Byrådets forslag til Budsjett 2013/Økonomiplan 2013-2016 Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet 271112 sak 56-12 og avga følgende uttalelse: Uttalelser til komite for miljø og byutvikling Økt satsning på sykkel - Økning i bevilgning til sykkelsatsning: 19 millioner - Formål: Sykkelstativ og sykkelvei fra boligområder til bydelssentrum. Spesiell satsning i bydelssentrene I følge Sykkelstrategi for Bergen kommune 2010-2019 skal det brukes totalt 1 milliard kroner på 10 år, altså 100 millioner i året. I Bergens programmet er det lagt av 80 millioner. Derfor bør budsjettet Bergen kommune for 2013 være på 20 millioner og ikke 1 million. I forslag til økonomiplan står det at bruk av sykkel som transportmiddel skal øke opp 10 %. Dette mener KMB ikke er realistisk å få gjennomført hvis ikke budsjettet økes med 19 millioner. UB ønsker at disse 19 millioner skal brukes til nye sykkelstativer og til bygging og utbedring av sykkelveier. UB mener det trengs sykkelstativ spesielt på terminaler i bydelsentraene. Dermed kan syklistene sykle til bussterminalene eller bybanen, og dermed ta buss/bybane inn til Bergen sentrum. UB ønsker også at sykkelveiene som allerede eksisterer, forbedres, og at Bergen får et større tilbud av nyere sykkelveier. Det vil si at vi vil ha flere og mer utviklede veier for syklister. Uttalelser til komite for helse og sosial Økte bevilgninger til informasjon om helsetilbud - Det settes av øremerkede midler til informasjon om helse og helsetilbud i bergensskolen. - Endring av ansvarsfordeling for informasjon om helse og helsetilbud. Hvor hovedansvaret styrkes og flyttes nærmere skolene - Det settes av midler til finansiering av TIUR prosjektet Informasjon er svært viktig for forebyggende helseabeid. For informasjon rettet mot barn og unge vil det være hensiktsmessig å informere om dette ved skolene. UB mener at informasjonen om helse- og helsetilbud ikke er tilstrekkelig i Bergen Kommune i dag. Informasjonsansvaret er spredt og midlene til slikt arbeid er lite konkret og fordelt på mange ansvarshavere. UB mener at å sette av øremerkede midler til informasjon og samle ansvaret for dette hos en aktør vil være et godt tiltak. Helsestasjoner i bergensområdet er godt fordelt med tanke på dagens bystruktur. 1
Men hvis det etableres flere "bysentrum" ved Åsane og Lagunen, er det viktig at helsestasjonene styrkes slik at det ikke bare er næringsliv som sentreres, men også kommunale tilbud. Ungdommens bystyre syntes TIUR prosjektet er så viktig at vi ønsker at bergen kommune vurderer muligheten for å finansiere tilbudet selv, ettersom staten ikke har gitt tilstrekkelig finansiering. Uttalelser til komite for kultur, idrett og næring 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge Driftsbudsjett for tjenesteområde 12B økes til 29,1 mil UB mener at reduksjonen i tilskuddsordningen til Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge vil ikke være realistisk i forhold til målene som er satt for Amatørkultur i budsjettet. UB ønsker derfor at tilskuddet skal økes minimum den summen kommunen brukte til dette formålet i 2012, altså 29,1 mill. 13B Kommunale Idrettstilbud Driftsbudsjett på tjenesteområde 13B kommunale idrettstilbud reduseres ikke Begrunnelse UB mener at målet for kommunale idrettstilbud ikke samsvarer med midlene som foreslås i budsjettet. I 2011 ble det brukt 28,1mill, og i 2012 32,2mill. I forslaget til årsbudsjettet 2013 foreslås det å sette av 26.9 mill for 2013. UB er i mot denne reduksjon i midler satt av til tjenesteområde 13B UB mener økt fokus på idrett hos barn og unge er viktig og at dette har vist seg å ha mange positive resultater, både psykisk og fysisk. I budsjettet foreslås det å øke støtten til opprustning av idrettsanlegg. UB mener dette er positivt, men at det også krever en økning i det kommunale idrettstilbudet og tilskudd til lag og idrettsorganisasjoner. 12D Bergen offentlige bibliotek og 12E museer 1. Det legges i større grad til rette for at bibliotekene kan bli en sentral arena for debatter som kan engasjere barn og unge. 2. Det arrangeres en årlig festival/konkurranse, hvor barn og unge som er spesielt engasjert og interessert i litteratur får mulighet til å utvikle sitt engasjement og kulturelle potensiale. UB støtter økningen i budsjettet for Bergen offentlige bibliotek og museumsplanen der det er lagt av penger til å restaurere og vedlikeholde disse bygningene. UB mener dette er svært 2
positivt, siden det er en viktig del av kulturarven som alle har en rett å være en del av. UB ønsker å skape engasjement rundt BOB og foreslår derfor at det arrangeres en årlig festival/konkurranse, hvor barn og unge som er spesielt engasjert og interessert i litteratur får mulighet til å utvikle sitt engasjement og kulturelle potensiale. Det bør også legges til rette for at bibliotekene kan bli en sentral arena for debatter som kan engasjere barn og unge. Dette vil gi bibliotekene en mer dynamisk og nyskapende profil. Voksenbilletter i kommunale idretts- og kulturanlegg Ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts- og kulturanlegg. UB ønsker at Bystyret skal vedta at ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts og kulturanlegg. Dette gjør anleggene mer tilgjengelig for ungdom mellom 16 og 18 og kan senke terskelen for å ta i bruk tilbudene. UB viser til Barnekonvensjonen artikkel 1, som slår fast at alle under 18 år er barn, og minner om at barnekonvensjonen går over norsk lov. Uttalelser til komite for oppvekst Utvide leksehjelpordningen Det settes av penger til å utvide ordningen med leksehjelp. Leksehjelp er i dag et tilbud for elever som sliter med et eller flere fag, og tilbys i dag elever fra 1-4 trinn. UB mener at de første årene i grunnskolen ligger elevene på jevnt nivå, og at forskjeller kunnskaps- og læringsmessig ofte ikke oppdages før elevene er blitt eldre. Lese og skrivevansker oppdages blant annet når kravet for selvstendig arbeid blir større, og leksemengen betraktelig økes. Derfor er det også et behov å tilby leksehjelp, for elever med lese og skrivevansker for å skape en generell forståelse for faget eller fagene elevene sliter med. UB viser til at på skoler hvor de har hatt tilbud om leksehjelp for eldre elever, har det vært en mye brukt ordning. I undervisningen har elevene 1 ½ minutt i snitt i samarbeid med læreren pr time (en 45 minutters undervisningstime, med 30 elever i klassen). I tillegg til tid med læreren, er det også store forskjeller i hvilken grad elevene har foreldre som har kompetanse til å dekke elevenes behov for oppfølging og hjelp til leksene. UB mener derfor at det er viktig å tilby leksehjelp for å sikre elevene en god oppfølging og nødvendig hjelp, og at ordningen bør utvides til eldre elever. Vedlikehold av skoler 3
- Bevilgningene til oppussing av skoler økes - Ordningen med vaktmester på hver skole gjeninnføres Ungdommens bystyre ønsker at skoler i Bergen vedlikeholdes jevnlig slik at problemene håndteres før skadeomfanget blir for stort. Slik at lignende hendelser som f.eks. Møhlenpris skole ikke forekommer. UB mener at det bør bevilges mye mer penger til vedlikehold av skoler for å ta igjen etterslepet fortere. Mer penger kan føre til mer effektiv rehabilitering hvor resultatet varer lengre. UB mener at byrådet har gjort en dårlig jobb når det gjelder å starte utbygging/rehabilitering av skoler som allerede har fått bevilget penger fra tidligere budsjett. Dette er arbeid som kunne vært i prosess om byrådet hadde startet tidligere. UB mener at ordningen med vaktmester på hver skole bør gjeninnføres. Det vil være mer lønnsomt å ha regelmessige tilsyn av en vaktmester, slik at man kan fikse små problemer på stedet og også at vaktmesteren har ansvar for å melde større problemer til skoleledelsen. Ungdommens bystyre stiller seg kritisk til bygging av åpne skoler, spesielt på barneskoler. Adskilte dusjer i Bergensskolen Det settes av penger til at alle skoler som nå har åpne dusjer kan bygge disse om til adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer På alle nye skoler som bygges skal dusjene bygges med adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer De fleste skolebygg i Bergen har åpne dusjgarderober, noe mange elever ved bergensskolen føler byr på problemer. Få ønsker å dusje etter gymtimene, blant annet fordi de vegrer seg for å vise seg naken for, og å dusje sammen med andre. UB mener at det bare finnes én løsning på dette problemet, separate dusjer på alle skoler. Det vesentlige er ikke om dette sikres ved å sette opp skillevegger, dusjforheng eller annet i nye eller i de eksisterende dusjarealene, men at elevenes privatliv ivaretas og at alle skal kunne være komfortabel med å dusje etter gymtimene. Ved planlegging og bygging av nye skoler må det sees til at dusjene blir brukervennlige og tilrettelagt slik at elevene faktisk skal kunne benytte seg av dusjene. Religiøse årsaker: I en flerkulturell skole vil felles dusjing komme i konflikt med religiøs overbevisning. Blant annet vil ikke en muslimsk elev kunne dusje naken foran medelever.med en stadig mer flerkulturell skole er dette et problem som må tas tak i jo før jo heller. Alle elever skal ha et godt dusjtilbud, uavhengig av religiøs overbevisning og kulturell bakgrunn. Digital mobbing: Det finnes flere eksempler på tilfeller hvor elever har tatt bilder eller videoopptak av medelever i dusj og garderobe. Frykten for digital mobbing kan føre til at elever ikke tør å 4
dusje etter gymtimene. Forebyggende arbeid mot mobbing er svært viktig, og denne formen for digital mobbing er et stygt eksempel på uthenging av medelever. Kroppspress og rett til privatliv: Mange føler et stort press på kropp og utseende, og å dusje naken sammen med andre elever oppleves som ukomfortabelt. Dette gjelder i stor grad jenter, men også gutter sliter med mye kroppsfokus. Man utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo, og i en fellesdusj er disse forskjellene ekstra synlige. Barn og ungdom har rett på privatliv, og det er myndighetenes plikt å se til at vi får denne rettigheten oppfylt. Å kreve at elever skal bruke fellesdusjene er å gå direkte i mot Barnekonvensjonen. Kommunen må legge til rette for at hver enkels privatliv ivaretas, og at usikkerhet rundt sin egen kropp, eller et dårlig selvbilde ikke skal være et hinder for elever som ønsker å dusje etter en gymøkt. Innemiljø: Når flertallet i en klasse ikke dusjer, fører det ofte til at de få som ikke har et problem med å dusje i en fellesdusj ikke dusjer de heller. Å skille seg ut kan oppleves som vanskelig, uavhengig av hvordan man skiller seg ut. Resultatet er at ingen dusjer. Dette fører til et dårlig innemiljø, noe som igjen påvirker elevenes konsentrasjon og prestasjoner. Mange velger å kompensere for dusjen ved å kamuflere svettelukt ved hjelp av sterkt parfymerte produkter, noe som påvirker elever som er ømfintlige overfor parfyme, eller som lider av for eksempel astma sterkt. Fravær i kroppsøving: For noen oppleves problemene forbundet med felles dusjing etter gymmen som så store at de velger å utebli fra timene. Disse elevene går følgelig glipp av store deler av undervisningen, mister helseeffektene av gymtimene, og risikerer til slutt å ikke få karakter på vitnemålet. Ungdommens bystyres behandling: Narve Nilssen la fram KMB sitt forslag til uttalelse: «Økt satsning på sykkel - Økning i bevilgning til sykkelsatsning: 19 millioner - Formål: Sykkelstativ og sykkelvei fra boligområder til bydelssentrum. Spesiell satsning i bydelssentraene I følge Sykkelstrategi for Bergen kommune 2010-2019 skal det brukes totalt 1 milliard kroner på 10 år, altså 100 millioner i året. I Bergens programmet er det lagt av 80 millioner. Derfor bør budsjettet Bergen kommune for 2013 være på 20 millioner og ikke 1 million. I forslag til økonomiplan står det at bruk av sykkel som transportmiddel skal øke opp 10 %. Dette mener KMB ikke er realistisk å få gjennomført hvis ikke budsjettet økes med 19 millioner. 5
UB ønsker at disse 19 millioner skal brukes til nye sykkelstativer og til bygging og utbedring av sykkelveier. UB mener det trengs sykkelstativ spesielt på terminaler i bydelsentraene. Dermed kan syklistene sykle til bussterminalene eller bybanen, og dermed ta buss/bybane inn til Bergen sentrum. UB ønsker også at sykkelveiene som allerede eksisterer, forbedres, og at Bergen får et større tilbud av nyere sykkelveier. Det vil si at vi vil ha flere og mer utviklede veier for syklister.» KMB sitt forslag til uttalelse ble vedtatt med 26 stemmer. Lise Hammersland Mjelde la fram KKIH sitt forslag til uttalelse til komite for helse og sosial: «Økte bevilgninger til informasjon om helsetilbud - Det settes av øremerkede midler til informasjon om helse og helsetilbud i bergensskolen. - Endring av ansvarsfordeling for informasjon om helse og helsetilbud. Hvor hovedansvaret styrkes og flyttes nærmere skolene - Det settes av midler til finansiering av TIUR prosjektet Informasjon er svært viktig for forebyggende helsearbeid. For informasjon rettet mot barn og unge vil det være hensiktsmessig å informere om dette ved skolene. UB mener at informasjonen om helse- og helsetilbud ikke er tilstrekkelig i Bergen Kommune i dag. Informasjonsansvaret er spredt og midlene til slikt arbeid er lite konkret og fordelt på mange ansvarshavere. UB mener at å sette av øremerkede midler til informasjon og samle ansvaret for dette hos en aktør vil være et godt tiltak. Helsestasjoner i bergensområdet er godt fordelt med tanke på dagens bystruktur. Men hvis det etableres flere "bysentrum" ved Åsane og Lagunen, er det viktig at helsestasjonene styrkes slik at det ikke bare er næringsliv som sentreres, men også kommunale tilbud. Ungdommens bystyre syntes TIUR prosjektet er så viktig at vi ønsker at bergen kommune vurderer muligheten for å finansiere tilbudet selv, ettersom staten ikke har gitt tilstrekkelig finansiering.» Votering: KKIH sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. Tobias Træen la fra KKIH sitt forslag til uttalelse til komite for kultur, idrett og næring: «Driftsbudsjett for tjenesteområde 12B økes til 29,1 mil UB mener at reduksjonen i tilskuddsordningen til Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge vil ikke være realistisk i forhold til målene som er satt for Amatørkultur i budsjettet. UB 6
ønsker derfor at tilskuddet skal økes minimum den summen kommunen brukte til dette formålet i 2012, altså 29,1 mill.» Votering KKIH sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. 13B Kommunale Idrettstilbud «Driftsbudsjett på tjenesteområde 13B kommunale idrettstilbud reduseres ikke Begrunnelse UB mener at målet for kommunale idrettstilbud ikke samsvarer med midlene som foreslås i budsjettet. I 2011 ble det brukt 28,1mill, og i 2012 32,2mill. I forslaget til årsbudsjettet 2013 foreslås det å sette av 26.9 mill for 2013. UB er i mot denne reduksjon i midler satt av til tjenesteområde 13B UB mener økt fokus på idrett hos barn og unge er viktig og at dette har vist seg å ha mange positive resultater, både psykisk og fysisk. I budsjettet foreslås det å øke støtten til opprustning av idrettsanlegg. UB mener dette er positivt, men at det også krever en økning i det kommunale idrettstilbudet og tilskudd til lag og idrettsorganisasjoner.» Votering KKIH sitt forslag til uttalelse ble vedtatt med 28 stemmer. «Voksenbilletter i kommunale idretts- og kulturanlegg UB ønsker at bystyret skal vedta at ingen under 18 år skal betale voksenbillett for bruk av kommunale idretts- og kulturanlegg. UB viser til Barnekonvensjonen artikkel 1, som slår fast at alle under 18 år er barn, og minner om at barnekonvensjonen går over norsk lov. Mikael Nesse Persson la frem følgende endringsforslag til første setning: «UB ønsker at Bystyret skal vedta at ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts og kulturanlegg.» Mari Vetti Frostad la frem følgende tilleggsforslag: «Dette gjør anleggene mer tilgjengelig for ungdom mellom 16 og 18 og kan senke terskelen for å ta i bruk tilbudene.» Votering: Første setning i KKIH sitt forslag til uttalelse fikk 0 stemmer. Mikael Nesse Persson endringsforslag til første setning fikk 28 stemmer. Forslag fra KKIH, 2 setning, fikk 16 stemmer. 7
Tilleggsforslaget fra Mari Vetti Frostad ble vedtatt enstemmig. Mikael Nesse Persson la fram KOS sine forslag til uttalelser: «Utvide leksehjelpordningen Det settes av penger til å utvide ordningen med leksehjelp. Leksehjelp er i dag et tilbud for elever som sliter med et eller flere fag, og tilbys i dag elever fra 1-4 trinn. UB mener at de første årene i grunnskolen ligger elevene på jevnt nivå, og at forskjeller kunnskaps- og læringsmessig ofte ikke oppdages før elevene er blitt eldre. Lese og skrivevansker oppdages blant annet når kravet for selvstendig arbeid blir større, og leksemengen betraktelig økes. Derfor er det også et behov å tilby leksehjelp, for elever med lese og skrivevansker for å skape en generell forståelse for faget eller fagene elevene sliter med. UB viser til at på skoler hvor de har hatt tilbud om leksehjelp for eldre elever, har det vært en mye brukt ordning. I undervisningen har elevene 1 ½ minutt i snitt i samarbeid med læreren pr time (en 45 minutters undervisningstime, med 30 elever i klassen). I tillegg til tid med læreren, er det også store forskjeller i hvilken grad elevene har foreldre som har kompetanse til å dekke elevenes behov for oppfølging og hjelp til leksene. UB mener derfor at det er viktig å tilby leksehjelp for å sikre elevene en god oppfølging og nødvendig hjelp, og at ordningen bør utvides til eldre elever.» Votering: KOS sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. «Vedlikehold av skoler - Bevilgningene til oppussing av skoler økes - Ordningen med vaktmester på hver skole gjeninnføres Ungdommens bystyre ønsker at skoler i Bergen vedlikeholdes jevnlig slik at problemene håndteres før skadeomfanget blir for stort. Slik at lignende hendelser som f.eks. Møhlenpris skole ikke forekommer. UB mener at det bør bevilges mye mer penger til vedlikehold av skoler for å ta igjen etterslepet fortere. Mer penger kan føre til mer effektiv rehabilitering hvor resultatet varer lengre. UB mener at byrådet har gjort en dårlig jobb når det gjelder å starte utbygging/rehabilitering av skoler som allerede har fått bevilget penger fra tidligere budsjett. Dette er arbeid som kunne vært i prosess om byrådet hadde startet tidligere. 8
UB mener at ordningen med vaktmester på hver skole bør gjeninnføres. Det vil være mer lønnsomt å ha regelmessige tilsyn av en vaktmester, slik at man kan fikse små problemer på stedet og også at vaktmesteren har ansvar for å melde større problemer til skoleledelsen. Ungdommens bystyre stiller seg kritisk til bygging av åpne skoler, spesielt på barneskoler.» Votering: KOS sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. «Adskilte dusjer i Bergensskolen Det settes av penger til at alle skoler som nå har åpne dusjer kan bygge disse om til adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer På alle nye skoler som bygges skal dusjene bygges med adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer De fleste skolebygg i Bergen har åpne dusjgarderober, noe mange elever ved bergensskolen føler byr på problemer. Få ønsker å dusje etter gymtimene, blant annet fordi de vegrer seg for å vise seg naken for, og å dusje sammen med andre. UB mener at det bare finnes én løsning på dette problemet, separate dusjer på alle skoler. Det vesentlige er ikke om dette sikres ved å sette opp skillevegger, dusjforheng eller annet i nye eller i de eksisterende dusjarealene, men at elevenes privatliv ivaretas og at alle skal kunne være komfortabel med å dusje etter gymtimene. Ved planlegging og bygging av nye skoler må det sees til at dusjene blir brukervennlige og tilrettelagt slik at elevene faktisk skal kunne benytte seg av dusjene. Religiøse årsaker: I en flerkulturell skole vil felles dusjing komme i konflikt med religiøs overbevisning. Blant annet vil ikke en muslimsk elev kunne dusje naken foran medelever.med en stadig mer flerkulturell skole er dette et problem som må tas tak i jo før jo heller. Alle elever skal ha et godt dusjtilbud, uavhengig av religiøs overbevisning og kulturell bakgrunn. Digital mobbing: Det finnes flere eksempler på tilfeller hvor elever har tatt bilder eller videoopptak av medelever i dusj og garderobe. Frykten for digital mobbing kan føre til at elever ikke tør å dusje etter gymtimene. Forebyggende arbeid mot mobbing er svært viktig, og denne formen for digital mobbing er et stygt eksempel på uthenging av medelever. Kroppspress og rett til privatliv: Mange føler et stort press på kropp og utseende, og å dusje naken sammen med andre elever oppleves som ukomfortabelt. Dette gjelder i stor grad jenter, men også gutter sliter med mye kroppsfokus. Man utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo, og i en fellesdusj er disse forskjellene ekstra synlige. Barn og ungdom har rett på privatliv, og det er myndighetenes plikt å se til at vi får denne rettigheten oppfylt. Å kreve at elever skal bruke fellesdusjene er å gå direkte i mot Barnekonvensjonen. Kommunen må legge til rette for at hver enkels privatliv ivaretas, og at usikkerhet rundt sin egen kropp, eller et dårlig selvbilde ikke skal være et hinder for elever som ønsker å dusje etter en gymøkt. 9
Innemiljø: Når flertallet i en klasse ikke dusjer, fører det ofte til at de få som ikke har et problem med å dusje i en fellesdusj ikke dusjer de heller. Å skille seg ut kan oppleves som vanskelig, uavhengig av hvordan man skiller seg ut. Resultatet er at ingen dusjer. Dette fører til et dårlig innemiljø, noe som igjen påvirker elevenes konsentrasjon og prestasjoner. Mange velger å kompensere for dusjen ved å kamuflere svettelukt ved hjelp av sterkt parfymerte produkter, noe som påvirker elever som er ømfintlige overfor parfyme, eller som lider av for eksempel astma sterkt. Fravær i kroppsøving: For noen oppleves problemene forbundet med felles dusjing etter gymmen som så store at de velger å utebli fra timene. Disse elevene går følgelig glipp av store deler av undervisningen, mister helseeffektene av gymtimene, og risikerer til slutt å ikke få karakter på vitnemålet.» Votering: KOS sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Generelle vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett for 2013 vedtas i samsvar med følgende: a. Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2013 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen (jfr tabell 1 i vedlegget) og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. b. Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2013 for lånefondet og rammer i 2013 for de kommunale foretak i tråd med overføringspostene mellom bykassen og de enkelte foretak - slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. c. Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2013 for bykassen og kommunale foretak slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger. 2. Vedtakene om bevilgninger til investeringsformål er underlagt en forutsetning om at de nødvendige finansieringsmidler foreligger, og at ingen prosjekter igangsettes før fullfinansiering er oppnådd. 3. Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser og vil også vise til det vedtatte plangrunnlaget slik det er redegjort for under de enkelte byrådsavdelinger og tjenesteområder. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2013 fastsettes i samsvar med budsjettdokumentasjonen. 5. Bystyret tilpasser for 2013 sosialhjelpssatsene i Bergen til statens veiledende satser for økonomisk stønad. 6. Bystyret vedtar at det opprettes inntil 6 nye fastlegehjemler i 2013. 10
7. Driftsrammene for årene 2014-2016 og investeringsrammene for 2014-2016 for nye prosjekter anses som retningsgivende for det videre budsjettarbeid gjennom årlig rullering av økonomiplanen. 8. Bystyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir fremlagt tertialrapporter. Skattevedtak: 9. Eiendomsskatt I medhold av eigedomsskattelova 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2013: 1) Eigedomsskattelova 3 bokstav d: Berre verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen 2) Eiendomsskattesatsen er 5 promille av takst. 3) Fra og med 2013 skal den betales i fire terminer: 20. februar, 20. mai, 20. august og 20. november. 10. Skatt på inntekt og formue: Bystyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skatteøren. Lånevedtak: 11. Bystyret vedtar å oppta lån i år 2013 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen, de kommunale foretakene samt kommunens lånefond. Byrådet gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler om opptak av obligasjonslån, sertifikatlån og gjeldsbrevlån (herunder lån i Husbanken) og til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å undertegne lånekontrakter innenfor vedtatt låneramme. 11