SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Tore Eriksen Arkivsaksnr.: 07/3570. Godtgjersle for daglegevakt. Rådmannen si tilråding:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Tore Eriksen Arkivsaksnr.: 07/3570 Arkiv: 530 G Godtgjersle for daglegevakt Rådmannen si tilråding: Ut frå ei totalvurdering, og som tiltak for ytterlegare å stabilisere legedekninga i Luster kommune, vert det gjort vedtak om: 1. Etablering av kommunalt organisert daglegevakt (øyeblikkeleg hjelp) i ordinær kontortid der legane deler ansvaret seg i mellom. 2. Legane som er med i denne vaktordninga får utbetalt vaktgodtgjerlse i samsvar med særavtale SFS , jf klasse Vaktgodtgjersle vert å betale f.o.m (10 månader i 2008). 4. Tilhøyrande kostnad, kr ,- x 10/12 = kr ,-, vert finansiert over formannskapet sin del av kontoen for tilleggs- og nye løyvingar (2008). For etterfølgjande år (2009 mv) vert kostnaden innarbeidd i dei økonomiske rammene.

2 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Krav frå Allmennlegeutvalet i Luster kommune. Uprenta vedlegg / forskrifts- og avtalegrunnlag: Forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. Forskrift om fastlegeordning i kommunane. ASA 4310 : Rammeavtale mellom KS og Den norske lægeforening om allmennpraksis i fastlegeordninga i kommunane. SFS 2305: Særavtale mellom KS og Den norske lægeforening om vilkår for legar og turnuslegar i kommunehelsetenesta. Samandrag: Det ligg føre krav frå Allmennlegeutvalet i kommunen om å få utbetalt godtgjersle for beredskap på daglegevakt mvf frå Kravet er grunngjeve ved å vise til særavtale SFS og KS sine merknader til denne. Beredskapsgodtgjersle er regulert i nemnde avtale, der både organisering og tilhøyrande utbetaling av godtgjersle er ein kan-bestemmelse. Luster kommune har i mange år nytta helseradionettet både på legevakt og på dagtid. Det er ein fast lege som har akuttansvaret kvar dag. Luster kommune har organisert si vaktverksemd i tråd med særavtale SFS 2305, 6.4 og 6.5. Dersom det vert betalt godtgjersle for daglegevakt, skal ho vera lik godtgjersla ein har på øvrig legevaktteneste, jf SFS Dvs p.t kr 71,15 pr time (vaktklasse 1). Med vakt på yrkedagar frå kl til kl heile året, vil dette utgjere kr ,- pr år, inklusive feriepengar og arbeidsgjevaravgift. Etter det rådmannen har oversikt over vert det i dag gjeve tilsvarande godtgjersle i m.a Stryn, Hornindal, Vågsøy, Selje og Eid. Legane i Sogndal har starta liknande prosess som i Luster for å få utbetalt godtgjersle for daglegevakt. Utval som har vedtaksmynde: Formannskapet. Fakta: Følgjande forskrifter og avtalar regulerer legevakt i kommunane: Forskrift om akuttmedisinske tjenester utanfor sykehus: Forskrifta seier i 7 at kommunen har ansvar for etablering og drift av fast legevaktnummer som er i drift heile døgnet. I 11 heiter det: med kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkeleig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. I kommentarane heiter det: Kommunal legevaktordning består av følgende elementer: ett fast legevaktnummer, LV-sentral, og lege i vaktberedskap. Dette skal ivaretas gjennom hele døgnet. Kommuner kan organisere legevaktordningen på flere måter, jf. 12 i forskrift om fastlegeordningen. Forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskrifta): Forskrifta omhandlar i kap. 4 organisering av fastlegeordninga. Iflg forskrifta 11 er det kommunen som skal tilrettelegge fastlegeordninga. Forskrifta 12 c seier At fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid og i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelptjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet og ivaretakelse av utrykningsplikten.

3 I kommentarane til 12 heiter det at kommunen skal organisere øyeblikkeleg hjelpteneste på dagtid og utanfor legekontoret si opningstid. For definisjon vert synt til Ot.prop. nr. 99 ( ): Med øyeblikkelig hjelp vert meint den legehjelp som helsetjenesten eller en helsearbeider er pliktig til å yte uten opphold eller snarest når det etter de foreliggende opplysninger må antas at det er påtrengende nødvendig. Med daglegevakt vert meint organisert mottak av øyeblikkelig hjelp i allmennlegetjenesten i kontortiden (fra kl ) Med legevakt vert meint Organisert vaktordning for dekning av nødvendig helsehjelp utenom opningstid etter lov om helsetjeneste i kommunene Rammeavtalen mellom KS og Dnlf om fastlegeordninga (ASA 4310): Pkt 10.1: Legen skal sørge for at innbyggerne på vedkommendes liste får tilgang til allmennmedisinske legetjenester, herunder konsultasjoner, sykebesøk og øyeblikkelig hjelp. Legen skal delta i kollegiale ordningar / vikarordningar for dekning av ordinært fravær hos andre fastleger i kommunen etter oppsett som er utarbeidet allmennlegutvalget. Eit anna relevant punkt er 10.4 om øyeblikkeleg hjelp: Legen skal innrette sin praksis slik at pasienter som må ha øyeblikkelig hjelp kan mottas og vurderes. Om øyeblikkelig hjelp / legevakt /daglegevakt: se SFS 2305 punktene 6-8 Særavtale SFS 2305 mellom KS og Dnlf: 6 omhandlar organisert øyeblikkeleg hjelp på dagtid: 6.1. Fastlønnet lege og allmennlege med individuell avtale plikter å delta i kommunalt organisert øyeblikkelig hjelp på dagtid etter bestemmelsen nedenfor. 6.2 Kommunenes befolkningsansvar innebærer at legetjenesten i kommunen må vere tilstrekkelig til også å dekke tilreisende samt innbyggere utenfor fastlegeordningen. 6.3 Legen skal i sin åpningstid innrette sin praksis slik at øyeblikkelig hjelp- trengende kan mottas og vurderes Kommunen kan installere og bekoste et øyeblikkelig hjelp-nummer eller /og helseradionett der AMK-sentral/ legevaktsentral kan komme i kontakt med legen innenfor den avtalte åpningstid I kommuner med inntil innbyggere kan kommunen organisere at minst en lege til en hver tid er tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp-nummeret/helseradionettet. For dette tilstås selvstendig næringsdrivende beredskapsgodtgjøring etter punkt 7.8, klasse 1 KS sin kommentar til kap. 6 i SFS 2305: Legen skal innrette sin praksis slik at pasienter som må ha øyeblikkelig hjelp kan mottas og vurderes. Denne plikten begrenser seg ikke til innbyggere på egen liste (punkt 10.4 i rammeavtalen). Ved behov for øyeblikkelig hjelp kan innbyggerne kontakte enhver lege, men har ikke rett til behandling, her er det legen som vurderer om hjelpen må gis umiddelbart eller om innbyggeren forsvarlig kan vises til egen fastlege eller den kommunale legevakten. Kommunens forpliktelser fremgår av Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus av , se særlig til 11 og 12 og merknadene til disse paragrafene. I 12 heter det at kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Ansvaret omfatter m.a.o hele døgnets 24 timer og alle årets dager. Forskriften presiserer at kommunens plikt til å organisere øyeblikkelig hjelp handler om henvendelser som ikke kan vente for ordinær behandling hos allmennlege i kontortiden. Innbyggeren har mao. ikke ubetinget rett til behandling der og da. Det er legen som vurderer om hjelpen må gis umiddelbart eller om innbyggeren forsvarlig kan vises til egen fastlege. Men

4 akuttforskriften bestemmer at det må være en lege i organisert beredskap, jf også fastlegeforskriften 12. Det følger av dette samt rammeavtalen (ASA 4310) at kommunen i samarbeid/forhandlinger med legene som et minimum må fastsette legenes åpningstid/arbeidstid slik at det alltid er minst én lege tilgjengelig for kunne vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Dette kan gjøres ved avtaleinngåelse eller i forbindelse med revisjon av individuelle avtaler. Vi viser ellers til bestemmelsene i SFS Punkt 6.5 Kommunal organisering gir kommuner med opp til innbyggere rett til å tilplikte legene en organisert øyeblikkelig hjelp-beredskap på dagtid. Dette innebærer at kommunen fordeler ansvaret for å dekke behovet for øyeblikkelig hjelp på dagtid etter en plan som kommunen setter opp. Kommunens organisering er med andre ord noe mer enn at legene må finne seg i å få nødmeldeutstyr innstallert i sin praksis samt å respondere når det kommer henvendelser. Privatpraktiserende lege som av kommunen pålegges en organisering som nevnt ovenfor har rett til beredskapsgodtgjøring klasse 1 for det aktuelle tidsrommet. Dette innebærer en merkostnad for kommuner som tar ordningen i bruk. Dersom kommuner med fler enn innbyggere ønsker en slik beredskap må legene samtykke i det, og da er det selvfølgelig ikke noe til hinder for at ordningen tas i bruk også her. KS understreker at bestemmelsen i punkt 6.5 er en kan-bestemmelse, kommunen har ikke plikt til å ta ordningen i bruk. Men vedtar kommunen å organisere øyeblikkelig hjelp på dagtid slik det fremgår av avsnittet ovenfor, skal det utbetales beredskapsgodtgjøring. Daglegevakt dvs at legens virksomhet den aktuelle dagen kun dreier seg om øyeblikkelig hjelp - har vi ikke bestemmelser for. Slike ordninger vil være aktuelle bare i de største kommunene. Dersom privatpraktiserende leger skal delta i slike ordninger må vilkårene avtales lokalt. Også her kan punkt 6.5 brukes, men det forutsetter som nevnt ovenfor enighet med legene. Avtaleverket (SFS 2305 punkt 6.4) har bestemmelser om at kommunen kan innstallere og bekoste (inklusive kostnader til drift) et øyeblikkelig hjelp-nummer eller/og helseradionett der AMKsentral/legevaktsentral kan komme i kontakt med legen innenfor vedkommendes avtalte åpningstid. Legen må selvfølgelig respondere på opprop dersom vedkommende er til stede. Denne plikten har ligget i avtalen i årevis og legen har ikke hatt rett på særskilt godtgjøring for dette. Vurdering: Rådmannen deler ikkje legane si tolking av at dei har avtalefesta rett på vaktgodtgjersle for organisert ansvarsdeling og støtter seg til KS sitt syn om at det er ei kan-ordning. Legetenesta i Luster er dimensjonert slik at det skal vere kapasitet til å takle både kommunen sine listepasientar og turistar/tilfeldig besøkjande. Organisering av daglegevakt fritek ikkje fastlegen for å syte for kapasitet til å ta seg av eigne listepasientar med trong for øyeblikkeleg hjelp. Etter rådmannen sitt syn taper ikkje legane inntekt på organisert vakt, så lenge dei uansett er forplikta til å ha kapasitet til øyeblikkeleg hjelp for eigne pasientar. Ein skulle såleis tru at færre pasientar på ø-hjelpsdagane langt på veg vert kompensert av full timeliste dei andre dagane utan å måtte gardere seg for så mykje ø-hjelp. I tillegg skulle ein tru at legane på ø-hjelp-dagane kan nytte tida også til diverse administrativt arbeid knytt til pasientbehandlinga.

5 Den organiseringa det er lagt opp til i Luster med utvetydig definering av ansvar for øyeblikkeleg hjelp, har opplagd sine føremoner med betre tryggleik for at pasientane vert ivaretekne og at vi unngår at pasientar blir kasteballar mellom legekontor som alle er hardt pressa med arbeid. Det er og eit faktum at ei god organisering som sikrar at øyeblikkeleg hjelp-tilfelle vert tekne unna på dagtid, medfører redusert belasting på vakt utanom kontortid. KS har ved det nye punktet i særavtale SFS 2305 sett mange kommunar i ei knipe ved å overføre eit vanskeleg spørsmål frå sentrale forhandlingar til lokalt plan. Det er også slik at formuleringane i både forskrifter og avtaleverk tydelegvis let seg tolke på ulikt vis. Ut frå ei totalvurdering av dei konsekvensar ei avvising av kravet vil kunne medføre, særleg for pasientane, meiner rådmannen kommunen bør innfri kravet men då frå det tidspunktet formannskapet gjer sitt ev. vedtak. Stabilitet i legedekninga er då tillagt avgjerande vekt. Dato: 11.februar 2008 Tore Eriksen rådmann Særutskrift skal sendast: m/kopi til: