Side: 13 Figurer i vedlegg Figur 26 Oversikt over delområder Figur 27 Oversikt prøvepunkter fra Indre Drammensfjord Figur 28 Oversikt prøvepunkter fra hele Drammensfjorden Figur 29 PAH i sediment Figur 30 PAH i sediment ved utløp Drammenselva Figur 31 BaP i sediment Figur 32 PCB i sediment Figur 33 TBT i sediment Figur 34 Cd i sediment Figur 35 Cu i sediment Figur 36 Hg i sediment Figur 37 Pb i sediment Figur 38 Zn i sediment Vedlegg A Grenseverdier i for potensiell risiko og tilstandsklasser Vedlegg B Tilstand for sjøsedimenter og materiale fra kilder Vedlegg C Ordliste

Side: 14 Figur 1 Drammenhavn og nedre del av Drammensvassdraget 1 INNLEDNING Drammensvassdraget er et av Norges største vassdrag, med et nedbørsfelt på ca 17030 km 2 og en årlig vanntransport til Drammensfjorden på 7000 10000 millioner m 3. Drammensfjorden har et areal på om lag 45 km 2 fra Holmen til Svelvikterskelen. Det er knyttet betydelige brukerinteresser til vassdraget, som, kraftproduksjon, havnevirksomhet, næringsliv, jordbruksvanning, fritidsbåtbruk, rekreasjon, badeliv, fritidsfiske og naturreservater. Drammensvassdraget har blitt brukt som resipient for avløpsvann fra industri, husholdninger og forurensning fra landbruket. I store deler av forrige århundre var det stor industriell aktivitet langs Drammens-vassdraget. Særlig viktig var treforedlingsindustrien. Utslipp av store mengder organisk materiale fra denne industrien har blant annet ført til oksygensvikt i bunnvannet i Drammensfjorden (NIVA 1994). I dag er de fleste av fabrikkene i denne industrien lagt ned. Både som følge av nedleggelser og som følge av krav om rensing, er utslipp av miljøskadelige stoffer med avløpsvann fra industri og kloakk er blitt betydelig redusert i løpet av de siste 30 årene. En andel av miljøfarlige stoffer fra tidligere tiders utslipp ligger likevel fremdeles lagret i sedimentet i Drammensfjorden, og kan derfor fremdeles tas opp i sedimentlevende dyr og videre i fisk.

Side: 15 Det er i dag kostholdsråd som fraråder konsum av lever fra torsk fanget i Drammensfjorden på grunn av innhold av PCB (www.miljostatus.no), samt omsetningsforbud på usløyet fisk (FOR 1996-11-29 nr 1240). Selv om det ikke foregår yrkesfiske etter torsk i Drammensfjorden og konsum av lever fra torsk fanget under fritidsfiske er lite, kan kostholdsrådet likevel påvirke befolkningens oppfatning av miljøkvaliteten i fjorden i negativ retning. Dette kostholdsrådet gjelder for hele Oslofjorden innenfor Moss-Horten (Figur 2). Det er derfor sannsynlig at langtransportert forurensning eller andre diffuse kilder i regionen har større betydning for dette rådet enn lokale kilder. Figur 2 Kostholdsråd i Oslofjorden: Konsum av ål fanget innenfor Drøbak frarådes. Konsum av lever fra fisk fanget i Oslofjorden innenfor Horten og Jeløya frarådes. Drammen havn gjennomførte i 2001 er forprosjekt som tok for seg hva tiltaksplanen for forurenset sediment i Drammensfjorden skulle inneholde, og hvilke relevante data som allerede eksisterte (NGI 2001). Drammen havn gjennomførte deretter en supplerende undersøkelse av Miljøfarlige stoffer i sjøbunnen og i fauna (NGI 2003a). Basert på disse utredningene og på ytterligere kartlegging av sedimentet i Drammensfjorden og i Drammenselva, laget Fylkesmannen i Buskerud (FMBu) Fase I av tiltaksplanen (FMBu 2003).

Side: 16 Våren 2004 fikk Norges Geotekniske Institutt (NGI) i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i oppdrag å utarbeide fase II i tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden. I fase I av arbeidet med tiltaksplanen for Drammensfjorden ble elleve delområder i Drammensvassdraget og Drammensfjorden fra Tyrifjorden til Svelvikterskelen vurdert i forhold til eksisterende data på tilstand i sedimentet og informasjon om historiske og eksisterende kilder. Etter samråd med SFT og nasjonalt råd for sedimentsaker ble i fase I av tiltaksplanen plukket ut 6 delområder der det var påvist betydelig forurensning av sjøbunnen, eller der historiske eller eksisterende kilder tilsa at en nærmere vurdering av tiltak var nødvendig. I arbeidet med fase II av tiltaksplanen har fokuset vært på å kvantifisere kilder til forurensning av sedimentet og å vurdere miljørisiko i Drammensfjorden. Disse vurderingene danner grunnlaget for anbefaling av tiltak for å begrense risiko for effekter av miljøgifter i Drammensfjorden. Denne tiltaksplanen og dokumentene som følger den skal gi: En oppsummering av kunnskap om tilførsel og risiko knyttet til miljøfarlige stoffer i Drammensfjorden. Grunnlag for forvaltning av strandarealene langs Drammensfjorden Grunnlag for arbeidet med å redusere kilder til miljøfarlige stoffer på land Grunnlag for planlegging av opprydding i forurensede sedimentområder 1.1 Omfang og avgrensning De viktigste kildene for miljøfarlige stoffer i Drammensfjorden har vært: 1. Utslipp fra havne- og industrivirksomhet 2. Utslipp fra kloakk 3. Bunnstoff fra skip 4. Utslipp via overvann og forurenset grunn 5. Spredning fra forurensede sedimenter 6. Tilførsel fra Drammenselva og Lierelva 7. Tilførsel fra diffuse kilder a. Store sedimentområder med mindre forurensning b. Mindre uidentifiserte kilder i nedbørsområdet c. Atmosfærisk nedfall Spredningsvei 1 og 2) er i stor grad redusert i og med at det meste av utslipp av industriavløp og kloakk nå i stor grad går via renseanlegg. Tiltaksplanen som nå er under utarbeidelse, har derfor i hovedsak fokusert på spredningsveiene 4 6. Utslipp fra skipstrafikk 3) er ikke undersøkt spesielt men ble fanget opp som en del av materialet som sedimenterer i sedimentfellene. Fra 2003 ble det forbudt å påføre ny maling med TBT på skip og fritidsbåter. Fra 2008 skal all TBT-holdig bunmaling være fjernet fra alle skipsskrog. Inntil da vil TBT fortsatt tilføres fjordbunnen.

Side: 17 Disse spredningsveiene vil kunne påvirkes av utbygging og anleggsvirksomhet i strandsonen og av utbygging på forurenset grunn i hele nedbørsfeltet. Tiltaksplanen kan brukes som et utgangspunkt for å sette rammer for forvaltningen når den skal gi tillatelser og vilkår til disse aktivitetene. For at hele Drammensfjorden på sikt skal bli renere er det viktig at gjenværende industriutslipp, overvann, elver og forurensede sedimenter nær land håndteres slik at disse kildene ikke bidrar til å forurense de største og dypeste arealene lenger ut i fjorden. Spredning av miljøfarlige stoffer fra diffuse kilder vil i stor grad være utenfor lokal påvirkning og kontroll fordi miljøgiftene kommer langveisfra (for eksempel atmosfærisk nedfall). 1.1.1 Områder I fase II av tiltaksplanen er tilførsler av miljøfarlige stoffer til Drammensfjorden kvantifisert og tilstand og miljørisiko knyttet til sedimentene i følgende delområder er vurdert (se Figur 3): Solumstrand Tangenbanken Strømsøløpet Holmen Lierstranda Gillhusbukta Engersandbukta Gullaugbukta Dette er de grunne områdene innerst i Drammensfjorden der forurensningen er størst og der sedimentene er mest utsatt for spredning.

Side: 18 Figur 3 Delområdene som er vurdert spesielt i denne tiltaksplanen, Arealer for hvert delområde er oppgitt på figuren Figur 4 Delområder og prøvepunkter i indre Drammensfjord.

Side: 19 1.1.2 Stoffer Denne planen tar for seg effekter av og tiltak mot miljøfarlige stoffer i sedimentet på sjøbunnen i Drammensfjorden. De miljøfarlige stoffene som er vurdert i tiltaksplanen er: Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) o Tjærestoffer o Brukt blant annet til impregnering av trevirke o Dannes også ved ufullstendig forbrenning o Brukes og dannes fremdeles o Stor gruppe stoffer med to eller flere benzenringer bundet sammen i strukturen o Sum av 16 ulike PAH er analyseres ofte i miljøundersøkelser o I risikovurderingen er ti ulike PAH er vurdert Naftalen Fenantren Antracen Fluoranthen benzo(a)antracen Chryseen benzo(k)fluoranthen benzo(a)pyreen (BaP) indeno(1,2,3-cd)pyren benzo(ghi)perylen Polyklorerte bifenyler (PCB) o Sum av sju forbindelser analyseres ofte i miljøundersøkelser o Flammehemmer brukt i transformatoroljer og skipsmaling o Ny bruk forbudt siden 1980 Tributyltinn (TBT) o Tinnorganisk forbindelse o Antibegroingsmiddel brukes blant annet i skipsmaling o Forbudt i nye malingssystemer på skip siden 1.1.2003 o Skal erstattes på alle skipsskrog innen 2008 Diklordifenyltrikloroetan (DDT) o Innsektsmiddel o Faset ut i 1970, unntak fram til 1980 Mineralolje o Blanding av alkaner og ulike aromatiske forbindelser o Svært mange anvendelser Tungmetaller o Kobber (Cu), Bly (Pb), Kadmium (Cd), Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni), Sink (Zn), Krom (Cr) og Arsen (As) o Svært mange anvendelser Disse stoffene er de samme som er omfattet av SFTs veileder for risikovurdering av forurensede sedimenter (SFT 2005), bortsett fra dioksin forbindelsen TCDD som ikke er omfattet av undersøkelsene i denne planen. I

Side: 20 sedimentet er det også analysert en rekke andre miljøfarlige stoffer som ikke er omfattet av SFTs veileder. FMBu og SFT har i tillegg samarbeidet om et prosjekt der tilførsler av en del såkalte nye organiske stoffer (bromerte, klorerte og fluorerte forbindelse) er undersøkt i Drammensvassdraget. Nærmere beskrivelse av denne undersøkelsen er gitt i avsnitt 4.3. Mer utfyllende informasjon om disse stoffene kan finnes på nettsted for miljøinformasjon; www.miljostatus.no, utviklet av miljødirektoratene på oppdrag av Miljøverndepartementet. Statens forurensningstilsyn (SFT) er ansvarlig redaktør. 1.2 Fremgangsmåte i arbeidet med tiltaksplanen I denne tiltaksplanen er både tilstanden i sedimentet og spredning av miljøfarlige stoffer fra kilder på land kvantifisert og danner grunnlaget for anbefalinger om tiltak. Fremgangsmåen gir god sikkerhet for at de anbefalte tiltakene vil ha den ønskede effekten. Dette arbeidet har bestått i følgende delprosjekter: Feltarbeid o Måling av tilførsel av partikler og miljøfarlige stoffer fra Drammenselva og Lierelva o i Drammen og Lier o Måling av sedimentasjon i indre Drammensfjord (sedimentfeller og blydatering) o Supplerende sedimentundersøkelse o Innsamling av fisk til undersøkelse av fiskekjøtt (ikke lever) o Innhenting av sedimentprøver fra overvannsystemet fra utvalgte industriområder Vurdering og rapportering o Etablering av miljømål o Vurdering av tilstand og risikovurdering av forurenset sediment o Kvantifisering av kilder o Vurdering av tiltak (kostnytte og tiltakseffektivitet) o Kostnadsberegning av tiltak o Utarbeidelse av sluttrapport og overvåkningsprogram Resultatene fra feltarbeidet og risikovurdering er rapportert tidligere (NGI, 2005a, NGI, 2005b, NGI, 2005c, NIVA 2005a og NIVA 2005b). Den foreliggende rapporten inneholder forslag til miljømål, anbefalinger og kostnadsberegning av tiltak. Forslag til overvåkningsprogram presenteres i en egen rapport.

Side: 21 Til arbeidet med tiltaksplanen fase II hører følgende rapporter: 1. Tiltaksplan Drammen Havn. Utbredelse av miljøgifter i sedimenter og fauna i Drammen Havn. NGI rapport 20021518-1, datert 3. april 2003. NGI (2003a) 2. Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden. Supplerende sedimentundersøkelse i Drammensfjorden. NGI teknisk notat 20041208, datert 16. februar 2005. NGI (2005b) 3. Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden. Avrenning av stoffer fra tette flater til Drammensfjorden. NGI teknisk notat 20041208, datert 20. januar 2005. NGI (2005a) 4. Tiltaksplan for Drammensfjorden Fase 2. Kilder til forurensning - Elvetilførsler, Avrenning fra urbane områder, Sedimenterende materiale. NIVA-rapport. NIVA 2005b 5. Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden. Risikovurdering av forurenset sediment. NGI rapport 20041208-2, datert 24. oktober 2005. NGI (2005c). 6. Miljøgifter i fisk. NIVA (2005a) 7. Avgrensing av arbeidet i Tiltaksplanen. NGI Teknisk notat. Datert 6. september 2005. 8. Forslag til overvåkningsprogram NIVA-rapport 2005 9. Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Drammensfjorden Sluttrapport Fase II (denne rapporten) 2 MILJØMÅL Miljømål for arbeidet med forurenset sjøbunn skal brukes til å styre arbeidet både på kort og på lang sikt. Målene må derfor formuleres slik at de er kvantifiserbare og kan brukes til å evaluere effekten av tiltak i forurenset grunn og sedimenter. Miljømålene må inneholde forventninger om betydelige forbedringer av dagens situasjon. Oppnåelsen av disse forbedringene begrenses imidlertid av tilgjengelige tiltaksmetoder og bruk og tilførsler av miljøfarlige stoffer utenfor Fylkesmannens kontroll. Realistiske miljømål må ta hensyn til disse begrensningene. 2.1 Utarbeidelse av miljømål for Drammensfjorden I Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er det beskrevet noen nasjonale mål for arbeid med miljøfarlige stoffer i miljøet: Strategisk mål: Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot

Side: 22 bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Nasjonale resultatmål: Forurensning av grunn, vann og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feildisponering av avfall o.l., skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer. I stortingsmelding 12 (2001 2002) Rent og rikt hav er arbeidet med forurensede sedimenter definert som en del av miljøvernmyndighetenes arbeid for å hindre at miljøfarlige stoffer forårsaker skade på helse og miljø. Det nasjonale resultatmålet fra arbeidet med miljøfarlige stoffer, gjengitt ovenfor, vil derfor også gjelde for arbeidet med forurensede sedimenter. For Drammensfjorden og Drammensvassdraget finnes det et organisert vannmiljøsamarbeid. Dette forumet vil arbeide videre med visjoner og generelle miljømål for regionen. Her foreslås derfor bare mål som gjelder arbeidet med forurensede sedimenter spesielt: Langsiktige mål for Drammensfjorden: Forurensede bunnsedimenter skal ikke hindre rekreasjon og friluftsliv, havnedrift, båtliv eller fritidsfiske. Forurensede sedimenter og aktiviteter i indre Drammensfjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet. Det er i tillegg laget delmål som definerer ulike ambisjonsnivå for arbeidet med miljøfarlige stoffer i Drammensfjorden. Disse delmålene er nedenfor rangert slik at 1) er det minst ambisiøse målet og 3) er mest ambisiøst. 1. Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre helserisiko ved bading i Drammensfjorden 2. Det skal være trygt å spise fiskekjøtt fra stedegne fiskearter 3. Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre skader på stedegen flora og fauna i Drammensfjorden Disse målformuleringene er naturlig nok knyttet til forventningen om at de negative effektene av miljøfarlige stoffer i Drammensfjorden skal reduseres. Slike effekter skyldes imidlertid den totale belastningen fra både lokale og diffuse kilder. Det kan derfor vise seg å være vanskelig å måle effekten av enkelttiltak på innhold av miljøfarlige stoffer i fisk eller andre parametere som gjelder hele Drammensfjorden. Det er derfor behov for tiltaksmål som er knytet til målbare lokale forbedringer i miljøet. Tiltaksmål må beskrive realistiske og kvantifiserbare lokale miljøforbedringer som det er sannsynlig at vil bidra til å oppfylle det overordnede miljømålet. Redusert konsentrasjon og redusert spredning av miljøfarlige stoffer vil bidra til å oppfylle de overordnede målene ved at risiko for påvirkning av mennesker og vannlevende organismer reduseres. Tiltaksmål kan derfor formuleres som mål om redusert konsentrasjon eller redusert spredning av miljøfarlige stoffer.

Side: 23 3 TILSTAND 3.1 Tilstand i sjøsedimentene Tilstanden til sjøsedimentene er tidligere beskrevet i NGI (2003a), NGI (2005b og c), FMBu (2003) og Multiconsult (2005). Her presenteres et sammendrag av tilstanden i indre Drammensfjord. Området er delt inn i delområder, basert på nåværende og fremtidig arealbruk, naturlig avgrensning og konsentrasjon av miljøfarlige stoffer. Dette er områdene Solumstrand Tangenbanken Strømsøløpet Holmen Lierstranda Gilhusbukta Gullaugbukta Engersandbukta I disse områdene er tilstanden vurdert ned til 20 m vanndyp. Hensikten med denne inndelingen er å vurdere tilstand i hvert enkelt område, og å prioritere tiltak i delområdene mot hverandre. Figur 4 viser prøvepunktene for prøvetaking av sedimentprøver, partikler i elver og i overvannsystemet og plassering av sedimentfellene benyttet i arbeidet med tiltaksplanen. Prøvetakingen av sediment dekker delområdene fra strandlinjen og ned til 20 m dyp med størst prøvetetthet, men en rekke prøver er også tatt i de dypere delene av indre Drammensfjord. Figur 5 - Figur 8 viser tilstanden i sedimentet basert på kjemiske analyser av sedimentprøver. Tilstanden i delområdene er vurdert gjennom en risikovurdering av sedimentet etter metodene i SFTs veileder for risikovurdering av forurenset sediment (SFT 2005). I tillegg er fargekodene i SFTs system for klassifisering av forurenset sediment (SFT 1997) benyttet for visuell fremstilling av tilstanden i sedimentet. Vedlegg A viser grenseverdier benyttet i risikovurderingen og farger for de ulike tilstandsklassene. Tabell 1 Fargekoder for klassifisering av forurensningstilstand Klasse V Meget sterkt forurenset Klasse IV Sterkt forurenset Klasse III Markert forurenset Klasse II Moderat forurenset Klasse I Lite eller ubetydelig forurenset

Side: 24 Risikovurdering og vurdering av tilstand i sedimentet er basert på prøver av overflatesediment, men det er også tatt kjerneprøver som beskriver sedimentkvaliteten ned til rundt 150 cm på Tangenbanken, Strømsøløpet og Holmen (NGI 2003a). Det er gjort analyser av et bredt spekter kjemiske stoffer. Dette omfatter tungmetallene As, Pb, Cd, Cu, Cr, Hg, Ni, Zn, Ba, Co, Mo, Sn og V. Av de organiske miljøgiftene er det analysert PAH (sum av 16 forbindelser), PCB (sum av 7 forbindelser), klorpecticider (inklusive DDT med nedbrytningsprodukter), mineralolje, bensen, toluen, etylbensen, xylen (BTEX), klorbensener, klorfenoler og klorerte løsemidler. I tillegg inngår de organiske tinnforbindelsene TBT med nedbrytningsproduktene DBT og MBT og fenyltinn, sykloheksyltinn og oktyltinn. Kartleggingen av kjemisk innhold i sedimentene viser at: Det er generelt lavere konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer i overflatesediment enn dypere i sedimentet. Dette indikerer at tilførselen av miljøfarlige stoffer til sedimentene nå er redusert i forhold til tidligere. Det er ikke påvist flyktige aromatiske forbindelser (BTEX), klorfenoler, klorbensener eller klorerte løsemidler i sedimentene. Tungmetaller foreligger generelt i tilstandsklasse I og II, men det er gjort enkeltfunn av Hg og Cu i klasse III PCB er generelt ikke påvist, men utenfor Lierstranda er PCB målt i konsentrasjoner opp til klasse IV I indre havn er det høye konsentrasjoner av TBT (klasse V). De høyeste konsentrasjonene er funnet i sedimenter på Tangenbanken. Utenfor Solumstrand er det også TBT i klasse V, mens rundt Gullaugodden og utløpet av Lierelva er TBT i klasse III-IV. DDT konsentrasjonen gir klasse III på Solumstrand, Tangenbanken, Strømsøløpet og Holmen mens i de øvrige delområdene er DDT i klasse II. PAH og PAH-komponenten benso(a)pyren (BaP) foreligger i klasse III-V i de indre havneområdene, mens i delområdene Solumstrand og rundt Gullaugodden og utløpet av Lierelva gir PAH-konsentrasjonen klasse I og II Analyser av sedimenter på vanndyp større enn 20 m indikerer at konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer er lavere lengst ut i fjorden, men at det er høye konsentrasjoner også på større vanndyp utenfor de mest forurensede områdene langs land (Strømsøløpet og Tangenbanken) I tabell 1 og 2 i vedlegg B er det gitt en detaljert oversikt over tilstanden i de ulike delområdene. Tabellen omfatter stort sett alle de forbindelsene som inngår i SFT veileder 97:03 og veileder for risikovurdering av forurenset sjøbunn (SFT, 2005). Det er ikke påvist andre forbindelser i konsentrasjoner som gjør at disse må vurderes særskilt. Det er vist kart over indre Drammensfjord der prøvepunktene er framstilt med tilstandsklasser for de enkelte forbindelsene i Figur 4-Figur 7. Figur 19 Figur 31 bakerst i rapporten viser klassifiseringen av sedimentet basert på alle målte stoffer der klassifiseringsgrenser er laget.

Side: 25 Figur 5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sediment. Fargene viser tilstandsklasser. Figur 6 Tributyltinn (TBT) i sediment. Fargene viser tilstandsklasser.

Side: 26 Figur 7 Polyklorerte bifenyler (PCB) i sediment. Fargene viser tilstandsklasser. Figur 8 Kvikksølv (Hg) i sediment. Fargene viser tilstandsklasser.

Side: 27 3.1.1 Gilhusbukta Tilstanden i Gilhusbukta er beskrevet av Multiconsult (2005). Oppsummert viser undersøkelsene at Det er fri fase av olje/tjære i et område av Gilhusbukta PAH foreligger i klasse II-IV, med de høyeste konsentrasjonene øst i Gilhusbukta. Det er funnet konsentrasjoner av olje opp mot 8000 mg/kg, og resultatene samvarierer i stor grad med resultatene for PAH. Det er gjort enkeltfunn av PCB i klasse III, men hovedsaklig er PCB i klasse I og II. TBT foreligger i klasse IV Tungmetallene finnes i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse I og II. 3.1.2 Ytre områder (Solumstrand til Svelvikterskelen) Fra området Solumstrand Tangen foreligger det to prøver. Disse viser klasse I-II for tungmetaller (Hg i klasse III), PAH i klasse III, PCB i klasse II og TBT i klasse IV. Dramstadbukta har vært brukt som dumpeplass for utrangerte fartøyer, og er godkjent som dypvannsdeponi for forurensede sedimenter. Resultatene fra tilgjengelige analyser fra dette området viser metaller i klasse I-II (Hg i klasse III), og PAH og PCB i klasse II-III. Konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i sedimentene ved Svelvikstrømmen tilsvarer klasse I-II for metaller, klasse I-V for PAH og B(a)P og klasse III-V for TBT. Det er ikke påvist PCB i dette området. 3.2 Tilstanden i elvesedimenter i Drammenselva og Lierelva Sedimentene i Drammenselva og Lierelva ble undersøkt i 2002, med prøvelokaliteter fra Geithus til Drammen Havn (Drammenselva) og fra Lierbyen til utløpet av Lierelva. Resultatene viser lave konsentrasjoner av tungmetaller og organiske miljøgifter (tilstandsklasse I-II). I enkeltprøver er det funnet PAH, PCB og kobber i tilstandsklasse III (Multiconsult 2003b). 3.3 Tilstand i bunndyr og i fisk Bløtbunnsfauna (børstemark og musling) fra to lokaliteter på Tangenbanken og en posisjon på Lierstranda ble analysert for tungmetaller, PAH og PCB. Resultatene viser at innholdet av metaller i disse organismene tilsvarer tilstandsklasse I til III, der klassifiseringen er basert på de klasser som gjelder for blåskjell og strandsnegl (SFT veileder 97:03). PAH og PCB er funnet i klasse I i muslinger ved Tangenbanken, mens i børstemark var konsentrasjonen av PAH tilsvarende klasse III og PCB i klasse IV.

Side: 28 I sommerhalvåret 2005 er det samlet inn torsk og ørret fra Drammensfjorden og Drammenselva. Det er fanget 25 torsk, disse er samlet til fem blandprøver som er undersøkt for innhold av PCB og kvikksølv (Hg). Resultatene er rapportert i NIVA (2005a) og i Tabell 2. Tabell 2 Gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksølv, PCB-7 og DDT i filetprøver av torsk og ørret. Art Hg PCB-7 p,p -DDT (mg/kg vv*) (µg/kg vv) (µg/kg vv) Torsk 0,10 (±0,05) 3,65 (±3,17) 0,11 (±0,20) Ørret 0,17 (±0,05) 5,48 (±1,16) 0,53 (±0,10) *vv betyr våtvekt Konsentrasjonene av kvikksølv i torskefilet ligger på grensen mellom ubetydelig forurenset (Klasse I) og moderat forurenset (Kl. II). PCBkonsentrasjonene i torsk tilsvarer ubetydelig/lite forurenset (Kl. I). Ingen vesentlige forandringer i kvikksølvkonsentrasjonene i torsk og ørret kan ses, sammenlignet med undersøkelsen i 1991 (Knutzen et al. 1993; gjennomsnittlig 0,15 mg/kg v.v i torsk og 0,09 mg/kg v.v. i ørret). Konsentrasjonen av PCB har imidlertid sunket vesentlig. I 1991 var gjennomsnittskonsentrasjonen i ørret 23,6 µg/kg (v.v.). Filet av torsk var ikke analysert, men torskelever inneholdt gjennomsnittlig 3068 µg/kg (v.v) PCB. Dersom en grovt antar at fettinnholdet i torskelever er en faktor 110 høyere enn i filet (denne faktoren representerer gjennomsnittet for torsk fra indre og ytre Oslofjord, fanget innenfor Joint Assessment and Monitoring Programme, JAMP, 1999-2001) og at all PCB er jevnt fordelt i kroppsfettet, vil gjennomsnittlig PCB-konsentrasjon i torskelever fra Drammensfjorden i 2005 ligge rundt 400 µg/kg (v.v.). Konsentrasjonene av PCB i fisk fra Drammensfjorden ser med andre ord ut til å ligge en faktor 4-7 lavere i 2005, sammenlignet med 1991. 3.4 Miljørisikovurdering Det er gjennomført en miljørisikovurdering av delområdene Solumstrand, Tangenbanken, Strømsøløpet, Holmen, Lierstranda, Gullaugbukta og Engersandbukta. Denne risikovurderingen er beskrevet i en egen rapport (NGI, 2005c). Gilhusbukta blir risikovurdert separat av Multiconsult på oppdrag fra NCC Roads as. Vurdering av miljørisiko er basert på sannsynlighet for, og negativ konsekvens av tilstedeværelsen av miljøgifter i marine sedimenter. Konsekvensen er at miljøfarlige stoffer kan tas opp i marine organismer og mennesker, med de negative virkninger dette kan ha for helsetilstand. Sannsynligheten er basert på i hvilken grad stoffene kan spres fra sedimentet.

Side: 29 Miljørisikovurderingen er gjort i henhold til SFTs veileder (SFT 2005), der vurdering av miljørisiko er knyttet til Hvor giftige de ulike miljøfarlige stoffene er for vannlevende organismer Risiko for helseskade for mennesker ved eksponering mot miljøfarlige stoffer Risiko for spredning av miljøfarlige stoffer til mindre forurensede områder Figur 9 Trinnvis system for risikovurdering av forurensede sedimenter Veilederen for risikovurdering og er bygget opp i tre trinn (se Figur 9): I trinn 1 sammenliknes målte konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer i sediment fra delområdene med en gitt grenseverdi. Dette gir potensiell risiko for området. For å sikre best mulig beskyttelse av miljøet er beregningene som ligger bak disse grenseverdiene gjort med betydelige sikkerhetsfaktorer slik at grenseverdiene er grense for risiko under verst tenkelige forhold (=potensiell risiko). I trinn 2 beregnes spredning av miljøfarlige stoffer fra sedimentet og risiko for human eksponering for miljøfarlige stoffer (aktuell risiko) i det aktuelle området. Det benyttes fremdeles en rekke verst tenkelige antagelser om spredning og eksponering. Der det finnes data om lokale forhold som har betydning for spredningen benyttes imidlertid disse. I trinn 3 vurderes reell risiko ved flere stedsspesifikke målinger som bestemmelse av fordelingskoeffisienter, direkte måling av spredning, undersøkelse av effekter på organismer i området med flere. Miljørisikovurderingen er i arbeidet med denne tiltaksplanen gjort etter trinn 1 og 2. Ved vurderingen er det tatt hensyn til følgende stedsspesifikke forhold:

Side: 30 Nåværende og framtidig arealbruk i delområdene Antall årlige skipsanløp til de ulike kaiavsnittene Delområdenes areal Innhold av organisk karbon i sedimentet Finstoffinnhold i sedimentene Tabell 3 Arealbruk Eksponeringsveier for vurdering av risiko for menneskers helse ved ulike typer arealbruk (fra SFTs veileder) Inntak av sediment via munnen Inntak av overflate- Vann via munnen Inntak av partikler via munnen Hudkontakt med sediment Hudkontakt med overflatevann Inntak (konsum) av fisk og skalldyr Verneområde Badeplass Rekreasjon (vannsport, hytter, fiske) Fiskeoppdrett Småbåthavn Havn (sjøverts ferdsel) Industri Tabell 4 Gjennomsnittskonsentrasjoner i delområdene for vurdering av potensiell risiko. Delområde TBT PAH PCB DDT As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn RI Solumstrand Tangenbanken Strømsløpet Holmen Lierstranda Gilhusbukta Gullaugbukta Engersandbukta Grenseverdi trinn I µg/kg ts mg/kg ts 1096 946 25,7 1,71 11 50 0,4 62 32 0,32 26 127 67 8742 27703 27,1 2,60 8 65 0,3 190 32 0,44 32 198 759 206 35478 21,3 2,06 4 28 0,3 43 30 0,26 18 49 569 140 2478 20,8 2,24 7 37 0,4 41 20 0,16 27 124 82 140 5592 52,9 0,85 12 41 0,3 49 40 0,25 27 135 164 53 32000 3,8 12 25 0,07 30 30 0,06 29 116 1525 16 179 <25 1,37 9 19 0,2 27 33 0,06 28 97 19 66 113 <25 0,83 13 34 0,2 38 32 0,17 30 122 23 35 10 60 175 30 70 500 1 40 700 Resultatene fra risikovurderingen trinn 1 (Tabell 4) viser at Ingen delområder kan friskmeldes etter trinn 1 av risikovurderingen. Det er imidlertid kun små overskridelser av grenseverdiene i Gullaugbukta og Engersandbukta

Side: 31 Det er liten risiko knyttet til tungmetaller i alle delområder Det er betydelig overskridelse av grenseverdi for o TBT på Tangenbanken og Solumstrand o PAH på Tangenbanken, Gillhusbukta og Strømsøløpet o PCB på Lierstranda Vurdering av risiko for human eksponering av miljøgifter er basert på en beregning av hvor mye miljøgifter mennesker kan utsettes for ved ulik bruk av sjøområdene. Nåværende eller fremtidig bruk av delområdene er lagt inn i beregningene. Det beregnede opptaket av miljøgifter sammenliknes med en grenseverdi for høyeste anbefalte inntak av miljøgifter. I beregningene er det gitt at maksimum 10 % av miljøgiftene mennesker utsettes for kan komme fra eksponering til miljøfarlige stoffer fra sediment. Det er viktig å understreke at dette estimatet for human risiko ikke er det samme som en beregning av faktiske negative helseeffekter. Tabell 5 Overskridelse av anbefalt human eksponering Antall ganger overskridelse av 10 % av maksimum tolerabel risiko Delområde BaP* TBT PCB7 Maks Middel Maks Middel Maks Middel Solumstrand 3,1 2,2 340 87 187 155 Tangenbanken 294 54 3960 1030 380 250 Strømsøløpet 301 118 58 36 340 300 Holmen 71 20 29 25 580 240 Lierstranda 220 41 26 26 2760 660 Gullaugbukta 1,3 1 3,5 2,9 i.p i.p Engersandbukta 1,6 1,2 14 9,3 i.p i.p *BaP = PAH-forbindelsen Benzo(a)pyren i.p betyr at det ikke er påvist PCB i disse områdene Vurdering av risiko for human eksponering etter trinn 2 i veilederen viser at det er betydelig risiko knyttet til TBT på Tangenbanken PCB på Lierstranda PAH i Gilhusbukta og i Strømsøløpet Resultatene viser også at det er betydelig større risiko knyttet til TBT på Tangenbanken og PCB på Lierstranda enn PAH i Strømsøløpet. Beregnet spredning fra sedimentene er presentert i avsnitt 4.2.