Familiers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d

Familiers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d

Plan Bakgrunn Frykt for barnevernet Mangelposisjonen foreldres aktørskap Kompetanse i barnevernet

Hva vet vi? Overrepresentasjon Profesjonelles oppfatninger Familiers erfaringer og perspektiver Referanser: Berg et al, 2017; Bø, 2015; Dettlaf, 2014; Fylkesnes og Netland, 2011; Kriz & Skivenes, 2010, 2009; Lewig, Arney, & Salveron, 2010; Maiter & Stalker, 2011; Rugkåsa et al, 2017; Staer & Bjørknes, 2015; Ramsay, 2016

Semi-strukturerte intervju Bakgrunn Kontakt med barnevernet Deltakelse Verdier Referanserammer

Foreldreinformantene Kvinner (7), menn (4) Afrikanske kontinent (8), midt- Østen (3) 20-45 år 1-7 barn Studenter (8), arbeidssøkende (1), i arbeid (1), hjemmearbeidende (1) I Norge: 2-17 år Ulike erfaringer: hjelpetiltak, plasseringer utenfor hjemmet

«Å høre ordet barnevern det skremmer livet av dem». mor, enslig forsørger, ett barn Hvis bare ordet begynner med å si «barneve..», før du slutter hele ordet [så sier folk] «nei, nei, nei!!!». [ ] Ingen elsker dem, ingen liker dem. far, gift, tre barn

Og denne situasjonen gjør at det er mange [etniske minoritetsforeldre] som har problemer. De tenker de vil forbedre situasjonen [til familien], men tenker hva som skal bli konsekvensene. Hvis du tar kontakt med barnevernet, skal de hjelpe deg eller vil barna dine bli tatt?

Forskningsspørsmål: Hvordan beskriver foreldre med flyktningebakgrunn frykten for barnevernet blant etniske minoritetspersoner?

Frykten for barnevernet 3 tema: 1) Barnevernet bare tar barn 2) Barnevernet går ikke i dialog med foreldre 3) Barnevernet diskriminerer Frykt for krenkelser

Fortellinger om «å være mangelfull» Sentralt tema: Å mangle kunnskap og ferdigheter hinder for deltakelse

P: For på den tiden så kjente jeg ikke til problemene med barnevernet. Hvordan jobber barnevernet? Hva gjør de? Hvordan kan de hjelpe en familie? M: Nei, det var helt ukjent for deg? P: Ja. Og de ga meg ikke informasjon. «[Paul] her i Norge så har vi barnevernet. Det fungerer sånn og sånn.» De gjorde ikke det. Og de sendte ikke noen som kunne lære meg heller. «[Paul] du må oppdra barnet ditt slik og slik.» Det er en skandale. Det er ikke logisk. Paul, over 10 år i Norge, far til tre å være forelder i Norge (foreldreferdigheter) å være klient (systemkunnskap)

Tema: 1) lære godt foreldreskap 2) utfordre ekspertkunnskap, 3) lære godt klientskap 4) konstruere et mangelfullt barnevern

B: I begynnelsen når jeg og mannen min hadde sånn felles [foreldreveiledning], så var det sånn at du kunne snakke med barna, og ha kontakt, øyekontakt, ta på kroppen, og snakke sånn at barna ser på deg og forstår at.. Det var da jeg lærte om å leke med barn. I [mitt hjemland] tenker ikke foreldre på at du skal sitte på gulvet. M: Ingen som gjør det? B: Ingen tenker sånn. Det er ikke fordi andre skal si "nei, det er ikke..". Men det er bare ingen har denne tanken at det er mulig. Det er sånn at barna skal leke for seg selv. Men her i Norge ser vi at det gir gode resultat når du gjøre det. Det kan bygge bedre kontakt, mye positivt for barna blir veldig glad, de smiler og sånne ting. Jeg syns at som foreldre som vil det beste, det er dette vi ønsker for barna våre. Hvilke foreldre vil at barna skal bli triste og lei seg og sånne ting? Kanskje hvis du er ko-ko i hodet Men hvis du tenker riktig, så vil du at barn dine skal smile hver dag, de skal le, dere kan snakke sammen og ha god kontakt og sånne ting. Beth, i Norge over 10 år

Lære godt foreldreskap Hierarki av kunnskap riktig «norsk» oppdragelse versus skadelige praksiser koblet til hjemlandet Intensivt foreldreskap Betydningen av anerkjennelse i møte med profesjonelle

Utfordre ekspertkunnskap Så jeg gikk til veiledning og jeg jobbet med dem, til tross for at jeg ikke ville det. Jeg gikk ditt fordi jeg ikke ville at de skulle si vi ga henne tilbud om veiledning men hun nekter og vil ikke ha hjelp. Det var derfor jeg var der. Men jeg har min kompetanse, mine erfaringer. Jeg vet det jeg vet, sant? Å sitte med folk som ikke kjenner meg, som har et annet kulturelt syn og måter å gjøre ting på - de skal forteller meg? Som har oppdratt mange barn? Angelica, enslig mor, over 5 år i Norge

I [mitt hjemland] så har vi ikke barnevern men barna er veldig høflige. Det er fordi barnet vet at hvis jeg gjør det eller det, så blir jeg straffet. Så barnet har grenser [ ] I barneoppdragelse så kan du gi barnet et klaps. Men det betyr ikke at du ikke elsker barnet ditt. Du elsker barnet, men du må disiplinere det. Paul

Lære godt klientskap Når jeg fikk advokat så sa hun til meg "når du skal snakke med barnevernet, uansett hvor vanskelig du har det og de ikke tror på deg, da må du være rolig, du må snakke sakte og sånn". For der jeg kommer fra, i [hjemland], så har vi en måte å snakke på hvis du snakker ærlig så skal du vise [det]. Du kan ikke snakke om ting som er alvorlig sånn (alvorlig ansikt), som om du ikke viser noen følelser. M: Du må vise følelsene dine når du B: Når du snakker. Så jeg hadde den måten å forklare meg på, med å vise følelser, at ja, jeg hadde vondt. [ ] Men så var det ikke sånn i Norge. Uansett hvor ondt du har det så må du være rolig når du skal forklare, ikke vise at du har det vondt eller at du er sint for det som har skjedd med deg. Du må være rolig, hvis du viser sinne eller sånn, da er du gal. Det er sånn det var. Og jeg visste ingenting. M: Og det var advokaten din som forklarte det for deg? B: Ja det var advokaten min, for jeg kom fra en helt annen kultur, og i [hjemlandet] hvis du er sint, har det vondt, du skal vise det. For du kan ikke gå og si noe uten å vise noen følelser. Ingen skal tro på deg. Så det var min måte å vise at jeg hadde det vondt. [ ] Og barnevern tok det som et psykisk problem. Beth

Konstruere et mangelfullt barnevern Jeg fikk hjelp og barnevernet kom. Men, faktisk, så fikk jeg mye dårlig hjelp kan du si. Mange unge folk kom, så de hadde ikke hjelpen vi trengte. De beklaget direkte og sa vi beklager, men vi har ingen som kan komme. Så mange dager så var jeg helt alene og det var veldig vanskelig. [ ] Jeg hadde ikke familien min, inen venner, ingenting. 24 timer var jeg med barna mine. Jeg sa Hva? Er jeg en dårlig mor når jeg er med banra mine? Jeg må være en perfekt mor egentlig. Sant? Men de fant alltid noe feil med meg. Fatima, enslig forsørger, 3 barn.

Hvilken kompetanse? (1) Kontekstuelt kultursyn til grunn å se familien i sin sammenheng (Skytte, 2008) Marginaliseringsprosesser/diskriminering Dialog og medvirkning

Hvilken kompetanse? (2) Kritisk reflekterende praksis: Evne til kontinuerlig å reflektere kritisk rundt hvordan egen bakgrunn og posisjon spiller inn i møte med familier i barnevernet (Rugkåsa mfl., 2017) Hva tar jeg for gitt? Hvordan påvirker det mine følelser og vurderinger? Hvilke normer ligger til grunn for min forståelse? Hvordan påvirker organisasjonen jeg jobber i (ressurser, roller, lovverk, kompetanse, rutiner) mitt møte med foreldre og barn, og vurderinger?

Takk for oppmerksomheten!