UTEAREAL FOR BARNEHAGER OG SKOLER Bilder og ord fra idé til virkelighet

Konferanse FYSISK LÆRINGSMILJØ Gardemoen 30.-31.oktober 2018 UTEAREAL FOR BARNEHAGER OG SKOLER Bilder og ord fra idé til virkelighet Rita Galteland Kristiansand kommune Kristiansand kommune

HVA ER DET SOM SKAPER SÅ BEGEISTRING?

FØR OG NÅ

Skole + skolegård = skoleanlegg Barnehage er inkludert uteområdet Noe å ta med hjem?

MEDVIRKNING fra idé til virkelighet Elevinvolvering er en sentral bærebjelke i valg av aktiviteter i skolegårdene. For barnehagene er de voksne som jobber der sentrale i utformingen av uteområdet

SKOLEGÅRDEN INSPIRASJONSBILDER

Universelle løsninger

Universelle løsninger med assistanse

Svinge/snurre Hags - kommer Elverdal - kommer

Grunnleggende bevegelser yngre elever Klatre/henge/slenge/krype/balansere/hoppe Kristiansand kommune har siden 2012 bygd 14 ulike små og større anlegg ved byens skoler. Kristiansand kommune Det er planlagt å bygge tre-fire nye anlegg i perioden 2019-2022 Wilds Minne Dvergsnes Tordenskjoldsgate Lovisenlund Sjøstrand Solholmen Slettheia Karl Johans Minne Vågsbygd Ve Vardåsen Torridal Justvik Krossen

Hvorfor anlegg for bevegelse? Høyt på elevenes ønskeliste i medvirkningsprosessene Trene de grunnleggende bevegelser (løpe, hoppe, klatre, balansere, krype osv) som er sentrale ferdigheter i idretten og livet forøvrig Fysisk aktivitet øker konsentrasjonen, gir bedre grunnlag for læring og er ett av flere virkemidler i kampen mot fedme. Arena for samhandling og sosialisering. Anlegget er kjempepopulært og skaper gode relasjoner. Lærerne melder om færre konflikter og stor aktivitet. Et samlingssted på ettermiddagen for barnefamilier og unge et nærmiljøanlegg. Slitesterkt og «rimelig» Spillemiddelanlegg Kristiansand kommune

Grunnleggende bevegelser eldre elever Balansere/hoppe/svinge/henge/slenge..

Ake/skli/skøyte- og skiaktivitet

Flerbruksområde turnaktiviteter

Løp/hopp/kast

Ballspill

Frisbee golf

Hoppbakke

Flerbruksområde for aktiviteter på hjul

Sosial interaksjon

Arealer for skapende aktiviteter, samarbeid, rolle- og fantasilek, vann og sandlek

Arealer for skapende aktiviteter, samarbeid, rolle- og fantasilek

Frukttrær og bærbusker

Løst materiell

Kunnskapstilegnelse

Naturområde frilek..

Asfaltmerking

Utlånsbod / elevresepsjon

«Lunch-løype» i skolegården

Lokal overvannsdisponering (LOD)

Beplantning

Parkering av sykkel og sparkesykkel

Øvrige forhold Belysning/avfallsbøtter/vedlikehold/varelevering/av-påstigning/parkering/ ledelinjer/vindretninger/sol- og skygge, amfi/trapp/ samlingsteder, halvtak m.m...

BARNEHAGENS UTEOMRÅDE INSPIRASJONSBILDER for tiltak i eksisterende uteområder

Universelle løsninger

Naturområde Frilek/utforsking/bygge og bo/grunnleggende bevegelser

Grunnleggende bevegelser yngre barn Klatre/henge/slenge/krype/balansere/hoppe

Grunnleggende bevegelser både yngre og elde barn Klatre/henge/slenge/krype/balansere/hoppe Kristiansand kommune har siden 2012 bygd 12 ulike små anlegg på uteområder til barnehager. Det er planlagt å bygge flere de neste årene Odderøya, Auglandstjønn, Havlimyra, Hellemyr, Karuss, Linerla, Ravnedalen, Skårungen, Tinnstua, Veslefrikk, Voietun, Havlimyra

Ake/skli

Arealer for skapende aktiviteter, samarbeid, rolle- og fantasilek

Arealer for skapende aktiviteter, samarbeid, rolle- og fantasilek Bilde før tiltak

Svinge/snurre «Hugo og Ines». Bilde fra Lappset

Utstyrsbod

Samlingsted uten tak

Samlingsted under tak

Sted å spise under tak

Øvrige forhold Belysning/avfallsbøtter/vedlikehold/varelevering/av-påstigning/ parkering/ ledelinjer/vindretninger/sol- og skygge m.m...

Hvordan forholder kommunen som godkjenningsmyndighet seg til et slikt uteområde? Oppfylles forskrifts ordlyd om at «Utearealer skal tilrettelegges for variert fysisk aktivitet og lek»?

FRA ÍDE TIL VIRKELIGHET - bakgrunn Barnehagen og skolen er kanskje det viktigste redskapet i arbeidet for å få flere barn og unge i regelmessig fysisk aktivitet. Barnehagen/skolen som arena og organisert struktur omfatter alle barn i mange år. Endringene har aldri gått hurtigere enn i dag. Mange av endringene skyldes den teknologiske utviklingen som reduserer vår daglige fysiske aktivitet til et minimum. Bekymringen for konsekvensene av fysisk inaktivitet er særlig stor i forhold til barn og unge Mange opplever også at barnas uterom trues av nedbygging. Skolegården og uteområdet i barnehagen blir desto viktigere. Uteområdene skal imøtekomme lov- og regelverket for barnehager og skoler (barnehageloven, opplæringsloven, folkehelseloven, IS-2072 og IS-2073, m.fl.) Stortingsmeldinger, nasjonale planer og føringer som for eksempel Stortingets vedtak (2017) om en times fysisk aktivitet innenfor dages timetall

FRA ÍDE TIL VIRKELIGHET - historikk Prosjekt Aktiv ute handler om målrettet satsing på skolegården. En økt bevissthet omkring de arealene som skolene disponerer og bruken av dem er første steg. Planlegging og opparbeidelse av nye miljøer, felt, anlegg og aktiviteter blir deretter viet oppmerksomhet. I sum blir dette endringer som skaper en mer selvaktiviserende skolegård for fysisk aktivitet og sosialt samvær. Medvirkning fra elevene og involvering av de ansatte har vært bærebjelken for de løsninger som ble iverksatt. Politiske forankring av prosjektet. Årlige prosjektbevilgninger og faste overføringer fra bystyret. Bruk av skolens fond. Spillemiddelprosjekter (nærmiljøanlegg) Prosjektet ble styrt fra Oppvekstsektoren med bidragsytere fra Parkvesenet, Midt- Agder friluftsråd og Universitet i Agder. Uteområdene til barnehagene kom med fra 2011

FRA ÍDE TIL VIRKELIGHET - målsetting Selvaktiviserende uteområder som elevene/de ansatte i barnehagen etterspør. Tilbud som tar hensyn til begge kjønn og ulike aldersgrupper og interesser. Utformet slik at flest mulig kan delta, uten at det går på bekostning av tiltakets egenart. Etablere gode livsstilsvaner tidlig Et møtested i nærmiljøet utenom åpningstiden. Forsknings- og erfaringsbasert.

FRA ÍDE TIL VIRKELIGHET - medvirkning fra de unge De grunnleggende prinsippene i FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) ble i 2014 føyd til i Grunnlovens 104. Artikkel 3 (barns beste) og artikkel 12 (barnets rett til å bli hørt) er sentrale, når nye uteområder skal etableres. Artikkel 3 fastsetter at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barns beste skal alltid vurderes, vektes og vises i saksbehandlingen. Forut for vurderingen skal barn høres og få anledning til å komme med innspill og si hva de mener.. Høre vurdere vekte og vise i utomhusplanen/beskrivelse er viktige steg når skolegården og barnehagens uteområde skal utformes. Ansatte involveres også i utformingen.

FRA ÍDE TIL VIRKELIGHET - fra 2011 mot 2020 Videreføring av prosjekt AKTIV UTE, men med færre til å fordele oppgavene på = lang ventetid for skoler og barnehager som ønsker å ruste opp og supplere uteområdet. Kompetanse og ressurser sentralt i Oppvekstsektoren. Samarbeid med Parkvesenet, kommunens lekeplassinspektør og Midt-Agder friluftsråd.

FRA ÍDE TIL VIRKELIGHET - nybygging/ombygging STIKKORD Bestilling fra Oppvekstsektoren til Kristiansand Eiendom Prosjekteringsanvisninger Normal for utomhusanlegg Medvirkning Samarbeide med skolens ledelse og ansatte Bestilling fra oppvekstsektoren til LARK Oppfølging av LARK/Utomhusplanen for å ivareta barns ønsker og behov i utformingen Driftshensyn/sikkerhet Oppfølging i byggeperioden

FRA ÍDE TIL VIRKELIGHET - oppgradering STIKKORD Befaringer/møte med elever og ansatte Drodleperioden Spillemidler/finansiering Beskrivelse og plankart Offentlig anskaffelse /anbudsrunde Opparbeidelse Ferdigbefaring Etterarbeid

FRA ÍDE TIL VIRKELIGHET - spillemiddelprosjekter Kommunen har systematisk jobbet med å innpasse spillemiddelanlegg i eksisterende og nye skolegårder helt siden 2007. Kommunestyret har forskuttert spillemiddelandelen i påvente av anlegget får tilsagn om midler. Det betyr opparbeidelse relativt raskt. Sammen med barn og unge har kommunen utviklet og fått godkjent nye type spillemiddelanlegg. Eksempelvis: Anlegg for bevegelse Flerbruksområde for trampoline og turn Flerbruksområde for aktiviteter på små hjul

FRA ÍDE TIL VIRKELIGHET - forvaltning og drift SKOLEGÅRDENE Ansvaret er slik: Kristiansand Eiendom: Alle faste dekker, sluk, kantstein og sikringsgjerde Parkvesenet: Grøntanlegg i skolegården Den enkelte skole: Alle lekeapparater, aktivitetsområder, brøyting og annet. Sikkerhetskontroll av lekeapparater: Kommunen har en egen person som har fire kontroller årlig i alle skolegårder og barnehagers uteområder. BARNEHAGENES UTEOMRÅDER (KOMMUNALE) Ansvaret er slik: Kristiansand Eiendom: Alle faste dekker, sluk, kantstein og gjerde rundt. Den enkelte barnehage: Alle lekeapparater, aktivitetsområder, grøntanlegg m.m. Oppvekstsektoren sentralt betaler brøyting for alle kommunale barnehager.

FRA ÍDE TIL VIRKELIGHET - kommuneplan/reguleringsplaner Formuleringer i samfunnsdelen Arealkartet/bestemmelser Valg av formål Folkehelseloven med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og veilederne IS-2072 og IS-2073 Størrelse på uteområdet Normal som styrer innhold og utforming Kartlegging av størrelser og behov meldes inn. Likeså krav til kvalitet og beliggenhet, når nye tomter settes av. Vurdere tomteforslagene i arealdelen. Miljørettet helsevern og kommuneoverlegens rolle. Oppvekstsektorens representant i tverrsektorielle samarbeidsgrupper Barn og unges representant i samarbeidsgrupper og politiske utvalg

«Det er ikke omgivelsenes oppgave å forme barnet, men å gi barnet mulighet til å åpenbare seg»