// Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen 2018 Møre og Romsdal 24 prosent av bedriftene venter økning i antall ansatte Økende mangel på arbeidskraft Størst mangel innen helserelaterte yrker Post og besøksadresse: Gotfred Lies Plass 3 // 6415 Molde Tlf: 70320900 // Faks: 70320901
Innhold Oppsummering.3 Bedriftenes forventninger 4-6 Rekrutteringsproblem.. 7 Mangel på arbeidskraft.... 8-10 2
Mer optimisme i arbeidsmarkedet Bedriftsundersøkelsen er NAV sin årlige temperaturmåling av situasjonen i arbeidsmarkedet. Tett på 800 bedrifter, tilsvarende en svarprosent på 67 prosent, har gitt oss tilbakemeldinger. Vi får svar på hvordan bedriftene tror de vil utvikle seg med tanke på antall ansatte det neste året og om bedriften har hatt rekrutteringsutfordringer de siste tre månedene. Dette gir oss en god pekepinn på bedriftenes samlede fremtidstro. Vi kan ut fra svarene bedriftene gir beregne hvor stor mangelen på arbeidskraft er, og i hvilke yrker det er vanskeligst å rekruttere til, sier fylkesdirektør Stein Veland. Det viktigste med bedriftsundersøkelsen er at den viser trender og utvikling over tid. Om bedriftene er mer eller mindre optimistiske enn før, om mangelen på arbeidskraft øker eller minker, og om det er endringer i yrker der det er vanskelig å rekruttere. Undersøkelsen gir, i likhet med mye annet som utvikling i arbeidsledighet, utvikling på stillingsmarkedet og andre undersøkelser, et viktig bidrag for forståelsen av situasjonen på arbeidsmarkedet, sier Veland. Årets undersøkelse viser at bedriftene er mer optimistiske enn i fjor og året før. Dette er, sammen med reduksjon i ledigheten og flere utlyste stillinger, bekreftelser på at det nå går bedre i næringslivet i Møre og Romsdal. Vi ser også at store aktører melder om nye kontrakter og mer arbeid. Samtidig er det slik at når bedriftene går bedre og arbeidsledigheten synker, så blir det vanskeligere for bedriftene å rekruttere ønsket arbeidskraft. Denne antakelsen blir styrket i undersøkelsen, som viser at mangelen på arbeidskraft øker. Den viser at mange bedrifter har hatt utfordringer med å rekruttere innen flere yrkesgrupper. Spesielt innen helserelaterte yrker er mangelen på arbeidskraft stor, men også innen en del yrkesfag, som tømrere og snekkere har det vært utfordrende å rekruttere til, sier fylkesdirektør Stein Veland. Hovedkonklusjoner. Det viktigste resultatet i bedriftsundersøkelsen er hvilke forventninger bedriftene har til endring av antall ansatte, utvikling av mangel på arbeidskraft og oversikten over hvilke yrker bedriftene har vanskeligheter med å rekruttere til. Det er i år, som i fjor, en økning på andelen av bedrifter i Møre og Romsdal som forventer en økning av antall ansatte sammenlignet med året før. 24 prosent av bedriftene forventer en økning i antall ansatte, mot 22 prosent i fjor. Samtidig er andel bedrifter som forventer en reduksjon av antall ansatte redusert fra 11 til 10 prosent. De siste par årene er det blitt vanskeligere å rekruttere ønsket kompetanse. Mangelen på arbeidskraft vokser i både landet og i fylket. Dette er som forventet i en tid der arbeidsledigheten har gått betydelig ned. Mangelen på arbeidskraft er beregnet til om lag 44 400 i landet og 1650 i Møre og Romsdal. Det er i år som de foregående årene klar størst mangel av arbeidskraft innen helserelaterte yrker. Dette gjelder både i Møre og Romsdal og i landet. Det er også stor mangel innen flere yrkesfag, spesielt blant tømrere og snekkere. Metode. I Møre og Romsdal er det trukket et utvalg på 1 178 bedrifter ut av en populasjon på 8 622 bedrifter i fylke med 3 eller flere ansatte. 784 bedrifter svarte, noe som gir en svarprosent på 67 prosent. Bedriftene svarer på undersøkelsen fra februar til midten av mars. Vi spør om bedriftene har mislykkes i å rekruttere arbeidskraft de siste 3 månedene, det vil si enten ikke har lykkes i å rekruttere noen i det hele tatt eller ansatt noen med annen/lavere kompetanse. I tillegg spør vi også hvilke yrker dette gjelder, og om grunnen til rekrutteringsvanskene var mangel på kvalifiserte søkere. Vi spør også om bedriftene forventer flere, like mange eller færre ansatte om et år. Usikkerhet. Resultatene i bedriftsundersøkelsen er basert på svarene fra et utvalg bedrifter og konklusjonen kan bli feil om ikke svarene er representative. Spesielt gjelder dette beregnede tall på region og næringsnivå der resultatene er basert på svarene fra færre bedrifter enn de resultatene som gjelder for hele fylket. 3
24 prosent av bedriftene venter flere ansatte Ett år frem i tid forventer nesten 24 prosent av bedriftene flere ansatte, mens 10 prosent av bedriftene forventer en reduksjon i antall ansatte. Dette er mer optimistisk enn i fjor, og på høyde med årene i forkant av fallet i oljeprisen. Forventningene er nå omtrent som i landet. Det er en fremgang fra i fjor da forventningene i Møre og Romsdal var en del lavere enn i landet. Dette betyr at det i Møre og Romsdal er rundt 2 070 bedrifter med 3 eller flere ansatte som forventer en økning i arbeidstokken neste år, mens rundt 860 forventer en nedgang. Totalt tyder dette på en økende optimisme blant bedriftene i Møre og Romsdal. Figur 1: Andel bedrifter som forventer endring i arbeidsstokken et år fram i tid. Tjenesteområder. NAV Møre og Romsdal er inndelt i tre tjenesteområder. Deler av bedriftsundersøkelsen er splittet opp på tjenesteområdenivå som består av følgende kommuner: TO-Nordmøre: Aure, Averøy, Gjemnes, Kristiansund, Smøla, Halsa, Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll TO-Romsdal: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Rauma, Vestnes og Nesset. TO-Sunnmøre: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund, Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta. Figur 2: Bedriftenes forventninger om endring i arbeidstokken fordelt på tjenesteområder. Mest optimisme på Nordmøre og Sunnmøre: Det er bedriftene på Nordmøre og Sunnmøre som er mest optimistiske, mens bedriftene i Romsdal har svart mindre optimistiske om hvordan de tror antall ansatt vil utvikle seg. 4
Nettoendring. Differansen mellom andel bedrifter som venter økning i antall ansatte og bedrifter som venter reduksjon i antall ansatte kaller vi for nettoendring. I Møre og Romsdal har vi en andel på 24 prosent som venter økning i antall ansatte, mens 10 prosent venter en nedgang. Nettoendringen blir da 14. Fylker. Figuren under viser nettoendringene fordelt på fylkene. Vi ser at forventningene i Møre og Romsdal på dette området i 2018 er omtrent som i landet, en bedring fra 2017 da det var noe lavere forventninger i vårt fylke. Figur 3: Bedriftenes forventninger om endring i arbeidstokken, fordelt på fylker. Næring. Tabellen under viser utvikling fordelt på næring. Vi ser blant annet en stor forventning om økning i antall ansatte i Bergverksdrift og utvinning, samt innen flere industrinæringer. Turistnæringen viser også optimisme gjennom at mange overnattings- og serveringssteder forventer en økning i antall ansatte. 2018 Resultater i Møre og Romsdal Norge Næringsgruppering SN2007 Nedgang Uendret Oppgang Nettoendring Nettoendring Jordbruk, skogbruk og fiske 5 81 14 9 8 Bergverksdrift og utvinning 3 63 33 30 23 Nærings- og nytelsemidler 13 70 16 3 9 Tekstil- og lærvarer 11 79 11 0 14 Trevarer 10 78 12 2 19 Treforedling og grafisk prod. 11 67 22 11-5 Petroleum og kjemiske prod. 6 53 41 35 28 Prod. av annen industri 1 87 12 11 17 Prod. av metallvarer 2 54 43 41 28 Prod. av maskiner og utstyr 4 50 46 43 29 Prod. av elektriske og optiske produkter 0 63 38 38 30 Elektrisitet, vann og renovasjon 6 84 9 3 12 Bygge- og anleggsvirksomhet 17 54 29 11 25 Varehandel, motorvognreparasjoner 12 60 28 16 12 Transport og lagring 10 83 7-3 8 Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 67 33 33 17 Informasjon og kommunikasjon 19 50 31 12 43 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 21 69 10-10 14 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenes 4 76 21 17 25 Offentlig forvaltning 15 67 18 4-1 Undervisning 11 60 29 18 3 Helse- og sosialtjeneste 6 71 23 17 8 Personlig tjenesteyting 15 71 15 0 12 Totalt 10 67 24 14 14 Tabell 1: Bedriftenes forventninger om endring i arbeidstokken, fordelt på næring 5
Sammenheng mellom bedriftenes forventninger og utvikling av sysselsettingen Det har vært en klar sammenheng mellom bedriftenes forventinger målt ved denne nettoendringen og utviklingen av sysselsetningen, både i landet og fylket. Bedriftsundersøkelsen gjøres tidlig på året, og viser bedriftenes forventninger til om bedriften kommer til å få flere eller færre ansatte. Sysselsettingstallene er målt mot slutten av året. Årets resultat trekker i retning av en vekst i sysselsettingen på landsbasis omtrent som i 2017, mens den gir grunn til å forvente en sysselsetting i Møre og Romsdal som er høyere enn fjorårsveksten. Figur 4: Sammenheng mellom nettendring og faktisk sysselsetting i Norge Figur 5: Sammenheng mellom nettendring og faktisk sysselsetting i Møre og Romsdal 6
Rekrutteringsproblem Bedriftene blir spurt om de har mislykkes i å rekruttere arbeidskraft de tre siste månedene, altså om de ikke fikk ansatt noen i det hele tatt eller om de ansatte med lavere/annen kompetanse. Deretter ble de spurt om dette skyldes ingen/for få kvalifiserte søkere. Til slutt spør vi om hvilke yrker og antall dette dreier seg om. 17 prosent av bedriftene i Møre og Romsdal svarer at de har hatt mislykkede rekrutteringsforsøk de siste 3 månedene, det vil si at de enten ikke har ansatt noen i det hele tatt, eller de har måttet rekruttert personer med lavere eller annen kompetanse. 10 prosent av bedriftene har ikke ansatt noen til den ledige stillingen, mens 7 prosent har ansatt personer med lavere/annen kompetanse enn ønsket. Nesten 13 prosent av bedriftene svarer at den mislykkede rekrutteringen skyldes mangel på kvalifiserte søkere. Figur 6: Bedriftenes rekrutteringsproblem, fordelt på fylker. Figuren under viser at det har blitt vanskeligere for bedriftene å rekruttere ønsket kompetanse de to siste åra. Det siste året er det andel bedrifter som ikke har rekrutert i det hele tatt til stiling som har økt, mens andelen som har rekrutert annen eller lavere kompetanse er omtrent som i fjor Figur 7: Viser utvikling for andel bedrifter som har hatt mislykkede rekrutteringer 7
Mangel på arbeidskraft Vi har spurt bedriftene som ikke fikk ansatt, eller ansatte med lavere/annen kompetanse grunnet ingen/for få kvalifiserte søkere de siste tre måneder om hvor mange og hvilke yrker det dreier seg om. Dette antallet blir også kalt mangel på arbeidskraft. Dette er på mange måter det viktigste, og mest konkrete punktet i bedriftsundersøkelsen. Svarene på dette spørsmålet hjelper oss til å få bedre oversikt over hvilken kompetanse næringslivet mangler, noe vi kan bruke i vår kommunikasjon med arbeidssøkere og arbeidsgivere. Mangelen av arbeidskraft i Norge er beregnet til 44 400 mens det tilsvarende tallet for Møre og Romsdal er 1 650. Både i fylket og i landet er det blitt større i mangel siden i fjor. Dette viser at bedriftene har hatt større vansker med å få tak i ønsket kompetanse i år sammenlignet med de siste par årene. Tabell 2: Mangel på arbeidskraft fordelt på fylker Mangel på arbeidskraft i antall personer Fylke 2018 2017 Endring Endring prosent Østfold 2 400 1 800 600 33 % Akershus 4 250 1 750 2 500 143 % Oslo 8 500 7 900 600 8 % Hedmark 1 550 650 900 138 % Oppland 1 100 800 300 38 % Buskerud 2 300 1 550 750 48 % Vestfold 1 400 1 250 150 12 % Telemark 1 200 850 350 41 % Aust-Agder 1 200 500 700 140 % Vest-Agder 850 750 100 13 % Rogaland 1 800 1 500 300 20 % Hordaland 3 100 3 250-150 -5 % Sogn og Fjordane 950 850 100 12 % Møre og Romsdal 1 650 1 300 350 27 % Trøndelag 4 150 3 000 1 150 38 % Nordland 4 050 2 900 1 150 40 % Troms 2 450 2 200 250 11 % Finnmark 1 450 1 100 350 32 % Totalt 44 400 33 800 10 600 31 % 8
Figuren under viser at det er blant de nordligste fylkene at mangelen på arbeidskraft er størst sammenlignet med arbeidsstyrken. Figur 8: Mangel på arbeidskraft i prosent av arbeidsstyrke, fordelt på fylker Utvikling over tid. Vi har målt mangel på arbeidskraft på samme måte siden 2012. Figuren viser at landet i løpet av disse årene ikke har hatt større mangel på arbeidskraft enn nå. I Møre og Romsdal har også mangelen økt de siste par årene, og bare i 2013 før oljenedturen startet har mangelen blitt målt større enn i år. Figur 9: Mangel på arbeidskraft fordelt over tid 9
Mangel arbeidskraft fordelt på yrker. Tabellen under viser mangel på arbeidskraft i Møre og Romsdal og landet fordelt på yrker. Undersøkelsen viser at det er størst mangel på helsepersonell. Det er også stor mangel på tømrere og snekkere, både i fylket og i landet. Yrker med størst mangel, Møre og Romsdal Yrker med størst mangel, hele landet Mangel Møre og Romsdal Mangel hele landet Tabell 3: Mangel på yrker. Detter er omtrentlig beregnet, størst er usikkerheten på fylkesnivå. Mangel hele landet Yrke Yrke Sykepleiere 209 4547 Sykepleiere 4547 Helsefagarbeidere 140 2190 Tømrere og snekkere 3213 Andre helseyrker 111 1687 Helsefagarbeidere 2190 Tømrere og snekkere 72 3213 Andre helseyrker 1687 Spesialsykepleiere 60 1369 Spesialsykepleiere 1369 Kokker 44 1054 Programvareutviklere 1267 Grunnskolelærere 43 848 Systemanalytikere/-arkitekter 1234 Sveisere 39 791 Betongarbeidere 1135 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 33 650 Lastebil- og trailersjåfører 1071 Vernepleiere 30 680 Kokker 1054 Legespesialister 29 487 Rørleggere og VVS-montører 879 Lastebil- og trailersjåfører 29 1071 Bussjåfører og trikkeførere 874 Sivilingeniører (bygg og anlegg) 24 319 Grunnskolelærere 848 Betongarbeidere 23 1135 Sveisere 791 Førskolelærere 22 323 Andre salgsmedarbeidere 732 Bussjåfører og trikkeførere 22 874 Vernepleiere 680 Frisører 21 366 Telefon- og nettselgere 672 Bilmekanikere 21 387 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 650 Servitører 20 476 Elektrikere 621 Platearbeidere 20 419 Kontormedarbeidere 526 Operatører innen næringsmiddelproduksjon 20 53 Regnskapsmedarbeidere 511 Systemanalytikere/-arkitekter 19 1234 Andre håndverkere 508 Rørleggere og VVS-montører 19 879 Legespesialister 487 Ledere av bygge- og 17 278 Servitører 476 Programvareutviklere 17 1267 Butikkmedarbeidere 475 Andre ingeniører 17 367 Anleggsmaskinførere 469 Andre salgsmedarbeidere 16 732 Platearbeidere 419 Andre pleiemedarbeidere 16 135 Revisorer, regnskapsrådgivere 418 Andre håndverkere 16 508 Bilmekanikere 387 Renholdere i bedrifter 16 314 Andre ingeniører 367 Bygningsingeniører 15 331 Frisører 366 Telefon- og nettselgere 14 672 Bil-, drosje- og varebilførere 359 Anleggsmaskinførere 12 469 Bygningsingeniører 331 Andre ledere av produksjon og tjenesteyting 10 161 Førskolelærere 323 Butikkmedarbeidere 10 475 Sivilingeniører (bygg og anlegg) 319 10