Den 27. november 2012 holdt Ungdommens bystyre møte i Gamle Rådhus Fra kl til kl

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Ungdommens bystyre Den 27. november 2012 holdt Ungdommens bystyre møte i Gamle Rådhus Fra kl til kl Til stede under opprop: Bergen Handelsgymnasium Anniken Katrine Knutsen Bergen Katedralskole Nora Iman Sedki Bergen Kristne Grunnskole Martine Ekrem Eidsvåg skole Gard Johanson Fana gymnas Susanne Malene Alver Fyllingsdalen vgs Eirik Solberg - vara Garnes ungdomsskule Synne Emilie Solberg Garnes videregående skole Hilde Kristin Brunsvik til kl Gimle oppveksttun Mari Vetti Frostad Hop oppveksttun Narve Nilssen International School Bergen Hallstein Vollset Kjøkkelvik skole Olav Torekoven Strøm Kyrkjekrinsen skole i Åsane Andreas Sagstad Langhaugen vgs Ida-Sofie Sandvik Nattland skole Marthe Macody Tufte Lund Nordahl Grieg vgs Rikke Bersaas Thorsheim Ny Krohnborg skole Amir Suljevic Ortun skole Julie Granerud Rothaugen skole Juni Ellingsen Rå ungdomsskole Ragnhild Steinnes Romøren Rådalslien skole Helene Therese Mauritzen Sandsli videregående skole Mikael Persson Skranevatnet skole Tormod Saue Slåtthaug ungdomsskole Fredrik Mohn kom kl 1140 St. Paul skole Theresa Nguyen vara Steinerskolen i Bergen vg Tobias Oliver Træen Moberg Storetveit skole Sindre Haveland Tanks vgs Lise Hammersland Mjelde Ytre Arna Skule Moira Haukås Johnston gikk kl 12 Ytrebygda skole Ivar Skaar 30 representanter tilstede under opprop Godkjente forfall til hele møtet: Fyllingsdalen vgs Laksevåg vgs Mjølkeråen skole St. Paul skole Sebastian Sjøvold Ragnhild M. Kolbeinshavn Eion Patrick Callan Kristine Heimli 1

2 Stend videregående skule Isabelle Petra Elise Schander Ikke godkjente fravær: Akademiet Isak Fredrik Humlevik Collett Blokkhaugen skole Emma Christina Røed Danielsen Ungdomsskole Markus Eikestad Lynghaug skole Thomas Andre Gundersen Steinerskolen i Bergen ungd Adrian Hegnes Søndergaard Fra Bystyrets kontor: Møteleder: Rådgiver Lisa Landsverk Engervik Lise Hammersland Mjelde Møtet startet kl og ble hevet kl Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Fra kl til kl arbeidet representantene i komiteene Åpen halvtime Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 51-12: Det var ingen innlegg under åpen halvtime Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 52-12: Protokollen ble godkjent Orientering fra ledergruppen Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 53-12: Lise Hammersland Mjelde og Helene Therese Mautizen informerte fra ledergruppens møte Arbeid med struktur på årsmeldingene fra komtieene Oppsummering av Storbysamlingen Forberedelse til julebord Kjøp av utstyr med UB logo Opplegg for opplæringen av UB 2013 Film til UB

3 54-12 Orientering fra komiteene Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 54-1: Orientering fra KMB ved Narve Nilssen Har ferdigstilt 4 uttalelser fra komiteen: Trygg skolevei: Sendes til byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø og komite for miljø og byutvikling. Luftkvalitet og bompengedifferensiering. Sendes til byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø og komite for miljø og byutvikling. Uttalelse til reguleringsplan Friområde Holmvika og Skogvikneset: Sendes til Komite for miljø og byutvikling Uttalelse om reklamefinansierte bymøbler. Sendes til byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø og komite for miljø og byutvikling. Har jobbet med årsmelding for KMB Orientering fra KKIH ved Tobias Træen Har hatt dialogmøte med Anne Loennecken og andre ansatte på etat for psykisk helse og rustjenester. Møte med Kulturkortansvarlig og Sport2u. Valgt to medlemmer som skal være med i en referansegruppe for Kulturkortet i Arbeidet med årsrapporten. Orientering fra KOS ved Mikael Nesse Persson og Helene Therese Mauritzen Presenterte årsrapport. Presenterte status for arbeidet med kokebok for elevrådene og planene for videre samarbeid med Byrådsavdeling for barnehage og skole Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Ungdommens bystyre (UB) syntes planen for psykisk helsearbeid er god og at den tar opp viktige problemstillinger. UB mener forebyggende arbeid er viktig innen psykisk helse og det viktig at dette arbeidet starter tidlig. UB mener derfor at det er viktig å fokuseres på forebyggende arbeid allerede i barneskolen og ønsker at det settes inn selvmordsforebyggende tiltak i barneskolen. 3

4 UB har jobbet mye med og har mye å si om det psykiske helsearbeidet ovenfor barn og unge. UB ønsker derfor å bli tatt med i samarbeidet om å utarbeide en slik plan. UB mener at informasjon om helse- og helsetilbud som gis i Bergensskolen i dag er alt for dårlig. Dette gjelder særlig informasjon om psykisk helse. UB mener det bør settes i gang en kartlegging av det informasjonsarbeidet og materialet som finnes i dag, og at denne brukes for å bedre tilbudet. Vi ber bystyre sette inn tiltak slik at denne situasjonen bedres. Skolehelsetjenesten er en viktig faktor for å nå målet Gode liv i et inkluderende samfunn. I dag er det flere jenter enn gutter som benytter seg av skolehelsetjenestetilbudet. Derfor bør det informeres hvor helsebrødre jobber. UB foreslår derfor følende punkter: Målet for planen er: Gode liv i et inkluderende samfunn. Dette er en god målsetting. UB mener at realiteten i skolen i dag er at ikke alle opplever den som et inkluderende sted å være, det er derfor problematisk at planen ikke framhever at skolen skal være et inkluderende sted å være. UB mener dette må tas med som målsetting. For å gi barn og unge gode liv i et inkluderende samfunn bør det tilrettelegges bedre for deltakelse kultur, idrett og kunst enn hva det gjør i dag. Tilbudet skal være for alle barn og unge i alle aldre. Det er viktig at alle barn og unge som ønsker det får tilrettelagte tilbud tilpasset deres situasjon. Kontakt med kultur-, idretts-, og kunstlivet kan bidra til samhold og økt selvfølelse. UB etterlyser større fokus på dette i planen. Som barn er en i en vanskelig situasjon dersom foreldre sliter med en alvorlig psykisk lidelse eller en såkalt ROP-lidelse. Som barn er det viktig at en ikke blir glemt når en slik situasjon oppstår. UB er opptatt av at barn får den hjelpen de har krav på, og en forutsetting for dette er at de faktisk blir informert om sine rettigheter. Både hvis foreldre har en alvorlig psykisk lidelse, men også hvis de selv har en psykisk lidelse. UB ønsker derfor et større fokus på at barn og unges rettigheter i planen. UB ønsker at det på verdens psykiske helse dag 10. oktober, også arrangeres en psykisk helse dag i bergensskolen. Dette er for å lære mer om psykisk helse, og for å få forståelse for begrepet psykisk helse. Målet er at elevene skal lære mer om psykisk helse og å vise solidaritet til dem som er i en slik situasjon. Det er forebyggende, samlende og på vei mot et mer inkluderende samfunn. Ungdommens bystyre ber bystyret fatte følgende vedtak: 1. Det settes inn selvmordsforebyggende tiltak i barneskolen 2. Det lages et program for helsearbeid til barn og unge og dette utarbeides i samarbeid med Ungdommens bystyre. 3. Det iverksettes en kartlegging av det informasjonsarbeidet og materialet som finnes i dag. Det settes også i gang konkrete tiltak for å bedre situasjonen slik det er i dag, med stort fokus på psykisk helse. 4. Det iverksettes konkrete tiltak for å bedre informasjonen om hvilke skoler som har helsebrødre og for å tilrettelegge for at gutter bruker skolehelsetjenesten i større grad enn i dag. 4

5 5. Følgende målsetting tas inn i planen side 35 «Skolen skal være et inkluderende sted for alle» 6. Følgende målsetting tas inn som et punkt under målsettinger under kapitel 10, kultur og fritidstilbud (s 28): Barn og unge med psykiske lidelser introduseres for idrett, kunst og kultur 7. Rettigheter til barn og unge settes i fokus og det kartlegges hvorvidt barn og unge blir informert om sine rettigheter. 8. Bergen kommune skal arrangere en temadag med tema «Psykisk helse» på alle skolene i Bergensskolen 10.okt I tillegg til obligatorisk opplegg for skolene på verdens psykiske helse dag, må det utformes et tilleggsprogram med informasjon og aktiviteter som kan tas i bruk i en temauke på hver enkelt skole. Ungdommens bystyres behandling: Lise Hammersland Mjelde la fram KKIH sitt forslag til uttalelse: «Ungdommens bystyre (UB) syntes planen for psykisk helsearbeid er god og at den tar opp viktige problemstillinger. UB mener forebyggende arbeid er viktig innen psykisk helse og det viktig at dette arbeidet starter tidlig. UB mener derfor at det er viktig å fokuseres på forebyggende arbeid allerede i barneskolen og ønsker at det settes inn selvmordsforebyggende tiltak i barneskolen. UB har jobbet mye med og har mye å si om det psykiske helsearbeidet ovenfor barn og unge. UB ønsker derfor å bli tatt med i samarbeidet om å utarbeide en slik plan. UB mener at informasjon om helse- og helsetilbud som gis i Bergensskolen i dag er alt for dårlig. Dette gjelder særlig informasjon om psykisk helse. UB mener det bør settes i gang en kartlegging av det informasjonsarbeidet og materialet som finnes i dag, og at denne brukes for å bedre tilbudet. Vi ber bystyre sette inn tiltak slik at denne situasjonen bedres. Skolehelsetjenesten er en viktig faktor for å nå målet Gode liv i et inkluderende samfunn. I dag er det flere jenter enn gutter som benytter seg av skolehelsetjenestetilbudet. Derfor bør det informeres hvor helsebrødre jobber. UB foreslår derfor følende punkter: Målet for planen er: Gode liv i et inkluderende samfunn. Dette er en god målsetting. UB mener at realiteten i skolen i dag er at ikke alle opplever den som et inkluderende sted å være, det er derfor problematisk at planen ikke framhever at skolen skal være et inkluderende sted å være. UB mener dette må tas med som målsetting. For å gi barn og unge gode liv i et inkluderende samfunn bør det tilrettelegges bedre for deltakelse kultur, idrett og kunst enn hva det gjør i dag. Tilbudet skal være for alle barn og unge i alle aldre. Det er viktig at alle barn og unge som ønsker det får tilrettelagte tilbud tilpasset deres situasjon. Kontakt med kultur-, idretts-, og kunstlivet kan bidra til samhold og økt selvfølelse. UB etterlyser større fokus på dette i planen. Som barn er en i en vanskelig situasjon dersom foreldre sliter med en alvorlig psykisk lidelse 5

6 eller en såkalt ROP-lidelse. Som barn er det viktig at en ikke blir glemt når en slik situasjon oppstår. UB er opptatt av at barn får den hjelpen de har krav på, og en forutsetting for dette er at de faktisk blir informert om sine rettigheter. Både hvis foreldre har en alvorlig psykisk lidelse, men også hvis de selv har en psykisk lidelse. UB ønsker derfor et større fokus på at barn og unges rettigheter i planen. UB ønsker at det på verdens psykiske helse dag 10. oktober, også arrangeres en psykisk helse dag i bergensskolen. Dette er for å lære mer om psykisk helse, og for å få forståelse for begrepet psykisk helse. Målet er at elevene skal lære mer om psykisk helse og å vise solidaritet til dem som er i en slik situasjon. Det er forebyggende, samlende og på vei mot et mer inkluderende samfunn.» Ungdommens bystyre ber bystyret fatte følgende vedtak: 1. Det settes inn selvmordsforebyggende tiltak i barneskolen 2. Det lages et program for helsearbeid til barn og unge og dette utarbeides i samarbeid med Ungdommens bystyre. 3. Det iverksettes en kartlegging av det informasjonsarbeidet og materialet som finnes i dag. Det settes også i gang konkrete tiltak for å bedre situasjonen slik det er i dag, med stort fokus på psykisk helse. 4. Det iverksettes konkrete tiltak for å bedre informasjonen om hvilke skoler som har helsebrødre og for å tilrettelegge for at gutter bruker skolehelsetjenesten i større grad enn i dag. 5. Følgende målsetting tas inn i planen side 35 «Skolen skal være et inkluderende sted for alle» 6. Følgende målsetting tas inn som et punkt under målsettinger under kapitel 10, kultur og fritidstilbud (s 28): Barn og unge med psykiske lidelser introduseres for idrett, kunst og kultur 7. Rettigheter til barn og unge settes i fokus og det kartlegges hvorvidt barn og unge blir informert om sine rettigheter. 8. Bergen kommune skal arrangere en temadag med tema «Psykisk helse» på alle skolene i Bergensskolen 10.okt Nora Iman Sedki la fram følgende tilleggsforslag: «I tillegg til obligatorisk opplegg for skolene på verdens psykiske helse dag, må det utformes et tilleggsprogram med informasjon og aktiviteter som kan tas i bruk i en temauke på hver enkelt skole.» Votering: Forslag til uttalelse fra KKIH ble vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag fra Nora Iman Sedki ble vedtatt enstemmig. 6

7 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune til etterretning. 2. Bystyret slutter seg til byrådets arbeid med følgende målsettinger: - Øke brukernes innflytelse på tjenestene både på systemnivå gjennom faste møter, og individuelt ved bruk av individuelle planer - Økt integrering og samordning mellom ulike tjenester til barn og unge - Videreutvikle samhandlingen med spesialisthelsetjenesten med særlig fokus på helhetlige tjenester og å redusere ventetiden for utskrivningsklare brukere - Ha en klar strategi i Boligmeldingen 2013 for å fremskaffe nok egnede boliger til psykisk syke - Øke mobiliteten mellom ulike botilbud, når brukernes behov endres - Bedre tilbudet til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer gjennom kompetanseheving og helhetlige tjenester Styrke den psykososiale kriseberedskapen i Bergen kommune og ha et særlig fokus på forebygging av selvmord Byrådets forslag til Budsjett 2013/Økonomiplan Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Uttalelser til komite for miljø og byutvikling Økt satsning på sykkel - Økning i bevilgning til sykkelsatsning: 19 millioner - Formål: Sykkelstativ og sykkelvei fra boligområder til bydelssentrum. Spesiell satsning i bydelssentrene I følge Sykkelstrategi for Bergen kommune skal det brukes totalt 1 milliard kroner på 10 år, altså 100 millioner i året. I Bergens programmet er det lagt av 80 millioner. Derfor bør budsjettet Bergen kommune for 2013 være på 20 millioner og ikke 1 million. I forslag til økonomiplan står det at bruk av sykkel som transportmiddel skal øke opp 10 %. Dette mener KMB ikke er realistisk å få gjennomført hvis ikke budsjettet økes med 19 millioner. UB ønsker at disse 19 millioner skal brukes til nye sykkelstativer og til bygging og utbedring av sykkelveier. UB mener det trengs sykkelstativ spesielt på terminaler i bydelsentraene. Dermed kan syklistene sykle til bussterminalene eller bybanen, og dermed ta buss/bybane inn til Bergen sentrum. UB ønsker også at sykkelveiene som allerede eksisterer, forbedres, og at Bergen får et større tilbud av nyere sykkelveier. Det vil si at vi vil ha flere og mer utviklede veier for syklister. 7

8 Uttalelser til komite for helse og sosial Økte bevilgninger til informasjon om helsetilbud - Det settes av øremerkede midler til informasjon om helse og helsetilbud i bergensskolen. - Endring av ansvarsfordeling for informasjon om helse og helsetilbud. Hvor hovedansvaret styrkes og flyttes nærmere skolene - Det settes av midler til finansiering av TIUR prosjektet Informasjon er svært viktig for forebyggende helseabeid. For informasjon rettet mot barn og unge vil det være hensiktsmessig å informere om dette ved skolene. UB mener at informasjonen om helse- og helsetilbud ikke er tilstrekkelig i Bergen Kommune i dag. Informasjonsansvaret er spredt og midlene til slikt arbeid er lite konkret og fordelt på mange ansvarshavere. UB mener at å sette av øremerkede midler til informasjon og samle ansvaret for dette hos en aktør vil være et godt tiltak. Helsestasjoner i bergensområdet er godt fordelt med tanke på dagens bystruktur. Men hvis det etableres flere "bysentrum" ved Åsane og Lagunen, er det viktig at helsestasjonene styrkes slik at det ikke bare er næringsliv som sentreres, men også kommunale tilbud. Ungdommens bystyre syntes TIUR prosjektet er så viktig at vi ønsker at bergen kommune vurderer muligheten for å finansiere tilbudet selv, ettersom staten ikke har gitt tilstrekkelig finansiering. Uttalelser til komite for kultur, idrett og næring 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge Driftsbudsjett for tjenesteområde 12B økes til 29,1 mil UB mener at reduksjonen i tilskuddsordningen til Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge vil ikke være realistisk i forhold til målene som er satt for Amatørkultur i budsjettet. UB ønsker derfor at tilskuddet skal økes minimum den summen kommunen brukte til dette formålet i 2012, altså 29,1 mill. 13B Kommunale Idrettstilbud Driftsbudsjett på tjenesteområde 13B kommunale idrettstilbud reduseres ikke Begrunnelse UB mener at målet for kommunale idrettstilbud ikke samsvarer med midlene som foreslås i budsjettet. I 2011 ble det brukt 28,1mill, og i ,2mill. I forslaget til årsbudsjettet

9 foreslås det å sette av 26.9 mill for UB er i mot denne reduksjon i midler satt av til tjenesteområde 13B UB mener økt fokus på idrett hos barn og unge er viktig og at dette har vist seg å ha mange positive resultater, både psykisk og fysisk. I budsjettet foreslås det å øke støtten til opprustning av idrettsanlegg. UB mener dette er positivt, men at det også krever en økning i det kommunale idrettstilbudet og tilskudd til lag og idrettsorganisasjoner. 12D Bergen offentlige bibliotek og 12E museer 1. Det legges i større grad til rette for at bibliotekene kan bli en sentral arena for debatter som kan engasjere barn og unge. 2. Det arrangeres en årlig festival/konkurranse, hvor barn og unge som er spesielt engasjert og interessert i litteratur får mulighet til å utvikle sitt engasjement og kulturelle potensiale. UB støtter økningen i budsjettet for Bergen offentlige bibliotek og museumsplanen der det er lagt av penger til å restaurere og vedlikeholde disse bygningene. UB mener dette er svært positivt, siden det er en viktig del av kulturarven som alle har en rett å være en del av. UB ønsker å skape engasjement rundt BOB og foreslår derfor at det arrangeres en årlig festival/konkurranse, hvor barn og unge som er spesielt engasjert og interessert i litteratur får mulighet til å utvikle sitt engasjement og kulturelle potensiale. Det bør også legges til rette for at bibliotekene kan bli en sentral arena for debatter som kan engasjere barn og unge. Dette vil gi bibliotekene en mer dynamisk og nyskapende profil. Voksenbilletter i kommunale idretts- og kulturanlegg Ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts- og kulturanlegg. UB ønsker at Bystyret skal vedta at ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts og kulturanlegg. Dette gjør anleggene mer tilgjengelig for ungdom mellom 16 og 18 og kan senke terskelen for å ta i bruk tilbudene. UB viser til Barnekonvensjonen artikkel 1, som slår fast at alle under 18 år er barn, og minner om at barnekonvensjonen går over norsk lov. Uttalelser til komite for oppvekst Utvide leksehjelpordningen Det settes av penger til å utvide ordningen med leksehjelp. 9

10 Leksehjelp er i dag et tilbud for elever som sliter med et eller flere fag, og tilbys i dag elever fra 1-4 trinn. UB mener at de første årene i grunnskolen ligger elevene på jevnt nivå, og at forskjeller kunnskaps- og læringsmessig ofte ikke oppdages før elevene er blitt eldre. Lese og skrivevansker oppdages blant annet når kravet for selvstendig arbeid blir større, og leksemengen betraktelig økes. Derfor er det også et behov å tilby leksehjelp, for elever med lese og skrivevansker for å skape en generell forståelse for faget eller fagene elevene sliter med. UB viser til at på skoler hvor de har hatt tilbud om leksehjelp for eldre elever, har det vært en mye brukt ordning. I undervisningen har elevene 1 ½ minutt i snitt i samarbeid med læreren pr time (en 45 minutters undervisningstime, med 30 elever i klassen). I tillegg til tid med læreren, er det også store forskjeller i hvilken grad elevene har foreldre som har kompetanse til å dekke elevenes behov for oppfølging og hjelp til leksene. UB mener derfor at det er viktig å tilby leksehjelp for å sikre elevene en god oppfølging og nødvendig hjelp, og at ordningen bør utvides til eldre elever. Vedlikehold av skoler - Bevilgningene til oppussing av skoler økes - Ordningen med vaktmester på hver skole gjeninnføres Ungdommens bystyre ønsker at skoler i Bergen vedlikeholdes jevnlig slik at problemene håndteres før skadeomfanget blir for stort. Slik at lignende hendelser som f.eks. Møhlenpris skole ikke forekommer. UB mener at det bør bevilges mye mer penger til vedlikehold av skoler for å ta igjen etterslepet fortere. Mer penger kan føre til mer effektiv rehabilitering hvor resultatet varer lengre. UB mener at byrådet har gjort en dårlig jobb når det gjelder å starte utbygging/rehabilitering av skoler som allerede har fått bevilget penger fra tidligere budsjett. Dette er arbeid som kunne vært i prosess om byrådet hadde startet tidligere. UB mener at ordningen med vaktmester på hver skole bør gjeninnføres. Det vil være mer lønnsomt å ha regelmessige tilsyn av en vaktmester, slik at man kan fikse små problemer på stedet og også at vaktmesteren har ansvar for å melde større problemer til skoleledelsen. Ungdommens bystyre stiller seg kritisk til bygging av åpne skoler, spesielt på barneskoler. Adskilte dusjer i Bergensskolen Det settes av penger til at alle skoler som nå har åpne dusjer kan bygge disse om til adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer På alle nye skoler som bygges skal dusjene bygges med adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer 10

11 De fleste skolebygg i Bergen har åpne dusjgarderober, noe mange elever ved bergensskolen føler byr på problemer. Få ønsker å dusje etter gymtimene, blant annet fordi de vegrer seg for å vise seg naken for, og å dusje sammen med andre. UB mener at det bare finnes én løsning på dette problemet, separate dusjer på alle skoler. Det vesentlige er ikke om dette sikres ved å sette opp skillevegger, dusjforheng eller annet i nye eller i de eksisterende dusjarealene, men at elevenes privatliv ivaretas og at alle skal kunne være komfortabel med å dusje etter gymtimene. Ved planlegging og bygging av nye skoler må det sees til at dusjene blir brukervennlige og tilrettelagt slik at elevene faktisk skal kunne benytte seg av dusjene. Religiøse årsaker: I en flerkulturell skole vil felles dusjing komme i konflikt med religiøs overbevisning. Blant annet vil ikke en muslimsk elev kunne dusje naken foran medelever.med en stadig mer flerkulturell skole er dette et problem som må tas tak i jo før jo heller. Alle elever skal ha et godt dusjtilbud, uavhengig av religiøs overbevisning og kulturell bakgrunn. Digital mobbing: Det finnes flere eksempler på tilfeller hvor elever har tatt bilder eller videoopptak av medelever i dusj og garderobe. Frykten for digital mobbing kan føre til at elever ikke tør å dusje etter gymtimene. Forebyggende arbeid mot mobbing er svært viktig, og denne formen for digital mobbing er et stygt eksempel på uthenging av medelever. Kroppspress og rett til privatliv: Mange føler et stort press på kropp og utseende, og å dusje naken sammen med andre elever oppleves som ukomfortabelt. Dette gjelder i stor grad jenter, men også gutter sliter med mye kroppsfokus. Man utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo, og i en fellesdusj er disse forskjellene ekstra synlige. Barn og ungdom har rett på privatliv, og det er myndighetenes plikt å se til at vi får denne rettigheten oppfylt. Å kreve at elever skal bruke fellesdusjene er å gå direkte i mot Barnekonvensjonen. Kommunen må legge til rette for at hver enkels privatliv ivaretas, og at usikkerhet rundt sin egen kropp, eller et dårlig selvbilde ikke skal være et hinder for elever som ønsker å dusje etter en gymøkt. Innemiljø: Når flertallet i en klasse ikke dusjer, fører det ofte til at de få som ikke har et problem med å dusje i en fellesdusj ikke dusjer de heller. Å skille seg ut kan oppleves som vanskelig, uavhengig av hvordan man skiller seg ut. Resultatet er at ingen dusjer. Dette fører til et dårlig innemiljø, noe som igjen påvirker elevenes konsentrasjon og prestasjoner. Mange velger å kompensere for dusjen ved å kamuflere svettelukt ved hjelp av sterkt parfymerte produkter, noe som påvirker elever som er ømfintlige overfor parfyme, eller som lider av for eksempel astma sterkt. Fravær i kroppsøving: For noen oppleves problemene forbundet med felles dusjing etter gymmen som så store at de velger å utebli fra timene. Disse elevene går følgelig glipp av store deler av undervisningen, mister helseeffektene av gymtimene, og risikerer til slutt å ikke få karakter på vitnemålet. 11

12 Ungdommens bystyres behandling: Narve Nilssen la fram KMB sitt forslag til uttalelse: «Økt satsning på sykkel - Økning i bevilgning til sykkelsatsning: 19 millioner - Formål: Sykkelstativ og sykkelvei fra boligområder til bydelssentrum. Spesiell satsning i bydelssentraene I følge Sykkelstrategi for Bergen kommune skal det brukes totalt 1 milliard kroner på 10 år, altså 100 millioner i året. I Bergens programmet er det lagt av 80 millioner. Derfor bør budsjettet Bergen kommune for 2013 være på 20 millioner og ikke 1 million. I forslag til økonomiplan står det at bruk av sykkel som transportmiddel skal øke opp 10 %. Dette mener KMB ikke er realistisk å få gjennomført hvis ikke budsjettet økes med 19 millioner. UB ønsker at disse 19 millioner skal brukes til nye sykkelstativer og til bygging og utbedring av sykkelveier. UB mener det trengs sykkelstativ spesielt på terminaler i bydelsentraene. Dermed kan syklistene sykle til bussterminalene eller bybanen, og dermed ta buss/bybane inn til Bergen sentrum. UB ønsker også at sykkelveiene som allerede eksisterer, forbedres, og at Bergen får et større tilbud av nyere sykkelveier. Det vil si at vi vil ha flere og mer utviklede veier for syklister.» KMB sitt forslag til uttalelse ble vedtatt med 26 stemmer. Lise Hammersland Mjelde la fram KKIH sitt forslag til uttalelse til komite for helse og sosial: «Økte bevilgninger til informasjon om helsetilbud - Det settes av øremerkede midler til informasjon om helse og helsetilbud i bergensskolen. - Endring av ansvarsfordeling for informasjon om helse og helsetilbud. Hvor hovedansvaret styrkes og flyttes nærmere skolene - Det settes av midler til finansiering av TIUR prosjektet Informasjon er svært viktig for forebyggende helsearbeid. For informasjon rettet mot barn og unge vil det være hensiktsmessig å informere om dette ved skolene. UB mener at informasjonen om helse- og helsetilbud ikke er tilstrekkelig i Bergen Kommune i dag. Informasjonsansvaret er spredt og midlene til slikt arbeid er lite konkret og fordelt på mange ansvarshavere. UB mener at å sette av øremerkede midler til informasjon og samle ansvaret for dette hos en aktør vil være et godt tiltak. Helsestasjoner i bergensområdet er godt fordelt med tanke på dagens bystruktur. Men hvis det etableres flere "bysentrum" ved Åsane og Lagunen, er det viktig at helsestasjonene styrkes slik at det ikke bare er næringsliv som sentreres, men også kommunale tilbud. 12

13 Ungdommens bystyre syntes TIUR prosjektet er så viktig at vi ønsker at bergen kommune vurderer muligheten for å finansiere tilbudet selv, ettersom staten ikke har gitt tilstrekkelig finansiering.» Votering: KKIH sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. Tobias Træen la fra KKIH sitt forslag til uttalelse til komite for kultur, idrett og næring: «Driftsbudsjett for tjenesteområde 12B økes til 29,1 mil UB mener at reduksjonen i tilskuddsordningen til Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge vil ikke være realistisk i forhold til målene som er satt for Amatørkultur i budsjettet. UB ønsker derfor at tilskuddet skal økes minimum den summen kommunen brukte til dette formålet i 2012, altså 29,1 mill.» Votering KKIH sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. 13B Kommunale Idrettstilbud «Driftsbudsjett på tjenesteområde 13B kommunale idrettstilbud reduseres ikke Begrunnelse UB mener at målet for kommunale idrettstilbud ikke samsvarer med midlene som foreslås i budsjettet. I 2011 ble det brukt 28,1mill, og i ,2mill. I forslaget til årsbudsjettet 2013 foreslås det å sette av 26.9 mill for UB er i mot denne reduksjon i midler satt av til tjenesteområde 13B UB mener økt fokus på idrett hos barn og unge er viktig og at dette har vist seg å ha mange positive resultater, både psykisk og fysisk. I budsjettet foreslås det å øke støtten til opprustning av idrettsanlegg. UB mener dette er positivt, men at det også krever en økning i det kommunale idrettstilbudet og tilskudd til lag og idrettsorganisasjoner.» Votering KKIH sitt forslag til uttalelse ble vedtatt med 28 stemmer. «Voksenbilletter i kommunale idretts- og kulturanlegg UB ønsker at bystyret skal vedta at ingen under 18 år skal betale voksenbillett for bruk av kommunale idretts- og kulturanlegg. UB viser til Barnekonvensjonen artikkel 1, som slår fast at alle under 18 år er barn, og minner om at barnekonvensjonen går over norsk lov. 13

14 Mikael Nesse Persson la frem følgende endringsforslag til første setning: «UB ønsker at Bystyret skal vedta at ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts og kulturanlegg.» Mari Vetti Frostad la frem følgende tilleggsforslag: «Dette gjør anleggene mer tilgjengelig for ungdom mellom 16 og 18 og kan senke terskelen for å ta i bruk tilbudene.» Votering: Første setning i KKIH sitt forslag til uttalelse fikk 0 stemmer. Mikael Nesse Persson endringsforslag til første setning fikk 28 stemmer. Forslag fra KKIH, 2 setning, fikk 16 stemmer. Tilleggsforslaget fra Mari Vetti Frostad ble vedtatt enstemmig. Mikael Nesse Persson la fram KOS sine forslag til uttalelser: «Utvide leksehjelpordningen Det settes av penger til å utvide ordningen med leksehjelp. Leksehjelp er i dag et tilbud for elever som sliter med et eller flere fag, og tilbys i dag elever fra 1-4 trinn. UB mener at de første årene i grunnskolen ligger elevene på jevnt nivå, og at forskjeller kunnskaps- og læringsmessig ofte ikke oppdages før elevene er blitt eldre. Lese og skrivevansker oppdages blant annet når kravet for selvstendig arbeid blir større, og leksemengen betraktelig økes. Derfor er det også et behov å tilby leksehjelp, for elever med lese og skrivevansker for å skape en generell forståelse for faget eller fagene elevene sliter med. UB viser til at på skoler hvor de har hatt tilbud om leksehjelp for eldre elever, har det vært en mye brukt ordning. I undervisningen har elevene 1 ½ minutt i snitt i samarbeid med læreren pr time (en 45 minutters undervisningstime, med 30 elever i klassen). I tillegg til tid med læreren, er det også store forskjeller i hvilken grad elevene har foreldre som har kompetanse til å dekke elevenes behov for oppfølging og hjelp til leksene. UB mener derfor at det er viktig å tilby leksehjelp for å sikre elevene en god oppfølging og nødvendig hjelp, og at ordningen bør utvides til eldre elever.» Votering: KOS sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. 14

15 «Vedlikehold av skoler - Bevilgningene til oppussing av skoler økes - Ordningen med vaktmester på hver skole gjeninnføres Ungdommens bystyre ønsker at skoler i Bergen vedlikeholdes jevnlig slik at problemene håndteres før skadeomfanget blir for stort. Slik at lignende hendelser som f.eks. Møhlenpris skole ikke forekommer. UB mener at det bør bevilges mye mer penger til vedlikehold av skoler for å ta igjen etterslepet fortere. Mer penger kan føre til mer effektiv rehabilitering hvor resultatet varer lengre. UB mener at byrådet har gjort en dårlig jobb når det gjelder å starte utbygging/rehabilitering av skoler som allerede har fått bevilget penger fra tidligere budsjett. Dette er arbeid som kunne vært i prosess om byrådet hadde startet tidligere. UB mener at ordningen med vaktmester på hver skole bør gjeninnføres. Det vil være mer lønnsomt å ha regelmessige tilsyn av en vaktmester, slik at man kan fikse små problemer på stedet og også at vaktmesteren har ansvar for å melde større problemer til skoleledelsen. Ungdommens bystyre stiller seg kritisk til bygging av åpne skoler, spesielt på barneskoler.» Votering: KOS sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. «Adskilte dusjer i Bergensskolen Det settes av penger til at alle skoler som nå har åpne dusjer kan bygge disse om til adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer På alle nye skoler som bygges skal dusjene bygges med adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer De fleste skolebygg i Bergen har åpne dusjgarderober, noe mange elever ved bergensskolen føler byr på problemer. Få ønsker å dusje etter gymtimene, blant annet fordi de vegrer seg for å vise seg naken for, og å dusje sammen med andre. UB mener at det bare finnes én løsning på dette problemet, separate dusjer på alle skoler. Det vesentlige er ikke om dette sikres ved å sette opp skillevegger, dusjforheng eller annet i nye eller i de eksisterende dusjarealene, men at elevenes privatliv ivaretas og at alle skal kunne være komfortabel med å dusje etter gymtimene. Ved planlegging og bygging av nye skoler må det sees til at dusjene blir brukervennlige og tilrettelagt slik at elevene faktisk skal kunne benytte seg av dusjene. Religiøse årsaker: I en flerkulturell skole vil felles dusjing komme i konflikt med religiøs overbevisning. Blant annet vil ikke en muslimsk elev kunne dusje naken foran medelever.med en stadig mer flerkulturell skole er dette et problem som må tas tak i jo før jo heller. Alle elever skal ha et godt dusjtilbud, uavhengig av religiøs overbevisning og kulturell bakgrunn. 15

16 Digital mobbing: Det finnes flere eksempler på tilfeller hvor elever har tatt bilder eller videoopptak av medelever i dusj og garderobe. Frykten for digital mobbing kan føre til at elever ikke tør å dusje etter gymtimene. Forebyggende arbeid mot mobbing er svært viktig, og denne formen for digital mobbing er et stygt eksempel på uthenging av medelever. Kroppspress og rett til privatliv: Mange føler et stort press på kropp og utseende, og å dusje naken sammen med andre elever oppleves som ukomfortabelt. Dette gjelder i stor grad jenter, men også gutter sliter med mye kroppsfokus. Man utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo, og i en fellesdusj er disse forskjellene ekstra synlige. Barn og ungdom har rett på privatliv, og det er myndighetenes plikt å se til at vi får denne rettigheten oppfylt. Å kreve at elever skal bruke fellesdusjene er å gå direkte i mot Barnekonvensjonen. Kommunen må legge til rette for at hver enkels privatliv ivaretas, og at usikkerhet rundt sin egen kropp, eller et dårlig selvbilde ikke skal være et hinder for elever som ønsker å dusje etter en gymøkt. Innemiljø: Når flertallet i en klasse ikke dusjer, fører det ofte til at de få som ikke har et problem med å dusje i en fellesdusj ikke dusjer de heller. Å skille seg ut kan oppleves som vanskelig, uavhengig av hvordan man skiller seg ut. Resultatet er at ingen dusjer. Dette fører til et dårlig innemiljø, noe som igjen påvirker elevenes konsentrasjon og prestasjoner. Mange velger å kompensere for dusjen ved å kamuflere svettelukt ved hjelp av sterkt parfymerte produkter, noe som påvirker elever som er ømfintlige overfor parfyme, eller som lider av for eksempel astma sterkt. Fravær i kroppsøving: For noen oppleves problemene forbundet med felles dusjing etter gymmen som så store at de velger å utebli fra timene. Disse elevene går følgelig glipp av store deler av undervisningen, mister helseeffektene av gymtimene, og risikerer til slutt å ikke få karakter på vitnemålet.» Votering: KOS sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Generelle vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett for 2013 vedtas i samsvar med følgende: a. Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2013 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen (jfr tabell 1 i vedlegget) og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. b. Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2013 for lånefondet og rammer i 2013 for de kommunale foretak i tråd med overføringspostene mellom bykassen og de enkelte foretak - slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. c. Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2013 for bykassen og kommunale foretak slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger. 16

17 2. Vedtakene om bevilgninger til investeringsformål er underlagt en forutsetning om at de nødvendige finansieringsmidler foreligger, og at ingen prosjekter igangsettes før fullfinansiering er oppnådd. 3. Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser og vil også vise til det vedtatte plangrunnlaget slik det er redegjort for under de enkelte byrådsavdelinger og tjenesteområder. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2013 fastsettes i samsvar med budsjettdokumentasjonen. 5. Bystyret tilpasser for 2013 sosialhjelpssatsene i Bergen til statens veiledende satser for økonomisk stønad. 6. Bystyret vedtar at det opprettes inntil 6 nye fastlegehjemler i Driftsrammene for årene og investeringsrammene for for nye prosjekter anses som retningsgivende for det videre budsjettarbeid gjennom årlig rullering av økonomiplanen. 8. Bystyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir fremlagt tertialrapporter. Skattevedtak: 9. Eiendomsskatt I medhold av eigedomsskattelova 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2013: 1) Eigedomsskattelova 3 bokstav d: Berre verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen 2) Eiendomsskattesatsen er 5 promille av takst. 3) Fra og med 2013 skal den betales i fire terminer: 20. februar, 20. mai, 20. august og 20. november. 10. Skatt på inntekt og formue: Bystyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skatteøren. Lånevedtak: 11. Bystyret vedtar å oppta lån i år 2013 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen, de kommunale foretakene samt kommunens lånefond. Byrådet gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler om opptak av obligasjonslån, sertifikatlån og gjeldsbrevlån (herunder lån i Husbanken) og til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å undertegne lånekontrakter innenfor vedtatt låneramme Skriftlige spørsmål Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 57-12: Ingen forslag til skriftlige spørsmål. 17

18 58-12 Eventuelt Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 58-12: 1. Forslag til uttalelse til Ungdommens Storting fra Storbysamlingen 2012 Lise Hammersland Mjelde la fram forslag til uttalelse fra Storbysamlingen som Storbysamlingen ønsker at UB slutter seg til: Storbynettverket Storbynettverket består av Ungdommens bystyre i Trondheim, Ungdommens bystyre i Stavanger, Ungdommens bystyre i Bergen, Kristiansand ungdomsutvalg, Tromsø ungdomsråd og Sentralt ungdomsråd i Oslo. Storbynettverket har som mål å utveksle erfaringer mellom Norges storbyer, så vel som å opprette samarbeid på tvers av landet og se på felles utfordringer i hvordan best fremme ungdommens mening. Storbysamarbeidet ønsker et Ungdommens storting hvor ungdommens mening kommer klart frem og som styrker den konsultative kanalen. Ungdommens stortings mål Ungdommens stortings fremste oppgave skal alltid være å fremme ungdommens synspunkt i saker på et nasjonalt plan. Det skal være et sted hvor ungdom kan diskutere og medvirke til et bedre land å bo i. Det skal være en mulighet for ungdom til å vedta konkrete saker for å påvirke sin og andres hverdag. Ungdommens storting skal være det endelige leddet i ungdomsrådsmodellen, som bygger på ungdomsråd på lokalt og fylkeskommunalt nivå. Det nasjonale leddet skal gi ungdom en reell makt også på nasjonalt nivå. Struktur og saksgjennomsgangsmodell for Ungdommens storting Storbysamarbeidet mener det er riktig at ungdomsrådene på fylkesplan skal sende to delegater til Ungdommens storting, (og med det utelukke de åpne plassene). Diskusjonsmoment Dette for å rendyrke den konsultative kanalen og med det å bygge opp ungdomsrådene. Dette er noe det er enstemmig enighet om blant storbyene. Storbynettverket ser for seg et Ungdommens storting etter modell fra Ungdommens bystyremøte i Oslo. Dette går ut på at i første fase har man et påvirkningstorg hvor alle får mulighet til å presentere sin sak. Det går altså ut på at det er en rekke med forskjellige bord/tavler med forskjellige temaer. Sakene er hengt opp etter tema. Deltagerne på Ungdommens storting får så mulighet til å bevege seg mellom de forskjellige temaene og diskutere og påvirke. Alle saker er hengt opp etter tema. I andre fase voteres det over disse og de ti sakene med flest stemmer går videre til tredje fase. Her debatteres det i plenum om de ti prioriterte før man i siste fase voterer og finner fem prioriterte saker. Storbynettverket mener dette best gagner Ungdommens stortings struktur og er en god og effektiv saksgang hvor alle sakene har mulighet til å bli diskutert og ungdommens synspunkt kommer opp til lyset. Etter modell fra Ungdommens bystyremøte ønsker storbynettverket altså at Ungdommens storting kommer frem til fem saker, storbynettverket mener da også at det er mest ønskelig at disse sakene blir tatt opp til ordinær behandling på Stortinget for at ungdom faktisk skal få en reell mulighet til å påvirke. 18

19 Struktur og vedtaksdebatt Ungdommens Storting skal være av, med og for ungdom. Derfor har Storbynettverket et ønske om at Ungdommens storting skal være åpent for diskusjon om vedtekter. Storbysamarbeidet ønsker at strukturen til Ungdommens storting skal bli tatt opp til debatt og votering ved hvert ungdommens storting. Dette for å skape en arena for ungdomsmedvirkning i tråd med ungdommens mening og i stadig utvikling. Hvordan all ungdom skal komme til orde på Ungdommens storting Storbynettverket ønsker at all ungdom i hele Norge kan komme inn med nasjonale saker som kan tas opp på Ungdommens storting. Alle skal ha mulighet til å sende inn saker, men det foretrekkes at man sender sakene gjennom ungdomsrådskanalen, så man sikrer at de har større legitimitet og bedre feste blant ungdom. Ved at saker vedtas i Ungdommens fylkesting eller lignende, sikrer man at det er mange ungdommer som støtter saken. Men det skal også være mulig å sende inn saker rett til Ungdommens storting, disse skal gå gjennom Nasjonalt ungdomspanel for en vurdering og innstilling, men alle vil bli fremlagt på Ungdommens storting. Storbynettverket mener fremdeles at det er mest riktig at sakene først går gjennom ungdomsråd på lokalt plan, deretter på fylkesnivå og så til Ungdommens storting. Vi mener dette vil være mest rettferdig slik at de som sitter i ungdomsråd og deltakerne på ungdommens fylkesting og med det et legitimt utvalg av ungdom får vært med i prosessen å bestemme hvilke saker ungdom ser på som viktigst. Det er også viktig å presisere at å aktivt bruke ungdomsrådskanalen styrkes ungdomsrådenes rolle. Det gir et insentiv til kommunene og fylkene om å opprette ungdomsråd og igjen skape en klarere profil for ungdomsråd på både kommunalt-, fylkes- og nasjonalt plan. Planlegging av Ungdommens storting i forkant Det viktigste for å skape et godt Ungdommens storting er at ungdom er med i planleggingen. At ungdom involveres i de beslutninger som tas og får en aktiv rolle i formingen av Ungdommens storting. Som nevnt tidligere er det det å fremme ungdommens stemme som er første prioritet. For å sikre dette må det være en aktiv dialog mellom Stortinget og Nasjonalt ungdomspanel, som er ungdommens demokratisk valgte organ til å fronte ungdommens meninger. Representasjon og deltagere på ungdommens storting Ungdommens storting skal bestå av ungdom fra hele Norge. Hvert fylke skal være representert og alle organisasjoner og ungdom skal ha mulighet til å delta og komme med innspill på fylkes- og kommuneplan. Det er mange fylker hvor det ikke finnes et ungdomsråd på fylkesplan, dette er et problem som et Ungdommens storting kan være med å løse. Storbynettverket mener at et Ungdommens storting, som er med på å utvikle? den konsultative kanalen, også kan fungere som et initiativ for fylkene til å opprette et medvirkningsorgan på fylkesplan. Et Ungdommens storting hvor to tredjedeler av delegatene er åpne plasser kan skape et mer representativt organ, men det skaper ikke nødvendigvis legitimitet. Et legitimt Ungdommens storting er et organ hvor deltagerne har blitt valgt av ungdom og fått mandat av ungdom for å fremme deres stemme og sak. Derfor mener storbynettverket at plassene på Ungdommens storting må tilfalle de demokratisk valgte representantene fra fylkenes ungdomsråd. 19

20 Representanter skal bli valgt demokratisk av både ungdom og voksne. (NUP) Sett at det er åpne plasser) Politikeres innpass på Ungdommens storting Storbynettverket ser kun på det som positivt at politikere kan komme å overvære debattene og meningsutvekslingen på Ungdommens storting. Politikerne skal kunne legge frem saker de ønsker ungdommens storting skal uttale seg om. Dersom Ungdommens storting får den funksjonen vi ønsker, vil det være relevant å bruke organet dersom det er en interesse for ungdom sin mening på nasjonalt nivå. Eksempel. Hvordan stiller Ungdommens Storting seg i forhold til Norge som vertsland i vinter OL Diskusjonsmoment. Valg og sammensetning i Nasjonalt ungdomspanel Storbynettverket mener at får å sikre kontinuitet er det viktig at minst tre av medlemmene i Nasjonalt ungdomspanel blir valg for en toårsperiode. For en sikre en god sammensetning innad i Nasjonalt ungdomspanel mener storbynettverket at en valgkomité kan ivare ta dette. Denne skal da foreta intervjuer på Ungdommens storting av de mulige kandidatene til Nasjonalt ungdomspanel. Valgkomiteen skal også komme med en innstilling til hvem som skal sitte i årets NUP og innstille på ny valgkomité. Man må sitte i ungdomsråd for å bli valgt til Nasjonalt ungdomspanel. Diskusjonsmoment Diskusjonspunkter til ungdomsrådene: Skal man rendyrke ungdomsrådskanalen fullt ut og derfor utelukke alle åpne plasser, eller heller inngå et kompromiss med stortingets administrasjon og kun kreve at ungdomsrådene er i flertall på UST. Sånn situasjonen foreligger så er det 1/3 fra ungdomsråd og 2/3 åpne plasser. Ønsker man at politikere skal komme å fremme saker som de ønsker at ungdom skal svare på? Dette vil gjøre at politikere får høre ungdommens mening i saker som er relevante, som også sikrer relevansen. Det andre alternativet er at ungdom er de eneste som setter agenda, de eneste som sender inn saker. Dette vil gi mer tid til sakene ungdom ser på som viktige. Ønsker man at NUP skal kun bestå av personer med ungdomsrådserfaring, eller skal man tillate alle som deltar på UST? Sett at de åpne plassene blir fjernet så er ikke dette lenger et spørsmål. Så et alternativ er å ikke ha det med i det hele tatt. Å ikke ha noe mening på dette er derfor et mulig alternativ. Med dette ønskes det at ungdomsrådene diskuterer hele teksten, men da spesielt diskusjonspunktene.» Ungdommens bystyre vedtok følgende uttalelse: UB Bergen stiller seg bak uttalelsen men har følgende merknader/forslag til innhold: Ungdommens bystyre i Bergen stiller seg kritiske til nasjonale ungdomsråd fordi vi mener barn og unges medvirkning skal fokuseres på et lokalt nivå. De organene vi allerede har i dag som SUR (sentralt ungdomsråd i Oslo) eller ungdommens bystyre både i Bergen, Stavanger og Trondheim er organer som er gode nok til å samarbeide og stå sammen i de 20

21 evt. Nasjonale sakene. Vi stiller oss altså kritisk til organisert ungdoms medvirkning på nasjonalt plan. Flere ungdomsråd fungerer svært dårlig i Norge i dag og hvordan det da skal være et demokratisk og representativt nasjonalt ungdomsråd er vanskelig å forstå. Ungdommens bystyre i Bergen mener fordelingen av plasser på UST skal foretas etter følgende nøkkel: 2/3 fra ungdomsråd 1/3 åpne plasser. Ungdommens bystyre i Bergen mener voksenpolitikerne skal kunne legge fram saker på UST så lenge dette er saker med stor ungdomsrelevans og denne delen av programmet avgrenses i tid og kun utgjør en liten del av UST. Det ble votert over følgende: Innledning om nasjonale ungdomsråd: Forslag til innledning fra «UB Bergen mener det ikke bør finnes noe nasjonalt ungdomsråd som NUP og UST» Votering: Forslaget fikk 7 stemmer og var dermed falt Forslag til innledning fra Lise Hammersland Mjelde: «Ungdommens bystyre i Bergen stiller seg kritiske til nasjonale ungdomsråd fordi vi mener barn og unges medvirkning skal fokuseres på et lokalt nivå. De organene vi allerede har i dag som SUR (sentralt ungdomsråd i Oslo) eller ungdommens bystyre både i Bergen, Stavanger og Trondheim er organer som er gode nok til å samarbeide og stå sammen i de evt. Nasjonale sakene. Vi stiller oss altså kritisk til organisert ungdoms medvirkning på nasjonalt plan. Flere ungdomsråd fungerer svært dårlig i Norge i dag og hvordan det da skal være et demokratisk og representativt nasjonalt ungdomsråd er vanskelig å forstå.» Forslag fra Lise Hammersland Mjelde ble vedtatt med 18 stemmer Valg av representanter til ungdomsråd: Forslag fra Storbysamlingen om fordelingen 2/3 fra ungdomsråd 1/3 åpne plasser: 18 stemmer Forslag fra KMB om følgende fordeling: 3/3 fra ungdomsråd: 4 stemmer Forslag fra Storbysamlingen om å beholde strukturen som den er i dag (1/3 ungdomsråd og 2/3 åpne plasser): 2 stemmer Skal politikerne kunne legge fram saker for UST som ungdommene skal komme med sin mening om? Forslag fra Storbysamlingen: Nei, UST skal kun jobbe med egne saker: 1 stemme Forslag fra Helene Therese Mauritzen: Ja, så lenge dette er saker med stor ungdomsrelevans og denne delen av programmet avgrenses i tid og kun utgjør en liten del av UST: 20 stemmer Forslag fra Storbysamlingen: Ja politikerne skal kunne legge fram forslag: 2 stemmer 21