Til stede under opprop: Bergen Handelsgymnasium, Henrik Løland Hareide, Slåtthaug ungdomsskole, Brage Engebretsen, Lise Hammersland Mjelde,

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Ungdommens bystyre Den 1. desember 2011 holdt Ungdommens bystyre møte i møterom 224/225 i Bergen rådhus Til stede under opprop: Bergen Handelsgymnasium, Henrik Løland Hareide, Bergen Katedralskole, Sigridur Elin Stefansdottir Danielsen Ungdomsskole, Sarah Virginia Abel, Eidsvåg skole, Sander Sebastian Coates, Fyllingsdalen vgs, Amalie Flæthe, Garnes ungdomsskule, Amalie Aase, Gimle oppveksttun, Mari Vetti Frostad, Hop oppveksttun, Narve Nilssen, Laksevåg vgs, Helene Madsen, Langhaugen vgs, Ylva Ophaug, Ny Krohnborg skole, Ida-Sofie Sandvik, kom 1530 Rådalslien skole, Helene Therese Mauritzen, Skranevatnet skole, Tormod Saue, Slåtthaug ungdomsskole, Brage Engebretsen, Storetveit skole, Halvor Hekland Teigland, St. Paul skole, Kristine Heimli, Tanks vgs, Lise Hammersland Mjelde, Ytrebygda skole, Mikael Nesse Persson, Godkjente forfall til hele møtet: Ikke godkjente forfall til hele møtet Akademiet, Danielsen vgs, Fana gymnas, Nattland skole, Olsvik skole, Alrekstad skole, Bergen Kristne Grunnskole, Blokkhaugen skole, Holen skole, International School of Bergen, Kjøkkelvik skole, Lynghaug skole, Marikollen skole, Nordahl Grieg vgs, Ortun skole, Rothaugen skole, Rå skole, Sandgotna skole, Christer Andrè Aasebø Nummedal Nithiya Nareshkumar, Susanne Malene Alver, Tonje Faanes, Cecilie Marthinussen Bønes, Markus Stein Roksvåg, Johanna Husebye, Bryndan Murugesh, Bendik Sandtorv Møller, Abhirohan Parashar, Henriette Aam, Siril Christensen, Morten Lamberg Grinde, Daniel Syslak, Ketil-Emil Mellum Søiland, Lars Gjerde, Camilla Skjervheim, Nathalie Eilertsen, 1

2 Ytre Arna Skule, Åstveit ungdomsskole, Angelita Muhoza, Thomas Kyrkjebø, Fra Bystyrets kontor: Møteleder: Birgitte Teglgaard og Lisa Landsverk Engervik Lise Hammersland Mjelde, Tanks vgs Møtet startet kl og ble hevet kl.1830 Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 58-11: Protokollen ble godkjent Strategier for realfag i Bergensskolen Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. UB støtter opp om målet om at elevene skal bli mer engasjerte. Det er viktig å forstå hva man skal bruke det man lærer. Dette kan gjøres med mer praktisk arbeid. 2. Karteleggingsprøver: UB støtter at man har kartleggingsprøver i første klasse, men det må være et mål om hva resultatene av provene skal brukes til. Og dette må ikke gå på bekostning av andre fag. UB ønsker kartleggingsprøve i regning i åttende klasse 3. Læringsløpet bør bli tatt hensyn til i alle fag. Derfor er det viktig at man beholder dagens ordning med kartleggingsprøver i lesing i syvende klasse, for at man får en god overgang til ungdomsskolen. 4. Planen burde ikke gå på bekostning av annet innen skolen som ikke er realfag. Det er viktig å opprettholde fokuset på lesing, særlig når man nå har kommet til et ønsket nivå. 5. For å øke interessen om realfag foreslår UB at det etableres en ordning hvor man henter inn eksperter slik at de kan vise hva man kan bruke realfag på en spennende måte. Det er viktig at man bruker det man lærer i disse "eksperttimene" videre i faget. 6. Når det skal satses på fag der 25 % av elevene får karakteren 1 eller 2 på eksamen, må det samtidig satses på leksehjelp. En kan ikke forvente at alle elevene kan få oppfølging hjemme eller at elevene lærer det med en gang. 7. Elever lærer på forskjellige måter, og derfor bør man ha forskjellige metoder for ulike elever. 8. I utarbeidingen av planen burde man engasjert og rådspurt dem planen faktisk gjelder, det vil si lærere og elever. Ungdommens bystyrets behandling: Ungdommens bystyre utarbeidet i fellesskap følgende uttalelse: 1. UB støtter opp om målet om at elevene skal bli mer engasjerte. Det er viktig å forstå hva man skal bruke det man lærer. Dette kan gjøres med mer praktisk arbeid. 2

3 2. Karteleggingsprøver: UB støtter at man har kartleggingsprøver i første klasse, men det må være et mål om hva resultatene av provene skal brukes til. Og dette må ikke gå på bekostning av andre fag. UB ønsker kartleggingsprøve i regning i åttende klasse 3. Læringsløpet bør bli tatt hensyn til i alle fag. Derfor er det viktig at man beholder dagens ordning med kartleggingsprøver i lesing i syvende klasse, for at man får en god overgang til ungdomsskolen. 4. Planen burde ikke gå på bekostning av annet innen skolen som ikke er realfag. Det er viktig å opprettholde fokuset på lesing, særlig når man nå har kommet til et ønsket nivå. 5. For å øke interessen om realfag foreslår UB at det etableres en ordning hvor man henter inn eksperter slik at de kan vise hva man kan bruke realfag på en spennende måte. Det er viktig at man bruker det man lærer i disse "eksperttimene" videre i faget. 6. Når det skal satses på fag der 25 % av elevene får karakteren 1 eller 2 på eksamen, må det samtidig satses på leksehjelp. En kan ikke forvente at alle elevene kan få oppfølging hjemme eller at elevene lærer det med en gang. 7. Elever lærer på forskjellige måter, og derfor bør man ha forskjellige metoder for ulike elever. 8. I utarbeidingen av planen burde man engasjert og rådspurt dem planen faktisk gjelder, det vil si lærere og elever. Votering: Uttalelsen ble enstemmig vedtatt. Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 56-11: Saken ble utsatt til ekstramøte 1, desember kl Ylva Ophaug, Mari Vetti Frostad og Narve Nilssen ble valg til saksordførere for saken. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret slutter seg til fremlagte strategier for realfag i bergensskolen for perioden Det vil bli utarbeidet tiltaksplaner innenfor gjeldende drifts og investeringsrammer Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Om planen: Ungdommens bystyre kan være enig i mye av det som står i programmet «Program for likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler». Men UB syntes planen er særdeles lite konkret og vi savner tydeligere tiltak. Ungdommens Bystyre legger merke til at elever ikke er involvert i utarbeidelsen av denne planen. Vi mener derfor at Ungdommens Bystyre og andre representanter for elever som kan ha erfaringer på dette området bør delta ved utarbeidelsen av senere planer, da dette er en gruppe som sitter med erfaringer som fagpersonalet ikke innehar. Dette viser den nåværende planen tydelige tegn på. 3

4 Ressurssituasjonen: Ungdommens Bystyre etterlyser tydeligere formulerte målsetninger for ressurssituasjonen i skolehelsetjenesten i den videregående skolen, som samsvarer med Helsedirektoratets rundskriv IS-1/2011, som henvist til i planen. Dagens ressurssituasjon står ikke i samsvar med skolehelsetjenestens oppgaver. Informasjon om helsesøster på skolene I planen etterlyser vi også tydeligere tiltak om bedre informasjon om helsesøster: hvor hun/han er på skolen, når hun/han er der og ikke minst hvorfor hun/han er der. Skolepsykolog UB mener at det viktigste byrådet kan gjøre for å styrke skolehelsetjenesten er å styrke den ved en skolepsykolog. Flere skoler i dag har prøvd ut tilbudet og det har vist strålende resultater. Helsesøster har i dag alt for mye å gjøre og alt for mange elever å ta vare på. UB mener skolepsykolog kan vøre en viktig avlasting for helsesøster i tyngre saker og at det er viktig at en person med riktig fagkompetanse er lett tilgjengelig der barn og unge trenger det. Helsestasjon for ungdom Ungdommens Bystyre ser også at kapasiteten på helsestasjon for ungdom ikke er tilfredsstillende. Vi mener også at åpningstidene er for begrenset, noe som gjør terskelen høyere for å benytte seg av tilbudet. Helsestasjon for ungdom er ment som et lavterskeltilbud. På bakgrunn av dette mener Ungdommens Bystyre at åpningstidene bør utvides. UB mener at bystyret skal vedta følgende punkter: 1. Det tilrettelegges for informasjon om psykisk helse i VG1 og VG2. Hvor av VG1 har mye fokus på psykisk helse blant barn og unge. Dette skal da også ha en forebyggende virkning rundt psykisk helse som «tabuhelse» 2. Skolehelsetjenesten styrkes slik at en når de foreslåtte nasjonale minstenormene i henhold til Helsedirektoratets rundskriv IS-1/ Helsestasjon for ungdom får utvidet åpningstider fra totalt 24 virketimer per uke til minimum 30 timer per uke. 4. Det settes av sentrale midler slik at de skolene som ønsker skolepsykolog får dekket 50% av utgiftene til gjennom en sentral finansieringspott. Deler av Finansieringen av den sentrale potten kan tas fra satsningen på helsesøstere. Ungdommens bystyrets behandling: Ungdommens bystyre utarbeidet i fellesskap følgende uttalelse: Om planen: Ungdommens bystyre kan være enig i mye av det som står i programmet «Program for likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler». Men UB syntes planen er særdeles lite konkret og vi savner tydeligere tiltak. Ungdommens Bystyre legger merke til at elever ikke er involvert i utarbeidelsen av denne planen. Vi mener derfor at Ungdommens Bystyre og andre representanter for elever som kan ha erfaringer på dette området bør delta ved utarbeidelsen av senere planer, da dette er en 4

5 gruppe som sitter med erfaringer som fagpersonalet ikke innehar. Dette viser den nåværende planen tydelige tegn på. Ressurssituasjonen: Ungdommens Bystyre etterlyser tydeligere formulerte målsetninger for ressurssituasjonen i skolehelsetjenesten i den videregående skolen, som samsvarer med Helsedirektoratets rundskriv IS-1/2011, som henvist til i planen. Dagens ressurssituasjon står ikke i samsvar med skolehelsetjenestens oppgaver. Informasjon om helsesøster på skolene I planen etterlyser vi også tydeligere tiltak om bedre informasjon om helsesøster: hvor hun/han er på skolen, når hun/han er der og ikke minst hvorfor hun/han er der. Skolepsykolog UB mener at det viktigste byrådet kan gjøre for å styrke skolehelsetjenesten er å styrke den ved en skolepsykolog. Flere skoler i dag har prøvd ut tilbudet og det har vist strålende resultater. Helsesøster har i dag alt for mye å gjøre og alt for mange elever å ta vare på. UB mener skolepsykolog kan vøre en viktig avlasting for helsesøster i tyngre saker og at det er viktig at en person med riktig fagkompetanse er lett tilgjengelig der barn og unge trenger det. Helsestasjon for ungdom Ungdommens Bystyre ser også at kapasiteten på helsestasjon for ungdom ikke er tilfredsstillende. Vi mener også at åpningstidene er for begrenset, noe som gjør terskelen høyere for å benytte seg av tilbudet. Helsestasjon for ungdom er ment som et lavterskeltilbud. På bakgrunn av dette mener Ungdommens Bystyre at åpningstidene bør utvides. UB mener at Bergen bystyre skal vedta følgende punkter: 1. Det tilrettelegges for informasjon om psykisk helse i VG1 og VG2. Hvor av VG1 har mye fokus på psykisk helse blant barn og unge. Dette skal da også ha en forebyggende virkning rundt psykisk helse som «tabuhelse» 2. Skolehelsetjenesten styrkes slik at en når de foreslåtte nasjonale minstenormene i henhold til Helsedirektoratets rundskriv IS-1/ Helsestasjon for ungdom får utvidet åpningstider fra totalt 24 virketimer per uke til minimum 30 timer per uke. 4. Det settes av sentrale midler slik at de skolene som ønsker skolepsykolog får dekket 50% av utgiftene til gjennom en sentral finansieringspott. Deler av Finansieringen av den sentrale potten kan tas fra satsningen på helsesøstere. Votering: Uttalelsen ble enstemmig vedtatt. Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 56-11: Saken ble utsatt til ekstramøte 1. desember kl Lise Hammersland Mjelde og Ida-Sofie Sandvik ble valgt til saksordførere for saken. 5

6 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret slutter seg til byrådets forslag til program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Generelt: Ungdommens bystyre syns det er bra at Bergen kommune har fokus på dette temaet. Ub mener likevel at planen er litt lite konkret og ikke inneholder så mye nytt som kommer til endre forholdene for LHBT. UB syns det er veldig bra at planen har et spesielt fokus på innvandrere. Orientering på skolene UB mener det er veldig viktig at det gis god informasjon om LHBT i skolen. Mange i UB har aldri har fått noen informasjon om dette, og ikke besøk av LLH til tross for at det står i planen at dette er noe alle skal få. Det er viktig at kommunen følger opp skolene og tar ansvar for at alle får den informasjonen de har krav på. Det bør som et minimum orienteres om dette i 9 og 10ende klasse hvert år. UB mener det er bra at LLH brukes til å orientere om dette temaet. Det er bra at noen som har førstehåndskjennskap til temaet snakker om det. Det er også viktig at det er unge folk (i 20årene) som kommer og snakker, det er lettere for ungdom å relatere seg til unge mennesker. Viktige tema for orienteringen: Homofile kan være hvem som helst, det har ingenting å si hvordan du ser ut. Orienteringer på videregående UB mener at det er svært viktig at denne type orienteringer også gis på videregående. UB mener byrådet bør ta initiativ til at fylket også gjør dette. BK har også et ansvar for dette gjennom sitt ansvar for skolehelsetjenesten. En må få til et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og de videregående skolene. Motvirke LHBT mobbing og kjønnsrelatert mobbing UB er enig i at dette er et problem at "homo" og "lesbe" brukes som skjellsord, og at dette er utbredt og at det har økt de siste årene. Det er viktig å ta tak i problemet tidlig, og dette bør tas inn i orienteringen fra LLH. Ungdommens bystyres behandling: Ungdommens bystyre utarbeidet i fellesskap følgende uttalelse: Generelt: Ungdommens bystyre syns det er bra at Bergen kommune har fokus på dette temaet. Ub mener likevel at planen er litt lite konkret og ikke inneholder så mye nytt som kommer til 6

7 endre forholdene for LHBT. UB syns det er veldig bra at planen har et spesielt fokus på innvandrere. Orientering på skolene UB mener det er veldig viktig at det gis god informasjon om LHBT i skolen. Mange i UB har aldri har fått noen informasjon om dette, og ikke besøk av LLH til tross for at det står i planen at dette er noe alle skal få. Det er viktig at kommunen følger opp skolene og tar ansvar for at alle får den informasjonen de har krav på. Det bør som et minimum orienteres om dette i 9 og 10ende klasse hvert år. UB mener det er bra at LLH brukes til å orientere om dette temaet. Det er bra at noen som har førstehåndskjennskap til temaet snakker om det. Det er også viktig at det er unge folk (i 20årene) som kommer og snakker, det er lettere for ungdom å relatere seg til unge mennesker. Viktige tema for orienteringen: Homofile kan være hvem som helst, det har ingenting å si hvordan du ser ut. Orienteringer på videregående UB mener at det er svært viktig at denne type orienteringer også gis på videregående. UB mener byrådet bør ta initiativ til at fylket også gjør dette. BK har også et ansvar for dette gjennom sitt ansvar for skolehelsetjenesten. En må få til et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og de videregående skolene. Motvirke LHBT mobbing og kjønnsrelatert mobbing UB er enig i at dette er et problem at "homo" og "lesbe" brukes som skjellsord, og at dette er utbredt og at det har økt de siste årene. Det er viktig å ta tak i problemet tidlig, og dette bør tas inn i orienteringen fra LLH. Votering: Uttalelsen ble enstemmig vedtatt Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret vedtar Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner Eventuelt Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 62-11: 1. Ungdommens bystyre utarbeidet i fellesskap følgende uttalelse som de ønsker oversendt til komite for oppvekst og skole og til byråd Harald Victor Hove: Dusjing på skolene Mange elever opplever ubehag knyttet til dusjing i forbindelse med kroppsøvningstimer. Dette skyldes flere forhold, blant annet samfunnsutviklingen med strengere krav til kroppsidealer, og dertil følelse av å ikke oppfylle andres forventninger til egen kropp, Faren for mobbing knyttet til den teknologiske utviklingen og de muligheter for digital mobbing som finnes i dag. Mange frykter at andre elever skal ta bilder/video av dem i 7

8 disse situasjonene, noe som med dagens teknologi kan spres raskt til store deler av omgangskretsen. I noen tilfeller kan de andre elevene oppfatte det som ubehagelig å dusje med homofile og lesbiske. Denne holdningen er med på å stigmatisere LHBT-personer, noe som skaper problemer for denne delen av befolkningen. På bakgrunn av dette opplever denne delen av befolkningen et forsterket ubehag ved sin egen person. Ungdommens Bystyre mener at mange opplever så stort ubehag knyttet til dusjingen, at en bør installere avskiller mellom alle dusjene i bergensskolen inntil en får gjort noe med de bakenforliggende årsakene. Lise Hammersland Mjelde Ordfører Birgitte Teglgaard rådgiver 8