Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt: Vegen vidare

Asker 19 mars 2010 Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt: Vegen vidare Forskingsleiar og professor Steinar Hunskår

Oppdraget Juni 2007 gir HOD oppdrag til Hdir som i oktober 2008 gav Nklm i oppdrag å levere ein handlingsplan for utvikling av legevakttenesta Viktige element: Myndighetskrav og formål Situasjonen i dag og utfordringsbiletet Forslag til tiltak (forskrift, kompetanse, organisering) Økonomiske og administrative konsekvensar

Januar 2009: Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt

Oppsummering Legevakt 2009 - ein naudetat i bakleksa! Kommunal legevakt treng betydeleg opprusting og nasjonal styring for å stette krav til administrativ og fagleg kvalitet Nødvendig med ny organisering og lovmessige grep for å sikre kvaliteten og oppfylle god samhandling med resten av den prehospitale kjeden Nklm går inn for detaljert forskriftsfesting av kommunal legevakt

Oppfølgjing frå Hdir og HOD Brev frå Hdir til HOD 3 mars 2009 Høyringsmøte 5 februar med Dnlf, KS, Oslo kommune, Sykepleierforbundet og HOD Nødvendig med kvalitetsheving Auka kostnader, men kostnadseffektivt Plandokumentet eit godt utgangspunkt

Brevet frå Hdir Satsing på legevakt som del av samhandlingsreforma Staten må kompensere kommunane sine auka utgifter Fastelegeordninga og akutttilbod på dagtid må betrast Samhandling Nasjonalt legevaktnummer Naudnettet; HOD må sikre grep som sikrar langt fleire apparat i kommunane enn til no Meir utrykning ved legevaktlege

Meir frå brevet frå Hdir Avgjerande med vaktstasjonar med sterk fagleg bemanning, eventuelt supplert med bakvaktordningar Sterk styrking av fagleg og administrativ leiing Meldingssystem som snakkar saman Viktigast no: Rydde opp i dei grunnlegande organisatoriske tilhøva

Konklusjonar frå Hdir Først avgjerd om forskrift. Hdir støttar forskrift, enten ny eller utviding av akuttmedisinforskrifta Sjå på avtaleverket (plikt til legevakt, fastløn etc) Starte arbeid med ein nasjonal fagleg rettleiar etter avgjerd om forskrift Større statleg finansiering av nye legevaktdistrikt, skal ikkje tape pengar på å lage betre kvalitet

Våren 2009 Så vart spesifikasjonsnivået i reformen endra... og så kom svineinfluensaen...

Meir støtte... Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin resolusjon oktober 2009

Mens katten er borte dansar musene på bordet...

Utvikling av interkommunal legevaktordningar

Har Legeforeningen rett? Mangeårig engasjement for legevakt med vekt på interkommunale legevaktordningar: Betre vaktsystem for legane; betre rekruttering til fastlegeordninga i distrikta Betre kvalitet Betre rekruttering av fastlegar til legevaktene Legevaktstasjonar med hjelpepersonell, betre utstyr, større trygghet på vakt

BREV FRA HELIKOPTERLEGE: Vaktsamarbeid mellom legevaktdistrikter medfører store vaktdistrikter, med vaktlegen fast på et helsesenter Hjemmebesøk av lege gjøres i praksis ikke Noen eksemper: Hjertestans. Ambulansepersonell uten støtte fra legevakt. Hkp rykker ut for å støtte ambulansepersonellet og skrive dødsattest Sykehjemspasient med feber. Legevakt rykker ikke ut, men rekvirerer hkp som ikke kan komme pga vær. Pas kjørt i ambulanse 6 mil til legevakt, og deretter 2 timer til sykehus. kunne vært tatt hånd om på sykehjemmet Pasient med brystsmerter hentet med hkp. Vakthavende lege befant seg da på helsesenteret 200 m unna hkp-landingsplassen og var ikke en gang orientert om pasienten I sum er dette i ferd med å bære helt galt av sted.. opplever i økende grad at vi gjør rent legevaktsarbeid, som vi for øvrig gjør dårligere enn vaktlegene

Fylkeslegen i XX Når det gjelder interkommunale legevakter som i disse dager planlegges og etableres flere steder i landet, har fylkeslegen et inntrykk av at kommunene har økonomisk innsparing som hovedformål ved etablering av interkommunale legevakter. Dette synes klart i strid med anbefalingene fra Helsedirektoratet og fra Helse- og omsorgsdepartementet, som har gått inn for interkommunale ordninger ut fra den overordnete målsetting at dette kan og bør heve kvaliteten på tjenestetilbudet ved å skape større og bedre fagmiljøer.

Mange henvendelsar frå foretak og kommunar Eks Sunnfjord Ytre Sogn Interkommunale Legevakt frå 1.4.09: Fastlegane ut, vikarar, turnuslegar og dårleg kompetanse inn Ingen sjukebesøk. Auka andel innleggingar, resten av fylket ned! I mine auger har vi då ikkje nådd målet, og kan ikkje levere den naudsynte kvalitetshevinga på legevakt. Skal vi ha eit løft i den kommunale legevaktordninga i norsk utkant må det settast heilt andre lovkrav til tenesta enn dagens,... Det er difor heilt avgjerande om dei forslaga de laga til framtidig legevakt vert realiserte som ledd i samhandlingsreforma.

Utvikling i ø.hj. innleggelsar 2008-2009 (1/4-31/12) Helse Førde ( reduksjon samla innleggingar 1,8%, andel frå SYS IKL-området opp frå 31,2% til 33,6% - dekker 33 000 innb.) 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 9924 9747 3101 3278 2008 2009 Samla ø.hj. SYS IKL ø.hj.

Luftambulansetjenesten ANS Den foreslåtte legevaktsordningen i NN kommune vil medføre Lengre reisevei til legevakt enn anbefalt av Nklm I praksis intet tilbud om legeutrykning eller sykebesøk i kommunen Forsinket pasientvurdering og behandling i potensielt livstruende situasjoner Økt belastning for pasienter pga transport Økt belastning for bilambulansetjenesten Sannsynlig økt belastning for luftambulansetjenesten (legehelikopter)

Aust-Agder på plass som eitt legevaktdistrikt, Møre og Romsdal neste? Det undrer meg at anbefalingen var en fremtidig organisering i distrikter med 30-100.000 innbyggere. I Danmark er distriktene mye større og det fungerer fint I XX kommune er frustrasjonen stor over den belastende vaktordningen. Fem legestillinger + turnus i kommunen, men én stilling er vakant og 3 leger er over 55 år Sett fra mitt synspunkt ville det beste nå være ett vaktdistrikt for hele Møre og Romsdal fylke

Kommunal legevakt i eit samhandlingsperspektiv Forskingsleiar og professor Steinar Hunskår Forskar Erik Zakariassen Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Universitetet i Bergen www.legevaktmedisin.no steinar.hunskar@isf.uib.no

Konklusjonar Legevakt 2010 - ein naudetat i bakleksa! Kommunal legevakt treng betydeleg opprusting og nasjonal styring Legevakt er ein essensiell samhandlingsaktør, men lite synleg i St.meld 47 Nødvendig med ny organisering for å oppfylle intensjonane i Samhandlingsreforma Det viktigaste og heilt naudsynte grepet som må gjerast no er å lage ei Forskrift for kommunal legevaktmedisin!

Spesialisthelsetenesta viktigaste og samhandlingspartnar ved akuttmedisinsk arbeid, både fagleg og organisatorisk, men Riksrevisjonens undersøking av akuttmedisinsk beredskap var sterkt kritisk til samhandlinga og kvaliteten Traumesystemet i Norge anga legevakt som sentral medspelar, men dårleg kompetanse Lokalsykehusa sin akuttfunksjon i ein samla behandlingskjede anga legevakt som sentral medspelar, men i mangel av kompetanse

Rekne-eksempel frå legevakt i samhandlingsperspektiv Nesten alle akuttinnleggingar i sjukehus utanom dagtid frå legevakt (både somatikk og psykiatri) Telefon som første kontakt vs direkte oppmøte: Hhv 57% og 90% fører til konsultasjon, potensiale på flytting av 300.000 konsultasjonar til dagtid = 100 fastlegeårsverk Rød respons/utrykning av ambulanse. Utan lege 31% innleggelse, med lege 16% innleggelse; stort potensiale for sparte innleggelsar Hvis legevakta i dag handterer 96% av pasientane og sender 4% til sjukehus, men endrar med 1% til å ta hand om 95% sjølve og sende 5% til sjukehus, vil det ikkje merkast på legevakta, men sjukehuset vil oppleve ein auke på 25%!

Kvifor gjekk det galt? Akuttmeldinga 2000/2001: Forskrift om prehospital akuttmedisin (kom i 2005) 18 paragrafer, 2 om kommunal legevakt: Kommunal legevaktordning består av følgende elementer: ett fast legevaktnummer, LV-sentral, og lege i vaktberedskap. Dette skal ivaretas gjennom hele døgnet Stor ubalanse i kravspesifikasjonar Imponerande utbygging av prehospital akuttmedisin i spesialisthelsetenesta, stillstand i kommunane (ingen oppdragsbrev )

St.meld 47: Ønskjer frå Nklm til Helse- og omsorgskomiteen: FORSKRIFT OM LEGEVAKT! Forskrift om kommunal legevaktordning med kapittel om definisjonar, målsettingar, oppgåver, krav til organisering, dispensasjonsreglar og heimel for utfyllande reglar. Innhald i tråd med prinsippa i Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt LEGEVAKT SOM OFFENTLEG LEGEARBEID! (s90) Auke timetalet til offentleg arbeid for fastlegane. Legevakt MÅ bli allmennmedisinsk offentleg oppgåve, og vil utgjere i gjennomsnitt 4 timar i veka. Lista (s 90/91) MÅ på plass, men FORSKNING OG FAGUTVIKLING manglar! LEGEVAKT SOM BETRE SAMHANDLAR HORISONTALT OG VERTIKALT! Kommunane/legevakt må integrerast betre i Nødnettet. Større deltaking i akuttmedisin. Legevakta ein ressurs for meir avanserte kommunale medisinske tenester; Observasjonssenger, forsterka sjukeheim, palliasjon,

Opposisjonens 47 punkts forslag frå 10 mars 2010 Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartis felles plattform i forbindelse med behandlingen av St. meld nr. 47 (2009-2010) Samhandlingsreformen Ingenting om legevakt Går mot auka tilpliktingstid for fastlegane og for frivillege ordningar Tolking

Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt