Konsesjonslovenes historie og framtid Lillehammer 31. januar 2018 Lars Thue
Norske naturressurskommuner
Den bredere bakgrunnen for lovene Engelske «The Kellner Partington Paper Pulp Company Limited kjøpte Borregaard og deler av Sarpsfossen i 1889. Produksjonen av cellulose startet i 1892. Betydelige utenlandske investeringer og interesser. De nasjonale strømninger rundt 1905. Georgistisk tankegods. Et samvirke mellom lokale og nasjonale interesser Det sterke kommunale selvstyre var et viktig element. Politisk radikalisering knyttet til industrialiseringen.
Omfattende lovgivningsprosess før 1917 1887: Vassdragsloven 1888: Loven om norsk statsborgerrett. Andre enn norske og svenske statsborgere eller selskaper måtte ha kongens tillatelse til å erverve fast eiendom. 1906: Lov av 7. april: «Panikkloven». Lov av 12. juni: «Midlertidig lov». 1907 Lov av 26. mars 1907 (forlengelse av forrige lov). 1909 «Lov om erhvervelse av vandfald, bergverk og anden fast eiendom av 18.de september». Fikk bestemmelse om hjemfall.
Syndefallet? Eierskapets problematikk. Vassdragsloven av 1887 som gjorde de senere konsesjonslovene nødvendig! Statsminister og venstremann Johan Sverdrup: - Skjønte ikke vassdragenes framtidig betydning. -fikk presset igjennom en lovfestet privat eiendomsrett i vassdragene. - de fleste embetsmennene på Stortinget ville ha offentlig eierskap, slik som i en rekke andre europeiske land.
Den utløsende årsak for «panikkloven av 1906 Nore kraftverk satt i drift i 1928 og eies av Statkraft Således var det en agent, efter sigende i kaffe og dopapir, som hadde samlet en del rettigheter i Norefallene og tilbød dem til mig. Jeg hadde vannkraft nok, og sa nei, og Wallenberg var helt enig. Agenten gikk så op i stortinget og satte i omløp et rykte om at jeg vilde kjøpe Nore for utenlandsk regning Slike og lignende episoder var det som førte frem til loven av 1906, som med full rett har fått betegnelsen Panikkloven. Sam Eyde: Mitt liv og mitt livsverk (1939)
Agenten i kaffe og dopapir Agenten het Sigurd Gustav Gulbransen. Drev oppkjøp av fallrettigheter i Numedalslågen fra 1905 sammen med folk i Kanalvesenet. Var finansiert av Eyde. Eyde synes genuint interessert i oppkjøp og sammen med Eyde sto den svenske finansmannen Marcus Wallenberg. Men agenten ble lurt av staten som kjøpte Norefallene for 400.000 kroner i 1907.
Hvem eier naturressursene? HENRY GEORGE Amerikansk økonom, journalist og tidligere gullgraver. -Inspirator for vannkraftbevegelsen i Europa fra 1890-tallet og som ga bakgrunnen konsesjonslovgivningen og hjemfallsretten. - Hver enkelt har rett til fruktene av sitt arbeid, men ikke til verdien av naturressursene. De tilhører samfunnet.
En norsk georgist! JOHAN CASTBERG - Castberg var med i Henry George-laget og tok initiativet til Panikkloven. - Den enkeltperson som hadde størst innflytelse på den videre utformingen av konsesjonslovene. - Ville ha hjemfall også for norske private kraftforetak. -Var også kraftkommunenes gode venn.
Høyesterett om hjemfall i 1918 ET TIDSSKILLE Ikke i strid med Grunnloven 105. Rettshistoriker Rune Slagstad: 1918 dommen ses som en definitiv høyesterettslig markering av at den økonomiske liberalismens æra var slutt. Fra 1918 til 2001: Hjemfallsretten i hovedsak tatt for gitt. Høyesteretts hus
Tilegnelsesrett? Bredo Morgenstierne mente hjemfallsrett passet dårlig. Tilegnelsesrett var mer korrekt. Uttrykket hjemfallsrett var etter Morgenstiernes mening fortrinnelig valgt med det for øie at udnytte den bekjendte ordets magt over tanken. Norsk Retstidende 1914
NEDGANGSTIDER 1920-33 - Forslag om å endre konsesjonslovene radikalt for å stimulere utenlandske og private investeringer. - Det statlige kraft-engasjementet ble trappet ned. - Et forslag om å selge store Nore kraftverk og statens øvrige kraftverk i alminnelig forsyning på Østlandet ble foreslått. - NVE ble omorganisert og betydelig redusert i 1935.
NS, tyskerne og konsesjonslovene Luftwaffes øverstkommanderende Hermann Göring var interessert i å bygge ut norsk vannkraft til produksjon av aluminium til tyske jagerfly. En rekke prosjekter ble satt i gang. Dessuten store planer om kraftoverføring til Tyskland. Nordag og Nordisk Lettmetall. Tungtvann på Rjukan og aluminium på Herøya. NS-arkitekten Tormod Hustad var blant annet arbeidsminister i Quslings regjering 1942-44. Sammen med andre nasjonale krefter i NS brukte han konsesjonslovene som «en ressurs» til å begrense tyske oppkjøp av norsk vannkraft. Han ble etter tysk press fjernet fra regjeringen.
Konsesjonslovene og LVK
Konsesjonslovene i samtiden Hjemfall-debatten: 2001-2008. Konsolideringsmodellen. Ny 1: «Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.» 13. juni 2016 37 og 39: Private 1/3-dels eiere i kraftforetak med «delt ansvar» kan ta ut utbytte i kraft i stedet for penger. Betydelig strid om prisen på konsesjonskraft 1997-2008. Saken endte i høyesterett. Husk at konsesjonsloven er en del av et bredere kraftregime: Skatteloven og ikke minst lov om eiendomsskatt, energiloven av 1990, vannressursloven og EUs vanndirektiv av 2000 med konsekvenser for konsesjonslovens bestemmelse om fornyelse av konsesjoner.
Konsesjonslovenes betydning 1 Longerak kraftstasjon i Bygland kommune i Aust- Agder. Kraftstasjonen tilhører Agder Energi. - Et offentlig og desentralt eierskap - 52 prosent av produksjonskapasiteten er kommunalt og fylkeskommunalt - 36 prosent er statlig - En betydelige vektlegging på «alminnelig forsyning», dvs husholdninger, jordbruk, håndverk og småindustri etter 1917 og fram til «kraftsosialismen» etter 1945.
Konsesjonslovenes betydning 2 Inntektsordningene for kraftkommunene samt grunnrenteskatten i utvalgte år 2001 2015.
Konsesjonslovene i framtiden Hva kan vi lære av konsesjonslovshistorien? Skiftende tider skaper skiftende oppslutning om offentlig eierskap og bred fordeling av ressursrenten. Gode løsninger for kommunene kommer som et resultat av aktivt politisk arbeid nedenfra, med gode allianser til nasjonalt nivå. Det er nødvendig kontinuerlig og proaktivt å følge med på lovendringer, forskrifter, dommer og nye tolkningstendenser. Aktuelle utfordringer: Europeisering: Energiunion, ACER, ENTSO-E og flere kabler og nettforbindelser. Politisk tøffere klima for vertskommunene. Hvordan blir framtiden?: Avhengig av kontinuerlig diskusjon og politisk arbeid nedenfra og ovenfra.