Kunnskapssenterets arbeid med kvalitetsindikatorer Anja Schou Lindman, seniorforsker/dr.philos Doris Tove Kristoffersen, statistiker
Hvem er vi og hva kan vi? Seksjon for kvalitetsmåling Jon Helgeland Doris T. Kristoffersen Sahar Hassani Oliver Tomic Anja S. Lindman Seksjonsleder/statistiker Forsker/statistiker Seniorforsker/PhD bioinformatiker Seniorforsker/PhD statistiker Seniorforsker/PhD epidemiologi Våre kjerneområder Internasjonale og nasjonale kvalitetsindikatorsystemer Utvikling av kvalitetsindikatorer Beregning av kvalitetsindikatorer Tolking (og bruk) av kvalitetsindikatorer
Innhold
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem er et indikatorsystem som de sentrale helsemyndighetene har ansvar for (Helsedirektoratet) Rammeverket er det overordnede styringsdokumentet Utvikling av rammeverket: Basert på forslag fra Kunnskapssenteret (på oppdrag fra Helsedirektoratet) May 11, 2015 5
Formål med måling av kvalitet 1. Som verktøy for praksisnært kvalitetsforbedringsarbeid i helsetjenesten 2. Samfunnsmessig legitimering og kontroll: å gi allmennheten innsikt i helsetjenestens ytelser i samfunnsmessig og helsepolitisk sammenheng - åpenhet 3. Virksomhetsstyring: som verktøy for overordnet styring og ledelse i helsetjenesten 4. Støtte til forbrukervalg: som informasjonskilde ved vurderinger av kvalitetsforskjeller mellom virksomheter ved valg av tjenestested May 11, 2015 6
KVALITETSINDIKATORSYSTEM Internasjonalt Nasjonalt Lokalt Formål Målgrupper Produksjonslinje Sett av kvalitetsindikatorer Ansvarlig enhet Påvirkbare Nivå Krav til indikatorer II Rammeverk Krav til indikatorer I Betydningsfulle Nyttige Gjennomførbare Vitenskapelige «Tallmessig størrelse med presis definisjon som kan beregnes rutinemessig»
Kvalitetsindikatorer fra Kunnskapssenteret
Kvalitetsindikatorer fra Kunnskapssenteret NASJONALE 30 DAGERS OVERLEVELSE - Totaloverlevelse (44 diagnosegrupper) - Hjerneslag - Hoftebrudd - Førstegangs hjerteinfarkt 30 DAGERS REINNLEGGELSE - Totalreinnleggelse (11 diagnosegrupper) + (Kommunetall) - Hjerneslag, brudd, hjertesvikt, lungebetennelse, astma/kols INTERNASJONALE - OECD 66 indikatorer - Nordisk ministerråd
RAPPORTER utvikling av 30-dagers overlevelse som kvalitetsindikator Oppdrag Hva så i klinikken? Metodeutvikling 2005 & 2007 Institusjons rapporter 2014 (n=49) Seksjon for kvalitetsmåling Interimanalyse 2011 Rutinemessig rapportering 2012 ->
Diagnosespesifikk dødelighet 1997-2013 Kilde: PhD arbeid - Doris Tove Kristoffersen
Datagrunnlag og metode 30-dagers risikojustert sannsynlighet for overlevelse
Datakilder Pasientadministrative systemet (PAS) Ekstraksjon av PAS-data 1996 2009, ved hjelp av programvaren FS («Forskning i Sykehus») Data for tidsperioden 2010 2013 er hentet fra Norsk pasientregister (NPR) Identifisering av behandlingsted vha post/avd.koder Folkeregisteret og SSB Fra 2015 (?) Hjerte/karregisteret Analyseenhet er pasientforløp Spesialisthelsetjenesten
Pasientforløp Post A, Sykehus 1 Post A, Sykehus 1 Post B, Sykehus 1 Post C, Sykehus 2 Algoritme < 8 t Ett avgrenset pasientforløp/hendelse > 8 t To avgrensede pasientforløp/hendelser Tid
Diagnose- og aldersutvalg datasett Sykdomsspesifikke (2011-2013 data) Hjerteinfarkt: I21.x som hoveddiagnose eller bidiagnose; alder 18 år; ikke forekommet de forutgående 7 år; kun øyeblikkelig hjelp Hjerneslag: I61, I63 eller I64 som hoveddiagnose; alder 18 år; ikke forekommet de siste 28 dager; kun øyeblikkelig hjelp Hoftebrudd: S72.0-2 som hoveddiagnose eller bidiagnose; alder 65 år; ikke forekommet de siste 60 dager; kun øyeblikkelig hjelp
Statistisk analyse og estimering av overlevelse Risikojustert sannsynlighet for overlevelse innen 30 dager Flere trinn med statistiske modeller, forenklet: 1. Logistisk regresjonsmodell Risikojustering (Baysiansk metoder) 2. Statistisk testing Tar hensyn at det gjøres mange sammenlikninger (Benjamini-Hochbergs metode) «Tallmessig størrelse med presis definisjon som kan beregnes rutinemessig» Identifisering av signifikante resultater lavere/ høyere
Logistisk regresjon - diagnosespesifikke indikatorer Resultat (outcome): Død innen 30 dager teller fra første innleggelse uavhengig av dødsårsak og sted for død (in and out of hospital) tilordnes til alle sykehus i forløpet vektet etter liggetid Justert for pasientsammensetning: alder og kjønn antall sykehusforløp de siste 2 år Charlsons komorbiditetsindeks basert på tidligere innleggelser fra de siste 3 år type slag (hjerneslag) Små volumer - stor usikkerhet for diagnosespesifikke indikatorer gjennomsnitt over de tre siste år
Tolkning og usikkerhet
Tolkning av kvalitetsindikatorer En kvalitetsindikator er en indikator Ikke et direkte, men et indirekte mål på kvalitet Dårlige» resultater behøver ikke være ensbetydende med dårlig kvalitet Brannvarsler -> videre undersøkelser Rutinesvikt aka kvalitet? «Falsk alarm» andre forklaringer?
VITENSKAPELIGE ARTIKLER utvikling av 30 dagers overlevelse som kvalitetsindikator Under review Metode - dokumentasjon Assosiasjoner med kvalitet? Statistisk modell In manuscript Nyttige? Valide cases? Overføringer? Casemix? Recently accepted In manuscript
Hva måler indikatoren? Sannsynlighet for gunstig helseutfall for pasienten aka kvalitet Ikke-observerbare forskjeller i pasientmassen? Eventuelle seleksjonseffekter pga funksjonsfordeling Variasjon i diagnose- og kodepraksis? PPV= 99.7% (definite +probable hip fracture)
30-dagers overlevelse hoftebrudd
Nasjonale resultater hoftebrudd Ingen sykehus eller helseforetak hadde signifikant høyere/lavere overlevelse i 2013 Ref. Overlevelse og reinnleggelse ved norske sykehus 2013, Kunnskapssenteret 2014 Basert på 2011-2013 data
Nedgang hoftebrudd - Gjøvik 2008-2009 2012-2013 Identifisering av signifikante resultater lavere overlevelse
2. utgave OUS resultater - hoftebrudd
30 D hoftebrudd OUS datagrunnlag 2011-2013
Overlevelseskurver hoftebrudd OUS (2011-2013 data) Ujustert
Tidsutvikling 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hoftebrudd 2009-2013
Takk for oppmerksomheten!
Tiltak for økt overlevelse etter hoftebrudd Ekspertene prioriterte følgende tiltak for sykehus som ønsker å bedre behandlingskvaliteten og øke overlevelsen: Sykehuset bør lage en behandlingslinje/retningslinje for behandling av pasienter med hoftebrudd. Ortopeder, anestesileger og geriatere bør samarbeide om å lage disse. Sykehuset bør ha et system som måler om retningslinjen/ behandlingslinjen følges. Pasienter må komme raskt til operasjon, helst innen 24 timer og senest innen 48 timer. Før operasjon bør pasienten optimaliseres for eventuelle ledsagende tilstander, ha god væske- og elektrolyttbalanse og ha god smertelindring Det anbefales å bruke Trygg kirurgi-sjekklisten, som inkluderer riktig bruk av antibiotika og tromboseprofylakse. Postoperativt er det viktig med god smertelindring, mobilisering og ernæring. Ved utreise må informasjon fra sykehuset følge pasienten, slik at tromboseprofylaksen fortsetter og slik at pasienten får hjelp og støtte til gåtrening, uavhengig av omsorgsnivå etter sykehusoppholdet. Notatet inneholder også diskusjon om andre tiltak som ekspertene mener er vesentlig for overlevelsen. I tillegg kommer en del tiltak som vil bedre behandlingskvaliteten, minske komplikasjoner og øke sjansen for et bedre funksjonelt resultat av behandlingen.
Doktor Foster vs Kunnskapssenteret