Ringebu kommune kommuneplan for Ringebu 2015 2027, arealdelen høring

Ringebu kommune Hanstadgate 4 2630 Ringebu Deres referanse Dato 12.08.2015 Vår referanse 2007/4413 37 421.3 RBO Saksbehandler Runa Bø, tlf. 61 26 60 54 Ringebu kommune kommuneplan for Ringebu 2015 2027, arealdelen høring Kommunen har lagt ned et omfattende og viktig arbeid i å revidere planverket sitt. Den gamle arealdelen og sju kommunedelplaner er gjennomgått og oppdatert i forslag til ny arealdel. Planen vil danne et viktig grunnlag for videre utvikling i Ringebu når den blir vedtatt. Planmaterialet er omfattende både i volum og kompleksitet, men er i hovedsak ryddig og lett tilgjengelig med relevante konsekvensvurderinger der ny arealbruk er utredet. Fylkesmannen savner imidlertid konsekvensutredning av vesentlige arealbruksendringer og fremmer innsigelse til disse samt til ny arealbruk i konflikt med nasjonale og viktige regionale interesser. De viktigste innvendingene fra Fylkesmannen er forslagene om utbygging av fritidsboliger i konflikt med nasjonale villreininteresser og utbygging på dyrka mark. Det er positivt at kommunen etter råd fra regionale myndigheter legger opp til to høringer. Fylkesmannen ber kommunen ta kontakt for utdyping av innsigelsene med tanke på å oppnå løsninger lokalt. Vi viser til oversending i e post av 7. mai 2015 og kontakt i saken, bl.a. møte om planen i kommunen og avtaler om utsatt høringsfrist. Det er positivt at kommunen har vært villig til å forlenge høringsfristen for å sikre forsvarlig saksbehandling av en svært omfattende og kompleks plan. GENERELT Plansituasjonen i kommunen og om planprosess og planforslag Gjeldende kommuneplan for Ringebu er fra 1993 og er svært moden for revisjon. I tillegg er det vedtatt flere kommunedelplaner fra 1980, 1990 og 2000 tallet, seinest kommunedelplan for Fåvang Østfjell (2004), kommunedelplan for Venabygdsfjellet (2007) og kommunedelplan for Kvitfjell (2012). Det finnes også flere tematiske kommunedelplaner. Overordna planer for de to tettstedene Vålebru og Fåvang er fra hhv. 1988 og 1991. Det er positivt at kommunens planverk nå oppdateres gjennom denne arealdelrevisjonen. Kommunens planstrategi er fra 2012 og la bl.a. opp til snarlig revisjon av kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2014, men uten egne arealpolitiske føringer for kommuneplanens arealdel. Ved forestående revisjon legger kommunen opp til å revidere alle kommunedelplanene, bortsett fra kommunedelplan for Kvitfjell og kommunedelplan for E6 Ringebu sør Frya, som fortsatt eksisterer som egne planer. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr: 970 350 934 www.fylkesmannen.no/oppland

Planmaterialet er omfattende både i volum og kompleksitet, det er gjennomført et stort arbeid med omfattende medvirkning og vurdering av både nye innspill og gjeldende planer. Kommuneplanen bærer i hovedsak preg av et ryddig og strukturert oppsett, og med generelt dekkende konsekvensvurderinger. Planbeskrivelsen omtaler også relevante tema for kommuneplanrevisjonen og gir et oversiktlig og godt dekkende bakgrunnsmateriale. Etter det vi kan se trekkes linjer til vedtatt samfunnsdel, og arealrelevante føringer i denne. Samtidig er det delvis utfordrende å få full oversikt over hva som er reelt nytt i planen, dette krever kombinasjonslesing av flere dokumenter. Planbeskrivelsen må kombineres med et samleskjema med samtlige innspill i kommuneplanprosessen for å få oversikt over foreslått ny arealbruk i planen. Konsekvensutredningen er ikke oppdatert for arealstørrelse og mangler delvis en oppsummerende og samlet konklusjon. Ringebu kommune er en stor hyttekommune og planmaterialet bærer preg av at det å legge rammer for framtidig hyttebygging har vært et sentralt tema. KONSEKVENSUTREDNING OG FORSLAG OM SPREDT UTBYGGING I LNF Generelt Fylkesmannen viser til ny forskrift om konsekvensutredning som ble iverksatt fra 1. januar 2015. For planer som er tatt opp til behandling etter tidligere forskrift skal bestemmelser i ny forskrift legges til grunn ved videre behandling av saken. For de deler av kommuneplanens arealdel som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan, kreves konsekvensutredning av planforslagets virkninger for miljø og samfunn. Generelt skal utredningen omfatte virkningen av det enkelte utbyggingstiltak og samlet virkning av de nye tiltakene planforslaget innebærer. Det nye planforslaget vil ikke være gyldig om utredningskravene ikke er fulgt opp. Fylkesmannen har i denne uttalelsen tatt stilling til foreslått ny utbygging som er synliggjort i konsekvensutredning og i forslag til planbestemmelser. Utredningstema Innledningsvis i konsekvensutredningen, under utredningstema, står det at bl.a. følgende: Foreslåtte utbyggingsområder bør vurderes i forhold til fare for skred, ras, flom, erosjon, radon, forurensning, støy, høyspent, trafikksikkerhet, utslipp og eksplosjonsfare og lignende. Fylkesmannen understreker at sikkerhet mot naturfarer skal vurderes og vi forutsetter at bør byttes ut med skal i teksten her. Fylkesmannen kan ellers etter det vi har registrert, se at det er gjennomført konsekvensutredning av samfunnssikkerhet for alle foreslåtte utbyggingsområder. Spredt utbygging i LNF Kommunen har utformet flere bestemmelser om ny utbygging i LNF områdene med hjemmel i 11 7 nr. 5b. Det åpnes for utvidelse av eksisterende bebyggelse opp til en maksgrense uten at endringene er konsekvensutredet. Dette har Fylkesmannen innsigelse til fordi arealbruken kan være konfliktfylt for nasjonale og viktige regionale interesser, uten at dette er synliggjort og tatt stilling til. Vi kan heller ikke se at arealene er synliggjort på kartet, noe som er en forutsetning for å kunne utforme slike bestemmelser. Kommunen har særlig mange fritidsboliger i LNF områdene. Ytre tiltak på disse byggene er i strid med planformålet LNF og krever dispensasjon fra formålet. Dette gir mange dispensasjonssøknader som krever mye ressurser, både i kommunene og i statlige etater. Det er mer effektivt og også et mål i seg selv at flest mulige tiltak er avklart i, og skjer i samsvar med, plan. Fylkesmannen har forståelse for kommunens ønske om effektivisering, og ønsker å bidra til å finne løsninger som er i tråd med plan og bygningsloven og konsekvensutredningsforskriften, og som ivaretar nasjonale og viktige regionale hensyn. Fylkesmannen samarbeider med fylkeskommunen om 2

et brev til kommunene om dette temaet. Brevet kommer så snart vi har fått nødvendige avklaringer fra departementet. I mellomtiden viser vi til disse generelle anbefalingene når det gjelder utvidelse av eksisterende spredt bebyggelse, siden dette er den mest aktuelle problemstillingen: Arealformål: Dersom kommunen skal tillate tiltak på eksisterende bygg i LNF, anbefaler Fylkesmannen å bruke formålet LNF spredt bebyggelse. Etter at kommunen har vurdert de ulike planhensyn og funnet områder der kommunen kan gi tillatelse til tiltak på eller i tilknytning til eksisterende, lovlige fritidsboliger og boliger i LNF, må disse eiendommene gis planformålet LNF spredt fritidsbolig og/eller bolig, jf. pbl 11 7 nr. 5 b. Kommunen må fastsette i bestemmelsene til planen at LNF spredt utbygging bare gjelder eksisterende, lovlige fritidsboliger og boliger. Da trenger ikke tiltakshaver dispensasjon fra planformålet. Fylkesmannen anbefaler kommunen å behandle eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF områdene på følgende måte: - Både lokalisering og omfang av spredt bebyggelse må være tilstrekkelig avklart i samsvar med plan og bygningsloven 11 11 nr. 2. - Bestemmelsene skal avklare om, og i tilfelle hvor og hvor mye, det kan bygges i LNFområdene ut over det som har sammenheng med LNF formålet. Det innebærer at både omfang og lokalisering av bebyggelsen må avklares under kommuneplanprosessen. - Der LNF bokstav b) sammen med bestemmelser om spredt utbygging av boliger, hytter mv. etter plan og bygningsloven 11 11 nr. 2 brukes, gjelder jordlova 9 og 12 om samtykke til omdisponering og fradeling, bortsett fra de tilfellene der det er satt krav om reguleringsplan før deling og utbygging kan skje, for utbyggingen, jf. jordlova 2. Konsekvensutredning: I konsekvensutredningen av bebyggelse i LNF områdene mener Fylkesmannen det må gjøres konkrete vurderinger av de områdene som skal legges ut til LNF spredt bolig/fritidsbebyggelse. Kommunen må bl.a. vurdere hensynet til: Landskap og det nasjonalt viktige kulturlandskapet. Hensyn til forurensning og naturmangfold generelt og spesielt forhold til bebyggelse som er omfattet av regional plan for villreinområdene Forhold til vann og vassdrag og byggeforbudssone Hensyn til landbruksdrift og jordvern Støy Oppfølging av Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging Friluftsområder og områder for barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Fylkesmannen vurderer at ROS analysen beskriver aktuelle beredskapsmessige utfordringer på en god måte. Det er bra at kommunen har benyttet sin helhetlige ROS analyse som grunnlag. Vi registrerer imidlertid, at det i forbindelse med utvidelsen av planreserven for boligbygging, planlegges utvidelser som omfatter aktsomhetsområder for skred (f.eks. Tromsnesskogen, Kilgarden og andre med) og byggetiltak i faresoner for flom. Dette bør henge bedre sammen med det som står beskrevet i ROS analysen. ROS analysen kunne med fordel gått noe mer detaljert inn i vurderingene av sidevassdrag og pekt på hvilke vassdrag som kan utgjøre en fare for utbyggingsområder og forsåvidt også eksisterende 3

bebyggelse ved fortetting osv. Områder med aktuelle sidevassdrag med potensiell fare for jord og flomskred ville det da være naturlig å tegne inn på et tematisk kart som hensynssoner, med planbestemmelser knyttet til hensynssonene. Vi har en merknad til ROS analysens kapittel om ulykker. Temaet ulykker hører ikke hjemme i analysen, fordi det ikke er arealrelatert. VIKTIGE TEMA I PLANEN Fylkesmannen kommenterer kommuneplanens forhold til noen viktige tema. Bolig, areal og transport, sentrumsutvikling, klima og energi Kommunen har to større tettsteder, kommunesenteret Vålebru samt Fåvang. Begge er omgitt og begrenset av vassdrag med flomfare, veger, jernbane og dyrka mark, som legger sterke restriksjoner på videre boligbygging. Kommunen følger opp statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging ved å estimere behovet for boliger og sikre tilstrekkelig areal til boligbygging i kommende planperiode. Men i en slik arealsituasjon som beskrevet for de to tettstedene over kunne en ønsket en tydeligere strategi for mer kompakte tettsteder for redusert transport samt etablering av tydelige og langsiktige grenser mellom tettstedsområder og LNF områder. Kommuneplanforslaget som nå er på høring fremmer ikke en slik strategi, men bidrar tvert i mot til mer utflytende grenser. Fylkesmannen mener kommuneplanforslaget i for liten grad legger rammer for økt utnytting, fortetting og transformasjon i tettstedene Vålebru og Fåvang. Særlig Fåvang, der all planlagt ny bebyggelse blir i delvis svært sentrumsfjerne areal, sannsynligvis disponert til eneboliger. Vi savner en mer grunnleggende diskusjon om behov og potensiale for bygging av leiligheter og annen bebyggelse med høyere arealutnytting. Vi viser til Statlig planretningslinje for samordnet bolig, areal og transportplanlegging (SPR BAT), pkt. 4.3: Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk.. Kommunen gir en grundig vurdering av nåværende areal avsatt til boligbygging og behovet for boligareal i kommende planperiode i kap. 2.4.1. Det er beregnet et arealbehov i kommende 12 års periode på 720 daa., beregnet på grunnlag av 3 daa pr. boligtomt, kommunen sett under ett. Samla avsatt areal for ny feltutbygging er 704 daa. Vel 130 daa er i planen avsatt til nytt område for bolig, forretnings og næringsareal i sørøstre del av Vålebru sentrum (BNF1.1). Dette omfatter ikke bare eksisterende boligareal men også mulig transformasjonsareal knyttet til bl.a. tidligere Ringebu sag. I tillegg kommer eksisterende areal med samme kombinasjonsformål i både Vålebru og Fåvang sentrum, der grunnplanet skal nyttes til forretning mens høyere etasjer kan avsettes til boligformål. Vi kan ikke se at kommunen tar inn boligpotensialet i disse områdene som grunnlag for beregning av framtidig behov for boligareal. Fylkesmannen mener dette er en vesentlig mangel i plangrunnlaget. Gjennom utbygging, fortetting og transformasjon av disse områdene, høy utnyttingsgrad og tilrettelegging for sentrumsnære leiligheter, antar vi at dette både vil bidra med nye boenheter samtidig som eneboliger blir frigjort i eksisterende boligområder. Areal og transport og klimahensyn er ellers et gjennomgående og reelt vurderingskriterium for foreslåtte nye boligområder, både i konsekvensutredning og planbeskrivelse. Vi registrerer at kommune legger opp til bussparkering, dagparkering for større kjøretøy i utkanten av Vålebru sentrum, dette er positivt. Fylkesmannen utfordrer likevel kommunen til å vurdere ytterligere tiltak for å trekke privatbiler ut av sentrum. Dette både som et trivselstiltak, for å bedre 4

trafikksituasjonen i ferier og perioder med høy besøksfrekvens og sist men ikke minst for å legge til rette for redusert bilbruk. Konkret kan dette f.eks. være opparbeiding av parkeringsareal for privatbiler i utkanten av sentrum, kombinert med moderate parkeringsrestriksjoner inne i sentrumsgatene. Videre ber vi kommunen vurdere om det er tilstrekkelig parkeringskapasitet for både tog og bussreisende, knyttet til skysstasjonen på Vålebru. Fylkesmannen savner også en nærmere kopling til regionens og ikke minst kommunens egen vedtatte klima og energiplan, og hvordan denne er fulgt opp og kan følges videre opp i kommende planperiode. Denne delen av kommuneplanen kan med fordel også se hen til foreslått regional plan for klima og energi i Oppland. Kommunen bør f.eks. også, som en del av arbeidet med dette temaet, vurdere behovet og mulighetene for å innarbeide krav om nærmere angitte løsninger for tilrettelegging og forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. 11 9 nr. 3 i plan og bygningsloven. Landbruk/jordvern Kommuneplanens arealdel omfatter hele kommunens areal med unntak av områder som er dekket av kommunedelplan for Kvitfjell og kommunedelplan for E6 Ringebu sør Frya. Det er positivt at så mange kommunedelplaner er innlemmet i arealdelen. Siden to kommunedelplaner mangler blir det likevel vanskelig å foreta en fullstendig og helhetlig vurdering av kommunens arealbruk. Fylkesmannen har forståelse for at kommunen ønsker å legge til rette for en utvidelse av boligområdene. Ut fra jordvernhensyn skal imidlertid nedbygging av dyrka/dyrkbart areal unngås så lenge det finnes andre alternative løsninger. Fylkesmannen viser til St. meld. nr. 26 (2006 2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand med viktige arealpolitiske føringer (kap. 5, boks 5.1), Meld. St. 9 (2011 2012) Landbruks og matpolitikken, Prop. 127 S (2014 2015) Jordbruksoppgjøret 2015 vedlegg nr. 4 om nasjonal jordvernstrategi og Nasjonale forventninger til regional og kommunalplanlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12.juni 2015. Også i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging heter det at ved forslag om omdisponering av verdifull dyrket eller dyrkbar jord, bør potensialet for fortetting og transformasjon være kartlagt, og det heter generelt at dette potensialet bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Fylkesmannen forventer at kommunen tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og unngå oppsplitting av viktige arealer. I planbeskrivelsen er det oppgitt at det de siste årene er bygget mellom 3 og 13 boliger pr. år. I en 12 års periode skulle dette tilsi et behov på mellom 36 til 156 boliger. I planen er det satt av 235 boligtomter med et arealkrav på 704 daa. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har sannsynliggjort at det er så store behov for nye boligarealer. Tre daa pr. boenhet inkl. infrastruktur er dårlig arealutnyttelse i tettbygde strøk. Ved effektiv arealutnyttelse, flere boenheter pr. daa og transformasjon i sentrumsnære områder burde arealkravet kunne halveres. Det er positivt at det bygges videre på eksisterende næringsområder og ikke legges ut nye. Vi mener at det må stilles spesielt strenge krav til effektiv arealutnyttelse på næringsområdene. Generelt kan det ikke godtas utvidelse av eksisterende næringsområder på dyrka mark før andre alternativer er vurdert. Vi viser også til at det bør brukes rekkefølgebestemmelser dersom næringsområdene eventuelt må ekspandere på dyrka mark. Generelt viser det seg at stor arealreserve medfører dårlig arealutnyttelse. 5

Eksisterende industriområde på Frya dekker store områder som generelt er dårlig utnyttet. Det må vurderes fortetting og andre alternativer før eventuelt nye områder kan tas i bruk. Naturmangfold Det er gjort kortfatta med gode og relevante vurderinger og avveininger i konsekvensutredningen knyttet til bl.a. naturmangfold. Verdier er synliggjort, selv om viktige verdier ikke alltid er utslagsgivende for om utbyggingsområder realiseres. Videre er det lagt inn hensynssone i en bredde langs alle vann og vassdrag, for å sikre friluftsliv. En slik hensynssone med tilhørende retningslinjer kan også bidra til å sikre viktige naturverdier langs vassdragene. Vi viser til ytterligere kommentarer om dette temaet i kapitlet om kommuneplanbestemmelser nedenfor. Tilsvarende er sone 1 (nasjonalt villreinområde) i Regional plan for Rondane Sølnkletten også vist med egen hensynssone. Fylkesmannen forventer at kommunen også legger inn tilsvarende hensynssone med retningslinjer for å sikre særlig viktige naturtyper og ev. sjeldne/sårbare artsforekomster. Grunnlaget for en slik prioritering og sikring vil Fylkesmannen kunne veilede og hjelpe kommunen å gjennomføre. Universell utforming, barn og unge og folkehelse Prinsippet om universell utforming er innarbeidet i planens bestemmelser. Fylkesmannen savner imidlertid en tydeliggjøring av omfang og kvalitet. Vi oppfordrer til at det i kommuneplanens arealdel innarbeides mer konkrete bestemmelser i forhold til bygninger og utearealer ved bygge og anleggstiltak. Det er av betydning at bygninger og utearealer i størst mulig grad er universelt utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir framkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det bør også tilstrebes at boligområder, næringsområder, service og handel planlegges og lokaliseres i forhold til hverandre slik at det er enkelt for orienterings og bevegelseshemmede å ta seg frem på egenhånd. Rådet for funksjonshemmede og kommunens egne fagpersoner bør blant annet rutinemessig trekkes inn i planprosessene slik at hensyn til bevegelses, orienterings og miljøhemmede blir ivaretatt. I høringsforslaget som nå foreligger savner vi i planbestemmelser og retningslinjer en større vektlegging av hensynet til barn og unge i planleggingen. Det bør blant annet komme frem at i saker som kan berøre barn og unge, skal konsekvensene for oppvekstmiljø beskrives og vurderes ved utarbeidelse av planer. Videre at tilgjengelig barnetråkkregistreringer skal brukes som kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding og vurdering av planer og byggesaker. Fylkesmannen savner også en tydeliggjøring av krav til leke og uteoppholdsarealer. Kommunen skal ut fra de Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging 4 c) utarbeide egne retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet på arealer og anlegg av betydning for barn og unge. Vi mener at dette i for liten grad er blitt gjort i nåværende planforslag. Fylkesmannen registrerer at kommunen har vedtatt rekkefølgekrav for å sikre etablering av leke og aktivitetsområder før områder tas i bruk, som er et virkemiddel for å sikre at lekeplasser blir ferdig opparbeidet. Dette er positivt. Fylkesmannen anbefaler kommunen i tillegg å stille kvalitetskrav vedrørende grønnstruktur, solforhold, arealstørrelser og avstander til utearealene, jf. pbl. 11 9 nr. 5 og Miljøverndepartementets veileder for Barn og unge og planlegging etter plan og bygningsloven, T 1513. I 1.9 Rekkefølgekrav er det vedtatt at det må etableres trafikksikker skoleveg mellom bolig, skole og bussholdeplass før det blir gitt bygge eller deletillatelse. Aktiv og trafikksikker skolevei er en viktig del av folkehelsearbeidet, og at dette nå blir sikret gjennom et styrende dokument i kommunen er svært positivt. I høringsforslaget tilrettelegges lokalsamfunnet også for fysisk aktivitet ved at viktige stinett blir sikret gjennom kommuneplanens arealdel sine planbestemmelser og retningslinjer. Tilrettelegging av nærmiljøstier er et sentralt folkehelsetiltak. Sosial integrasjon blir ofte brukt som forståelsesramme for mange helseproblemer. Tilrettelegging av steder for «formelle» og «uformelle» møteplasser er av betydning for menneskers evne til å oppleve sosial deltakelse. Fylkesmannen 6

skulle gjerne sett at dette i større grad sikres gjennom planbestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel, spesielt i forhold til sentrumsområdene i kommunen. Støy Det er lagt inn hensynssoner støy, jf. 11 8 a) i plan og bygningsloven, der det er gitt rettslig bindende bestemmelser om at støyretningslinje T 1442 gjelder ved planlegging av ny bebyggelse. Vi ber om at setningen Støyømfintlige tiltak skal ikke lokaliseres innenfor kartlagt rød støysone, erstattes med Bebyggelse med støyfølsomme bruksformål skal ikke lokaliseres innenfor kartlagt rød støysone, Det er ikke tiltaket Vi har ikke vurdert nærmere avgrensing av støysonene, men antar at det er brukt NORSTØY data, dvs. vegstøy data. Videre minner vi om kommunens mulighet for å etablere avviksområder fra de generelle støykravene i T 1442 i sentrumsområder i byer og tettsteder, jf. kap. 3.2.1. Dette er særlig aktuelt rundt kollektivknutepunkt, der en ønsker høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal og transportplanlegging. Avvikssoner kan bare etableres gjennom kommuneplanens arealdel. Slike soner er først og fremst aktuelle i byer, men kan også vurderes etablert rundt skysstasjonen på Vålebru og i sentrumsområdene. Fylkesmannen minner ellers om kommunens ansvar for å vurdere støy i rekreasjonsområder og stille områder, og å sikre at slike ikke reduseres i omfang, jf. kap. 2.3 i T 1442. Vi viser til våre merknader og innsigelser til områdene R1.8 Kjønnås (nord), areal avsatt til råstoffutvinning. Disse er begrunnet med manglende synliggjøring av støykonsekvenser for nytt uttak etablert nær bygninger med støyfølsomme bruksformål. Fritidsbebyggelse og regional plan for Rondane Sølnkletten Det er Fylkesmannens inntrykk at kommunen har valgt et hovedfokus i revisjonen på fritidsboliger, og muligheter for videre utvikling på dette området. Fylkesmannen forstår at dette er et viktig tema for kommunen og at salg og service til fritidsbebyggelse er en viktig inntektskilde og genererer mange arbeidsplasser i kommunen. Siden Kvitfjell er unntatt revisjonen, dreier kommuneplanrevisjonen for fritidsboliger seg i all hovedsak om østsida av Gudbrandsdalen og fjellområder inn mot eller nær villreinens leveområder. Regional plan for Rondane Sølnkletten ble fastsatt av daværende Miljøverndepartementet 17. september 2013. Planen uttrykker en balanse mellom mulighetene for videre næringsutvikling nær villreinens leveområder og hensynet til å unngå økt ferdsel inn i disse leveområdene. Resultatet av planen ble bl.a. at Ringebu kommune fikk etablert en utviklingssone fra Frydalen og kommunegrensen mot Sør Fron i nord til kommunegrensen mot Øyer i sør. Bredden på utviklingssonen varierer fra ca. 2 km til rundt 8 km. Den regionale planen uttrykker et kompromiss mellom villreinhensyn og næringsutvikling og representerer en konkretisering av nasjonal politikk på området. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel legger Ringebu kommune nå opp til en flytting av grensen mellom utviklingssonen (sone 3) og buffersonen (sone 2) på to steder, på Venabygdsfjellet og ved Måsåplassen. I det førstnevnte området flyttes utviklingssonen rundt 2 km lenger inn i buffersonen og omgjør ca. 16 km 2 buffersone til utviklingssone. I det sistnevnte området flyttes utviklingssonen ca. 0,9 km lenger inn i buffersonen og omgjør ca. 2 km 2 buffersone til utviklingssone. Kommunens begrunnelse for endringen går fram av planbeskrivelsen, det oppgis at kommune ønsker å tilpasse den juridiske hensynssonegrensen til terrengforhold og til eksisterende bebyggelse i området. Fylkesmannen ville hatt forståelse for mindre tekniske justeringer, i samsvar med intensjonen i planbeskrivelsen, der grensen tilpasses og flyttes noen titalls meter for å tilpasse seg eksisterende bebyggelse og ev. terrengforhold. Fylkesmannen vurderer at foreslått justering av 7

buffersonen er klart i strid med nasjonal villreinpolitikk og fremmer innsigelse til endringen. Innsigelsesgrunnlaget er St. meld. nr. 26 (2006 2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand med viktige arealpolitiske føringer (kap. 5, boks 5.1), Regional plan for Rondane Sølnkletten og Nasjonale forventninger til regional og kommunalplanlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12.juni 2015. Innsigelsen omfatter også foreslåtte nye tiltak i utvidet utviklingssone, dette utdypes nærmere i gjennomgangen av enkeltområder nedenfor. Foreslåtte arealbruk på en del andre områder i kommuneplanen vurderes også til å være i strid med nasjonal villreinpolitikk. Oppsummert knytter dette seg til gamle disposisjonsplaner fra 1960 og 1970 tallet for 39 hyttetomter, der 29 av dem ligger i buffersonen. Bestemmelsene til regional plan er tydelige på at det ikke skal etableres ny fritidsbebyggelse i buffersonen, utover det som allerede er godkjent gjennom reguleringsplan eller i kommuneplanen. I tillegg til dette legges det til rette for ny fritidsbebyggelse ved Skjerdingen, inne i nasjonal villreinområde (sone 1). Kommuneplanforslaget inneholder også omfattende ny fritidsbebyggelse i utviklingssonen, uten en samla vurdering av konsekvens og mulig avbøtende tiltak. Videre etableres en generell øvre arealramme for 995 hytter i buffersonen på BRA 150 m 2 (minus P areal) uten en samla konsekvensvurdering og uten lokale rammer for bebyggelsen, jf. bestemmelsene i regional plan. Avslutningsvis fremmes på nytt forslag om ny skiløypetrase i nasjonalt villreinområde ved Pulla Oppbekkfjellet, som tidligere er avvist. Samtlige av forslagene over er i strid med nasjonal villreinpolitikk slik den er formulert i vedtatt regional plan. Fylkesmannen har innsigelse til disse, men utdyper dette i gjennomgangen av enkeltområder. Vi viser til signaler gitt i regionalt planforum 15. oktober 2013 og mener kommunen burde tatt kontakt med statlig og regional planmyndighet og drøftet f.eks. i et nytt regionalt planforum, de omfattende innspillene til nye byggeområder for fritidsboliger som er lagt inn både i utviklingssonen, i buffersonen og delvis også i leveområdet. Oppfølging av kommunedelplan for Venabygdsfjellet i ny kommuneplan Kommunedelplan for Venabygdsfjellet ble vedtatt i 2007, der villreinhensyn ble veid mot nærings og utbyggingsinteresser. Kommunedelplanen representerer et godt innarbeidet kompromiss som har vært førende for byggesaks og reguleringsarbeid her i 8 år. Vedtatt Regional plan for Rondane Sølnkletten endrer i liten grad grunnlaget for kommunedelplanen innenfor buffersonen. Fylkesmannen forutsetter derfor at det ikke er gjort endringer i kommunedelplan for Venabygdsfjellet, i plankart og bestemmelser, ved overføring av denne til kommuneplanen, utover det som er synliggjort i planbeskrivelsen. F.eks. er kommuneplanbestemmelsene i 2.5, som omfatter fritids og turistformål på Venabygdsfjellet, i all hovedsak i tråd med gjeldende bestemmelser i kommunedelplanen. Bestemmelsene i kommunedelplan for Venabygdsfjellet som omhandler Lundeseter Spidsbergseter ser vi ikke tatt inn i kommuneplanbestemmelsene. Bestemmelsene her gav en del føringer for videre utvikling av områdene rundt hotellet, der alt areal ligger innenfor buffersonen, men nær nasjonalt villreinområde. Dersom kommunen har ment at eksisterende reguleringsbestemmelser som videreføres er dekkende, finner vi ikke dette synliggjort i planmaterialet. Fylkesmannen mener dette punktet er uavklart slik at vi ikke kan ta stilling til om dette er videreført. Vi forutsetter at dette klargjøres som del av andre gangs høring av planen, og varsler allerede nå at vesentlige avvik fra gjeldende bestemmelser i kommunedelplan for Venabygdsfjellet kan bli oppfattet å være i strid med nasjonal villreinpolitikk slik den er definert bl.a. i Regional plan for Rondane Sølnkletten, og dermed bli møtt med innsigelse fra vår side. Vi registrerer at et større areal rundt Spidsbergseter hotell er endret fra næringsformål til annen bebyggelse, tilsvarende er delvis gjort for et areal vest for Venabu hotell og øst for Lundes 8

turisthandel. Fylkesmannen finner ikke tilhørende planbestemmelser for disse områdene men ser ikke bort fra at endringen er av teknisk karakter og skal samsvare med gjeldende reguleringsplan. Det vesentlige her er bestemmelsene i kommunedelplanen om at gjeldende reguleringsplan fortsatt skal videreføres. Etter det vi forstår av kommuneplanbestemmelsene er det opplegget, men vi forutsetter likevel at dette klargjøres som del av andre gangs høring av planen. FAGLIGE VURDERINGER AV KONKRETE FORSLAG I PLANEN Nedenfor gis det faglige merknader til de enkelte deler av planforslaget. Kommuneplanbestemmelsene Generelle bestemmelser 1.11.1 gir generelle retningslinjer innenfor mange tema, som føringer for utarbeiding av reguleringsplaner med hjemmel i kommuneplanen. Dette er positivt og vi forutsetter at de følges opp i reguleringsplanarbeidet. Størstedelen av kommunens bygging er fritidsboliger. Under kapitlet Terreng og landskapshensyn kan det med fordel henvises til daværende Miljøverndepartementets veileder T 1450 Planlegging av fritidsbebyggelse. Denne er fra 2005, men inneholder fortsatt mange gode råd for utforming av hytteområder og hyttebebyggelse. Bebyggelse og anlegg 2.3 om sentrumsformål setter bl.a. forbud mot etablering av nye eneboliger, dette er positivt og i tråd med SPR BAT. Vi utfordrer likevel kommunen til å definere et minimumsmål for utnyttingsgrad i sentrumsområdene, jf. 2. ledd i bestemmelsen. 2.4 om næringsbebyggelse, her fastsetter kommunen, i tråd med kartforskriften og veileder, at næringsbebyggelse ikke omfatter forretning og tjenesteyting. Oppfølging av dette punktet i planperioden er viktig for å bevare levedyktige og attraktive handelssentrum. Landbruks, natur og friluftsformål 5 om håndtering av planlagt og eksisterende bebyggelse i LNF områdene er et omfattende, komplisert men viktig tema for kommunen. Kommunens utgangspunkt er gitt som rettslig bindende bestemmelser i 5.1, der det bl.a. åpnes for utvidelse av eksisterende bolig og fritidsbebyggelse uten dispensasjonsbehandling, innenfor rammene i 5.3, 5.3.1 og 5.4. Fylkesmannen viser til merknadene om konsekvensutredning og forslag om spredt utbygging i LNF ovenfor, hvor vi har innsigelse til utvidelse av eksisterende bebyggelse i LNF områdene uten at dette er konsekvensutredet. I tillegg er noen av bestemmelsene i 5 innbyrdes motstridende eller det er vanskelig å få oversikt over hvordan de er ment å skulle samvirke med arealdelen. Vi har ut fra dette generell innsigelse til 5 inntil bestemmelsene er omarbeidet, og inviterer til en videre dialog om dette temaet. Nedenfor utdyper vi spesielt den delen av innsigelsen som gjelder utvidelse av eksisterende fritidsboliger i LNF ( 5.3), der også Regional plan for Rondane Sølnkletten gir føringer om vurdering av virkning: - Utvidelser innenfor nasjonalt villreinområde (sone 1) er det satt et absolutt forbud mot i kommuneplanbestemmelsene. Dette er i tråd med regional plan. - Bestemmelsene om utvidelser i buffersonen er tvetydige, men vi tolker kommunens opplegg slik at utvidelse av eksisterende bebyggelse ikke skal dispensasjonsbehandles for bygningsmasse under 150 m 2 BRA inkl. 30 m 2 parkeringsareal. Det beskrives likevel at ev. dispensasjoner behandles strengt og i tråd med retningslinjer i Regional plan for Rondane Sølnkletten. Vi antar at dette gjelder utvidelser utover fastsatt arealramme, og at disse skal dispensasjonsbehandles. 9

Fylkesmannen understreker at det ikke kan gis generell åpning for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse til maksimumsarealet i buffersonen, uten at det er vurdert og fastsatt lokale rammer for bebyggelsen, jf. pkt. 5.4 i bestemmelsene til regional plan. Fylkesmannen vurderer at framgangsmåten er i strid med pbl og KU forskriften samt nasjonal villreinpolitikk. Dette er tydelig kommunisert bl.a. i regionalt planforum i møte 15. oktober 2013. For å avklare villreininteressene må kommunen som et minimum gjøre områdevise vurderinger av konfliktpotensial som følge av utvidelsene og økt trafikk. Samtidig må kommunen ha en viss oversikt over eksisterende størrelse på fritidsboliger i disse sonene og hvilket potensiale for samla økt bruksareal en heving av arealrammen vil gi. - Vi understreker at det heller ikke utenfor buffersonen kan gis en generell tillatelse til utvidelse av eksisterende fritidsboliger opp til et maksareal uten at dette er nærmere avklart med arealformål og konsekvensutredning, jf. merknadene om konsekvensutredninger ovenfor. Bruk og vern av vassdrag 6 om bruk og vern av vassdrag, jf. 11 7 nr 6 og 11 11 nr 5 i pbl. Vi ber om at det tas inn rettslig bindende bestemmelser i 6 om at forbudet mot bygge og anleggsvirksomhet gjelder for 100 m beltet, jf. 11 11 nr. 5 i pbl. Kommunen har etablert hensynsone friluftsliv langs større vann og vassdrag, men rettslig bindende bestemmelser, jf. 5.1 og 7.2.1 i kommuneplanbestemmelsene. Fylkesmannen antar at hensynssonen er etablert med hjemmel i 11 8 c). Vi minner om at det bare kan gis retningslinjer for slike hensynssoner. Bindende bestemmelser må hjemles som anvist over. Langs vann og bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det etter 11 i vannressursloven opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte. Kommunen kan fastsette bredden på dette i rettslig bindende planer etter pbl til 6 m og koplet dette til nevnte hensynssone langs vassdrag for friluftsliv. Vi ber om at bestemmelsen heller koples til 6 om bruk og vern av vassdrag og gis rettslig binding. Hensynssoner 7.1.1 Fareområder for flom (reell fare og gjelder kun Gudbrandsdalslågen) er vist i selve plankartet. Det er bra. Der hvor det planlegges utbygging innenfor kartlagte fareområder (f.eks N1.5), noe som i praksis bør unngås, må det stilles plankrav og ROS for alle slike områder. Planbestemmelse 7.1.1 tillater ikke nye byggeområder innenfor disse områdene uten at tilstrekkelig sikkerhet er dokumentert (jf. sikkerhetskrav i TEK 10) før bygging kan starte. I planen åpner man for byggetiltak innenfor hensynssoner og utbygging av enkelttomter uten krav om full reguleringsplan for området i forkant, samt spredt boligbygging i LNF. Planbestemmelsens 7.1.1. må da fange opp tiltak som omfattes av TEK 10. Det gjør ikke bestemmelsen nå, med bruk av begrepet byggeområder. Her må det settes krav til byggetiltak og ikke byggeområder. Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen inntil dette rettes opp. 7.1.2 Aktsomhetsområder for skred er vist som hensynssoner i temakart. Fylkesmannen anbefaler klart at man er best tjent med å vise hensynssoner for skred som et tematisk kartutsnitt av plankartet (juridisk bindende). Planbestemmelsens 7.1.2 benytter begrepet byggeområder, på samme måte som i planbestemmelsens 7.1.1 for flom. Det betyr at bestemmelsen ikke fanger opp tiltak som omfattes av TEK 10. Her må det settes krav til byggetiltak og ikke byggeområder. Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen inntil dette rettes opp. 10

Ny utbygging som er konsekvensutredet Her gis en konkret vurdering av de enkelte områdene som er beskrevet i konsekvensutredningen. Fylkesmannen kommenterer kun områder med innsigelser og/eller vesentlige faglige merknader. Område 1 Ringebu Fåvang Området omfatter dalbunnen og dalsida i hele kommunen fra nord til sør og dermed tettstedene Vålebru. B1.1, Kilgarden, Fåvang sør Nytt boligområde snaut 3 km sør for Fåvang, ca. 30 daa. Svært lite sentrumsnært boligområde, vil delvis være i strid med Statlig planretningslinje for samordnet bolig, areal og transportplanlegging (SPR BAT). Fylkesmannen frarår etablering av boligområdet. Vi ber ellers om at dyrka og dyrkbart areal tas ut, og at arealet reduseres til ca. 28 daa. B1.7, Kolstadroa, Vålebru Nytt boligområde ca. 2 km fra Vålebru sentrum, 200 høgdemeter over samme sentrum, 357 daa. stort. Relativt lite sentrumsnært boligområde, vil delvis være i strid med Statlig planretningslinje for samordnet bolig, areal og transportplanlegging (SPR BAT). Samtidig ser Fylkesmannen at andre alternativ, med langsiktig og tilstrekkelig dekning kan være vanskelig å finne. Vi viser likevel til våre innspill over, om å vurdere boligpotensialet i sentrumsområder avsatt til fortetting og transformasjon. Dersom dette endrer grunnlaget for beregning av framtidig behov for boligareal, ber vi kommunen om å vurdere arealbehovet i Kolstadroa på nytt. LB1 og LB2, begge Sør Fåvang Nytt område for spredt boligbygging i LNF, hhv. ca. 8 og 7 km sør for Fåvang. Areal hhv. 27 daa og 50 daa. Svært lite sentrumsnære boligområder, vil delvis være i strid med SPR BAT. Kommunen argumenterer med at områdene kan være attraktive for bosetting for pendling sørover (f.eks. Lillehammer regionen). Fylkesmannen frarår likevel etablering av boligområdet. LB6, Kampen, Fåvang Nytt område for spredt boligbygging i LNF, ca. 1,5 km og 200 høgdemeter ovenfor Fåvang sentrum. Høgdeforskjellen innebærer at området ikke vil bli godt tilknyttet sentrum. Fylkesmannen ber kommunen vurderer området på nytt ut fra reelt behov, og se behovet i sammenheng med bl.a. boligpotensialet i sentrumsområder avsatt til fortetting og transformasjon. Utbygging her vil delvis være i strid med SPR BAT. Fylkesmannen frarår etablering av boligområdet. N1.5, Fåvang sør Del av sammenhengende god dyrka og dyrkbar mark. Viser til landbruksfaglige uttalelser ved høring av reguleringsplan Fåvang sør. Svært uheldig for framtidig landbruksdrift å omdisponere arealene rundt det meste av den dyrka marka. Dette er i strid med målet om å bevare sammenhengende landbruksområder og kan være med på å legge press på restarealene i framtiden. N1.7 Vålejordet Dette er en del av sammenhengende svært god dyrka mark. Ca. 5 daa av dette arealet er ikke tidligere regulert i følge InnlandsGIS. Ved utbygging av dette arealet først, vil der blir inneklemte arealer med dyrka mark i nord/øst som blir vanskelig å utnytte. Vi har innsigelse til omdisponering av uregulert område dersom det ikke stilles rekkefølgebestemmelser om at arealene nærmes sentrum først blir utbygget og nyttet på en effektiv måte. N1.2, Frya Dette er en del av et sammenhengende jordbruksområde med svært god og god fulldyrka jord samt dyrkbart areal. Avsatt areal er ca. 43 daa fulldyrka og ca. 9 daa dyrkbart. Arronderingsmessig vil en omdisponering av dette arealet være svært uheldig for restarealene og i strid med nasjonale 11

forventninger. Ut fra jordvernhensyn har Fylkesmannen innsigelse til at dette området blir omdisponert. N1.3, Frya Dette er en del av et sammenhengende jordbruksområde med svært god og god fulldyrka jord samt dyrkbart areal. Avsatt areal er ca. 26 daa fulldyrka og ca. 29 daa dyrkbart. Arronderingsmessig vil en omdisponering av dette arealet være svært uheldig for restarealene og i strid med nasjonale forventninger. Ut fra jordvernhensyn har Fylkesmannen innsigelse til at dette området blir omdisponert. Skjeggestad gnr/bnr 61/3 og 58/3 Det ligger inne et næringsområde på gnr/bnr 61/3 og 58/3 som synes å ligge igjen fra kommunedelplan for Vålebru. Dette området er på totalt ca. 13 daa og av dette er ca. 8 daa fulldyrka jord. Etter at kommunedelplanen for Vålebru ble vedtatt (1993) er jordvernet blitt vesentlig styrket. Fylkesmannen mener at ut fra jordvernhensyn og plassering utenfor sentrumsområde, er det svært uheldig å videreføre planen. Eksisterende næringsområde på gnr. 58 bnr. 3 kan godtas, men Fylkesmannen har innsigelse til at næringsområde på fulldyrka mark videreføres. Da området har ligget inne lenge uten at det har blitt tatt i bruk kan vi heller ikke se at det er dokumentert behov for utvidelse av området. R1.1, Kleivberga Massetak, omtalt i KU, i samleskjema over innspill og behandling, kategoriseres her som delvis innarbeidet. Området er ikke vist i plankartet. Fylkesmannen kan dermed ikke ta stilling til foreslått arealbruk. Når området ikke er vist i plankartet er det dermed og etter vår oppfatning formelt sett heller ikke hørt på. R1.2, R1.3 og R1.4, Kleivberga Fylkesmannen har innsigelse til et eller flere av nevnte uttaksområder dersom det eller de etter en nærmere vurdering fra Statens vegvesen hindrer tunnelløsning for ny E6 på delstrekning C forbi Kleivberga. Vi viser her til arbeidet med kommunedelplan for E6 fra Fåvang kirke til Elstad, som det er varslet oppstart for og som har vært sendt på foreløpig høring. R1.8, Kjønnås (nord) Fylkesmannen har innsigelse til planlagt utvidelse av eksisterende massetak så lange det ikke er gjort enkle beregninger av støypåvirkning til eksisterende bebyggelse i nærheten. Vi viser til vår innsigelse i brev 24.05.2012 ved høring av forslag til reguleringsforslag for Kaurstad grustak, dvs. i hovedsak samme areal som R1.8. Innsigelsen den gangen var begrunnet i svært manglende støyvurderinger og disse er da fortsatt ikke på plass. Av 53 daa er det i forslaget omdisponert 3,8 daa dyrka mark. Vi tilrår å ta ut 3,8 daa av dyrka mark fra planformålet som foreslått i KU. Off1.5 Del av sammenhengende god dyrka og dyrkbar mark. Vi har innsigelse til bruk av dyrka mark til brannøvelse, da andre alternativer må vurderes først. P1.1 Vålejordet Inneklemt god kornjord. Det er krav om effektiv arealutnyttelse ved omdisponering av dyrka mark. Parkering i 1 etg. er ikke i samsvar med krav om effektiv arealutnyttelse i sentrum. Det er heller ikke samsvar mellom plankart og KU. (47/1). Vi har innsigelse dersom det ikke blir stilt krav om mer effektiv arealutnyttelse. S1.2 Vålejordet Inneklemt god kornjord. Det er krav om effektiv arealutnyttelse ved omdisponering av dyrka mark. Det bør stilles krav om 4 boenheter pr. daa med omdisponering av dyrka mark i sentrum. 12

Gang og sykkelveg fra Fåvang til Elstad Tiltaket er etter det vi kan se ikke omtalt i planbeskrivelsen eller synliggjort og vurdert i KU. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at kommunen ikke kan etablere ny arealbruk gjennom kommuneplanen uten at det er konsekvensvurdert. Vi gir derfor ingen faglig vurdering av tiltaket, men minner om at trasevalg må avklares som en del av kommende behandling av kommunedelplan for E6 på strekningen. Eksisterende massetak i Lågen utenfor massetakene R1.8 m.fl. Uttaksområdet ble avklart for ca. 20 år siden. Vi ber kommunen å legge til rette for utarbeiding av en reguleringsplan som bl.a. fastsetter kotehøgder for uttak samt tidspunkt på året det kan tas ut grus og når det skal være avsluttet. Område 2 Fjellområdene på Vestsida (unntatt Kvitfjell) Området omfatter alt areal på vestsida av Lågen, med unntak av planområdet for kommunedelplan Kvitfjell. F2.1 Bånsetra Nytt område for fritidsbebyggelse, areal ca. 44 daa. Svært bratt terreng, helning mellom 1:2 og 1:3 for en stor del av området. Evt. utbygging her bør bare gjennomføres for en svært begrenset del av arealet, og det må legges stor vekt på landskapshensyn ved evt. planlegging og gjennomføring. Fylkesmannen frarår etablering av hytteområdet. Område 3 Fåvang Østfjell Omfatter Fåvang østfjell og fjellområdene videre østover til enden av Gopollvegen og Tromsbua. Avgrenses av kommunegrense mot Øyer i sør og Tromsa/Allmenningsvegen i nord. F3.2 Mykkelseter Nytt område for fritidsbebyggelse, ca. 72 daa, i utviklingssonen. Vi viser her til våre innspill til varsel om oppstart for 5 delfelt på Fåvang Østfjell i juli i år, i samme område som F3.2, om behovet for å ta villreinhensyn gjennom bl.a. avbøtende tiltak som kanalisering av ferdsel og andre nødvendige grep for å dempe ferdsel inn mot villreinens leveområder. F3.7 Fylkesmannen ser ikke om dette er konsekvensutredet. På plankartet ser det er ut som det er en utvidelse på dyrka og dyrkbar mark. Kommunen må belyse konsekvens for landbruk og oppsplitting. Slik kartet er framstilt, bør området avgrenses for å unngå oppsplitting og tap av produktive arealer. Område 4 Måsåplassen Øksendalen Pulla mv. Omfatter fjellområdet på østsida av Gudbrandsdalen, avgrenset av Tromsa/Allmenningsvegen i sør og Søråa samt Pulla seterområde i nord. Mot øst Åmotsetra i sør og Pulla/Øksendalen i nord. F4.12 Skotten Morketjønn Nytt område for fritidsbebyggelse, ca. 73 daa, i utviklingssonen, ca. 1 km fra buffersonen. Delvis bratt, det må evt. tas særlige landskapshensyn ved utbygging. Ikke synliggjort hvor mange enheter en utbygging her vil kunne gi. Området er sammen med en rekke andre, delvis store utbyggingsområder for fritidsbebyggelse i utviklingssonen, ikke omfattet av en samla vurdering av konsekvens for villrein og mulige avbøtende tiltak. F4.16, F4.17, F4.18 og F4.19 alle Skotten 4 nye områder for fritidsbebyggelse, hhv ca. 106, 116, 56 og 31 daa, i utviklingssonen, alle bare ca. 0,5 km fra buffersonen. Alle bortsett fra F4.19 er delvis bratte, det må evt. tas særlige landskapshensyn ved utbygging. Ikke synliggjort hvor mange enheter en utbygging her vil kunne gi. Områdene er sammen med en rekke andre, delvis store utbyggingsområder for fritidsbebyggelse i 13

utviklingssonen, ikke omfattet av en samla vurdering av konsekvens for villrein og mulige avbøtende tiltak. F4.22 og F4.23 begge Skotten To nye områder for fritidsbebyggelse, hhv ca. 90 og 62 daa, i utviklingssonen, begge bare snaut 1 km fra buffersonen. F4.22 forskyver klart eksisterende INON grense, laveste kategori (1 3 km fra inngrep). Ikke synliggjort hvor mange enheter en utbygging her vil kunne gi. Områdene er sammen med en rekke andre, delvis store utbyggingsområder for fritidsbebyggelse i utviklingssonen, ikke omfattet av en samla vurdering av konsekvens for villrein og mulige avbøtende tiltak. F4.28, F4.29a, F4.29b, F4.30, F4.31 og F4.32 alle Skotten 6 nye områder for fritidsbebyggelse, hhv. ca. 74, 90, 7, 29, 149 og 70 daa, i utviklingssonen, alle bare fra ca. 0,2 til 0,8 km fra buffersonen. Alle bortsett fra F4.30 er delvis bratte, det må evt. tas særlige landskapshensyn ved utbygging. Ikke synliggjort hvor mange enheter en utbygging her vil kunne gi. Områdene er sammen med en rekke andre, delvis store utbyggingsområder for fritidsbebyggelse i utviklingssonen, ikke omfattet av en samla vurdering av konsekvens for villrein og mulige avbøtende tiltak. F433 og F4.34 begge Måsåplassen To nye områder for fritidsbebyggelse, med fortetting, hhv ca. 133 og 115daa. Begge områdene ligger i buffersonen etter regional plan. Fylkesmannen mener tilrettelegging for fritidsbebyggelse i buffersonen er i strid med regional plan for Rondane Sølnkletten som er nasjonal villreinpolitikk og fremmer innsigelse til begge områdene. F4.36, F4.39, F4.40, F4.41a, F4.41b, F4.42, F4.43 og F4.44 alle Måsåplassen og Pulla 8 nye områder for fritidsbebyggelse, hhv ca. 887 (fortetting), 48, 18, 12, 40, 429, 11 og 44 daa, i utviklingssonen, alle bare fra ca. 0 til 0,4 km fra buffersonen. Områdene F4.40 og F4.41a er delvis bratte, det må evt. tas særlige landskapshensyn ved utbygging. Området F4.42 er svært stort. Ikke synliggjort hvor mange enheter en utbygging her vil kunne gi. Områdene er sammen med en rekke andre, delvis store utbyggingsområder for fritidsbebyggelse i utviklingssonen, ikke omfattet av en samla vurdering av konsekvens for villrein og mulige avbøtende tiltak. i4.3 Nysetra Kjørra Skiløype, Øksendalen øst, i buffersonen, svært nær, delvis inn mot registrerte kalvingsområder og trekkområde etter NINA rapport 339, 2008. Konsekvenser og reell effekt av dette synliggjøres ikke i foreliggende KU. Inntil reell påvirkning og effekten av foreslått etablering er utredet, har Fylkesmannen innsigelse til tiltaket. Vi begrunner dette bl.a. med bestemmelsene i naturmangfoldloven, 8, om å sikre tilstrekkelig kunnskap om naturmangfold og effekten av tiltaket, ved offentlig beslutningstaking. i4.6 Pulla Oppbekkfjellet Skiløype, Øksendalen nord, i nasjonalt villreinområde, innenfor registrert helårsbeitete og nær kalvingsområder. Foreslått arealbruk vil etter Fylkesmannens vurdering være i strid med vedtatt regional plan og retningslinjer for friluftsliv og ferdsel i nasjonalt villreinområde. Forslaget har vært fremmet tidligere som ordinær løypesak og har da vært avvist av både villreinnemnda, fylkeskommunen og Fylkesmannen. Forslaget er dermed i strid med nasjonal villreinpolitikk og Fylkesmannen fremmer innsigelse til forslaget. LF områdene f.o.m. LF1 t.o.m. LF29 og LF41 Pulla, Måsåplassen, Øksendalen 30 områder på 1 daa, noen 4 daa, avsatt til fritidsbebyggelse, fra gamle disposisjonsplaner fra 1960 og 1970 tallet. Det er uklart hvor mange hytter som planlegges i hver enhet, men Fylkesmannen antar at det er 1 hytte pr. enhet. Alle 30 tomtene/arealene ligger i buffersonen. Ingen av områdene er i samsvar med gjeldende plan. Fylkesmannen mener tilrettelegging for fritidsbebyggelse i 14

buffersonen er i strid med regional plan for Rondane Sølnkletten som er nasjonal villreinpolitikk og fremmer innsigelse til alle 30 områdene. R4.2 Pulla (Halvfaret) Område for masseuttak vest for Måsåplassen. Stort område, 55 daa., i et nokså urørt naturområde. Det går ikke nærmere fram av KU begrunnelsen for å åpne massetaket. Dersom det er koplet til behovet for veggrus til fjellvegene, stiller Fylkesmannen spørsmål ved behovet for å avsette et så stort område. Vi etterlyser nærmere begrunnelse for tiltaket og en nærmere landskapsanalyse. Samtidig forventer vi at masseuttaket trekkes vekk fra vassdraget, i en avstand på 50 100 m. Område 5 Venabygdsfjellet Avgrenset av kommunegrense mot Sør Fron i vest, fylkesgrense mot Hedmark i nord og Søråa samt en rettlinje fra Muen til Nordstulen i øst. F5.1 og F5.2 begge Trabelia To nye områder for fritidsbebyggelse, hhv ca. 48 og 85 daa, i utviklingssonen, område F5.1 er fortettingsområde. Begge områdene ligger bare ca. 0,5 km fra buffersonen. Ikke synliggjort hvor mange enheter en utbygging her vil kunne gi. Områdene er sammen med en rekke andre, delvis store utbyggingsområder for fritidsbebyggelse i utviklingssonen, ikke omfattet av en samla vurdering av konsekvens for villrein og mulige avbøtende tiltak. F5.6 og F5.7, begge Venabygdsfjellet To nye områder for fritidsbebyggelse, begge områdene er relativt uberørt av tidligere utbygging. F5.6 ved Slæom er på ca. 110 daa. og F5.7 vest for Kyrkjegardsfjellet er på ca. 90 daa. Begge områdene ligger i buffersonen etter regional plan. Fylkesmannen mener tilrettelegging for fritidsbebyggelse i buffersonen er i strid med regional plan for Rondane Sølnkletten som er nasjonal villreinpolitikk og fremmer innsigelse til begge områdene. F5.8, F5.9, F5.10, F5.11, F5.12 og F5.14 alle Venabygdsfjellet 6 nye områder for fritidsbebyggelse, hhv ca. 63, 105, 183, 41, 473 og 280 daa, i utviklingssonen, alle områdene er delvis fortettingsområder, men med delvis få eksisterende hytter. Områdene ligger fra 0 til 1 km fra buffersonen. Ikke synliggjort hvor mange enheter en utbygging her vil kunne gi. Områdene er sammen med en rekke andre, delvis store utbyggingsområder for fritidsbebyggelse i utviklingssonen, ikke omfattet av en samla vurdering av konsekvens for villrein og mulige avbøtende tiltak. FT5.1 Buhaugen Område avsatt til fritids og turistvirksomhet, ubebygd/urørt areal i dag, størrelsen er hhv 34 daa. Ikke i samsvar med kommunedelplan for Venabygdsfjellet. Området ligger i buffersonen etter regional plan. Fylkesmannen viser til at regional plan prioriterer utvikling av eksisterende næringsvirksomhet i buffersonen, framfor ny. Vi har også erfaring for at det ofte etableres et press for å omgjøre utleieenheter til privat fritidsbebyggelse slik at fritids og turistområder som er avsatt i overordna plan ender helt eller delvis opp som privat fritidsbebyggelse. Etter en samlet vurdering mener vi tiltaket er i strid med regional plan for Rondane Sølnkletten som uttrykker nasjonal villreinpolitikk og fremmer innsigelse til foreslått arealbruk. LF 51, LF52 og LF53 alle Venabygdsfjellet (Slæom) 3 enkelttomter, 1 3 daa, avsatt til LNF i gjeldende plan og dermed ikke arealavklart. Alle 3 tomtene ligger i buffersonen. Ingen av områdene er i samsvar med gjeldende plan. Fylkesmannen mener tilrettelegging for fritidsbebyggelse i buffersonen er i strid med regional plan for Rondane Sølnkletten som er nasjonal villreinpolitikk og fremmer innsigelse til alle 30 områdene. 15

LN1 Forrestadsetra Foreslås spredt næringsbebyggelse i LNF, området ligger inntil fv. 27 over Venabygdsfjellet, på snaufjellet, rett før Spidsbergseter. Formalisering av dagens bruk og turistvirksomhet, men det legges likevel opp til muligheter for en utvidelse av denne. Ligger i buffersonen, 300 m fra nasjonalt villreinområde. Fylkesmannen vil etter en samla vurdering ikke gå i mot foreslått utvidelse, men forventer at kommunen setter nærmere rammer i kommuneplanen for omfang (nytt areal) og innhold (type aktivitet/arealbruk) i utvidelsen. Generell innsigelse Område 4 og 5: For område 4 og 5 har Fylkesmannen i tillegg generell innsigelse til svært mange nye områder for fritidsbebyggelse i utviklingssonen. I område 4 har kommunen f.eks. i planbeskrivelsen beregnet et arealbehov til fritidsbebyggelse i kommende 12 års periode til 450 daa. Etter våre beregninger blir det lagt inn rundt 2.000 daa nytt utbyggingsareal i område 4, det aller meste av dette i utviklingssonen. Det følger ikke en samla vurdering av konsekvens for villrein som følge av sannsynlig økt ferdsel og tilsvarende utredning av mulige avbøtende tiltak. Dette er et generelt krav ved større utbyggingstiltak, som her blir forsterket ved at tiltakene er lokalisert nær et nasjonalt viktig villreinområde. Fylkesmannen kan heller ikke se at behovet for såpass store nye utbyggingsområder er tydeliggjort. Vi viser til både bestemmelsene i KU forskriften, naturmangfoldlovens 8 om kunnskapsgrunnlaget og føringer i regional plan. Innsigelsen omfatter områdene F4.12, F4.16, F4.17, F4.18, F4.19, F4.22, F4.23, F4.28, F4.29a, F4.29b, F4.30, F4.31, F4.32, F4.36, F4.39, F4.40, F4.41a, F4.41b, F4.42, F4.43, F4.44, F5.1, F5.2, F5.8, F5.9, F5.10, F5.11, F5.12, F5.14. Område 6 Skjerdingen Omfatter området lengst nordøst i kommunen, avgrenset av Hedmark fylkesgrense i nord. Området er avgrenset i areal og ligger i sin helhet innenfor nasjonalt villreinområde. F6.1 Skjerdingen Nytt område avsatt til fritidsbebyggelse, 9 daa. Vist som LNF i gjeldende plan. Kommunen oppgir at arealbruken kun stadfester eksisterende bruk og konsekvensvurderer derfor ikke tiltaket. Vi antar at området omfattes av det generelle reguleringskravet i kommuneplanbestemmelsene, jf. 1.3, men finner ikke bestemmelser som avgrenser utvikling av området til dagens arealgrenser. Inntil det er synliggjort har Fylkesmannen innsigelse til foreslått arealbruk. Vi viser til at tilrettelegging for fritidsbebyggelse innenfor nasjonalt villreinområde er i strid med regional plan for Rondane Sølnkletten som er nasjonal villreinpolitikk. Retningslinjene slår utvetydig fast at det ikke skal etableres ny fritidsbebyggelse her. FFT6.1 og FFT6.2 begge Skjerdingen Områder for kombinert bebyggelse og anlegg, fritid, forretning og turisme, hhv 57 og 31 daa. Foreslått arealbruk åpner for ny fritidsbebyggelse. Fylkesmannen mener tilrettelegging for fritidsbebyggelse her er i strid med regional plan for Rondane Sølnkletten som er nasjonal villreinpolitikk. Retningslinjene slår utvetydig fast at det ikke skal etableres ny fritidsbebyggelse innenfor nasjonalt villreinområde. På grunnlag av dette fremmes innsigelse til begge områdene. NFT6.1 Skjerdingen Område for kombinert bebyggelse og anlegg, 18 daa. LNF i gjeldende arealplan. Omfatter i all hovedsak eksisterende reiselivsbedrift, Skjerdingen høyfjellshotell, med en del tilleggsareal. Kombinertformålet kan oppfattes som en åpning for etablering av ny fritidsbebyggelse, dette er i det minste uklart. Fylkesmannen mener tilrettelegging for fritidsbebyggelse her er i strid med regional plan for Rondane Sølnkletten som er nasjonal villreinpolitikk. Retningslinjene slår utvetydig fast at det ikke skal etableres ny fritidsbebyggelse innenfor nasjonalt villreinområde. På grunnlag av dette fremmes innsigelse til foreslått arealbruk. Vi ber om at området i stedet avsettes til eksisterende fritids og turistformål, SOSI kode 1170, og avgrenses til å omfatte kun eksisterende bebyggelse. 16

P6 Skjerdingen Utvidelse av eksisterende P areal ved Skjerdingen, anslagsvis fra ca. 3 til 6 daa. Det går ikke fram av KU vurderingen hva slags funksjon utvidet P areal skal ha. Er det tenkt som besøksparkering til hotellet pga. behov for økt areal eller som vinterparkering og utgangspunkt for turer både sommer og vinter? Sistnevnte tilrettelegging kan være i strid med regional plan for Rondane Sølnkletten som er nasjonal villreinpolitikk. Retningslinjene slår at det skal unngås nye tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde. På grunnlag av dette fremmer Fylkesmannen innsigelse til foreslått arealbruk inntil bruken av P arealet og mulige konsekvenser for villreinen er avklart og utredet. Med hilsen Christl Kvam Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 2605 Lillehammer Norges vassdrags og energidirektorat Region Øst Postboks 4223 2307 Hamar Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 Lillehammer 17