Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008



Like dokumenter
Utfordringer i Barentsregionen

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

- Konfliktpotensialet

Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning

Skal Lofoten/Vesterålen åpnes for kystnær olje- og gassvirksomhet

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

Nordområdene - status og perspektiver

Muligheter i Nordområdene

Menneskene har fra tidenes

Vil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?

SWOT for Altasamfunnet 21. mars Altasamfunnet sett utenifra

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Kritiske utfordringer når olje- og gassvirksomheten beveger seg nordover i Barentshavet

Petroleumsutvinning i nord. - hvor og hvordan?

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Regjeringens nordområdepolitikk

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Blandede forventninger til Forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet

Barentshavet som olje- og gassprovins

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Kirkenes, 6. februar Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Sameksistensgruppen. Espen Myhra Leteseksjonen OED

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Novemberkonferansen 2014 Narvik Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fortsatt oljekamp. Aase Refsnes, Barentshavkontoret

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Finnmarkskonferansen 2004

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Det Kongelige Olje- og energidepartementet v/ Jon Saglie Postboks 8148 Dep Oslo

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication

Oppdatering og status beredskap i Nord

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Hva kan tang og tare brukes til?

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Olje- og gassvirksomhet i nord

Landbrukets plass i Oljealderen

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk. Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Petroleumsstrategi for Nordland. Kan en områdeløsning være svaret?

Nordland fylkes muligheter som det neste store petroleumsfylket

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

Nordområdene. Utvalg for sikkerhetspolitikk, nedrustning og internasjonale utfordringer mot norsk sikkerhet. Notat til utenriksministeren Møte 2/2009

NORGE I ARKTIS OG ANTARKTIS - GAMLE OG NYE UTFORDRINGER

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt.

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Temakart i kystsonen til planlegging og forvaltning

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

OLF mener at nye data som samles inn må bli gjort tilgjengelig for industrien når dataene foreligger.

Offshore Strategikonferansen Oljedirektør Gunnar Berge

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Målsettinger og prioriteringer

Ole Rølvaag CSO, Eika Gruppen

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

HAV21 og nordområdene. Tittel. Og undertittel skal være. Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet. Nordområdekonferansen 2012, 28.

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Transkript:

Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Nordområdene Strategiske hovedgrep v/johan P. Barlindhaug Styreformann North Energy AS

Foredraget Hvordan komme oss: Fra: religionskrig om olje- og gassvirksomheten i nord Til: prosess rettet mot langsiktige og aksepterte løsninger

Balansepunktet i nordområdene Området strekker seg fra Lofoten til Svalbard, mens diskusjonen fokuseres på Lofoten-Vesterålen I dette enorme havområde er: utfordringene så mangfoldige, og svarene så forskjellige at de ikke kan favnes i ett balansepunkt

GFDL Simulation Projects 50% Reduction by 2050 Five Models Project Sea Ice Extent for Mid-September

Det Arktiske Hav Fremstår både som en klimatrussel og et industrielt potensiale ACIA prognoser i 2004 Regulær gjennomseiling i 2090 2100 Utvidet sommertrafikk rundt 2050 Prognoser i 2007 Regulær gjennomseiling rundt 2050 Utvidet sommertrafikk rundt 2030 Prognoser i 2008...?

Ice extent, 22nd Sept. 2007 (Olav Orheim) Norsk Industri - Strategikonferansen 2008

De marine ressurser Marin bioprospektering fremtidens næring? Leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø Barentshavet-Nord er spesielt interessant som følge av at livsvilkårene har vært så krevende over lang tid Fiskeriaktivitet Kommersielt viktige arter vil flytte seg nordover God ressursforvaltning er bærekraftig høsting

Sjøanemone Kleber (organisk lim) Lammer (smertestillende) Beskytter seg mot: Bakterier Virus Parasitter Predatorer Inntrengere Dreper (cellegift) Renser (antibiotika) Fordøyer (enzymer)

Kilde: Fiskeridirektoratet

Forvaltningsplanens aktivitetskart

Forvaltningsplan for Barentshavet Et godt kompromiss i dagens situasjon Aktiviteten i Barentshavet-Nord og Lofoten/Vesterålen bestemmes i 2010 Polarfront/iskant som begrensning mot nord er ikke relevant Debatten om Barentshavet-Nord kan derfor tas nå! Interessemotsetningene i Lofoten/Vesterålen må finne sin løsning Kan en annen planprosess være svaret? Ikke for nært kysten Hva er de reelle begrensninger?

Balansepunktene for petroleumsaktivitetene i nord Barentshavet-Nord Balansere miljøhensyn, redningsberedskap og geopolitisk relevans dvs. ikke fredning, men fornuftig fremdrift for å sikre norske interesser Kystnære område Balansere aktivitetsnivå ift. kystnær oljevernberedskap dvs. et bedre beredskapsopplegg en forutsetning for vesentlig opptrapping Lofoten/Vesterålen Balansere risikoen ved oljeaktivitet ift. miljø- og fiskeriinteresser dvs. gjennomføre studier av sårbarhet- og tilpasningsevne

Hav- og sokkelregimer

Norsk forvaltning rundt Svalbard Norge har rett til (iht. HRK) en økonomisk sone (ØS) rundt øygruppen Sette betingelsene for industriell virksomhet Ha forvaltningsansvaret for ressursutnyttelsen Uenighetene UK o.a. (oljefokus): OK med ØS, men Svalbardtraktaten skal gjelde Spania o.a. (fiskerifokus): ingen Norsk ØS Russland (historiske rettigheter): ingen Norsk ØS, men en gråsoneløsning Det vanskelige Fiskeriressursene Forvaltnings- og kontrollregimet Petroleumsressursene Skatteregimet og forskjellsbehandlingen i NØS

Norsk handlingsrom i Svalbardsonen Folkerettens premisser Stormaktspolitikk i en juridisk språkdrakt Det hjelper ikke å ha rett dersom de relevante stormakter er uenige Energipolitikkens rasjonale Det finnes ingen venner kun interesser Dvs Norge må være realpolitisk relevant i nord Fiskeripolitikkens rasjonale Bærekraftig utvikling får økt internasjonal aksept Norge har en god sak En spesiell økonomisk sone rundt Svalbard? De ikke-diskriminerende premisser fra øygruppen legges til grunn Et eget skatteregime for olje og gass Norske lover, forvaltningsorganer og kontrollregimer

Politiske vegvalg i Barentshavet Hva vil Norge i Barentshavet-Nord? Aktiv tilstedeværelse eller vern? Skal vi synliggjøre de norske langsiktige interesser nå eller etter 2010? Hvordan forberede seg på en Barentshav-løsning? Vente på å få rett etter folkeretten? Bli mer interessant for de viktigste alliansepartnere i energipolitikken? Bredere støtte for en norsk fiskeriforvaltning i Svalbardsonen? Alliansestrategier? Skal realpolitikken inn i den norske debatten?

Kystnær oljevernberedskap i nord Forbedret responstid Utstyr og fartøy Utrykningsstyrke kompetanse og kapasitet Planberedskap Forbedret utstyr ift. Bølger Ising Sterk strøm Strandberøring Operasjonell kunnskap Mørketid Kystnær og skjærgård Kystfiskefartøy

Planprosess Vesterålen/Lofoten Analysemetodikk: Sårbarhet Samfunnsmessig tilpasning Identifisere og avgrense miljøkvalitetene Analysere miljøkvalitetenes sårbarhet Analysere lokalsamfunnenes utvikling og tilpasningsevne Sårbarheten av miljøkvalitetene vurderes opp mot verdiskapningspotensiale/ønsket samfunnsutvikling Resultatet en helhetlig plan egnet for politisk behandling og prioriteringer