4.11 Normalkostregnskapet på Excel

Like dokumenter
2.2. 1) *Løsningsforslag bak i arbeidsheftet.

E K S A M E N. Økonomistyring (kostnads- og inntektsanalyse)

ORDINÆR EKSAMEN - individuell. Studium:

1.9. Oppgave Beholdningsendring tilvirkede varer

Oppgaver i standardkost og fleksibelt budsjett Boye, Heskestad og Holm (2005) Oppgaver i standardkostregnskap Boye, Heskestad og Holm (2005)

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Bachelor BEDRIFTSØKONOMI,

Emnekode/navn: BØA2100 & BØA2100-B Bedriftsøkonomisk analyse (del 2 Driftsregnskap og budsjettering)

Eksamensoppgave i TIØ4295 BEDRIFTSØKONOMI

6 Kalkulasjon Løsninger kapittel 6 Kalkulasjon. Side 1 av 11 1

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Årsstudentene BEDRIFTSØKONOMI II,

LØSNINGSFORSLAG. som ikke er tatt inn i. Arbeidsbok til Økonomistyring utgave (2015) av Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk KOPIERINGSORIGINALER

KOPIERINGSORIGINALER

EKSAMEN. Budsjettering og driftsregnskap

EKSAMEN. Emne: Budsjettering og driftsregnskap

Individuell hjemmeeksamen

Obligatorisk innleveringsoppgave SFB10613 Budsjettering og driftsregnskap Våren 2017

Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Alle oppgavene skal besvares og teller som angitt ved sensureringen.

Kalkulasjon ITD20106: Statestikk og Økonomi

Tillegg til lærerboken: Kostnads- og inntektsanalyse, Universitetsforlaget (2004) Boye, K., Heskestad, T. og Holm, E. (2005)


Del 1 (du kan fortsette med del 2 selv om du ikke skulle få til del 1)

Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum

Versjon 7. desember 2005

SKOLEEKSAMEN UNIVERSITETET I NORDLAND

er) Høgskoleni østfo d

ORDINÆR EKSAMEN - individuell

Ny/utsatt hjemmeeksamen

EKSAMEN I 6012 DRIFTSREGNSKAP OG BUDSJETTERING sider med oppgavetekst. Vekting er gitt ved starten av hver oppgave

EKSAMEN. Emne: Budsjettering og driftsregnskap

Emnenavn: Budsjettering og driftsregnskap. Eksamenstid: Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Forord til 8. utgave... 11

EKSAMENSOPPGAVE SKOLEEKSAMEN BOKMÅL

LØSNINGSFORSLAG. som ikke er tatt inn i. Arbeidsbok til. Økonomistyring 1. oppgaver og løsningsforslag. 7. utgave

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Hjemmeeksamen ØKO

Varelager og styring av kapitalbinding

Emnenavn: Budsjettering og driftsregnskap. Faglærer: Kari Anne Fange

EKSAMEN. Budsjettering og driftsregnskap

Sammendrag for TIØ4295 Bedriftsøkonomi. 7. desember 2012

Emnenavn: Budsjettering og driftsregnskap. Faglærer: Kari Anne Fange

HØGSKOLEN l BERGEN Avd eling for ingeniørutdanning

Budsjetterte faste kostnader Herav fordelt produkt Alfa 15000*60 = Fordelt produkt beta

Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

5.1 Oppgave Kostnadsfordeling

PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015

Høgskolen i Hedmark. RBED100 Virksomhetens økonomi Qrdinær eksamen høsten 2015

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4.

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Microsoft Excel

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS ØKONQMI. Kontinueringseksamen våren 2015

EKSAMEN. Budsjettering og driftsregnskap

Institutt for informasjonssystemer E K S A M E N. Bokmål

EKSAMEN i 5010 Bedriftsøkonomisk analyse og rekneskap (10 sp.) 8 + framside + vedlegg

Innhold. Forord Del 1 Kostnadsbegreper, kalkulasjonsprinsipper og metoder... 43

Okstyring2.book Page 5 Tuesday, November 26, :24 AM. innhold. Innhold

Innhold. Kapittel 3 Kalkyler og kalkyleprinsipper Hva er en kalkyle? Formålet med produktkalkyler

Eksamen i budsjettering og driftsregnskap 15. mai 2014 EKSAMEN. Emne: Budsjettering og driftsregnskap

Excel. Kursopplegg for SKUP-skolen 2010

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til?

Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet 1

Kalkulasjon av produkter og tjenester

Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen)

BRUK AV RAPPORTERINGSMAL FOR NFR-PROSJEKTER

Excel. Kursopplegg for SKUP-konferansen Laget av

Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 14. H. Aschehoug & Co Side 1

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Økonomistyring Kort og godt

Kapittel 8: KRV-analyser - løsningsforslag til oppgavene

Budsjettering med regnearket Excel

Sensorveiledning i: BØK 2302 Operativ økonomistyring

Tradisjonelle kalkyle- og driftsregnskapsformer

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Metode for analyse av regnskapet

Emnenavn: Grunnleggende bedriftsøkonomi

Grunnleggende. Excel

Bruk av Google Regneark

Excel Dan S. Lagergren

Løsningsforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.)

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen

Hva skal til for toppkarakter i matematikk?

16 Excel triks det er smart å kunne

MH kap 7. Hvorfor dele opp i rutiner? Regnskapsrutiner Kontrollmålsetninger REV2403. Les dette kapitlet! Kompetanse (jf COSO) Ansvar Oversiktlighet

Sentralmål og spredningsmål

17.2 Oppgave Balansebudsjettering

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Månedsoversikt gjennom hele året.

Månedsoversikt gjennom hele året.

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og

16 Excel triks det er smart å kunne

Kapittel 5 Lønnsomhetsanalyse

2016/06/22 13:47 1/7 Barschedule

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen

Løsningsforslag til. arbeidshefte i bedriftsøkonomi. Studentversjon

Kalibreringskurver; på jakt etter statistisk signifikante datapar

Produktkalkulasjon. hvorfor og hvordan?

KONTINUASJONSEKSAMEN

Brukerveiledning for tidsregisteringsskjema.

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2010-versjon) Av Peer Sverre Andersen

FORELESING KVELD 12. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad

Transkript:

. Normalkostregnskapet på Excel 1. Normalkostregnskapet på Excel Vi har på de neste fire sidene vist hvordan du kan bygge opp normalkostregnskapet etter selvkostprinsippet i regnearket Excel. Vi har benyttet samme form som normalkostregnskapet ført på skjema. Side viser det ferdige utkjørte driftsregnskapsoppsettet basert på eksemplet fra Ordreprodusenten AS, som vi benyttet tidligere i dette kapitlet. Vi har merket inntastingsområdet (input) i det ferdige regnearket med blått. Side viser de formlene og koblingene vi har benyttet i oppbyggingen av regnearket, og som du eventuelt kan kopiere dersom du ønsker å lage ditt eget. På side og har vi vist tilsvarende for analysen av dekningsdifferansene. Også her har vi merket inntastingsområdet med blått. Det er satt av plass til å kunne løse oppgaver med fire avdelinger. Det ever imidlertid at du må velge fordelingsgrunnlaget. Avhengig av oppgavenes karakter, kan det også være nødvendig å endre teksten i cellene A1 A og normalsatsgrunnlagene i cellene B B1 og C C1, avhengig av om normalsatsene skal uttrykkes per time eller i prosent. Dette og andre justeringer bør imidlertid ikke være problematisk for den som har litt trening med Excel. Nedenfor følger fem gode tips når du skal bygge opp beregninger og rapporter i et regneark. 1 Bruk formler. Legg ikke input og konstanter direkte inn i formler i beregninger eller rapporter. Gjør regnearket operasjonelt, dvs. legg datainput og konstanter for seg selv, f.eks. øverst på regnearket eller på et eget ark. Regnearkene dine vil på denne måten være lettere å revidere, og du kan bruke arkene til å simulere effekten av ulike forutsetninger.

Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon Bruk god plass. Det er bedre med en eller flere mellomregninger i egne kolonner/ rader i stedet for å legge alt inn i en komplisert og lang formel. Dette reduserer risikoen for feil, og det blir lettere å vedlikeholde og revidere regnearkene. Lær deg å «låse» cellereferanser med $-tegnet når du skal kopiere celler. Trykk F for å sette inn $-tegnet på en cellereferanse i en formel. Prøv å trykke én gang, to ganger og se hva som skjer med cellereferansen i formelen. Formelen i celle B (side normalkost) låser cellen B$ i formelen når vi kopierer denne til celle B. Kolonnen B i formelen i celle B er derimot ikke låst når vi kopierer formelen til celle C. Vi kan låse cellen ($B$), kolonnen ($B) eller raden (B$). Bruk farger for å lette skillet mellom input og beregninger i tabeller. Ikke bruk rødt til input, men la denne fargen være forbeholdt negative tall. Grønt eller blått er fine farger for input når input legges direkte inn i tabeller, eller bruk en lys bakgrunnsfarge, f.eks. lys gul. Bruk forklarende tekst i regnearkene. Et godt regneark skal kunne forstås uten å se formlene.

. Normalkostregnskapet på Excel 1 1 1 1 1 0 1 Beregning av normalsatser Materialavdelinavdelinavdeling Maskin- Montasje- --- Salg/adm Andre forutsetninger avdeling avdeling Virkelige indirekte tilvirkningskostnader: 00 00 00 000 Direkte Maskintimetimer Arbeids- --- Tilvirkn. Normalsatser materialer avdeling kost salg Variable + Faste = Totale,0 %,0 %,00 % 0 0 1 0 0-1, %, %, % 0 Normalkost etter selvkostprinsippet 1 0 1 0 1 A B C D E F G H I J K L M N Ordreprodusenten AS Kostnadsfordeling Januar x Budsjett, 1.kvartal x Registrerte tall i tilvirkning og salg i budsjett og regnskap Maskinavdelingen Montasjeavdelingen Totalt Total Ordre 1 Ordre Ordre Ordre 1 Ordre Ordre Ordre 1 Ordre Ordre sum Realisert salg 0 000 0 000 0 1 000 Direkte materialer 1 000 000 000 000 Direkte lønn 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 Maskintimer 0 Direkte arbeidstimer 0 0 1 0 1 1 1 1 1 1 0 Delsummer dir.arbtimer 1 00 1 0 0 0 Indirekte kostnader Materialavdeling Maskinavdeling Montasjeavdeling --- avdeling Salg/admavdeling Indirekte variable kostnader 000 10 000 000 0 000 Faste kostander 000 0 000 000 00 000 SUM indirekte kostnader 0 000 000 000 0 0 000 Direkte materialer Maskintimer Arbeidstimer --- avdeling Tilvirkn. kost salg Fordelingsgrunnlag 1 00 000 000 00 0 000 Beholdningsendringer Varer i arbeid (ViB) Ferdigvarer (FV) IB UB IB UB Produkt 1 0 0 0 0 Produkt 0 0 0 0 Produkt 0 0 0 0 Produkt 0 0 0 0 Sum beholdninger 0 0 0 0 Besivelse Normalsats (budsjett) Produkt 1 Produkt Produkt Produkt Normalkost Virkelig Dekningsdifferanse K r % Gr.lag K r Gr.lag K r Gr.lag K r Gr.lag K r K r K r K r Salgsinntekter 0 000 0 000 0 1 000 1 000 Direkte materialer 1 000 000 000 000 000 Direkte lønn 000 000 000 000 000 Indirekte tilvirkningskostnader: Avd.: Material % 1 000 1 00 000 00 000 00 0 0 00 00-1 000 Avd.: Maskin 1 0 0 00 0 1 0 0 0 00 0 Avd.: Montasje 0 1 0 0 1 0 0 0 0 000 00 00 Avd.: ---- - 0 0 0 Tilvirkningskost i perioden 0 0 0 0 1 1 00 Beholdningsendringer ViA 0 0 0 0 0 0 Tilvirkningskost ferdige varer 0 0 0 0 1 1 00 Beholdningsendringer FV 0 0 0 0 0 0 Tilvirkningskost salg 0 0 0 0 1 1 0 1 11 0 Inirekte kostnader salg/adm, % 0 0 0 0 0 0 0 1 0 000 - SELVKOST 0 0 0 0 1 0 1 0 PRODUKTRESULTAT 1 0 0 1 00 Sum dekningsdifferanser -1 00-1 00 Produksjonsresultat 0 0

1 Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon 1 1 1 1 0 1 0 1 0 1 0 1 A B C D E F G H I J K L M N Ordreprodusenten AS Kostnadsfordeling Januar x Budsjett, 1.kvartal x Indirekte kostnader Material-avdeling Maskin-avdeling Montasje-avdeling --- avdeling Salg/adm-avdeling Indirekte variable kostnader 000 10000 000 0000 Faste kostander 000 0000 000 00000 SUM indirekte kostnader =SUMMER(B:B) =SUMMER(C:C) =SUMMER(D:D) =SUMMER(E:E) =SUMMER(F:F) Direkte materialer Maskin-timer Arbeids-timer --- avdeling Tilvirkn. kost salg Fordelingsgrunnlag 00000 00 00 0000 Registrerte tall i tilvirkning og salg i budsjett og regnskap Maskinavdelingen Montasjeavdelingen Totalt Total Ordre 1 Ordre Ordre =B =C =D =E =F =G sum 0000 0000 0 =SUMMER(H1:J1) Realisert salg Direkte materialer 1000 00 000 =SUMMER(H1:J1) Direkte lønn 00 000 00 000 000 000 =B1+E1 =C1+F1 =D1+G1 =SUMMER(H1:J1) Maskintimer 0 =SUMMER(B1:D1) Direkte arbeidstimer 0 0 10 1 =B+E =C+F =D+G =SUMMER(H:J) Delsummer dir.arbtimer =SUMMER(B:D) =SUMMER(E:G) =SUMMER(H:J) =SUMMER(H:J) Andre forutsetninger Material-avdeling Maskin-avdeling Montasje-avdeling --- avdeling Salg/adm avdeling Virkelige indirekte tilvirkningskostnader: 00 0 00 00 Beholdningsendringer Varer i arbeid (ViB) Ferdigvarer (FV) IB IB UB UB Produkt 1 0 0 0 0 Produkt 0 0 0 0 Produkt 0 0 0 0 Produkt 0 0 0 0 Sum beholdninger =SUMMER(C:C1) =SUMMER(D:D1) =SUMMER(F:F1) =SUMMER(G:G1) Beregning av normalsatser Normalsatser Direkte materialer Maskin-timer Arbeids-timer --- avdeling Tilvirkn. kost salg Variable =B/B$ =C/C$ =D/D$ =F/F$ + Faste =B/B$ =C/C$ =D/D$ =F/F$ = Totale =SUMMER(B:B) =SUMMER(C:C) =SUMMER(D:D) =SUMMER(E:E) =SUMMER(F:F) Normalkost etter selvkostprinsippet Besivelse Normalsats (budsjett) Produkt 1 Produkt Produkt Produkt Normal-kost Virkelig Deknings-differanse Kr % Kr Kr Kr Gr.lag Kr Gr.lag Kr Gr.lag Kr Gr.lag Kr =E+G+I+K Salgsinntekter =H1 =I1 =J1 =K1 Direkte materialer =H1 =I1 =J1 =E+G+I+K =K1 Direkte lønn =H1 =I1 =J1 =E+G+I+K =K1 Indirekte tilvirkningskostnader: Avd.: Material =B =E =D*$C$ =G =F*$C$ =I =H*$C$ =K =J*$C$ =E+G+I+K =C =L-M Avd.: Maskin =B1 =D*$B$ =C1 =F*$B$ =D1 =H*$B$ 0 =J*$B$ =E+G+I+K =D =L-M =C Avd.: Montasje =D =E =D0*$B$0 =F =F0*$B$0 =G =H0*$B$0 0 =J0*$B$0 =E0+G0+I0+K0 =E =L0-M0 Avd.: ---- =E =E1+G1+I1+K1 =F =L1-M1 Tilvirkningskost i perioden =SUMMER(E:E1) =SUMMER(G:G1) =SUMMER(I:I1) =SUMMER(K:K1) =SUMMER(L:L1) =SUMMER(M:M1) Beholdningsendringer ViA =-(C-D) =-(C-D) =-(C0-D0) =-(C1-D1) =E+G+I+K =-(C-D) Tilvirkningskost ferdige varer =SUMMER(E:E) =SUMMER(G:G) =SUMMER(I:I) =SUMMER(K:K) =SUMMER(L:L) =SUMMER(M:M) Beholdningsendringer FV =-(F-G) =-(F-G) =-(F0-G0) =-(F1-G1) =E+G+I+K =-(F-G) Tilvirkningskost salg =E-E =G-G =I-I =K-K =L-L =M-M Inirekte kostnader salg/adm =E =D*$C$ =G =F*$C$ =I =H*$C$ =K =J*$C$ =E+G+I+K =G =L-M =AVRUND(F;) SELVKOST =E+E =G+G =I+I =K+K =E+G+I+K =M+M PRODUKTRESULTAT =E-E =G-G =I-I =K-K =E+G+I+K Sum dekningsdifferanser =N0 =SUMMER(N:N) Produksjonsresultat =L+L0 =M-M

. Normalkostregnskapet på Excel 1 1 1 1 1 0 A B C D E F G H I J K Avviksanalyse ved selvkost Ordreprodusenten AS Januar x Virkelige indirekte kostnader ijanuar x Budsjetterte kostnader og normalsatser for 1.kvartal x Variable kostnader Faste kostnader SUM kostnader Materialavdelingen 00 00 00 Normalsatser Maskinavdelingen 00 00 00 Variabel,0 % 0 1, % Montasjeavdelingen 00 00 00 Fast,0 % 0, % -- 0 Faste kostn. 000 0 000 000 00 000 Salgs-/adm.avdeling 0 0 00 000 --- avdeling Materialavdeling Maskinavdeling Montasjeavdeling Salgs- /adm.avd. Normalsats 1.kvartal x Grunnlag Innkalkulert (1) Budsjett () Kostnads-type Materialavdeling Totalt,00 % 000 00 00-1 000 Virkelig () Beskjeftigelsesavvik (=1-) Forbruksavvik (=-) Dekningsdifferanse (=1-) i direkte Variabel,0 % materialer 00 - Fast,0 % 0 000 00-00 Maskinavdeling Totalt 00 timer i Variabel 0 maskintid 0 0 00 1 0 Fast 0 0 000 00 1 0-00 Montasjeavdeling Totalt 0 1 0 000 00 00 Variabel timer i arbeidstid 0 0 00 Fast 00 --- avdeling Totalt 0 0 0 0 0 Velg grunnlag Variabel 0 fordeling 0 0 0 0 Fast 0 0 0 0 0 0 Salgs/ adm.avdeling Totalt, % 1 1 0 1 0 000 - i tilvirkn. kost Variabel 1, % salg 0 - Fast, % 1 0 000 0 00 - -00 TOTALT -1 00

Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon 1 1 1 1 1 0 A B C D E F G H I J K Avviksanalyse ved selvkost Ordreprodusenten AS Januar x ="Virkelige indirekte kostnader i"&d Budsjetterte kostnader og nor Variable kostnader Faste kostnader SUM kostnader Material-avdeling Maskin-avdeling Montasje-avdeling --- avdeling Salgs-/adm.avd. Materialavdelingen 00 00 =SUM(B:C) Normalsatser Maskinavdelingen 0 0 =SUM(B:C) Variabel 0,0 0 0,01 Montasjeavdelingen 00 00 =SUM(B:C) Fast 0,0 0 0, -- =SUM(B:C) Faste kostn. 000 0000 000 00000 Salgs-/adm.avdeling 000 =SUM(B:C) Kostnads-type Normalsats 1.kvartal x Grunnlag Innkalkulert (1) Budsjett () Virkelig () Beskjeftig-elsesavvik (=1- ) Forbruks-avvik (=-) Materialavdeling Totalt =SUM(C1:C1) =normk!k1 =$D$*C =D =E-G Variabel =G i direkte materialer =$D$*C1 =D*C1 =B =F1-G1 Fast =G =$D$*C1 =G/ =C =E1-F1 =F1-G1 Maskinavdeling Totalt =SUM(C1:C) =normk!k1 =$D$1*C1 =D =E1-G1 Variabel =H timer i maskintid =$D$1*C1 =D1*C1 =B =F1-G1 Fast =H =$D$1*C =H/ =C =E-F =F-G Montasjeavdeling Totalt =SUM(C:C) =normk!e =$D$*C =D =E-G Variabel =I timer i arbeidstid =$D$*C =D*C =B =F-G Fast =I =$D$*C =I/ =C =E-F =F-G --- avdeling Totalt =SUM(C:C) 0 =$D$*C =D =E-G Variabel =J Velg grunnlag fordeling =$D$*C =D*C =B =F-G Fast =J =$D$*C =0/ =C =E-F =F-G Salgs/ adm.avdeling Totalt =SUM(C:C) =normk!l =$D$*C =D =E-G Variabel =K i tilvirkn. kost salg =$D$*C =D*C =B =F-G Fast =K =$D$*C =K/ =C =E-F =F-G TOTALT =SUM(J:J) Deknings-differanse (=1- )