Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås NFKK, Oslo, 19. april 2017
Grunnlaget for inntekter til fellesskapet En offentlig forvaltning av næringen som maksimerer bærekraftig verdiskaping Denne verdiskapingen kan i neste omgang gi grunnlag for skatteinntekter på kapital- og lønnsinntekter til stat og kommuner
FHF regelverksprosjekt Avdekket store forbedringsmuligheter for norsk havbruksforvaltning
Effekter av forvaltning Kostnad og pris per kg Tilbudskurve dårlig forvaltning Tilbudskurve god forvaltning Etterspørselskurve Produksjon 4
Titalls milliarder Forskjellen mellom en god og dårlig havbruksforvaltning blir i fremtiden lett titalls milliarder kroner i tapt verdiskaping i den norske havbruksbaserte verdikjeden fra fôr til eksport Derfor er innovasjoner i havbruksforvaltningen samfunnsøkonomisk viktig
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Global stagnasjon Atlantisk laks Myndighetenes forvaltning, manglende innovasjon, markedet eller naturgitte begrensninger? Produksjon i tonn 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Real prices EU27 in NOK/kg 70 60 50 40 30 20 10 0 Kilder: Kontali, Norges Sjømatråd/Eurostat (priser)
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Produksjon i tonn Stagnasjon i lakseproduserende land Hvilken rolle spiller forvaltningen? 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 Norway Chile UK Canada Faroe Islands Australia Ireland USA Others Kilde: Kontali
Produksjonskostnad per kg i norsk lakseoppdrett i 1985 100 90 80 Oppdrettsfirma sortert etter kostnad Kostnad per kg (NOK) 70 60 50 40 30 Høykostnad produsenter 20 10 0 Lavkostnad produsenter 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 8
Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 60 1985 50 40 Kostnad pr kg (NOK) 30 20 10 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 9
Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 60 1985 1990 50 40 Kostnad pr kg (i NOK) 30 20 10 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 10
Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 60 1985 1990 50 1995 40 Kostnad pr kg (NOK) 30 20 10 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 11
Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 60 1985 1990 50 40 Kostnad pr kg (NOK) 30 1995 2000 20 10 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 12
Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 60 1985 1990 50 40 Kostnad pr kg (NOK) 30 1995 2000 2005 20 10 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 13
Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 60 1985 1990 50 40 Kostnad pr kg (NOK) 1995 2000 2005 2010 30 20 10 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 14
Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 60 1985 1990 50 40 Kostnad pr kg (NOK) 1995 2000 2005 2010 2014 30 20 10 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 15
Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 60 1985 1990 50 40 Kostnad pr kg (NOK) 1995 2000 2005 2010 2014 30 20 10 0 Etter 2005 har kostnadene ved å produsere de første 500 tusen tonn skiftet oppover 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 16
Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 60 1985 1990 Etter 2012 har produksjonen stagnert 50 40 Kostnad pr kg (NOK) 1995 2000 2005 2010 2014 30 20 10 0 Etter 2005 har kostnadene ved å produsere de første 500 tusen tonn skiftet oppover 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 17
Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 60 1985 1990 50 40 Kostnad pr kg (NOK) 1995 2000 2005 2010 2014 30 20 10 0 I hvilken grad bidrar myndighetenes forvaltning? 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Datakilde: Fiskeridirektoratet Produksjon i 1000 tonn 18
Myndighetenes krevende oppgave Utvikle en forvaltning som maksimerer Norges samfunnsøkonomiske overskudd Innebærer ikke å minimere de negative eksterne virkningene, men finne et riktig nivå på de eksterne virkningene (f.eks. effekter på villaks) Sette grenser for påvirkning på miljø og andre forhold som samfunnet definerer som uakseptable Bidra til et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for en god forvaltning Gi næringen både incentiver og muligheter til å innovere slik at verdiskapingen over tid kan øke på en bærekraftig måte
Eksterne effekter knyttet til lakseoppdrett - positive og negative Organiske utslipp Andre sektorer Kjemikalier Lakseoppdrett Sykdom Klyngeeffekter Klyngeeffekter Leverandører og bearbeiding Lakselus Rømt fisk Vill laks = oppdrettsanlegg
Det er mange kokker og oppskrifter i norsk havbruksforvaltning...
9 lover, 6 departementer, 6 statlige etater, fylkeskommuner og kommuner... 22
Ni sentrale sektorlover *Kilde: Lovdata.no hentet 14. oktober 2016 Alle forskriftene omfatter ikke havbruksnæringen!
En vellykket havbruksforvaltning Nye reguleringer (lover og forskrifter) Ny organisering av havbruksforvaltningen som kan være mer effektiv i flere dimensjoner
Kunnskapsbasert forvaltning Forvaltning kan ikke være basert på synsing Gullstandarden er forvaltning basert på forskningsbasert fagfellevurdert dokumentasjon Myndighetenes problem: Fravær av robust forskningsbasert kunnskap Forvaltningens kapasitet til å implementere stateof-the-art kunnskap
Kunnskap og organisering av forvaltningen Dagens forvaltningsregime sikrer ikke høy kompetanse Størrelse på og kontinuitet i saksbehandling til fagmiljøer Spesialisering på kunnskapsområder vs allroundere Attraktivitet for høykompetent arbeidskraft Dette kan gi betydelige samfunnsøkonomiske effektivitetstap
Kommunene Produksjonen foregår i kommuner Men hvilken makt og oppgaver skal kommunene ha? Kan vi leve med dagens kystsoneplan regime? Utfordringen til kommunene: Kompetanse Kapasitet (tid) Lokalpolitisk vilkårlighet
Havbruksforvaltningen Vi må finne en modell som ivaretar hensyn til Samfunnsøkonomisk effektiv bruk av kystsonen Forvaltningskompetanse Forvaltningskapasitet (-hastighet) Høring av berørte parter Fordeling av økonomisk avkastning mellom næring og øvrige samfunn
Grunnlaget for en ekstraordinær skatt må være en ekstraordinær økonomisk avkastning
Økonomisk avkastning fra naturressurser - begreper Økonomisk rente en økonomisk avkastning utover normal avkastning (inkluderer bl.a. ressursrente og grunnrente) Ressursrente en ekstraordinær avkastning fra en naturressurs, f.eks. en villfisk stamme Grunnrente en ekstraordinær avkastning fra en lokalitet pga av dens egenskaper, f.eks. en lokalitet med gode forhold for oppdrett
NOK Den potensielle ressursrenten i fiskeriene endrer seg over tid Ressursrente Ressursrente Ressursrente Inntekt= Pris*fangst Normal kapitalavkastning Lønnskostnader Andre driftskostnader Innovasjoner i en«effektiv» flåte Tid Grimsrud, Lindholt og Greaker (2015) estimerer ressursrenten for 2011 til 9,3 mrd. NOK. Den realiserte ressursrenten i 2011 var 2,3 mrd. NOK. 31
Hva er grunnrente i oppdrett? Oppdrettslokaliteter har ulike biofysiske egenskaper som gir opphav til ulik produktivitet og produksjonskostnader Resipientkapasitet Temperaturer Oksygen Salinitet Eksponering for sykdom og parasitter (lakselus) Etc
Grunnrente: Lokaliteter med ulik naturgitt produktivitet NOK per kg Etterspørsel Produksjonskostnad Pris Grunnrente A Grunnrente B C D E F G Produksjon i tonn
Økning i markedets etterspørsel øker grunnrenten NOK per kg Ny etterspørsel Ny pris Grunnrente A B Grunnrente Grunnrente C Grunnrente D Grunnrente E F G Produksjon i tonn
Problem grunnrenten er ikke konstant! Organiske utslipp Andre sektorer Eksterne effekter fra/til lakseoppdrett - positive og negative Kjemikalier Lakselus Lakseoppdrett Sykdom Klyngeeffekter Rømt fisk Klyngeeffekter Leverandører og bearbeiding Vill laks = oppdrettsanlegg
Skift i underliggende sykdommer, parasitter endrer grunnrenten NOK per kg Etterspørsel FØR sykdom/parasitt Grunnrente A B Grunnrente Grunnrente C Grunnrente D Grunnrente E F G Region 1 Region 2 Produksjon i tonn
Skift i underliggende sykdommer, parasitter endrer grunnrenten NOK per kg ETTER sykdom/parasitt i region 1 Etterspørsel Grunnrente A B Grunnrente Grunnrente C Grunnrente D E F G Region 1 Region 2 Produksjon i tonn
Ressursrente og grunnrente Det er en underliggende ressursrente i fiskeriene Noe av den observeres på bunnlinjen i fiskerisektorens regnskap
Ressursrente og grunnrente Det er en underliggende ressursrente i fiskeriene Noe av den observeres på bunnlinjen i fiskerisektorens regnskap Vi observerer en økonomisk rente i lakseoppdrett Usikkert hvor mye som er grunnrente, og hvor mye som skyldes myndighetenes regulering i landene som produserer laks Grunnrenten på en lokalitet kan endre seg dramatisk med langvarig sykdoms-/ parasitt-problem i en region
Særskatt på ressursrente i fiskeri: Politiske og økonomiske rasjonaler For: Fiskeressursene er lite mobile flykter ikke til et annet land pga særskatt For: Hvorfor skal stadig færre - noen få tusen fiskere og fiskebåtredere (og banker) - få så mye av avkastningen av fellesskapets ressurser? Mot (dersom man mener ressursrenten tilhører bare kysten): Fiskerisektoren fungerer som en slags fordeler av ressursrenten langs kysten pengene går ikke inn i det store Oslo-sluket
Særskatt på grunnrente i havbruk: Politiske og økonomiske rasjonaler For: Vi observerer store overskudd totalt fra næringen og en ukjent andel av dette er nok grunnrente Mot: Grunnrenten på lokaliteter er ikke en konstant størrelse kan variere dramatisk og forsvinne Mot: Verdiskaping kan i større grad enn i fiskeri flyttes til andre land med gunstigere skatteregime Mot: En bærekraftig vekst i næringen vil kreve enorme investeringer og føre til en generelt høyere kostnadsbase over hele linjen
Offentlig forvaltning og skatt på ressursrente / grunnrente Den offentlige forvaltningen av næringene har en enorm effekt på grunnlaget for beskatning Samfunnet må ha disse to tankene i hodet samtidig Skal politikerne innføre særskatt uten at de samtidig endrer reguleringsregimet?
Det norske samfunnet har gitt havbruksnæringen et STORT OPPDRAG Gi landet ØKT VERDISKAPING, FLERE ARBEIDSPLASSER og MER SKATTEINNTEKTER ved å VOKSE PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE
Det norske samfunnet har gitt havbruksnæringen et STORT OPPDRAG Gi landet ØKT VERDISKAPING, FLERE ARBEIDSPLASSER og MER SKATTEINNTEKTER ved å VOKSE PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE Men næringen må betale MESTEPARTEN AV REGNINGEN for en bærekraftig vekst Må investere flere titalls milliarder i FoU og nye teknologier Kostnadsbasen kan bli vesentlig høyere
En forhandlingssituasjon? En vinn-vinn situasjon? Kommunene gir: En mer moderne forvaltning som kan innebære noe mindre makt? Kommunene får: En økonomisk kompensasjon i form av en ekstraordinær skatt (avgift)?