Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Like dokumenter
Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

HOVEDSATSNINGEN : FOREBYGGING FOR BARN OG UNGE

Støtter Stangehjelpa. Øystein Helmikstøl. Står ved svaret

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Helsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra. Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Veiledende materiell en introduksjon

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

SLT HANDLINGSPLAN

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017

Barn som pårørende satsning og lovendring

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord.

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Handlingsprogram

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

KS forventninger til fellesoppdraget. Helge Eide, fagsamling fylkesmannsembetene og kunnskaps/kompetansesentra

Fylkesmannen i Innlandet. Staten i fylket. Hedmark Oppland. Reformer och sammanslagningar. Konsekvenser Lillehammer hösten 2019 Knut Storberget

Mer av det som virker - Rask psykisk helsehjelp i Norge Ketil Nordstrand Seniorrådgiver, avdeling for psykisk helse og rus

Ordsky fra dialogkonferanse med elevrådene

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Dalane seminaret

Sjumilssteget i Østfold

Vi ser ikke kra takene

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Kommunal samhandlingsmodell - Når barn er pårørende

Kommunedelplan oppvekst

KOMPETANSEPLAN

Bedre tverrfaglig innsatset samarbeid for god oppvekst

Solveig Valseth. seksjonssjef Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014

Heretter heter vi Fylkesmannen

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Handlingsprogram

Fattigdom i barnefamilier barnekonvensjonen og arbeid i kommunene

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

"Vil du være lamme?" STRATEGISK OPPVEKSTPLAN Helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og unge. tromso.kommune.no

Forebyggende innsats for barn og unge

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

Høringsbrev 13. juni 2016

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.

BUP-leder samling Oslo

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

0-24 fra visjon til virkelighet

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse?

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer november 2015

(napha.no, mars 2016)

Kommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Rådmannens forslag FS FS KS

Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

Kommunedelplan oppvekst fagutvalget

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Transkript:

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018

Politiske grep

Utvikling Tilskuddsordning Tilsyn Stange Vedtatt lovendring Rundskriv HOD Endringer i helseog omsorgsloven trer i kraft Forebygging for barn og unge Forebygging for barn og unge Ad hoc-rapporten Neste hovedsatsning

Det er nå det begynner Helse- og omsorg Finansiering Rolle Oppgaver Kompetanse Rekruttere og beholde Folkehelse

Ansvar og oppgaver Helse- og omsorgsloven Pasient- og brukerrettighetsloven Forvaltningsloven Helsepersonelloven Fagetikk Kommunale ressurser Kultur og tradisjoner

Rolle, ansvar og oppgaver

Diagnosene og menneskene «vil ikke alle mottakere av tjeneste-tilbudet nødvendigvis ha et diagnostiserbart helseproblem. Helsepersonell ved lavterskeltilbudene kan likevel bidra til at den enkelte som oppsøker tilbudet får nødvendig hjelp til å mestre sine problemer eller sin livssituasjon uten at dette for pasienten eller brukeren fremstår som «helsehjelp» i snever forstand» Rundskriv I-4/2017. Det kongelige helse- og omsorgsdepartement

Familie Alle barn og unge skal vokse opp i trygge hjem. Lett tilgjengelig hjelp for familier som trenger det. Universelle Selektive Indikative Kommunal psykisk helsetj. Familiepolitikk som utjevner sosiale forskjeller Formidle kunnskap om tiltak knyttet til familieinvesteringsmodell og familieprosessmodell Bidra til samspill mellom tjenester lokalt Ivareta og styrke familier i risiko Samarbeide med BLD og Bufdir: Nasjonal strategi for familiestøtte Planlegge, iverksette og evaluere lokal forebygging Tilgjengelig og kompetent personell for tidlig innsats Rekruttere og beholde psykologer i kommunene Identifisere behov for og iverksette tiltak Èn dør inn tilgjengelige tjenester Bidra til utvikling av godt forankrede, tverrfaglige tjenester som, inkl. psykologer Planlegge, gjennomføre, videreutvikle og kvalitetssikre tjenestene Spesialisthelsetjenesten Gode behandlingstilbud til barn, unge og pårørende. Fokus på helhetlige tjenester Utrede/behandle barn og familie, samt inkludere lokalmiljø i tiltak

Barnehage Barnehager som fremmer barn og unges psykologiske utvikling og forebygger skjevutviklling. Barnehager som i større grad klarer å fange opp barn som sliter. Alle barnehager skal ha lett tilgang til psykolog Gratis barnehage for lavinntektsgrupper Øke kompetanse hos barnehage-personell for å avdekke skjevutvikling Øke bevissthet om utviklings-fremmende aspekter i dagliglivssituasjon Barnehagepersonell får tilstrekkelig kunnskap til bruk i enkeltsaker Inngå samarbeid med KS, Helsedir og Folkehelseinstituttet om Program for Folkehelse i kommunene 2017-2027 Spre kunnskap om hvordan barnehage kan bidra til forebygging Bidra til utvikling av psykologrollen i barnehage Spre kunnskap om betydningen gode rutiner, relasjoner og samspill kan ha for å styrke barn som strever. Bidra til økt samarbeid på tvers av tjeneste-nivå og instanser Bidra til kunnskap og kompetanse-utvikling for personell, foreldre og barnehageeiere Veilede personell og foreldre i å stimulere til utviklingsfremmende barnehager Kartlegge, gi helsehjelp, råd, veiledning. Bidra i tverrfaglig samarbeid Inkludere barnehage i tiltakene for barn/familie, når det er relevant Inkludere barnehage i tiltakene for barn og familier, som får hjelp fra psykisk helsevern

Skole Skolebarn i Norge har et helsefremmende skolemiljø som gir gode rammer for læringsutbytte av tradisjonelle fag og bidrar med kunnskap om trivsel, stress og livsmestring. Skoler må være en arena for tidlig oppdagelse og iverksetting av tiltak for barn som sliter. Alle skoler skal ha lett tilgang til psykolog Identifisere risikofaktorer og iverksette tiltak Etablering av skolefraværsteam Godt samarbeid: BUP, barnevern, psykisk helsetjeneste, hjem, skole og elev Deltakelse i skolefraværsteam på tvers av tjenestenivå Bidra i samfunns-debatten om utvikling, trivsel, skolenærvær og gjennomføring Spre gode eksempler til Helsedirektorat og Utdanningsdirektorat Spre gode eksempler, inspirere til implementering flere steder Spre gode eksempler på helhetlig samarbeid Bidra til økt samarbeid på tvers av tjeneste-nivå og instanser Bidra til kunnskap om utviklings- og normalpsykologi, livsmestring og psykiske lidelser Bidra til lokal implementering av tiltak basert på forskning og Best Practice Bidra til systematisk oppfølging av skolefravær Gjennomføre tiltak på mikro-, meso-, ekso- og makronivå Inkludere skole i tiltakene for barn, unge og familier som får hjelp fra psykisk helsevern

Lavterskeltjenester Planlegge, gjennomføre, videreutvikle og kvalitetssikre tjenestene Inkludere barnehage i tiltakene for barn og familie, når det er relevant Gjennomføre tiltak på mikro-, meso-, ekso- og makronivå Være oppdatert på lokale tilbud og bidra til inkludering av barn, unge og familier

Fritid Alle barn og unge skal ha tilgang til minst en fritidsaktivitet i et helsefremmende miljø Alle Risiko Vanskelig Tjenesters direkte innsats Stimulere tilgang til mangfold av helse-fremmende fritidsarenaer Målrettet innsats for sunne fritidsarenaer i «risikoområder» Tverretatlig lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid mot utenforskap, rus, kriminalitet og annen «uro» Danne tilpassede fritidsgrupper på de ordinære arenaene Bevisstgjøring av betydningen sunne fritidarenaer kan ha for folk i sårbare faser og ellers Inngå intensjonsavtaler med relevante, overordnede, ideelle organisasjoner Å lære nye ting, være sammen med andre, oppleve flyt Spre gode eksempler Bidra til bevisstgjøring om psykologisk effekt av inkluderende fritidsarenaer Bidra til at satsningsområdet blir gjort relevant for psykisk helsevern Etablere kontakt med ledere i lokale fritidsaktiviteter, f.eks årlige temamøter Bidra i å kartlegge, planlegge, implementere vedr fritidsarena Veilede fritidsledere og foresatte for å stimulere til mestring, trivsel og tilhørighet Være oppdatert på lokale tilbud og bidra til inkludering av barn, unge og familier «Å ha en plass å høre til er enda viktigere når det er mye vondt andre plasser i livet»

Har psykologer i lavterskeltjenester noen rolle her?

Mestre hele livet Har psykologer i lavterskeltjenester noe å tilby folk i alle livsfaser?