Regional samhandlingsmelding for rusog psykisk helsefeltet i Agder Utfordringsbilder og strategiske utviklingsområder Østre Agder, 8. desember 2017 prosjektleder Ragnhild Marie Sørensen
SSHFs Utviklingsplan 2030 Bakgrunn for Samhandlingsmeldingen SSHF skisserte bl.a. en omlegging av ressursbruken på rus- og psykisk helsefeltet. SSHF ønsket å redusere antall sykehusinnleggelser ved å styrke det polikliniske behandlingstilbudet, dagbehandlingen og den ambulante virksomheten. SSHF foreslo å avvikle døgnplassene ved DPS-ene, men ressursene skulle beholdes innen fagområdet
Høringsuttalelser fra kommunene Kommunene var særlig bekymret for: Overføring av oppgaver til kommunene uten forankring i nasjonale vedtak og medfølgende ressurser Redusert sengetilbud på rus- og psykisk helsefeltet som ikke ble erstattet med tilsvarende eller bedre tilbud
Behandling av Utviklingsplan 2030 i styret til SSHF 05.02.2015 Større endringer i tilbudet innen psykisk helse skal skje i god samhandling med kommunene og brukerne. Styret ber direktøren ta initiativ til en felles plan for SSHF og kommunene i Agder på feltet psykisk helse og rus.
Ønsket effekt av prosjektet Felles kunnskapsgrunnlag, virkelighetsforståelse og utfordringsbilde Fundament for bærekraftig utvikling av koordinerte og sammenhengende tjenester God utnyttelse av totalressursene Virkningsfulle behandlings- og rehabiliteringstiltak Grunnlag for strategiske innspill i nasjonale prosesser Bieffekt: dialogene i prosjektgruppene har bidratt til bedre samhandling mellom tjenestenivåene
I. Utfordringsbilder befolkningen i Agder Psykisk helse og rus En stor andel unge, særlig jenter, rapporterer om psykiske plager Bruk av sovemedisin og beroligende midler er betydelig høyere enn i landet for øvrig Forbruk av TSB er blant det høyeste i landet (døgn- og dagbehandling) Demografi, levekår og sosial ulikhet i helse Det blir flere eldre i befolkningen spesielt i distriktene og blant innvandrerne Økt andel eldre gir økt forekomst av aldersrelaterte sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og demens Internasjonale studier viser at det har skjedd en økning i risikofylt alkoholbruk blant middelaldrende og eldre de siste 20 årene Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet Andelen uføre er høyere enn landsgjennomsnittet særlig i Aust-Agder og i deler av Vest-Agder I Aust-Agder er forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning, og de som har videregående eller høyere utdanning, større enn i landet som helhet (sosial ulikhet i fylket) Den sosiale gradienten gjør seg gjeldende både i «Ung i Agder 2016» og «Folkehelseundersøkelsen Helse og Trivsel 2015»
II. Utfordringsbilder tjenestene i Agder Samhandling er helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling for å nå et felles mål og til å gjennomføre oppgavene på en koordinert måte (St. melding nr. 47) Overgangene mellom tjenestene og tjenestenivåene kan bli mer sammenhengende/koordinerte: kommunikasjonen og informasjonsflyten mellom tjenestenivåene kan forbedres gjennom hele pasientforløpet kunnskapen om hverandres tjenester og regelverk mellom tjenestenivåene kan økes de gjensidige forventningene mellom tjenestenivåene kan bli mer kunnskapsbaserte/realistiske Samhandlingskompetansen kan bedres ansvars- og oppgavefordelingen innad i tjenestene og mellom tjenestenivåene kan klargjøres oversikten over tjenestetilbudene kan gjøres lettere tilgjengelig (web)
Skillelinjer samhandlingsutfordringer Små distriktskommuner vs. store kommuner sentralt i fylket: distriktene stor avstand mellom pasient/bruker og tjeneste samt små kompetansemiljø (likeverdige tjenester) Mellom tjenestenivåene Sørlandet sykehus HF samhandler med 30 kommuner med ulike organiseringer, ressurser, prioriteringer, kompetanse m.m.
Kunnskap om kommunale tjenester Det er behov for bedre data og mer kunnskap om kommunale helse- og omsorgstjenester Data om helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner viser ofte betydelig variasjon i ressursinnsats, prioritering og tjenestetilbud Variasjoner mellom kommuner er betydelig større for primærhelsetjenester enn for spesialisthelsetjenester Kilde: Helsedirektoratet 2017, SAMDATA kommune, Rapport IS-2575
Suksessfaktorer for samhandling Stabilt personell - som kjenner pasient/bruker og tjenestetilbud Systemforankring (personuavhengig) Ledelsesforankring Behovsstyrte tjenester Ambulerende og oppsøkende tjenester Samlokalisering (lav terskel for samhandling én vei inn for pasient/bruker) Tverrfaglighet Fleksibilitet Lavterskeltjenester Faste møteplaner/treffpunkter Samhandlingskompetanse Evaluering kvalitetsutvikling Mestringsfokus (recovery)
Nasjonale føringer retningen i tjenesteutviklingen Brukermedvirkning - samvalg Recovery - bedringsprosesser (faglig tilnærming) Styrket kommunerolle Rus- og psykiske lidelser samt somatiske lidelser ses i sammenheng Tverrfaglige ambulerende team Standardisering av pasientforløp - pakkeforløp
Brukermedvirkning Pasienter og brukere har i følge Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 rett til å medvirke til tjenestene Brukermedvirkning fikk en mer sentral plass i tjenestetilbudet med Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) En klarere pasientrolle med pasientmedvirkning var også ett hovedgrep i Samhandlingsreformen (2008-2009) I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) er det ett hovedmål å styrke pasienten og begrepet samvalg er sentralt
Recovery - bedringsprosesser myndiggjøring og gjenvinning av kontroll over eget liv Bedring er en sosial og personlig prosess der målet er at den enkelte kan leve et meningsfullt liv til tross for begrensninger Kunnskapen er utviklet gjennom personers levde erfaringer med psykisk uhelse og bedring I nordiske studier er recovery belyst med fokus på samfunnsforhold, levekår og sosiale prosesser Tjenesteutøver må bistå bruker i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun/han kan ta mest mulig ansvar for eget liv
Styrket kommunerolle Den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste må i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene (Samhandlingsreformen 2008-2009) Veksten bør i all hovedsak styrke de ordinære kommunale tjenestene etter helse- og omsorgstjenesteloven i sammenheng med øvrige velferdstjenester, som arbeid, bolig mv. (Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020)
Tverrfaglige team Både i Norge og andre land er det blitt mer vanlig å organisere arbeidet ved hjelp av tverrfaglige team Personell med ulik kompetanse samarbeider i oppfølgingen av den enkelte pasient/bruker En teambasert tilnærming kan gi mer helhetlig og treffsikker behovsvurdering og oppfølging En klar utvikling er at teamene er mer ambulante f.eks. ambulante akutt-team, ACT-team, rehabiliteringsteam, tidlig intervensjonsteam, rusteam eller habiliteringsteam
Rus- og psykiske lidelser samt somatiske lidelser ses i sammenheng Pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling må få vurdert hele sin helsetilstand parallelt med utredningen og behandlingen av sine psykiske helseutfordringer eller rusavhengighet Kilder: Nasjonal helse- og sykehusplan 2016-2019 og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020
Rus- og psykisk helse samt somatikk ses i sammenheng Forekomsten av ruslidelser er opptil ti ganger høyere blant pasienter med alvorlig psykisk lidelse enn i befolkningen for øvrig Personer med psykiske lidelser og rusproblemer har økt forekomst av somatiske sykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og metabolsk syndrom
Standardisering av pasientforløp - Pakkeforløp Nasjonale, normerende forløp for utredning og behandling av ulike tilstander De første pakkeforløpene innen psykisk helsevern og rus starter i 2018 Pakkeforløpene gir pasienten innflytelse på behandlingsvalg og sikrer pårørende hjelp og støtte Pakkeforløpene bidrar til gode sammenhengende tjenester og gjør det enklere å få til samhandling innad i, og mellom tjenestene Pakkeforløpene bidrar til at pasienter og pårørende får mer likeverdig tilbud uavhengig av bosted
Satsningsområder i Agder I. Befolkningen - målgrupper Barn og unge - hovedstrategier: - forebygging og tidlig intervensjon rettet mot barn og unge med psykiske plager - universelle og spesielle tiltak (risikogrupper) - oppfølging og behandling av barn og unge med alvorlige, sammensatte problemer - systematisk oppfølging av barn som pårørende (barneansvarlig) II. Tjenestene - organisering og faglig tilnærming: Samhandling - mellom tjenestenivåene, men også innad i tjenestene Arenafleksible tjenester Komplementære tjenestetilbud Koordinert fagutvikling med vekt på recovery-orienterte tjenester Personer med rus- og/eller psykiske lidelser - utviklingsområder: - helhetlige og koordinerte tjenester (inkl. somatikk) - best mulig tjenester, bolig- og behandlingstilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser samt rus- og atferdsproblemer Eldre med sammensatte lidelser - utviklingsområder: - helhetlige og koordinerte tjenester med kompetanse om psykisk helse, rus, somatikk
Samhandling primært mellom tjenestenivåene, men også innad i tjenestene Utvikle samhandlingsstrukturer (felles arenaer og teknologiske plattformer) Utvikle samhandlingskompetanse Sikre informasjonsflyt gjennom hele pasientforløpet (kommunikasjon, teknologi, lovverk) Avklare roller og ansvar på områder der dette er uklart Avklare forventninger på områder der disse er uklare, motstridende, urealistiske Fremskaffe kunnskap og oversikt (web) om tjenestetilbud og rammebetingelser/lovverk Sikre utvikling av akutt- og øyeblikkelig hjelpfunksjoner, herunder samhandling om kommunal øyeblikkelig hjelp, legevakt, akuttenheter mv.
Arenafleksible tjenester Ambulerende teambaserte tjenester som ACT/FACT videreutvikles i samsvar med nasjonale føringer, erfaringer og behov i målgruppene Samarbeid i nettverk Tjenester som oppleves godt tilgjengelige for brukere og pårørende Likeverdige tjenester uavhengig av bosted i Agder og nærhet til tjenester samt størrelse på kompetansemiljø (ambulerende tjenester, digitale løsninger/ikt, videokonsultasjoner, pakkeforløp)
Komplementære tjenestetilbud Det samlede tjenestetilbudet utvikles og dimensjoneres på bakgrunn av behov i befolkningen og utfordringer i Agder samt i tråd med felles faglig retning og prioriteringer Tilbud i kommune og helseforetak utfyller hverandre og henger sammen noe som forutsetter oversikt over tilbud og tjenester samt styringsdata i kommune og helseforetak
Koordinert fagutvikling med vekt på recoveryorienterte tjenester Recovery-baserte tjenester etableres i dialog med pasient/bruker og pårørende samt samtidig i helseforetak og kommune Utvikle verktøy som underbygger endringer i lovgivning og faglig tilnærming om redusert bruk av tvang, økt medbestemmelse og brukerkompetansen i tjenestene Felles tjenesteutvikling i samhandling mellom kommune og helseforetak ved innføring av pakkeforløp Sikre kompetanseutvikling innen områder der det er identifisert særskilte behov, herunder migrasjonshelse (likeverdige tjenester), tjenestetilbud til personer med kognitiv funksjonsnedsettelse (nyttiggjøre seg tjenester), personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer (redusert levealder) Utvikle kompetanse og tiltak som kan bidra til at det høye forbruket av vanedannende medikamenter i Agder reduseres
Fremme recovery-orienterte praksiser utvikle hele organisasjonen, tydelig ledelse og ledelsesforankring avklare hvordan recovery forstås og hva det konkret innebærer et paradigmeskifte felles kunnskapsutvikling vektlegge likeverdige samarbeidsformer utvikle recovery-orienterte kartleggings- og evalueringsverktøy samt resultatmål nødvendige endringer og tilpasninger av økonomiske, driftsmessige og administrative prosedyrer (NAPHA 2014)
Forankring av prosjektet Januar - februar 2017: prosjektet ble presentert i regionale møter med kommunalsjefer, helsenettverk og SSHF ved KPH 12. mai 2017: rådslag med tjenesteledere i kommune og helseforetak (m.fl.) der vi drøftet og bearbeidet utfordringsbilder 20. oktober - 3. november: regionale møter med kommunalsjefer/ helsenettverk/ledelsen ved SSHF ved KPH der utfordringsbilder og utviklingsområder ble presentert etterfulgt av diskusjon Dialogseminar med administrative ledere 22. november 2017: presentasjon av utfordringsbilder og satsningsområder med recovery som bakteppe November - desember: regionale møter i ordfører-/rådmannsnettverk - presentasjon av utfordringsbilder og satsningsområder
Implementeringsplan Planen angir implementeringsfasens (fase 3) innhold og varighet og angir hvilke aktører som er ansvarlige for implementeringen i kommune og på sykehuset. Samhandlingsmeldingen vil redegjøre for strategiske utviklingsmuligheter og peke på konkrete strategivalg som anbefales implementert. Knyttet til anbefalte strategier, vil meldingen også angi målsettinger på feltet rus- og psykisk helse og beskrive hvilke hovedtiltak som bør legges til grunn for å nå disse målsettingene. Implementeringsplanen tar utgangspunkt i disse punktene og skisserer prosesser for prioriteringer og beslutninger på feltet.