Nasjonalt kollektivregnskap 2016 PER 31.12.2016 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
Bjørvika i Oslo. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 2
FORORD I Nasjonalt kollektivregnskap for 2016 kan du finne fakta om norsk kollektivtransport. Innholdet i regnskapet er hentet fra forskjellige kilder og det varierer noe hva som inngår som kollektivtransport i de ulike kildene*. Kollektivregnskapet baserer seg på fakta fra blant annet SSB, nasjonale reisevaneundersøkelser og Statens vegvesens årsrapporter. Kollektivtrafikk har en viktig transportfunksjon i byer, tettsteder, regioner og mellom landsdeler. En viktig del av Statens vegvesen arbeid er å bidra med fagkompetanse på områder som helhetlig bypolitikk og kollektivtransport. Tilrettelegging for mer og bedre kollektivtrafikk kan bidra til å løse nasjonale utfordringer knyttet til velferd, mobilitet, transport, universell utforming og miljø. Stortingets klimaforlik har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Vi håper at mange vil ha nytte av at tall og fakta på denne måten blir lett tilgjengelig på ett sted. Et kollektivregnskap er et godt verktøy for å følge opp og synliggjøre utviklingen i kollektivtrafikken. Vi utarbeider også et nasjonalt sykkelregnskap og et nasjonalt gåregnskap. Oslo oktober 2017 Anne Ogner Avdelingsdirektør By og bærekraftig mobilitet Transportavdelingen *Statistisk sentralbyrå: Kollektivtrafikk = rutebåt/passasjerbåt, jernbane, sporveg, buss. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen: Kollektivtrafikk = drosje, buss/rutebil/ ekspressbuss i rute, turbuss/chartret buss, trikk, T-bane/undergrunns-/forstadsbane, tog, rutefly, charterfly, ferge, rutebåt. 3
INNHOLD 1. KOLLEKTIVTRAFIKKENS OMFANG 6 Kollektivtrafikkens andel av den totale mengden personreiser 6 Gjennomsnittlig reiselengde for kollektivtransportmidler 7 Fordeling etter hovedtransportmiddel 7 Daglige kollektivreiser etter transportmiddel og bosted 8 Andel kollektivreiser for ulike grupper i befolkningen 9 Andelen kollektivreiser for fylkene 9 Kollektivandeler i norske kommuner 10 Kollektivandel i de ni største byområdene 10 Kollektivandel fordelt etter tidspunkt for reisen 11 Befolkningens tilgang til kollektivtransport ved boligen 12 Andel av kollektivturene som er av ulik reiselengde 13 Hvordan kollektivtrafikken fordeler seg over døgnet 13 Transportytelser 14 Personer transportert med ulike kollektivtransportmidler 14 Personkilometer transportert med ulike kollektivtransportmidler 14 Transportmiddelfordeling ved ulike reiseformål 15 Reiselengde i kollektivtrafikken for ulike reisemål 15 2. BARNS REISER 16 Barns skolereiser 16 Reisemåte til skolen 17 3. BYGGING OG TILRETTELEGGING 19 Nybygde anlegg langs riksveg 19 Gjennomførte fremkommelighetstiltak riksveg i de største byområdene 19 4. DRIFT 21 Buss 21 Sporveg og forstadsbane 21 Passasjerbåt 21 Kapasitetsutnyttelse buss 22 Hastighet buss (vognkilometer per vogntime) 22 De fire største byområdenes hastighet for kollektivtransporten 22 5. TRAFIKKSIKKERHET 24 Antall trafikkulykker hvor buss/minibuss i rute har vært involvert 24 Antall trafikkulykker hvor sporvogn/trikk i rute har vært involvert 24 6. BEVILGNINGER 26 Investeringer på riksveger i nasjonal transportplan 2014-2023 26 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene 26 4
Prinsenkrysset i Trondheim. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 5
1. KOLLEKTIVTRAFIKKENS OMFANG Tallene i dette kapitlet er fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene fra 1992 til 2013/14. Fra høsten 2016 er det gjort kontinuerlige reisevaneundersøkelser. På grunn av at det kun er hentet inn data fra deler av 2016 er det ikke grunnlag for å angi størrelser for 2016. Fra og med regnskapet for 2017 vil nye reisevanedata presenteres årlig. I reisevaneundersøkelsene er en reise definert på følgende måte: En reise er enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket reisemiddel som brukes. I reisevaneundersøkelsene gjøres det et skille mellom reiser som en har foretatt på en bestemt dag, og lange reiser. Som lange reiser regnes reiser som er 100 km eller lengre én vei, eller reiser til/fra Norge. Tallene som gjengis her gjelder alle reiser (både dagsreiser og lange reiser) hvis ikke noe annet er oppgitt. KOLLEKTIVTRAFIKKENS ANDEL AV DEN TOTALE MENGDEN PERSONREISER 12 % 6 % 4 % 2 % 9 % 9 % 0 % 1992 2001 2009 2013/14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Omtrent 1 av 10 reiser skjer med kollektivtransport. Kollektivtrafikkens andel av den totale mengden reiser har hatt en svak jevn økning siden 1992. 6
GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE FOR KOLLEKTIV- TRANSPORTMIDLER (EKSKL. FLY) 30 km Kollektivtransport Alle transportmidler 25 km 20 km 22,1 % 22,5 % 21,4 % 21,2 % 19,1 % 18, 20,4 % 15 km 10 km 10, 12,1 % 13,6 % 11,9 % 11,1 % 12,0 % 14,5 % 5 km 0 km 1985 1992 1998 2001 2005 2009 2013/14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) FORDELING ETTER HOVEDTRANSPORTMIDDEL (DAGLIGE KOLLEKTIVTRANSPORTREISER) 60 % 40 % 20 % 0 % Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) 7
DAGLIGE KOLLEKTIVREISER ETTER TRANSPORT- MIDDEL 1 OG BOSTED 100 % Oslo 100 % Stavanger 80 % 80 % 7 60 % 40 % 36 % 50 % 60 % 40 % 20 % 20 % 0 % 3 % 2 % 1 % 0 % 1 % 5 % 6 % 5 % 6 % 100 % 100 % 80 % 60 % 80 % 60 % 40 % 40 % 20 % 20 % 0 % 0 % Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Buss Bane Tog Drosje Fly Båt Bergen Trondheim 70 % 83 % 19 % 4 % 2 % 4 % 1 % 3 % 3 % 4 % 6 % 1 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) De fleste daglige kollektivreisene skjer med buss. Andelen er størst i Trondheim (83%). Bane er det dominerende kollektivtransportmiddelet i Oslo (50 %). 1 Kollektivtransportmidler: drosje, buss/rutebil/ekspressbuss i rute, turbuss/ chartret buss, trikk, T-bane/undergrunns-/forstadsbane, tog, rutefly, charterfly, ferge, rutebåt 8
Kjønn Alder Sivil status Inntekt ANDEL KOLLEKTIVREISER FOR ULIKE GRUPPER I BEFOLKNINGEN Alle Menn Kvinner 13 17 år 18 24 år 25 34 år 35 44 år 45 54 år 55 66 år 67 74 år 75 år og eldre Enslig Enslig med barn Par uten barn Par med barn Flere voksne Under kr 200 000 Kr 200 000 399 999 Kr 400 000 599 999 Kr 600 000 799 999 Kr 800 000 999 999 Kr 1 000 000 5 % 11 % 11 % 12 % 13 % 11 % 14 % 9 % 8 % 11 % 16 % 1 22 % 0 % 5 % 15 % 20 % 25 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Andelen kollektivreiser er høyere for kvinner enn for menn. 13-17 åringer er den aldersgruppen som har høyest andel kollektivreiser. ANDELEN KOLLEKTIVREISER FOR FYLKENE Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 5 % 3 % 5 % 6 % 6 % 4 % 3 % 5 % 6 % 3 % 5 % 3 % 3 % 3 % 9 % 12 % 11 % 24 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Kollektivandelen er størst i fylker som har byområder med høy kollektivandel. 9
KOLLEKTIVANDELER I NORSKE KOMMUNER Alta 4 % Tromsø 12 % Harstad 4 % Bodø 5 % Trondheim 12 % Kristiansund 5 % Molde 5 % Ålesund 6 % Bergen 15 % Stavanger 9 % Lillehammer Hamar 5 % Gjøvik 5 % Elverum 4 % Oslo 26 % Fredrikstad Kristiansand Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Oversikten over viser kollektivreisenes andel av alle reiser i norske kommuner med over 1000 personer som besvarte spørsmålene i den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2013/14. Kollektivtransport utgjør en større andel av alle reiser i kommuner med mange innbyggere. KOLLEKTIVANDEL I DE NI STØRSTE BYOMRÅDENE Tromsø 12 % Trondheimsområdet Bergensområdet 13 % Nord-Jæren 19 % 6 % 4 % Oslo/Akershus Buskerudbyen Nedre Glomma Grenland Kristiansandsregionen Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Kollektivandelen er lavere i byområdene enn i bykommunene (figuren over). Dette kan blant annet skyldes at byområdene har et større omland med mindre konsentrert befolkning. 10
ÅRLIGE ENDRINGER I KOLLEKTIVTRAFIKKREISER I DE FIRE STØRSTE BYOMRÅDENE 14 % 12 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % 4,2 % 11,6 % 4,5 % 2, 6,5 % 2,1 % 8,6 % 3,1 % Oslo&Akershus Trondheimsområdet Nord-Jæren Bergensområdet 3,2 % 4, 3, 0, 0,4 % -0, 2,9 % 4,9 % 5,1 % 2,4 % 9 % 2011 2012 2012 2013 2013 2014 2014 2015 2015 2016 Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 Alle de fire største byområdene har hatt en positiv utvikling med en økning i antall kollektivtrafikkreiser det siste året. KOLLEKTIVANDEL i befolkningen FORDELT ETTER TIDSPUNKT FOR REISEN 12 % 11 % 9 % 9 % 4 % 9 % 9 % 9 % 6 % 0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 6 % 4 % 2 % 0 % 6 % 5 % Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 Det er en større andel kollektivreiser på ukedagene enn i helgene. Det er også en større andel kollektivreiser i vintermånedene enn i sommermånedene. Dette kan skyldes at en del sykler og går mer i sommerhalvåret. Kollektivtransport brukes ofte i forbindelse med arbeidsreiser, noe som kan gjenspeile en noe lavere andel i helgene og i juli. 11
BEFOLKNINGENS TILGANG TIL KOLLEKTIVTRANSPORT VED BOLIGEN Svært god God Middels god Dårlig Svært dårlig 13 % 13 % 11 % 9 % 26 % 19 % 24 % 25 % 20 % 23 % 19 % 1 26 % 14 % 19 % 2 1 19 % 26 % 30 % 1992 2001 2009 2013/14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) Kollektivtilbudet er klassifisert etter antall avganger i timen på hverdager og avstand til den holdeplassen som vanligvis brukes: 1. Svært god tilgang Minst 4 avganger pr. time og under 1 km til holdeplassen 2. God tilgang 2-3 avganger pr. time og under 1 km til holdeplass, eller minst 4 avganger pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 3. Middels god tilgang 1 avgang pr. time og under 1 km til holdeplass, eller 2-3 avganger pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 4. Dårlig tilgang Avgang hver annen time eller sjeldnere og under 1 km til holdeplass, eller 1 avgang pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 5. Svært dårlig eller ikke noen tilgang til kollektivtransport Ikke noe kollektivtilbud innen 1,5 km fra boligen, eller avganger sjeldnere enn hver annen time og 1-1,5 km til holdeplassen Mange oppgir at de har god tilgang til kollektivtransport ved boligen. De som har et svært godt kollektivtilbud (<1 km til holdeplassen og minst fire avganger i timen) reiser mer kollektivt enn resten av befolkningen. I spørsmålet i reisevaneundersøkelsen spørres det ikke om tilbudet tar den reisende til ønsket målpunkt. 12
ANDEL AV KOLLEKTIVTURENE SOM ER AV ULIK REISE- LENGDE 30 % 25 % 2 23 % 20 % 1 20 % 15 % 5 % 0 % 1 % Under 1 km 1 2,9 km 3 4,9 km 5 9,9 km 10 19,9 km 20+ km km Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) HVORDAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN FORDELER SEG OVER DØGNET 14 % 12 % Kollektiv Alle turer 12 % 6 % 4 % 2 % 0 % 9 % 6 % 6 % 6 % 6 % 5 % 5 % 5 % 5 % 4 % 3 % 4 % 4 % 1 % 2 % 1 % 6 % 5 % 4 % 4 % 4 % 2 % 3 % 2 % 1 % 1 % 1 % 2400 0559 0600 0659 0700 0759 0800 0859 0900 0959 1000 1059 1100 1159 1200 1259 1300 1359 1400 1459 1500 1559 1600 1659 1700 1759 1800 1859 1900 1959 2000 2059 2100 2159 2200 2259 2300 2359 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU 2013/14) Det er flest som reiser med kollektivtransport i rushtid, med en tydelig topp i ettermiddagsrushet. 13
TRANSPORTYTELSER Hvert år gir Transportøkonomisk institutt ut en publikasjon som gir oversiktstall for transportytelser på norsk område. Publikasjonen lages i nært samarbeid med Statistisk sentralbyrå, som har skaffet til veie mye av datagrunnlaget, blant annet busstrafikken. Ellers er det hentet inn statistikk fra NSB, Avinor m.fl. MILLIONER PERSONER TRANSPORTERT INNENLANDS MED ULIKE KOLLEKTIVTRANSPORTMIDLER NSB tog Andre tog Sporveier/ forstadsbaner Buss Drosje Lufttransport Totalt 2011 51 8 137 322 55 11 584 2012 52 8 139 333 54 11 597 2013 59 8 144 340 54 11 616 2014 62 8 149 344 52 11 626 2015 65 8 160 356 51 11 651 Kilde: Transportytelser i Norge 1946 2015 (TØI-rapport 1544/2016) MILLIONER PERSONKILOMETER TRANSPORTERT INNEN- LANDS MED ULIKE KOLLEKTIVTRANSPORTMIDLER NSB tog Andre tog Sporveier/ forstadsbaner Buss Drosje Lufttransport Totalt 2011 2 641 371 631 3 798 532 4 795 12 768 2012 2 736 386 660 3 788 516 4 710 12 796 2013 2 821 394 729 3 788 511 4 806 13 049 2014 2 957 439 752 3 793 494 4 738 13 173 2015 3 079 430 809 4 089 495 4 494 13 396 Kilde: Transportytelser i Norge 1946 2015 (TØI-rapport 1544/2016) I perioden 2011 til 2015 økte antall personer transportert med disse kollektivtransportmidlene med 11,5 % mens antall personkilometer økte med 5 %. I samme periode økte Norges befolkning med 6 %. 14
TRANSPORTMIDDELFORDELING VED ULIKE REISE- FORMÅL Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Fritid og besøk 33 % 5 % 41 % 12 % Omsorg 11 % 2 % 80 % 5 % 2 % Innkjøp 21 % 3 % 61 % 9 % 5 % Skole 31 % 11 % 3 Arbeid 11 % 62 % 3 % 16 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) I tillegg til transportformene i tabellen er 1-3 % av trafikken til hvert reiseformål foretatt med MC/annet. REISELENGDE OG ANDEL TRANSPORTARBEID I KOLLEK- TIVTRAFIKKEN FOR ULIKE REISEMÅL Gjennomsnittlig reiselengde på ulike kollektivreiser Relativ andel av kollektivtrafikkens transportarbeid (personkilometer) Arbeid Skole Tjeneste og handel Omsorg Fritid og besøk Annet 19,7 12,9 14,3 13,6 14,7 37,5 40 % 15 % 11 % 1 % 21 % 11 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU 2013/14). 15
2. BARNS REISER Rett til gratis skoleskyss varierer med barnas alder: 1.trinn >2 km. 2. 10. trinn > 4 km. Videregående skole > 6 km. I grunnskolen (1.-10. trinn) har elevene rett til skyss uansett hvor lang skolevegen er, dersom vegen er særlig trafikkfarlig. BARNS SKOLEREISER 60 % 50 % 4 50 % 40 % 30 % Til skolen Fra skolen 24 % 24 % 20 % 13 % 13 % 15 % 13 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivt Bil Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) Transportmiddel til og fra skolen 2. Tallene er et gjennomsnitt av svarene fra sommerhalvåret og vinterhalvåret. Avstanden er avgjørende for reisemåte til skolen. Antall skyssberettigede elever i grunnskole og videregående skole Antall elever med lukket skolebarntransport i grunnskole og videregående skole 2012 2013 2014 2015 2016 218 325 227 080 230 431 237 161 229 225 23 230 22 883 24 021 25 552 24 978 Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) Lukket transport er transport som er offentlig betalt og ikke tilgjengelig for vanlige reisende. 2 Foreldre ble spurt om hvilket transportmiddel som ble benyttet av barnet forrige skoledag. 16
REISEMÅTE TIL SKOLEN 11 % 12 % 35 % Fire største byene Omegn fire største Neste seks største byene Mindre byer Resten Kollektivt Bil Sykkel Til fots Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) 17
Kaigaten i Bergen. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 18
3. BYGGING OG TILRETTELEGGING NYBYGDE ANLEGG LANGS RIKSVEG År 2012 2013 2014 2015 2016 Antall nye kilometer kollektivfelt 0,3 km 0,8 km 5,9 km 5,8 km 2,6 km Antall kollektivknutepunkt som ble oppgradert i henhold til universell utforming Antall holdeplasser som ble oppgradert i henhold til universell utforming 8 9 7 2 2 162 135 95 55 41 Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016 Antall km nye kollektivfelt langs riksveg Antall kollektivpunkter universelt utformet Antall universelt utformede holdeplasser Mål i handlingsprogrammet 2014-2017 Kilde: Statens vegvesens årsrapport 2016 Bygget i 2014-2016 Oppfølgingsgrad etter 3 år 11,0 km 14,4 km 131 % 68 11 16 % 308 191 62 % GJENNOMFØRTE FREMKOMMELIGHETSTILTAK PÅ RIKSVEG I DE FIRE STØRSTE BYOMRÅDENE År 2014 2015 2016 Status pr. 2016 Kollektivfelt, andre prioriteringer (km) 3,8 km 2 km 1,8 112,6 km Signalprioritering (antall) 9 18 3 118 Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2014 og 2015 19
Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 20
4. DRIFT BUSS År 2012 2013 2014 2015 2016 Utkjørt distanse (mill. km) Antall passasjerer (mill. pass.) 365 367 363 354 382 332 339 344 356 369 Billettinntekter (mill. kr) 4 586 4 775 4 950 4 756 5 468 Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken SPORVEG OG FORSTADSBANE År 2012 2013 2014 2015 2106 Utkjørt distanse (mill. km) Antall passasjerer (mill. pass.) Billettinntekter (mill. kr) Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken 48,4 50,7 51,2 54,4 55,8 201,4 211,2 219,2 234,1 245,1 5 031 5 558 6 000 6 503 7 078 PASSASJERBÅT 3 År 2012 2013 2014 2015 2016 Utkjørt distanse (mill. km) Antall passasjerer (mill. pass.) Billettinntekter (mill. kr) Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken 6,6 7,1 6,5 6,6 6,7 9,1 9,9 10,0 10,9 11,4 460 524 507 524 572 3 Bilferger og Hurtigruta omfattes ikke av statistikken 21
KAPASITETSUTNYTTELSE BUSS År 2012 2013 2014 2015 2016 Alle fylkeskommunale bussruter Fylkeskommunale bussruter i byområdene Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken Kapasiteten er regnet ut fra antall sitteplasser. 2 2 2 32 % 31 % 35 % 3 35 % 31 % 29 % HASTIGHET BUSS (VOGNKILOMETER PER VOGNTIME) År 2012 2013 2014 2015 2016 Alle fylkeskommunale bussruter 24 km/t 24 km/t 25 km/t 25 km/t 25 km/t Fylkeskommunale 20 km/t 20 km/t 21 km/t 22 km/t 22 km/t bussruter i byområdene 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkdatabanken DE FIRE STØRSTE BYOMRÅDENES HASTIGHET FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN PÅ STAMLINJENETTET År 2012 2013 2014 2015 2016 Oslo 28,8 km/t 24,2 km/t 24,1 km/t 23,9 km/t 23,8 km/t Bergen 27,1 km/t 24,1 km/t 27,0 4 km/t 22,7 km/t 23,8 km/t Stavanger 24,0 km/t 24,0 km/t - 24,3 km/t 25,3 km/t Trondheim 23,7 km/t* 27,9 km/t 29,0 km/t 28,8 5 km/t 28,5 km/t Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2011, 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016, samt tilbakemeldinger fra regionene. *Omlegging av rutestruktur og ruteomfang gjør at disse tallene ikke er sammenlignbare med tall f.o.m. 2013. Tabellen viser gjennomsnittlig hastighet for kollektivtransport på veg i rushtid for de fire største byområdene. Indikatoren baserer seg på et definert stamlinjenett og årlige registreringer på dette linjenettet. Hastighetsindikatoren gir status over tilstanden for framkommeligheten for kollektivtransport på veg i de fire største byområdene. Ulike målemetoder og måling på ulike typer strekninger gjør at tallene ikke kan sammenlignes mellom byene. Tallene fra Oslo og Trondheim viser hastighet uten oppholdstid på holdeplass. Tallene for Bergen og Stavanger viser hastighet inkludert oppholdstid på holdeplass. 4 Byområdene Nedre Glommen, Oslo, Drammen, Tønsberg, Grenland, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Tromsø 5 Holdeplasstider ble dette året estimert. Det har vist seg at disse var estimert for korte og at hastigheten derfor er beregnet for høyt dette året. 6 Nå registreres kjøretid eksklusiv holdeplasstid (mot total reisetid i 2013 og 2014). 22
Jernbanetorget i Oslo. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 23
5. TRAFIKKSIKKERHET ANTALL TRAFIKKULYKKER HVOR BUSS/MINIBUSS I RUTE HAR VÆRT INVOLVERT År 2012 2013 2014 2015 2016 Dødsulykker 6 6 4 1 2 Ulykker med hardt skadde Ulykker med lettere skade Kilde: Statens vegvesen 24.04.2017 24 17 14 21 9 101 79 84 69 51 ANTALL TRAFIKKULYKKER HVOR SPORVOGN/TRIKK I RUTE HAR VÆRT INVOLVERT År 2012 2013 2014 2015 2016 Dødsulykker 1 0 2 1 1 Ulykker med hardt skadde Ulykker med lettere skade Kilde: Statens vegvesen 24.04.2017 1 2 2 3 7 20 13 12 14 13 Det finnes ingen egen statistikk for ulykker innenfor kollektivtransporten, men det registreres om kjøretøy tilknyttet kollektivtransport er involvert i ulykker. At buss/minibuss/sporvogn/trikk har vært involvert i ulykkene betyr ikke at drepte/skadde har befunnet seg i disse. 24
Bjørvika i Oslo. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 25
6. BEVILGNINGER ØKONOMISKE RAMMER FOR INVESTERINGER PÅ RIKSVEGER I NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 (MILL. KR) År Årlig gjennomsnitt 2014-2017 Kollektivtrafikk og universell utforming Kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming som er en del av byvekstavtalene, belønningsmidlene og store prosjekter kommer i tillegg. 122 BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIV- TRANSPORT MV. I BYOMRÅDENE (MILL. KR) År 2013 2014 2015 2016 Oslo 180 305 410 430 Bergen 168 182 184 200 Trondheim 110 190 200 230 Stavanger 35 60 100 100 Kristiansand 45 80 115 110 Buskerudbyen 100 73 90 95 Grenland 35 60 70 75 Nedre Glomma - 60 60 65 Tromsø - - 72 75 SUM 673 1010 1301 1380 Kilde: Regjeringen.no Formålet med belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse, ved å dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. 26
Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 17-0849 visuell.kommunikasjon@vegvesen.no Statens vegvesen Vegdirektoratet Publikasjonsekspedisjonen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Tlf. (+47 915) 02030 publvd@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen