Demokratisk sosialisme?

Transkript

1 Demokratisk sosialisme? Karakteristika ved bransjen før 1990: 86 prosent offentlig eierskap 56 prosent lokalt/regionalt eierskap Småskalaorientert: 350 enheter En samvirkeorientert bransje Kostnadsbasert prising Energiverkene svært stakeholder-orientert bl.a. tett samarbeid mellom ledelse og fagforeninger Tett bransjesamarbeid Statkraft bare et redskap for lokale og industrielle avtakere

2 Sosialistisk markedsøkonomi? Etter energiloven av 1990: Fortsatt 86 % offentlig eierskap En viss sentralisering, særlig gjennom Statkraft Fortsatt en viss grad av stakeholder orientering Verdiskapning og grunnrente går fortsatt til folk flest Fra samvirke til konkurranse Økte transaksjonskostnader, men mindre produksjonskostnader Norge en del av det nordiske elmarkedet

3 Demokratisk kapitalisme? Kraftbransjen er del av den norske demokratisk kapitalismen, med: Relativt små enheter Betydelig innslag av offentlig eierskap Høy grad av politisering og regulering Sterke fagforeninger

4 Amerikanisering Studie av kapitalismevarianter Skiller blant annet mellom liberale- og koordinerte markedsøkonomier Liberale markedsøkonomier: USA, Storbritannia, New Zealand Koordinerte markedsøkonomier: Norge, Sverige, Tyskland, Østerrike Det nyliberale skiftet: Konvergering mot den liberale modellen?

5 Er eierskap viktig? Den liberale markedsøkonomien substituerer offentlig eierskap med: Åpne for konkurranse Reguleringer Konkurransereguleringer Sektorspesifikke reguleringer Hente inn grunnrente og superprofitt gjennom et effektivt skattesystem Bruke økte skatteinntekter (som følge av en mer effektiv økonomi) til velferd

6 Eierskap er viktig! Viktig med eierskap i kraftforsyningen fordi: Eierskap gir best kontroll over en kritisk infrastruktur Jf. reguleringssvikt, capture Vannkraft er en evigvarende ressurs og kraftverkene en varig ressurs som det økonomiske systemet ikke klarer å sette riktig pris på - flergenerasjonsperspektivet Faren for skatteharmonisering innen EU/EØS grunnrenten kan gå tapt Opprettholde en lønnsom stakeholderprofil Eiendomsrett som innovativt virkemiddel

7 Trusler mot eierstrukturen Regjeringens og de borgerlige partienes eierskapspolitikk Avskaffe eller nyordne hjemfallsinstituttet Jf. Reinertsen-utvalget Redusere det offentlige eierskapet Avpolitisere det offentlige eierskapet Fattige/borgerlig styrte kommuner

8 Skrekkpropaganda Sterke krefter i kraftbransjen vil utfordre hjemfallsinstituttet

9 Hjemfallssaka NOU en kommer 30. november Regjeringen vil ha den behandlet før sommeren(?) En svært komplisert sak EØS/EU-retten snever handlingsrommet dramatisk Hva skal vi gå for? Vekk med hjemfall, transaksjonsalternativet, hjemfall for alle eller nekte å godta ESAs vurderinger?

10 Hva er hjemfall? Industrikonsesjonsloven (Ervervsloven) og Vassdragsreguleringsloven av 1917: Konsesjoner for erverv av eierrettigheter i og for regulering vassdrag gis på en periode av inntil 60 år med vilkår om hjemfall til staten ved utløp av konsesjonstiden. Staten overtar både vannfall, kraftstasjon og reguleringsanlegg uten kompensasjon. Inntil 1/3 av verdien kan gå til kraftkommunene. Offentlige konsesjonærer (85 %) har konsesjon på ubegrenset tid. Bare ca 8 TWh av 118,5 TWh har vilkår om hjemfall

11 Historisk bakgrunn Diskusjonen om hjemfallsretten sto sentralt i diskusjonen om konsesjonslovgivningen Først en del av administrativ praksis Kom inn i ervervsloven av 1909 etter 18 dagers debatt gjengitt i 700 sider i stortingets forhandlinger Videreført i konsesjonslovene av 1917 En prinsipielt viktig dom i Høyesterett i 1918 slo fast at hjemfallsretten ikke var grunnlovsstridig etter 105

12 Aktuell situasjon I I. Åpningsbrev av 27. juni 2001 fra EFTA Surveillance Authority (ESA) påpeker at: mangel på likebehandling av offentlige og private eiere er i strid med EØS-avtalens: artikkel 31 om fri etableringsrerett artikkel 40 om frie kapitalbevegelser II. 28. november 2001 besvarer regjeringen brevet og henviser til at avtalen ikke gjelder regler om eiendomsretten jf. artikkel 125 III. ESAs bestrider i brev av 20. februar Norges standpunkt

13 Aktuell situasjon II IV. Regjeringen sener brev til ESA 19. april 2002 om den opprettholder sitt standpunkt, men har satt i gang med et lovarbeid med sikte på å etablere likebehandling V. OED legger fram et lovforslag om likebehandling 29. november 2002 hjemfall for alle 75 år etter loven trer i kraft VI. Stor motstand mot forslaget fører til oppnevning av Hjemfallsutvalget 4. april 2003 skal avgi innstilling 30. november 2004

14 Hva med framtiden? Lekkasjer fra utvalget tyder på at: Mulighetsrommet innenfor EØS-avtalen er svært lite Enten hjemfall for alle eller hjemfall for ingen Tunge interesser, som EBL, PIL, en rekke eierkommuner (som Oslo) vil ha vekk hjemfall Et slags kompromiss kan bli et utvannet hjemfall for alle etter 60 eller 75 år LVK, KS og LO vil ha transaksjonsalternativet Ingen går inn for å opprettholde dagens alternativ