Aktuelle saker fra Norges Bondelag Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010
Tusen takk til lokallag og vertskap som har holdt Åpen Gård i år! - sett av 21. august 2011.
Åpen gård er en suksess som er avhengig av engasjement i lokallaga og gode vertskap. 70 arrangement i 2010 med ca 50 000 besøkende. Åpen Gård er en unik arena for å nå ut til befolkningen med gårdsopplevelser og kunnskap om norsk landbruk. Viktig at vi har et landsdekkende tilbud, har mål om å øke antall arrangement i bynære områder. Kom gjerne med innspill, vi ønsker å bidra og legge til rette. Mye info på bondelaget.no/apengard
Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land iverksatte eksportforbud uten konsultasjon med WTO Sommer 2010: Russland eksportforbud til høsten 2011 Lave kornlagre i USA Stor usikkerhet for 2011 Lite utsåing i Russland, tørt i USA Minkende lagre Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg
Stor uvisshet Dyrere innsatsfaktorer Økende bruksområde for jordbruksvarer Store importland øker etterspørselen Finanskrise Klimaendringer Konklusjon: Landbruket må gjøres i stand til å håndtere en uforutsigbar framtid
Ny landbruksmelding: våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering
Hovedutfordringer Økt matproduksjon Beholde et aktivt og variert jordbruk over hele landet Redusere klimautslipp
Brekk sine ambisjoner Det å sikre nok mat til en raskt økende befolkning i en stadig varmere verden, er den viktigste utfordringen verdens befolkning står overfor. Norge må derfor gjøre det vi kan for å brødfø vår egen befolkning. Lars Peder Brekk, årsmøtet i Norges Bondelag
NBs ambisjon for norsk matproduksjon 1. Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten 2. Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer 3. Sjølforsyningen skal økes Hva betyr dette for arealbehovet? Hvilke utfordringer gir dette?
Øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten (perspektiv 2020) Dersom forbruksmønsteret endres i tråd med siste års trender (dvs mer gris, egg og kylling): Grovfôrareal: Tilnærmet uendret: Kornareal: Opp 400 000 daa 70 000 daa til matkorn 330 000 daa til fôrkorn (svin, egg, fjørfe) Potet og grønnsaker: Opp 20 000 daa
Matproduksjonen på norsk areal Fra 2000 til 2010 har norskandelen i kraftfôret, målt i FEm, gått ned fra 67 % til 47 % Norskandelen i kraftfôret tilbake til 2000 (67 %) vil innen 2020 kreve økt areal på 1,45 mill. da korn
Samlet arealeffekt av Mål 1 og 2 Økt arealbehov i 2020 (1000 dekar) Mål 1: Økt matproduksjon i takt med befolkningvekst Mål 2: Økt andel norske råvarer i kraftfôret SUM Framskriving av endrede forbrukstrender 420 1 450 1 870
Hva må gjøres? Sterkt importvern. Helt fundamentalt Stimulere til høy arealproduktivitet Sterkt jordvern Utnytte utmarksressurser Nydyrking Kvalitetsforbedring av grovfôr og fôrkorn
Kraftfôr eller grovfôr? Redusert kraftfôrpris betyr: Økt behov for budsjettstøtte eller dårligere kornøkonomi Grovfôr mindre interessant i fôr-rasjonen Marginale gras- og beitearealer tas ut av drift (gjengroing) Økt produksjon og forbruk av gris og kylling Økt import av kraftfôrråvarer
Jordvern og arealutvikling I perioden 2000-2010 har ca 200 000 dekar blitt omdisponert (nedbygd) eller lagt brakk Av dette er ca halvparten brakklagt og halvparten nedbygd I 2009 var det tilgjengelig 1,75 dekar fulldyrket mark per person i Norge.
Jordvern våre krav Minimum 1,8 daa fulldyrket jord i produksjon pr innbygger Myndighet over jordloven overføres fylkesmannen Mulighet til dispensasjon innskjerpes: Kun lov å omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser Ved omdisponering må utbygger sikre nydyrking tilsvarende dobbelt av omdisponerte areal
Investeringer - tilskudd Utfordring: Gjøre investeringer mer lønnsomme - øke investeringslysten Variert bruksstruktur - lønnsomhet for både små og store Investeringsbehov: 53 mrd. kr neste 10 år? Tilskuddsbehov: 14 mrd. kr? SVAR: 10-årig investeringspakke Tilskudd Avskrivinger Fondsordninger
Hvorfor inntektsmålsetting? Felles utgangspunkt for jordbruksforhandlingene Politisk forpliktende skaper framtidstro Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål
Forslag inntektsmålsetting Bønder er selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar for inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere i jordbruket gis muligheter for en kronemessig lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. For å sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper reduseres gjennom lavinntektstillegg. 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0-10000 -20000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Jordbruket Andre gr 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Jordbruket Andre gr 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Biovarme Grot Ved Flisfyring Småkraft Vindkraft Biogass Biodrivstoff
Biogass Mål: 30 % dekning Hovedutfordring: Lønnsomhet Tiltak Drivstoff
Biodrivstoff 2. generasjons biodrivstoff Trevirke Halm Slakteriavfall m.m. Tiltak Teknologiutvikling Lønnsomhet Avgiftsfritak Innblandingskrav Driftsstøtte
Rovviltforvaltningen Stortingsmelding om nye bestandsmål for bjørn og ulv og nødverge for hund Bredt stortingsforlik
Tap av sau/lam 22.11.2010 29
NBs krav til Regjeringen Økt myndighet til rovviltnemndene til uttak av fredet rovvilt også utenom beitesesong Bestandsmål maks 80 bjørn i Norge lik kjønnsfordeling Målet om tre årlige ulveynglinger innenfor ulvesonen opprettholdes med grenseflokker Ulv utenfor ulvesonen skal tas ut Antallet rovdyr og ynglinger skal holdes så nær bestandsmålet som mulig 22.11.2010 31
Matkjedeutvalget Ledes av Einar Stensnes - har fått i oppdrag å utrede styrkeforholdene i matvarekjeden Skal komme med råd og anbefalinger til regjeringa Jobber i 3 faser: Kartlegging av fakta Analyse og tolkning av funn Diskusjon om virkemidler og tiltak Krevende kartlegging få nok og relevant informasjon. Klare å følge pengestrømmene..
Matkjedutvalget forts NBs hovedmål: Styrke bondens posisjon bedre fordeling av verdiskapingen i matkjeden Hva ønsker vi å oppnå? Hindre kryssprissubsidiering mellom matvarene Begrense etableringen av egne merkevarer (EMV) Hindre vertikal integrasjon (eie foredlingsindustri) Forby rund sum betaling (leverandør kjede) Rapporten overleveres regjeringa i mars
Matkjedeutvalget Det handler om: Forbrukerinteresser Samfunnsinteresser Bondens interesser
Den politiske situasjonen
Fylkeslaga er avgjørende! Sterke krefter i Ap: mer budsjett utelukket, mer strukturrasjonalisering nødvendig Ap sentralt MÅ bli pustet i nakken av Ap lokalt Alle fylkeslag oppfordres til snarlig kontakt med sine stortingsrepresentanter og andre viktige nøkkelpersoner. Start med AP og regjeringspartia Viktig at hele organisasjonen har samme budskap. Bruk utsendt plansjesettet (4 prioriteringer)
Lokalvalget programmene skrives nå! Viktig at fylkeslagene ser på overordnete planarbeid: Hvor i fylket er utbygging egnet? Tilpasset kollektiv og biltrafikk og tilknyttet vei og banetrasse Formål: Hindre nedbygging av jord! Kommunale næringsmidler og næringsarbeid: jobbe med at dette i størst mulig grad blir brukt for å støtte jordbruket