Innhold. Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del

Like dokumenter
Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

Olympiatoppen enhet for talentutvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Olympiatoppens utviklingsfilosofi for morgendagens utøvere

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT

INFORMASJONSMØTE


Hva er barneidrettsbestemmelsene godt for? NFIFs kompetansehelg i Stavanger lørdag 21. januar 2017 Gro Næsheim-Bjørkvik

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping.

Tromsdalen videregående skole

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen)

Basistester for unge utøvere

Treningslærekurs på NIAK

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Teknikkrelevante. Teknisk- koordinative ferdigheter. i langrenn nivå 1. Spesifikk basistrening. Eddy Knudsen Storsæter. ter

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen

Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i ishockey nivå 1 Spesifikk basistrening

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)

Olympiatoppens modell for trenere i norsk toppidrett

Olympiatoppen Sørøst om Olympiatoppens utviklingsfilosofi. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

IK HIND. Virksomhetsplan

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

SVING INNGANG, bygge trykk

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen

Tromsdalen videregående skole

Fotball og fysisk trening

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter.

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

VEIEN FRA JUNIOR TIL SENIOR

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Veien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere

1. Bære motstander i x-tak feste - utøveren kobler feste rundt motstanderen sin kropp, valgfritt om det er over eller under arm

trener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + skøyter 3 økter/uke

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1.

NESODDEN IF SKI TRENINGSGRUPPER RETNINGSLINJER FORVENTNINGER OG ANBEFALINGER

Treningslærekurs på NIAK

Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge. Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge. Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

Trener I Alpint. Modul 1.2 Trenerrollen. Læringsmål: Kjenne prinsippene i barneidrettsbestemmelsene (e-læring) Læring og utviklingsmiljø

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

INFORMASJONSMØTER 7. og 8. mars 2017

Narvik Svømmeklubbs veileder

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Kjennetegn på måloppnåelse ved muntligpraktisk eksamen i IDR3001 Toppidrett 1, IDR3002 Toppidrett 2 og IDR3003 Toppidrett 3

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 OG 3 ELEVER 2019

GYMLEK. Grunnlaget legges i gym og turn! Info om de ulike partiene

FINN KEEPEREN I DEG!

Vi har begrenset antall plasser til 20 gymnaster på hver aldersgruppe pr dag for å sikre at gymnastene får et godt tilbud.

Basistrening Jenteakademiet

Læreplan i breddeidrett - valgfritt programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Verktøykasse for (spissa)toppidrett. Slik gjør vi det ved Steinkjer vgs.

Toppidrett 1 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan)

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

Idrettsskolen. Generell rammeplan

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

[SPESIFIKK BASISTRENIG- Trening

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

OLL Orientering. Veien mot toppen, myter og fakta om hva som er riktig trening og utvikling fra ungdom til senior. Erlend Slokvik.

Styrketrening for syklister

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

TRENERLØYPA. Norges Rugbyforbund Rammeverk for norsk trenerutvikling. Seniorrådgiver Trenerutvikling. Antero Wallinus-Rinne

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening

Skadeforebyggende trening. DLK september 2018 Av: Magnus Midtvedt

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Norges Bryteforbund 13. mars bryteknappene. Utviklingstrapp for 6-12 år i bryting. Ferdighetsmerker i bryting, Side 1

NESODDEN IF SKI TRENINGSGRUPPER RETNINGSLINJER FORVENTNINGER OG ANBEFALINGER

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Transkript:

Basistrening

Innhold Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del - Gjennomgang av generell basisøvelser for barn og unge - Gjennomgang av spesielle basisøvelser for barn og unge

Hva er basistrening? Basistrening kan defineres som Trening av grunnleggende fysisk-, koordinativ-, sosial- og mental kapasitet på et generelt og et idrettsspesifikt nivå.

Generell basistrening Trening som ivaretar en helhetlig utvikling av utøverne Trening som er med på å bygge opp en allmenn fysisk kapasitet hos utøverne, som gjør dem i stand til å absorbere og tåle trening trent for å trene Trening som har til hensikt å være skadeforebyggende

Elementære bevegelses- og handlingsforslag Løpe Spurte Balansere Hoppe Krype Svinge Dra/ trekke Skyve Velte Trykke/ klemme Opptrekk Understøtte Bære Løfte/ heve Henge Gripe Gripe fatt i Klamre Omfavne Fastholde Klatre Støtte/ støe Fallteknikk Stå opp Kaste Fange/ gripe Velte Rulle Dreie/ skru Vende/ snu Rive ned Skreve m/ beina Beinhekting Fotstilling

Funksjonell Basistrening Trening som underbygger den grunntekniske utvikling i ikke konkurransespesifikke omgivelser. Denne treningen gir seg uttrykk i en likhet (imitasjon) i forhold til det mentale, bevegelser, kropps og og fysisk utøvelse

Idrettsspesifikk basistrening Idrettsspesifikk basistrening underbygger særidrettens egenart (grunnteknikk). Dette er trening i omgivelser som ikke er konkurransespesifikke. Denne treningen gir seg uttrykk i en likhet (imitasjon) i forhold til: det tekniske (bevegelser), muskelbruk (kraft), intensitet og/eller varighet, tid, mv mentale forhold Det kan være flytende overganger mellom idrettsspesifikk basistrening og idrettsspesifikk trening.

G E N E R E L L B a s i s T r e n i n g HVA ER BASISTRENING? Trening utføres med særidrettens grunnteknikk og med det utstyr og i de omgivelser idretten har Grunntekniske egenskaper Fysiske egenskaper Koordinative egenskaper Psykiske egenskaper Sosiale/Mentale egenskaper Funksjonell Basis Trening S P E S I F I K K B a s i s T r e n i n g

Hensikt med Basistrening Å bygge en bred plattform av ulike egenskaper for å: Stimulere evnen til å tilegne seg rasjonelle bevegelsesmønstre Bedre trenbarheten Heve og stabilisere prestasjonsnivået Utvikle evnen til å bryte grenser Oppleve mestring, glede og sosial samhandling

Hvorfor Basistrening? Å ha det gøy er drivkraften til å begynne med og fortsatt holde på med idrett Årsaker til at vi slutter er ofte at vi går lei (for tidlig spesialisering/ monoton trening) Basistrening legger grunnlaget for å prestere i idretten Gjennom allsidig og variert basistrening vil vi oppleve økt fysisk kompetanse og mestring, med overføringsverdi til særidretten

Bakgrunn: De siste 10-20 år har det skjedd en kraftig endring innen toppidretten: økt fokus på konkurranser, seirer og prestasjoner har ført til at det stilles høyere krav til utøvere som vil involvere seg i idrett på elitenivå.

Basistreningsbegrepet dukket opp i norsk toppidrett midt på 90-tallet, etter levekåsundersøkelsen Gjennom slit til stjerne og studien Hvorfor ble de beste best?

Man konkluderte med at: - for å etablere seg som toppidrettsutøver måtte det trenes mye - og man måtte begynne tidlig - Et hovedtrekk blant de beste utøverne i undersøkelsene var at de valgte hovedidrett tidlig - samtidig som de drev annen idrettslig aktivitet - Mye (volum) og allsidig aktivitet/idrett var et viktig aspekt ved siden av den tidlig valgte s ridrett

- Man fant at bak de etablerte utøverne var det en liten tilvekst - Bare de etablerte utøverne hadde en solid plattform av basisferdigheter og treningsmengde - Man var med andre ord bekymret for framtiden til norsk toppidrett - Situasjonen er sannsynligvis lite endret i dag - OLT har begynnt med Basistrening for Toppidrettsutøverne sine - hvorfor ikke vi, tenkte vi.

- De beste var mye mer aktive sammenlignet med jevnaldrende kontrollgruppe - mye av grunnlaget for å nå langt ble lagt i 7-10 års alderen. - 27 t aktivitet totalt 6-7 timer organisert - De hadde opparbeidet en plattform som var gunstig for optimal utvikling i sin idrett

Basistreningens filosofi - toppidrett Å bygge en plattform av basisferdigheter som skal serve en optimal utvikling for en utøver i sin idrett. Det skal trenes mye, men med variasjon. Framtidige toppidrettsutøvere skal være trent for å trene (OLT, 2000) For å utvikle prestasjonsnivået i en idrett kreves det likeledes hard og systematisk trening. Det bør tilstrebes både kvalitativ og kvantitativ treningsprogresjon gjennom hele idrettskarrieren (Enoksen, 2002)

Hvorfor basistrening? Basistrening må ligge til grunn for å prestere i den spesifikke særidrett. Utholdenhet som er tilpasset de arbeidsbetingelser som stilles Utvikling av styrke som er tilpasset arbeidskravene Trening av hurtighet som er knyttet opp mot idretten Variasjon i treningen/ allsidighet Forberedende trening mot prestasjonsrettet aktivitet. Koordinativ trening samkjøring/ tilpasning evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene.

Når bør man trene basis? Basistrening bør tilrettelegges for gjeldene aldersgruppe som instruktøren disponerer. Basistrening bør trenes gjennom hele året på alle nivåer i større eller mindre grad avhengig av sesongtid

Den gylne middelvei - om variasjon og allsidighet En fare ved sterkere vektlegging på fysisk trening er mindre fokus på annen trening utfordringen ligger i å skape en optimal kombinasjon mellom trening av ulike kvaliteter. Fysisk trening må ikke komme i stedet for, men i tillegg til annen trening.

Basistrening i ungdomsidretten handler om. Å forbedre de fysiske/ psykiske egenskapen Å fortsette med systematisk allsidig og variert bevegelsestrening Å oppleve økt fysisk kompetanse Å oppleve mestring

Skadeforebyggende Trening Hva? Hvorfor? Hvordan?

Hva? Ankel Knær Skulder

Hvorfor? Ledd-Bygging Muskel-Sikkring Muskel-Tonus (Hyperton, Hypoton) Strekk-Reflex/Relax-Reflex

(c) 2001 Primal Pictures Ltd.

Hvorfor? Ledd-Bygging Muskel-Sikkring Muskel-Tonus (Hyperton, Hypoton - penn-test :-) ) Strekk-Reflex/Relax-Reflex

Hvordan? Relativ lavt intensitet Mange repitisjoner (15-30++) Eller 30sek-1min Blanding mellom dynamisk og statisk Kan være sirkel- eller stasjonstrening Mellom 3-6 runder Korte pauser Gjerne med partner Gjerne med koordniative øvelser