September Fôring av verpehøns. Dekalb White

Like dokumenter
Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

Verpehøns. Juni Verpehøns

HARMONI kraftfôr til verpehøner

Kraftfôr til slaktegris

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Nye oppdateringer i E-kontrollen

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Christel har skjønt det

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

IDEAL Kraftfôr til slaktegris

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

PIONÉR Kraftfôr til hest

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

FORMEL for suksess i fjøset!

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

HARMONI fôrsortiment til kyllinger

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Hestens saltbehov og væskebalanse

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Foringstabeller Orijen Fòr

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

HVORDAN FÅ ET VELFUNGERENDE AVIARSYSTEM FJØRFESKOLEKURS OMSTILLINGSSEMINAR HØST 2017

HVA ER EMS? Equint Metabolsk Syndrom (EMS) ABCD

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Fiberrikt fôr til purker

Miljøberikelser. Slaktekylling og egg Nr 2, 2018

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

SLANKER HESTEN DIN SEG?

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

En sunn hund gir mer!

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Fôring med lite grovfôr

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

Herbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Shaker. Sunnhet og livsstil. Overskudd og energi. 700 ml Sportsflaske. 750 ml

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET!

Kalven vår viktigste ressurs

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Utvikling i dyretall

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Korn og kraftfôrpolitikken

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER

Transkript:

September 2018 Fôring av verpehøns Dekalb White

Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og bra røkting. Riktig bruk av Verp-sortimentet bidrar til topp produksjon og lave fôrkostnader. Fôring av verpehøns Verp består av syv fôrblandinger som kan kombineres i flere fôringsstrategier (se tabell side 3). Sortimentet har fôr med tilpasset innhold av energi, protein, fett, vitaminer og mineraler for optimal og økonomisk produksjon. For mer detaljer, se oversikt over hvert fôrslag. fôrblandinger til verpehøner av hybriden Dekalb White Ca 16-18 uker Verp Start Maks 1 kg per høne 2% verping Verp Opp Aviar: Frem til ca 26 uker Miljøinnredning: Frem til ca 24 uker 24/26 uker 30 uker Verp 2 Tiltaksfôr ved fôropptak over 115 g/dag ca 45 uker S* Verp 2S* Fôropptak over 115 g/dag ca 60 uker S* Verp 2S* Verp 3S* Fôropptak over 120 g/dag *Bokstaven «S» står for Skall og indikerer at blandingene inneholder elementer som bidrar til bedre skallkvalitet hos eldre høner Side 2 VERPEHØNS VERPEHØNS Side 3

et bredt fôrsortiment til Dekalb White Verp Start Rundt 18 ukers alder blir unghøna kjønnsmoden. Verp Start er et verpeforberedende fôr som skal bidra til en mer glidende overgang mellom oppdrettsfôr og verpefôr. For høyt innhold av kalsium i fôret vil kunne forstyrre unghønas utvikling. Høna må derfor gradvis tilvennes fôr med høyere kalsiuminnhold for å kunne produsere gode skall gjennom hele produksjonen. Fôret sikrer nok kalsium til høna som er i startfasen av verpeperioden. Det er viktig å bytte til et verpefôr med høyere kalsiuminnhold når hønene starter å legge egg. Det anbefales maks 1 kg Verp Start per høne. Blandingen brukes frem til 2 % verping, noe som utgjør 150 egg på 7500 høner. Mengden Verp Start bestemmes i samarbeid med din oppdretter og/eller fôrleverandør. Verp Opp Verp Opp er en ekstra konsentrert verpeblanding som er tilpasset høner med lavt fôropptak i oppverpingsfasen. Ved fôropptak under hybridselskapets norm, bør Verp Opp benyttes. Verp Opp kan benyttes fra 2 % verping og frem til ca 24 (miljøinnredning) eller 26 (aviar) ukers alder. Erfaring viser at når hønene har et godt fôropptak (rundt hybridens anbefaling), kan det være mest økonomisk og gunstig for flokken å bruke fra 2 % verping. er en næringsrik verpeblanding som kan brukes fra 2 % verping eller etter bruk av Verp Opp. Blandingen har et lavere proteininnhold enn Verp Opp. En flokk med godt fôropptak og god kroppsvektutvikling kan gå direkte fra Verp Start til. Fôropptaket bør da ligge rundt norm fra hybridselskap. brukes frem til behov for en mer kalsiumrik blanding. Verp 2 Verp 2 har en moderat sammensetning av næringsstoffer sammenlignet med. Ved høyt fôropptak (over 115 g) og høy kroppsvektutvikling, vil Verp 2 bidra til en mer økonomisk produksjon. Blandingen kan brukes som et tiltaksfôr etter 30 ukers alder og frem til behov for mer kalsium. Side 4 VERPEHØNS VERPEHØNS Side 5

et bredt fôrsortiment til Dekalb White S S er en næringsrik blanding beriket med kalsium og andre elementer for å bevare skallkvaliteten ut innsettet. Fôret skal tas i bruk ved behov for mer kalsium ved ca 45 ukers alder. S kan brukes frem til utrangering hvis flokken utvikler seg normalt med ønskede produksjonsresultater. Ved fôropptak over 115 g anbefales overgang til Verp 2S eller 3S (fôropptak over 120 g). Verp 2S Verp 2S er en verpeblanding beriket med kalsium og andre elementer for å bevare skallkvaliteten ut innsettet. Blandingen har lavere innhold av protein enn S. Verp 2S kan brukes etter S, ved stabil eggmasseproduksjon og fôrforbruk over 115 g. Alternativt kan fôret brukes fra 45 ukers alder og frem til utrangering eller frem til overgang til Verp 3S. Verp 3S Verp 3S er en verpeblanding beriket med kalsium og andre elementer for å bevare god skallkvalitet gjennom hele innsettet. Blandingen har lavere innhold av protein enn S og 2S. Verp 3S brukes etter Verp 2S og frem til utrangering. Blandingen anbefales brukt etter ca 60 ukers alder og fôropptak over 120 g. Generell informasjon Betydning av fôropptak Når hønene begynner å verpe er de fortsatt i vekst. Fôropptaket i oppverpingen er viktig for å dekke næringsbehovet til kroppsvektutvikling, økning i produksjon og til selve egget. Et tilstrekkelig fôropptak bidrar til at flokken er rustet for et langt innsett med høy produksjon. Utover i innsettet forandrer næringsbehovene seg. Kroppsvektutviklingen avtar og næringsbehovet reduserer seg tilsvarende. Kraftfôrsortimentet er tilpasset disse endringene. Ved høyt fôropptak kan flokken få i seg for mye næringsstoffer som kan gi feite dyr og/eller skitne egg. Det kan gjøre hønene mer disponert for fettlever (se eget avsnitt om fettlever). Kraftfôrsortimentet har en rekke blandinger tilpasset ulike behov nettopp for å unngå dette. Dersom man opplever at fôropptaket plutselig endrer seg; sjekk tilgangen på vann, kontakt din fôrleverandør og/eller veterinær. Følgende faktorer kan påvirke fôropptaket: Temperatur Sykdom Vanntilgang Vannkvalitet Fôrkvalitet Vann I Norge har vi normalt god vannkvalitet. En del fjørfehus har vanntilgang fra kommunale anlegg mens andre har egne vannkilder. En tommelfingerregel er at hvis du er komfortabel med å drikke vannet fra drikkerekkene i eget fjørfehus, så er vannrekkene og vannet rent nok. Vannopptak speiler gjerne fôropptak. Et innsett under normale forhold har et vann:fôr mellom 1,5 og 1,8. Dette gir en god balanse mellom riktig mengde vann og riktig mengde fôr. Dersom vann:fôr avviker fra normalen, ta kontakt med fôrleverandør og/eller veterinær. Oppverping I perioden 19-28 ukers alder øker behovet for næringsstoffer vesentlig. Eksempelvis vil behovet for kalsium øke markant for å dekke behovet til eggeskallet. Kroppsvekta øker rundt 300 g, og eggmassen skal gå fra 0 til ca 58 g/høne/dag. Dette stiller store krav til fôrkvalitet og til hønas opptak av fôr. Når fôropptaket tilsvarer hybridens norm har hønene god næringsstoffdekning. Oppverpingstidspunktet bestemmes blant annet av lysprogram og kroppsvekt. Tidlig lysstimuliering gir tidligere oppverping. Høy vekt på dyrene stimulerer også til tidligere kjønnsmodning og oppverping. Tidlig oppverping gir en senere økning av eggvekter, og sen oppverping gir raskere økning av eggvekter. Leverhelse En velfungerende lever er viktig for god utnyttelse av kraftfôret. Fettlever kan forekomme hos verpehøner og gir redusert produksjon, dårlig skallkvalitet og økt dødelighet. Sørg for at hønene får i seg nok fôr i oppverpingsfasen og følger hybridens vektkurve gjennom hele innsettet. Både over- og undervektige dyr er mer disponert for fettlever. Det er derfor viktig med en rask økning av fôropptaket i oppverpingsfasen. Fettlever kan også oppstå hos overvektige høner som har et høyt fôropptak av næringsrikt fôr over lengre tid. For å påvise fettlever må veterinær tilkalles og høner obduseres. Side 6 VERPEHØNS VERPEHØNS Side 7

Felleskjøpet Agri SA Tf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder SA Tf.: 99 43 06 40 www.fkra.no FOTO: Anne Lise Norheim