Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær



Like dokumenter
Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Lukkar, blendar, ISO. Innføring i teori Korleis utnytte dei kreativt. Arnold Hoddevik

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet?

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012

FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 6 I 2012 Bringebærdyrking i økologisk landbruk Arnfinn Nes, Torbjørn Takle og Grete Lene Serikstad

Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong (Av: Gabriela Lundberg, FBØ)

Gjødslingsforsøk i bringebær

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

Bringebærsesongen 2014

Fruktdyrking i Rissa? Mette Feten Graneng Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata

Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar

Bringebærsesongen 2018

Eksamen. 19. mai GAN3001 Planteproduksjon. Programområde: Gartnernæring. Nynorsk/Bokmål

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Kva er økologisk matproduksjon?

Vårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1

Vær og temperatur. Nivå 2.

FOKUS. Jordbærdyrking i økologisk landbruk. Aksel Døving, Arnfinn Nes og Grete Lene Serikstad. Bioforsk I Vol. 7 I Nr.

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Fylkesmannen i Rogaland Forvaltningsavdelinga. Betre føre var. Oversikt over risiko i Rogaland. juni

Produksjon av delikatessepotet

Økologi-satsing i Norge

Elgen og klimaet. Innhald

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Energieffektive belysningssystemer i veksthus

TEMA Nr. 9 - September 2009

Droner og plantehelse

Alternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær

Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Sansehage Kleppheimen

Grøn overflatefaktor

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl Stad: Fylkeshuset INNHALD

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction

Brukarrettleiing. epolitiker

grasproduksjon i nord

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf /

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

Blackcurrant and og Redcurrent

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

FOKUS FOKUS. Handbok for dyrking av bringebær i veksthus. Bioforsk

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

mmm...med SMAK på timeplanen

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Fuglestadelva, Hå kommune

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Gjødselvatning. pr daa:

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

Per Engene, Valenvegen 208, 3800 Bø I Telemark. 21. juni Tlf E-post: prengene@online.no

Sortsprøving i bringebær

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005

Delrapport Levande jord

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Utført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB/KV

Driftsplanlegging og Tilsig

«Økologiske bringebær»

Kva er ein god kompost for frukt- og bærnæringa? Driftsforum kompostering Flåm/Aurland, 9. mars 2018

Foto Knut Nylend. HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE Oppsynsrapport for villreinjakta 2015

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Transkript:

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik i Sogn 27.nov.2009 Hodudmål for prosjektet: Lønsam høgkvalitetsproduksjon av økologiske bringebær til friskkonsum i plasttunnelar Delmål Skadedyr bringebærbille og midd Økologisk gjødsel Klimaregulering Bærkvalitet helsefremjande stoff Mange feltvertar frå nord til sør Sverige, Sørlandet, Sogn, Nordfjord, Brønnøysund, Grytøya 1

Klimafaktorar Temperatur Nedbør vatning Lys PAR fytosyntetisk aktiv innstråling Lys daglengde Lys soltimar Lys- ultrafiolett UV - skadeleg Luftfuktighet - relativ luftfuktighet Doggpunkt den temperaturen som gir doggfall Luftfuktighet, metning og defisit Bladfukt Vind Tal regndagar Tal klarversdagar eller fineversdagar Jordtype, vatn, saltinnhald, CO2 - gjødsel Temperatur Middeltemperatur per dag, månad, vekstsesong Maksimum Minimum Gjennomsnittleg maksimumstemperatur per månad ein god variabel når ein skal forklare vekst og utvikling i planter! Varmesum, døgngrader, graddagar (base 5 C) mykje brukt, men ikkje særleg god Bladtemperatur Vinterskade Blomsterfrost Varmestress 2

Vinterskade i forsøksfelta? Ingen ekstreme temperaturar registrert i forsøksfelta Bildet viser vinterskade i eit anna felt etter svært lave temperaturar i slutten av mars 2008 Sammenhengen mellom temperatur og fotosyntese i hageblåbær Liknande resultat er vist i jordbær 3

Vatn ein viktig vekstfaktor Vatn viktig for vekst og utvikling Bringebær treng mykje vatn i vekstsesongen I varmt ver kan fordampinga vere 5-8 mm/døgn Bringebær er svak for dårleg drenering Større risiko for raud rotråte på vassjuk jord Sigevatn kan spre smitte 4

Lys innstråling Sola er energikilda!!! Grøne blad er fabrikken som produserar karbohydratar av CO2 Fotosyntesen er prosessen som produserar karbohydratar av CO2 PAR = fotosyntetisk aktiv innstråling Klorofyll absorberar raudt og blått lys, og reflekterar grønt Alle dekkemateriale reduserar lyset. I sterkt lys ein fordel, i svakt lys ei ulempe. Ved høg CO2 kan plantene utnytte større lysmengde 5

LYSMENGDE (PAR) I BRINGEBÆR 10.juli-15.sep. 2008 6

Lagnaden til innstrålt lys i plantedekke. figur frå Bævre & Gislerød. 1999. Plantedyrking i regulert klima. Landbruksforlaget HOBO klimastasjon med lysmålar på toppen. Innvik 2008 7

CO2 karbondioksid Byggestein i fotosyntesen Innhald i luft ca 0,03% - aukande? Aukande CO2 er ein fordel for plantene! Tilrådd konsentrasjon i veksthus 0,07-0,09 % Skade på planter over 0,15 v% CO2 (?) I heilt tette tunnelar kan CO2 kome ned i 0,02 v%, det vil gå ut over planteveksten I opne tunnelar vil CO2 konsentrasjonen vere som på friland Luftfuktigheit Relativ luffuktigheit RH% Metningsdefisit metningsmangel Doggpunkt = temperatur som gir doggfall Bladfukt Bladtemperatur 8

Effekten av luftfuktigheit Mange planter veks betre ved høg luffuktigheit det kan vere både positivt og negativt. Generelt: Lengre skot, større blad, fleire skot, tidlegare blomstring, lavare tørrstoff%, lausare vekst Sjukdommar høg RH gir lettare spiring av soppsporar Skadedyr midd? Verknad på pollinering Opptak av kalsium Liten skilnad mellom bladtemperatur og doggpunkt gir fuktigare blad og auka risiko for soppangrep Bruk av tåkedyser i bringebærtunnel i I nnvik 18 juli 2009 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 2 4 6 8 10 12 Minutt 9

Regulering av luffuktigheita Brusing/tåke RH aukar med 10-15%. Stabiliserar seg etter 3-4 timar Temperaturen går ned 2-5 grader. Stabiliserar seg etter 3-4 timar Bladfukt aukar frå 2% til 100%, men går ned att i løpet av ca 1 time. Konklusjonar Gode bringebæravlingar i tunnel også ved økologisk dyrking Auke i middeltemperatur om lag 1,0-2,0 C i tunnel Auke i midlere maksimumstemperatur på vel 2 C i tunnel Ingen faretruande høge temperaturar I gjennomsnitt om lag same relativ luftfuktighet % inne og ute Høgare doggpunkt i tunnel får lettare doggfall Lys (PAR) i tunnel 60-70 % av lys ute Tak hindrar nedbør på planter og bær Midd trivst godt i tunnel 10