Den 20. september 2012 holdt Ungdommens bystyre møte i Gamle Rådhus fra kl til kl

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Ungdommens bystyre Den 20. september 2012 holdt Ungdommens bystyre møte i Gamle Rådhus fra kl til kl Til stede under opprop: Bergen Handelsgymnasium Anniken Katrine Knutsen Bergen Katedralskole Anna Tungodden (vara) Danielsen Ungdomsskole Markus Eikestad Eidsvåg skole Gard Johanson Fyllingsdalen vg skole Sebastian Sjøvoll (vara) Garnes ungdomsskule Vegard Hauge Svartveit Hop oppveksttun Narve Nilssen Intern School of Bergen Hallstein Vollset Kjøkkelvik skole Olav Torekoven Strøm Kyrkjekrinsen skole i Åsane Andreas Sagstad Laksevåg vgs Ragnhild M. Kolbeinshavn Langhaugen vgs Ida-Sofie Sandvik Ortun skole Julie Granerud Rå ungdomsskole Ragnhild Steinnes Romøren Rådalslien skole Helene Therese Mauritzen Sandsli videregående skole Mikael Persson Skranevatnet skole Tormod Saue Slåtthaug ungdomsskole Fredrik Mohn Steinerskolen i Bergen vg Tobias Oliver Træen Moberg Steinerskolen i Bergen ungd Adrian Hegnes Søndergaard Storetveit skole Sindre Haveland Tanks vgs Lise Hammersland Mjelde Ytre Arna Skule Moira Johnston Ytrebygda skole Ivar Skaar 24 representanter tilstede under opprop. Garnes videregående skole Hilde Kristin Rongved Brunsvik møtte kl. Godkjente forfall til hele møtet: Akademiet Isak Collett Bergen Kristne Grunnskole Martine Ekrem Fana gymnas Susanne Malene Alver Gimle oppveksttun Mari Vetti Frostad Lynghaug skole Thomas Andre Gundersen Mjølkeråen skole Eion Patrick Callan Ny Krohnborg skole Amir Suljevic Nordahl Grieg vgs Rikke Bersaas Thorsheim 1

2 Rothaugen skole Stend videregående skule Juni Ellingsen Isabelle Petra Elise Schander Avløsninger: St. Paul skole Kristine Heimli gikk kl Ingen vara møtte. Ikke godkjente fravær: Bergen Katedralskole Nora Iman Sedki Blokkhaugen skole Emma Christina Røed Fyllingsdalen vg skole Eirik Solberg Nattland skole Sarankan Sivakanesan Fra Bystyrets kontor: Møteleder: Innkalling og sakskart: Rådgiver Lisa Landsverk Engervik og rådgiver Frank Wessels Lise Hammersland Mjelde Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Møtet startet med en presentasjon av rapporten Levekår og helse i Bergen 2011 ved Finn Markussen, overlege ved etat for Helsetjenester Åpen halvtime Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 31-12: Einar Stefánsson fra Bergen Handelsgymnas orienterte om engasjementet på skolen mot nedleggelse og å flytte elevene til en ny Amalie Skram videregående. BHG har et veldig godt miljø, mange søkere og høyt faglig nivå. Han ønsket UB sin støtte i dette arbeidet Jan Erik Kongsvik fra Fana Gymnas orienterte om elevene på Fana Gymnas sitt ønske om å beholde Fana Gymnas. Skolen har godt miljø. Mange elever kan gå skolen, de ønsker ikke å måtte flytte inn til sentrum. Fana skoleteater som engasjerer over 300 elever hvert år. Han ønsket UB sin støtte i dette arbeidet Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 32-12: Protokollen ble godkjent Orientering fra ledergruppen Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 33-12: Ordfører Lise Hammersland Mjelde/varaordfører Ida Sofie Sandvik orienterte fra ledergruppens møte: Ledergruppen jobbet med praktisk organisering av arbeidsgruppemøtet og komitemøtene 2

3 UB har blitt invitert med på Komite for oppvekst sin studietur ti Malmø og København 1. og 2. oktober. Tur med Komite for oppvekst. Ledergruppen har bestemt at Helene Terese Mauritzen og Olav Strøm reiser på denne turen. Ledergruppen diskuterte hvordan en skal følge opp skoler som ikke har representant i UB i høst. Innmelding av nye medlemmer blir et tema på neste ledergruppemøte i oktober Orientering fra komiteene Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 34-12: KOS v/mikael Nesse Persson og Helene Therese Mauritzen: Satsningsområde Elevdemokrati: En arbeidsgruppe har satt sammen info fra samlingen med elevrådslederne som KOS arrangerte i juni, og utarbeidet følgende uttalelse som de ønsker oversendt til byråd Harald Victor Hove: «Elevdemokrati i Bergensskolen Velfungerende elevråd er viktig for å sikre demokratiopplæring og elevmedvirkning. 7. juni 2012 arrangerte Komite for oppvekst og skole i Ungdommens bystyre en samling hvor alle elevrådsledere ved ungdomsskoler i Bergen kommune var invitert. Dette gjorde vi for å innhente informasjon om hva som fungerer og ikke fungerer hos elevrådene i Bergen Kommune. På bakgrunn av den informasjonen fra denne samlingen kan vi konkludere med følgende: Elevrådene i Bergen Kommune har store forskjeller i praktisering og gjennomføring. Elevrådene har store utfordringer i Bergensskolen. Elevrådene velges ikke alltid demokratisk, og valgprosessen er ustrukturert. Elevrådsrepresentantene får som oftest ikke opplæring i elevdemokrati eller representantenes oppgaver og ansvar. Elevrådene blir ofte ikke tatt på alvor av administrasjon og/eller elevrådets kontaktperson, dette fører til redusert motivasjon og arbeidslyst innenfor elevrådsarbeid. Få elevrådsledere har blitt invitert i Samarbeids utvalgene ved skolene. Skoler som mangler representant til Ungdommens bystyre, viser i nesten alle tilfeller at elevrådet ved skolene ikke fungerer slik det er tiltenkt. På bakgrunn av dette har Ungdommens bystyre utarbeidet forslag til retningslinjer for hvordan elevrådet på skolene i Bergen kommune bør struktureres og hvordan de bør jobbe. Retningslinjer for Elevråd i Bergen Kommune Valg til elevrådet Elevrådsrepresentanter velges ved begynnelsen av hvert skoleår. Hver klasse skal ha én hovedrepresentant og én vara. Ved alle valg i klassene skal kandidatene få muligheten til å holde en appell. Valgene skal være anonyme, og antall stemmer de ulike kandidatene får skal ikke leses opp. Kjønnskvotering er ikke å anbefale. Vervene bør gå til den som er best egnet og motivert til oppgaven uavhengig av kjønn. Elevrådsstyret Elevrådsstyret velges blant elevrådet ved begynnelsen av hvert kalenderår. 3

4 Elevrådsstyret skal bestå av to elever fra hvert klassetrinn. Blant disse velges elevrådets leder, nestleder og sekretær. Elevrådsstyret skal skrive en årsrapport som skal overleveres til det påtroppende elevrådsstyret og administrasjonen Elevrådsmøter Elevrådsmøtene bør avholdes regelmessig og minst en gang i måneden. Møteplan vedtas ved starten av hver termin. Det skal skrives referat fra alle møter i elevrådet, og disse skal gjøres tilgjengelig for administrasjonen og alle elevene ved skolen. UB anbefaler følgende rekkefølge på møter: elevrådsmøte, styremøte, styremøte med administrasjon Selv om elevrådsarbeid ikke skal føres som fravær, kan det være lurt å holde møtene i spisetiden. Møtetiden bør ikke overstige 45 minutter (tilsvarer én skoletime) Elevrådets kontaktperson Kontaktperson fra administrasjonen deltar på elevrådsmøtene dersom elevrådet ønsker det. Kontaktpersonen skal ikke blande seg elevrådets behandling av saker, men være bindeleddet mot skolens administrasjon, ta elevrådets vedtak vider og gi elevrådet råd. Saker i Elevrådet Saker fra elevrådet skal overleveres skriftlig til administrasjonen. Administrasjonen er pliktig å svare skriftlig innen to uker Referat fra elevrådsmøtene skal gjøres tilgjengelig for elevrådet, administrasjonen og alle elevene ved skolen Elevrådet har ansvar for å opprette og følge opp en trivselskomité på skolen. Samarbeid med skolen skolens ansvar Leder og nestleder i elevrådet skal inviteres til møter i samarbeidsutvalget (dette er lovfestet) Administrasjonen skal gjøre seg kjent med elevrådet Administrasjonen har ansvar for at elevrådet for tilstrekkelig opplæring i elevrådsarbeid og at valgprosessene foregår som de skal og innen kort tid etter terminstart Representanters plikter og oppgaver Representantene skal formidle saker og informasjon fra klassen sin til elevrådet. Representantene skal også informere klassen om hva som blir gjort i elevrådet Melde fra og sende vara dersom de ikke selv kan møte Fravær Det skal ikke føres fravær for elevrådsarbeid. Ungdommens bystyre Alle skoler anbefales å ha en representant i Ungdommens Bystyre. UB-representanten skal delta på elevrådsmøter, og sørge for at innspill fra skolen tas opp i UB. Ungdommens bystyre ønsker at byrådet skal gjøre følgende: Sende ut retningslinjer for elevrådsarbeidet basert på vedtaket i Ungdommens bystyre til alle ungdomsskoler i Bergen Kommune, og sikre at retningslinjene blir fulgt på hver enkelt skole. Dette skal gjøres for å sikre velfungerende elevråd på alle skoler. Ungdommens bystyre ønsker gjerne å bli tatt med på råd i den konkrete utformingen av retningslinjene. 4

5 Ta ansvar for at representanter i elevrådene får tilstrekkelig opplæring i elevrådsarbeid og elevdemokrati. Utarbeide et opplæringsopplegg for nyvalgte elevråd. Utarbeide en «kokebok» for hvordan elevråd skal jobbe og struktureres Andre fylker. Vi anbefaler å se på andre kommuner og fylker sine bøker (for eksempel Nordland, Oppland og Kristiansand kommune) og utarbeide Bergen Kommune sin på grunnlag av disse. Det er ønskelig at representanter fra ungdommens bystyre involveres i dette arbeidet Narve Nilsen framsatte følgende tilleggsforslag: «UB presiseres at dette er retningslinjer som kan tilpasses etter lokale behov.» Votering: KOS sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig Narve Nilssen sitt tilleggsforslag ble vedtatt med 12 stemmer Satsningsområde Overgang fra ungdomsskole til videregående Dette satsningsområdet er foreløpig satt på hold til fordel for arbeidet med Ny Giv prosjektet. I møtet 28. august fikk komtieen en orientering om arbeidet i Ny Giv prosjektet fra Kjersti Werner - og Olav Strøm er blitt UB sin representant i en referansegruppe. KKIH v/anniken Katrine Knudsen og Tobias Oliver Træen Moberg: Satsningsområde: Kulturkort Komiteen har utarbeidet følgende uttalelse som de ønsker å oversende til fylket og til de ansvarlige for Sport2you. På bakgrunn av dette ønsker komiteen et nytt møte med den ansvarlige i Hordaland fylkeskommune Vi i KKIH ønsker: 1. Vite hvor mye midler som er blitt tildelt kulturkortet fra fylkeskommunen 2. Samarbeid med arrangørene i Sport2U for å vite hvordan de har organisert og markedsført tilbudet. Vi har laget noen spørsmål til dem: a. Hva har dere gjort for å få tilbudet til å fungere så bra som det gjør nå? b. Hvor mange jobber med tilbudet? c. Hvor mye finansiering går med? d. Hvordan markedsførte dere tilbudet? e. Hvor utbredt er tilbudet i dag? 3. Hvordan vi tenker at denne informasjonen skal komme fram: a. Bli innført til elevrådene på skolen, og ikke til læreren. På denne måten mener vi at informasjonen kommer ut på en bedre måte b. Flere og bedre plakater og annen markedsføring for å skape en merkevare av kulturkortet og gjøre det mer gjenkjennelig c. Gi informasjon allerede på ungdomsskolen, slik at de allerede vet hva kortet er når de begynner på videregående skole d. Lage ett opplegg som er felles for alle skolene i fylket, der kultur er i sentrum inkludert kulturkortet. i. Noen eksempler på lignende som har blitt gjort før er språkdagen og internasjonal uke 5

6 e. Vi ønsker å ha merking hvis det er mulig å ta i bruk kulturkortet. Dette snakke med samarbeidspartnerne om. 4. Vi ønsker å opprette en ressursgruppe i samarbeid med fylke som kan jobbe mer fremover rettet når spørsmålet om hvordan ting skal gjøre kommer opp. Noe vi mener de kan jobbe med er: a. Forbedre nettsiden, med regelmessig oppdatering b. Lage nytt design til plakater, slik at det blir mer gjenkjennelig c. Kommunisere med de forskjellige elevrådene fordi vi ønsker tilbakemelding om arbeidet som har blitt gjort med kulturkortet d. Opptattere brosjyrene slik at de inneholder tidsaktuell informasjon Satsningsområde: Spesialidretter v/tormod Saue, Slåtthaug skøytebane Etter å ha snakket med Fredrik Mohn (KOS) ble vi enig om at han skal ta bilder av Slåtthaug skøytebane og sende de til oss. Ut i fra disse bildene skal vi vurdere om det er nødvendig å bruke ressurser på å pusse opp, evt. bygge ut som f.eks. tak over skøytebanen/sirkelen etter etterspørsel fra skøyteløpere som ikke får trent på grunn av dårlige forhold. Satsningsområde Skolepsykolog Gruppen skal ha møte med byråd Hilde Onarheim mandag komiteen er svært fornøyd med at skolehelsetjenesten er prioritert i byrådets forslag til budsjettet (styrket med 3,9 millioner). Arbeidsgruppe: Stockholmsmanualen På forespørsel fra Øyvor Johnson ved Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke har arbeidsgruppe nedsatt i KKIH utarbeidet forslag til endringer i 10 steps for European Youth culture. Arbeidsgruppen i Ungdommens bystyre har følgende innspill: «Innspill fra arbeidsgruppe i Ungdommens bystyre Vi ønsker ikke å endre på punktene 1-4 ettersom vi mener de dekker det mest nødvendige. De er tilfredsstillende på det vi ønsker å oppnå, og nødvendige for å opprettholde hva vi allerede har oppnådd. For det første mener vi det er litt misvisende å kalle det «steps» fordi man ikke går igjennom fra punkt 1-10 kronologisk, men heller skal jobbe med dem litt over hverandre. Vi foreslår at å endre «steps» med «retningslinjer» punkt 5, Modernisere punktet slik at det også omfatter sosiale medier. "(for example posters) without having to buy expencive commercial spots (with money we do not have)" Vi ønsker å fjerne dette i forhold til en modernisert versjon, ettersom ungdom henter mesteparten av informasjonen på nettet. Framheve og endre Punkt 6 er et viktig punkt, Vi ønsker å legge til følgende: Avgjørelser som er tatt i samarbeid med ungdom er bedre for ungdom, ettersom vi vet best hvordan det er å være ung. Punkt 7, vi ønsker å legge til: vi ønsker å gjøre det mer synlig å få tak i informasjon angående dette punktet, fordi vi mener at internasjonale relasjoner er viktig for kulturens framspring. Det er vanskelig for ungdom å samarbeide internasjonalt, og vi ønsker å referere til moderniseringen av punkt 5 og synliggjøringen av dette. 6

7 Punk 8, Det vi ønsker å legge til: vi ønsker mer økonomisk støtte til forskjellige kulturelle foreninger slik at et slikt samarbeid skal bli mulig. Punkt 9: vi føler dette punktet er litt utydelig framlagt. Vi mener fortsatt dette er et viktig punkt, men at det trenger å omformuleres. Vi vil at det skal legges større trykk på at det skal være permanente, og ikke bare midlertidige løsninger. Vi mener den første delen er bra, men at det blir litt uklart i andre delen "Create national and international projects that gathers local organizatios for permanent activities" Vi mener det kan endres med: Skape institusjoner som varer så lenge det finnes interesse for det. Vi ønsker heller å satse på lokale organisasjoner som binnes sammen med andre organisasjoner internasjonalt gjennom punkt 7. Gjennom permanent aktiviteter gir det ungdommen trygghet om at organisasjonen er tilgjengelig så lenge de ønsker det. Dette skaper også en trygghet for ungdommen. Punkt 10: Vi mener dette punktet er uklart, men at det har et godt poeng. Vi mener det ikke er et punkt man kan arbeide etter, men heller en oppfordring når det kommer til ungdomskultur.» Uttalelsen blir oversendt Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke som arbeidsgruppens innspill. KMB v/gard Johanson: I arbeidsgruppemøtet 28. august hadde komitéen besøk av Tom Sandahl fra Grønn etat Satsningsområdene trygg skolevei: Vil invitere en representant fra Statens vegvesen til neste arbeidsgruppemøte Satsningsområde Reklamefinansierte bymøbler. Komtieen arbeider med en uttalelse til byråd Filip Rygg. For å kartlegge hva ungdom mener ønsker komtieen å utarbeide en spørreundersøkelse til skolene Satsningsområde: Grønne byrom: Komiteen arbeider med et skriftlig spørsmål som de vil ferdigstille på neste arbeidsgruppemøte Skriftlige spørsmål Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 35-1: Ingen forslag til skriftlige spørsmål Levekårsrapport for Bergen 2011 Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Rapporten ble tatt til orientering 7

8 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Levekårsrapporten skal ligge til grunn for utjevning av levekårsforskjeller i Bergen kommune. 2. Levekårsrapporten skal være et sentralt verktøy i utformingen av kommunens planverk Oppfølging av Handlingsplan mot åpne russcener Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Ungdommens Bystyre stiller seg kritisk til plasseringen av MO senter ved Årstad vgs. Bjørnsonsgate 4. Det kan føre til at elevene ikke føler seg trygge på skolen. Vi påpeker viktigheten av sikkerhet rundt skolen slik at alle de 1024 elevene føler seg trygge. UB mener at ved opprettelsen av MO-senter ved Årstad vgs, må det også opprettes tilstrekkelig med sikkerhetstiltak rundt skolen. Vi har sett en utvikling der det vokser frem åpne russcener i bergensskolen, noe som bekymrer UB. Bruk av cannabis i skoletiden og kjøp og salg i og utenfor skolen er et voksende problem. Dette ser vi på som svært alvorlig og ber byrådet ta fatt på dette slik at Bergen skal bli en trygg by med trygge byrom. UB ser det derfor som hensiktsmessig å styrke prosjektet «Tidlig ute» med fokus på åpne russcener i bergenskolen. Vi mener også det er viktig at det foretas en kartlegging av åpne russcener i bergensskolen. UB stiller seg positiv til opprettelsen av TIUR prosjektet. Vi foreslår at det også opprettes et samarbeid mellom helsesøster og TIUR slik at en også kan dele sine bekymringer for medelever med TIUR gjennom helsesøster. UB er svært enige i punkt 5 i byrådets forslag til innstilling. «Bergen kommune gjennomfører ny tilbudsutlysning for fremskaffing av kvalitativ bedre og mer målgruppedifferensiert midlertidig botilbud.» UB påpeker viktigheten av at ungdom blir en egen målgruppe, da de har særlige behov. UB foreslår at bystyre vedtar følgende punkter: 1. Ved opprettelsen av MO-senter ved Årstad videregående, må det også opprettes tilstrekkelig med sikkerhetstiltak rundt skolen. 2. Det foretas en kartlegging av åpne russcener i bergensskolen og prosjektet «Tidlig ute» styrkes med særlig fokus på åpne russcener i og uten for skolen. 3. TIUR prosjektet opprettes og det opprettes et samarbeid mellom helsesøster og TIUR. 4. Punkt 5 i byrådets innstilling, med en presisering om at ungdom opprettes som en egen målgruppe. Ungdommens bystyres behandling: Lise Hammersland Mjelde la fram KKIH sitt forslag til uttalelse. «Ungdommens Bystyre stiller seg kritisk til plasseringen av MO senter ved Årstad vgs. Bjørnsonsgate 4. Det kan føre til at elevene ikke føler seg trygge på skolen. Vi påpeker viktigheten av sikkerhet rundt skolen slik at alle de 1024 elevene føler seg trygge. UB mener 8

9 at ved opprettelsen av MO-senter ved Årstad vgs, må det også opprettes tilstrekkelig med sikkerhetstiltak rundt skolen. Vi har sett en utvikling der det vokser frem åpne russcener i bergensskolen, noe som bekymrer UB. Bruk av cannabis i skoletiden og kjøp og salg i og utenfor skolen er et voksende problem. Dette ser vi på som svært alvorlig og ber byrådet ta fatt på dette slik at Bergen skal bli en trygg by med trygge byrom. UB ser det derfor som hensiktsmessig å styrke prosjektet «Tidlig ute» med fokus på åpne russcener i bergenskolen. Vi mener også det er viktig at det foretas en kartlegging av åpne russcener i bergensskolen. UB stiller seg positiv til opprettelsen av TIUR prosjektet. Vi foreslår at det også opprettes et samarbeid mellom helsesøster og TIUR slik at en også kan dele sine bekymringer for medelever med TIUR gjennom helsesøster. UB er svært enige i punkt 5 i byrådets forslag til innstilling. «Bergen kommune gjennomfører ny tilbudsutlysning for fremskaffing av kvalitativ bedre og mer målgruppedifferensiert midlertidig botilbud.» UB påpeker viktigheten av at ungdom blir en egen målgruppe, da de har særlige behov. UB foreslår at bystyre vedtar følgende punkter: 1. Ved opprettelsen av MO-senter ved Årstad videregående, må det også opprettes tilstrekkelig med sikkerhetstiltak rundt skolen. 2. Det foretas en kartlegging av åpne russcener i bergensskolen og prosjektet «Tidlig ute» styrkes med særlig fokus på åpne russcener i og uten for skolen. 3. TIUR prosjektet opprettes og det opprettes et samarbeid mellom helsesøster og TIUR. 4. Punkt 5 i byrådets innstilling, med en presisering om at ungdom opprettes som en egen målgruppe.» Votering: KKIH sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune skal arbeide for trygge byrom for alle. Koordineringsgruppen mot åpne russcener skal ha særlig fokus på nærområdene rundt MO for å forebygge kriminalitet og ordensforstyrrelser. Naboer/nærmiljø rundt MO sentre skal ha lett og umiddelbar tilgang til ansvarlig person på MO sentrene. Politiet er en sentral samarbeidspart i arbeidet med å forebygge åpen narkotikaomsetning og bruk i det offentlige rom. 2. Det fremskaffes lokaliteter til MO senter i Årstad bydel med mål om oppstart innen utgangen av I forbindelse med etableringen av MO senter i Årstad etableres det også et eget nærmiljøprosjekt som skal sikre gode og trygge omgivelser og ivareta et godt miljø rundt senteret og nærområdet. 4. Bergen kommune iverksetter Housing First med prosjektoppstart høsten

10 5. Bergen kommune gjennomfører ny tilbudsutlysning for fremskaffing av kvalitativt bedre og mer målgruppedifferensierte midlertidige botilbud. 6. Bergen kommune etablerer i samarbeid med Helse Bergen et lavterskeltilbud for utdeling av substitusjonsmedisin. 7. Vedlikehold og grønn utvikling i Nygårdsparken følges opp innen rammen for vedtak om midlertidig fredning. 8. En skal utrede muligheten for å utvide Tidlig Ute prosjektet til personer over 25 år Eventuelt Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 38-12: Lisa Landsverk Engervik orienterte om at Storbysamling for ungdomsråd holdes i år november i Oslo. 4 eller 5 stk fra UB kan reise. Interesserte kan melde seg til Lisa snarest. De som meldte seg i møtet var: Adrian Hegnes Søndergaard, Moira Johnston, Mikael Persson, Fredrik Mohn og Sindre Haveland. Lisa Landsverk Engervik orienterte om Mobyseminar 4. og 5. oktober, to representanter fra Fana eller Ytrebygda kan delta fra UB. Tormod Saue og Anniken Kathrine Knutsen ble trukket ut til å delta. Lise Hammersland Mjelde informerte om at ledergruppen ønsker å arrangere stand/ bolleaksjon igjen. Dato blir lørdag 29. september. Lisa Landsverk Engervik lager en facebookevent, påmelding og diskusjon om plassering etc tas her Høringsuttalelse Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: I høringsutkastet om skolebruksplanen fra Hordaland Fylkeskommune foreslås det flere endringer ungdommens bystyre stiller seg i mot. Et av hovedgrunnlagene for den drastiske endringen av den videregående skolestrukturen i Hordaland er at skolestørrelsen er den tredje laveste i landet. Mens vi ser de økonomiske ulempene ved dagens skolestruktur, må vi fremheve at den har flere fordeler for elevene involvert. Ungdommens Bystyre mener at å prioritere økonomi fremfor elevers beste viser en manglende interesse for «dagens unges fremtid». UB mener at beslutninger om skolestruktur bør gjøres på et pedagogisk grunnlag. Bergen Handelsgymnas: Ungdommens bystyre stiller seg mot at Bergen Handel Gymnasium skal legges ned og fagmiljø flyttes til Amalie Skram Videregående. Dette begrunner vi med følgende: BHG har allerede et godt fungerende miljø både faglig å sosialt lærings metoder, som elevene ved BHG liker veldig godt. Ved å legge ned Bergen Handelsgymnasium og flytte elevene inn på en stor skole vil man miste den sosiale tryggheten som en liten skole gir. 10

11 Dette har tidligere blitt bevist, etter at man har sett hvordan de sosiale utfordringene på store skoler som for eksempel Amalie Skram har utviklet seg. Ungdommens bystyre er klar over at det vil føre til store kostnader å opprettholde BHG. Som elever mener vi det er verdt det. Fylket har selv uttalt at elevmassen vil øke i perioden Dette er statistikk hentet fra skolebruksplanen. Planene som fremstilles i skolebruksplanen er bare beregnet på elevmassen frem mot Ser en videre mot 2035 ser en at det vil være bruk for flere studiespesialiserende skoler i Bergen sentrum. Får Bergen Handelsgymnasium bestå vil dette problemet minskes. «Fagtilboda bør fordelast slik at naboskolar og skolar i same region ikkje vert store konkurrentar Eit anna eksempel finn ein i region vest. Her tilbyr alle skolane studiespesialiserande utdanningsprogram. I og med at mange av elevane søker seg mot sentrum, slit alle skolane med å få parallellar og dårlige høve for å tilby eit breitt utval av programfag.» (Hentet fra skolebruksplanen for Hordaland Fylkeskommune Del 6, side o Det at skoler i samme område eller region konkurrerer mot hverandre gjør at nivået på skolen og læringen hele tiden må heves. Dette fører igjen til at kvaliteten på lærere og godt læringsmiljø hele tiden blir forbedret, og man skaper en bedre skole hvor elevene blir løftet opp på et høyere nivå. o Grunnen til at mange elever søker seg mot sentrum er på grunn av det gode tilbudet de studiespesialiserte skolene gir. Skoler som ligger nært hverandre har enda lettere for å samarbeide, noe man merker spesielt på de tre sentrumsskolene BHG, Bergen Katedralskole og Tanks. Alle disse skolene har stor pågang nettopp på grunn av sitt gode tilbud der de kombinerer fag. I tillegg kan skolene beholde sitt læringsmiljø og elevene sin intime sosiale krets. Garnes vidaregåande Ungdommens bystyre stiller seg mot nedleggelse av Garnes videregående. Alle elever som ønsker å velge studiespesialiserende retning har ikke mulighet til å pendle til Bergen sentrum daglig. Antallet elever som dropper ut av den videregående skolen i Arna er dobbelt så mange sammenlignet med Ytrebygda. Skal vi forbedre dette resultatet er det viktig å legge til rette for skoler i elevenes nærmiljø. Skolebruksplanen sier jo selv at økt reisetid fører til økt frafall og mindre motivasjon for skolegang. Selv om fagmiljøet på Garnes videregående er lite, ser elevene ved skolen på dette som en fordel heller enn en ulempe. Det er ingenting karaktermessig som skiller resultatene i små og store klasser. Elevene på Garnes synes at små klasser hjelper dem å utvikle seg på måter de ikke ville ha gjort på en såkalt «byskole». Statistikken tilsier at det vil være en befolkningsvekst i Arna som vil generere flere elever enn det det skolene har kapasitet til i dag. Langhaugen videregående: Ungdommens bystyre stiler seg imot at musikk og danselinjen skal bli lagt ned på Langhaugen VGS, og at fagmiljøet skal flyttes til kreativ skole ved Fyllingsdalen VGS. På Langhaugen VGS er det allerede et meget godt etablert fagmiljø for både musikklinjen og danselinjen på skolen. Ved å fjerne disse to fagtilbudene fra Langhaugen VGS vil man fjerne sentrale deler av det gode faglige og sosiale miljøet på skolen. Musikklinjen på Langhaugen er internasjonalt anerkjent og er en av de mest prestisjetunge linjene i landet. Elevene ved linjen er blant annet invitert til å representere Norge i Grieg-jubileet i Leipzig. 11

12 Å ha et mindre, mer konsentrert fagmiljø som det er på musikk- og danselinjen ved Langhaugen har flere fordeler. Det er for eksempel lettere å sette opp store produksjoner, som TIME- forestillingen i Grieghallen. Musikk og danselinjen bør ikke måtte vike for elever fra Fana gymnas, dette fordi arealene brukt av musikk og dans i dag er uegnet og vil kreve store og kostbare ombygninger for å kunne fungere for tradisjonell klasseromsundervisning. Hvis disse arealene blir ombygd til dette formålet, vil de likevel bare kunne ta unna en liten del av elevene fra Fana gymnas Fana Gymnas Ungdommens Bystyre stiller seg mot at Fana Gymnas skal legges, og at elevene skal flyttes til andre skoler. Fana Gymnas er en skole med mange tradisjoner og et meget godt læringsmiljø. Skolen ligger sentralt for elevene som går der og er også godt kjent for sitt årlige tradisjonelle skoleteater, hvor nesten alle elevene på skolen blir engasjert. Dette skaper også et veldig godt miljø på skolen. Hvis elevene på Fana Gymnas skal fordeles utover Langhaugen VGS og Nordal Grieg VGS, vil det bli stor plassmangel på begge skolene. Skolen skal gjøres om til en internasjonal skole som er litt rart i følge av den ikke er bra nok til det den blir brukt til. Tilbudet i område blir ikke bra nok når skolen blir tatt vekk heller. Mange elever har gåavstand til skolen, noe som er positivt og miljøvennlig. Hvis en må gå på skole i byen, så må mange elever ta både buss og bybane, mange vil kanskje velge å kjøre eller måtte bli kjørt, noe som vil være en lite miljøvennlig løsning. Amalie Skram videregående Ungdommens bystyre mener at den nye videregående skolen på Nygårdstangen skal hete Tanks videregående skole og ikke Amalie Skram videregående skole. Ungdommens bystyres behandling: Sindre Haveland og Olav Strøm fra KOS la fram forslaget til uttalelse. «I høringsutkastet om skolebruksplanen fra Hordaland Fylkeskommune foreslås det flere endringer ungdommens bystyre stiller seg i mot. Et av hovedgrunnlagene for den drastiske endringen av den videregående skolestrukturen i Hordaland er at skolestørrelsen er den tredje laveste i landet. Mens vi ser de økonomiske ulempene ved dagens skolestruktur, må vi fremheve at den har flere fordeler for elevene involvert. Ungdommens Bystyre mener at å prioritere økonomi fremfor elevers beste viser en manglende interesse for «dagens unges fremtid». UB mener at beslutninger om skolestruktur bør gjøres på et pedagogisk grunnlag. Bergen Handelsgymnas: Ungdommens bystyre stiller seg mot at Bergen Handel Gymnasium skal legges ned og fagmiljø flyttes til Amalie Skram Videregående. Dette begrunner vi med følgende: BHG har allerede et godt fungerende miljø både faglig å sosialt lærings metoder, som elevene ved BHG liker veldig godt. Ved å legge ned Bergen Handelsgymnasium og flytte elevene inn på en stor skole vil man miste den sosiale tryggheten som en liten skole gir. 12

13 Dette har tidligere blitt bevist, etter at man har sett hvordan de sosiale utfordringene på store skoler som for eksempel Amalie Skram har utviklet seg. Ungdommens bystyre er klar over at det vil føre til store kostnader å opprettholde BHG. Som elever mener vi det er verdt det. Fylket har selv uttalt at elevmassen vil øke i perioden Dette er statistikk hentet fra skolebruksplanen. Planene som fremstilles i skolebruksplanen er bare beregnet på elevmassen frem mot Ser en videre mot 2035 ser en at det vil være bruk for flere studiespesialiserende skoler i Bergen sentrum. Får Bergen Handelsgymnasium bestå vil dette problemet minskes. «Fagtilboda bør fordelast slik at naboskolar og skolar i same region ikkje vert store konkurrentar Eit anna eksempel finn ein i region vest. Her tilbyr alle skolane studiespesialiserande utdanningsprogram. I og med at mange av elevane søker seg mot sentrum, slit alle skolane med å få parallellar og dårlige høve for å tilby eit breitt utval av programfag.» (Hentet fra skolebruksplanen for Hordaland Fylkeskommune Del 6, side o Det at skoler i samme område eller region konkurrerer mot hverandre gjør at nivået på skolen og læringen hele tiden må heves. Dette fører igjen til at kvaliteten på lærere og godt læringsmiljø hele tiden blir forbedret, og man skaper en bedre skole hvor elevene blir løftet opp på et høyere nivå. o Grunnen til at mange elever søker seg mot sentrum er på grunn av det gode tilbudet de studiespesialiserte skolene gir. Skoler som ligger nært hverandre har enda lettere for å samarbeide, noe man merker spesielt på de tre sentrumsskolene BHG, Bergen Katedralskole og Tanks. Alle disse skolene har stor pågang nettopp på grunn av sitt gode tilbud der de kombinerer fag. I tillegg kan skolene beholde sitt læringsmiljø og elevene sin intime sosiale krets. Garnes vidaregåande Ungdommens bystyre stiller seg mot nedleggelse av Garnes videregående. Alle elever som ønsker å velge studiespesialiserende retning har ikke mulighet til å pendle til Bergen sentrum daglig. Antallet elever som dropper ut av den videregående skolen i Arna er dobbelt så mange sammenlignet med Ytrebygda. Skal vi forbedre dette resultatet er det viktig å legge til rette for skoler i elevenes nærmiljø. Skolebruksplanen sier jo selv at økt reisetid fører til økt frafall og mindre motivasjon for skolegang. Selv om fagmiljøet på Garnes videregående er lite, ser elevene ved skolen på dette som en fordel heller enn en ulempe. Det er ingenting karaktermessig som skiller resultatene i små og store klasser. Elevene på Garnes synes at små klasser hjelper dem å utvikle seg på måter de ikke ville ha gjort på en såkalt «byskole». Statistikken tilsier at det vil være en befolkningsvekst i Arna som vil generere flere elever enn det det skolene har kapasitet til i dag. Langhaugen videregående: Ungdommens bystyre stiler seg imot at musikk og danselinjen skal bli lagt ned på Langhaugen VGS, og at fagmiljøet skal flyttes til kreativ skole ved Fyllingsdalen VGS. På Langhaugen VGS er det allerede et meget godt etablert fagmiljø for både musikklinjen og danselinjen på skolen. Ved å fjerne disse to fagtilbudene fra Langhaugen VGS vil man fjerne sentrale deler av det gode faglige og sosiale miljøet på skolen. Musikklinjen på Langhaugen er internasjonalt anerkjent og er en av de mest prestisjetunge linjene i landet. Elevene ved linjen er blant annet invitert til å representere Norge i Grieg-jubileet i Leipzig. 13

14 Å ha et mindre, mer konsentrert fagmiljø som det er på musikk- og danselinjen ved Langhaugen har flere fordeler. Det er for eksempel lettere å sette opp store produksjoner, som TIME- forestillingen i Grieghallen. Musikk og danselinjen bør ikke måtte vike for elever fra Fana gymnas, dette fordi arealene brukt av musikk og dans i dag er uegnet og vil kreve store og kostbare ombygninger for å kunne fungere for tradisjonell klasseromsundervisning. Hvis disse arealene blir ombygd til dette formålet, vil de likevel bare kunne ta unna en liten del av elevene fra Fana gymnas Fana Gymnas Ungdommens Bystyre stiller seg mot at Fana Gymnas skal legges, og at elevene skal flyttes til andre skoler. Fana Gymnas er en skole med mange tradisjoner og et meget godt læringsmiljø. Skolen ligger sentralt for elevene som går der og er også godt kjent for sitt årlige tradisjonelle skoleteater, hvor nesten alle elevene på skolen blir engasjert. Dette skaper også et veldig godt miljø på skolen. Hvis elevene på Fana Gymnas skal fordeles utover Langhaugen VGS og Nordal Grieg VGS, vil det bli stor plassmangel på begge skolene. Skolen skal gjøres om til en internasjonal skole som er litt rart i følge av den ikke er bra nok til det den blir brukt til. Tilbudet i område blir ikke bra nok når skolen blir tatt vekk heller. Mange elever har gåavstand til skolen, noe som er positivt og miljøvennlig. Hvis en må gå på skole i byen, så må mange elever ta både buss og bybane, mange vil kanskje velge å kjøre eller måtte bli kjørt.» Lise Hammersland Mjelde fremsatte følgende tilleggsforslag: «Amalie Skram videregående Ungdommens bystyre mener at den nye videregående skolen på Nygårdstangen skal hete Tanks videregående skole og ikke Amalie Skram videregående skole.» Votering: Komite for oppvekst og skole sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig Lise Hammersland Mjelde sitt tilleggsforslag ble vedtatt med 12 stemmer (5 stemmer mot, 5 avholdne) Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. 14

15 40-12 Høringsuttalelse til reguleringsplan Rådalen sentrum/lagunen fra Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Ungdommens bystyres uttalelse til reguleringsplan Rådal sentrum/lagunen: Vi i ungdommens bystyre mener det er positivt at det utvikles mer sentrale bydelssentrum som fremmer mindre bruk av bil og mer bruk av kollektive transporttilbud. Slik som reguleringsplanen fremstilles er det fokusert på sunne byrom som fremmer fysisk aktivitet og miljø, vi mener det er særdeles positivt at kollektivtrafikk prioriteres overfor biltrafikk ettersom dette er et mye mer ungdomsvennlig og bedre for miljøet. Ting som vi mener bør fremmes er: I. Sykkelstrategi II. Bolig fremfor næringslokale III. Bymøbler og områder der ungdom oppholder seg IV. Grøntområder I. Sykkelstrategi: Vi mener det bør fokuseres på kommunens sykkelstrategi som fremmer sykkel som fremkomstmiddel, vi mener sykling skal foregå på trygge premisser og at syklister ikke må ut i trafikken. Sykkelstier bør bygges separert fra fortau slik at syklister heller ikke er en fare for fotgjengere og andre som ferdes til fots. Vi mener at alle sykkelstier som kommer til Rådal sentrum bør knyttes sammen slik at hele Bergens sykkelnettverk er tilgjengelig for syklister. II. Vi mener at det bør prosjekteres boliger fremfor næringslokaler i den grad det lar seg gjøre, Bergen kommune trenger generelt flere boliger og Rådal sentrum ligger langs bybanen noe som gjør området lett tilgjengelig og ideelt for boligutbygging. III. Bymøbler som er fokusert mot ungdom i områder der ungdom oppholder seg er et viktig punkt vi mener bør få en sentral rolle i enhver reguleringsplan som omhandler områder der ungdom oppholder seg, Rådal sentrum er et område som blir hyppig brukt av ungdom både til handel og sosialt samvær. Derfor er det viktig at det opprettes byrom som appellerer til ungdom. IV. Grøntområder er viktig å utvikle slik at byrommene blir mer miljøvennlige samtidig som de blir mer tiltrekkende å oppholde seg i. Grøntområder er generelt viktige i dagens byrom og vi mener de bør bli enda viktigere i fremtiden. Ungdommens bystyre mener at reguleringsplanen i Rådal sentrum er et stort skritt i retningen av et grønnere og mer miljøvennlig byrom. Reguleringsplanen viser at ungdom har vært i fokus i utviklingen av reguleringsplanen og at området er utformet for å tilfredsstille ungdoms ønsker og behov. Ungdommens bystyres behandling: Narve Nilssen la fram KMB sitt forslag til uttalelse. «Ungdommens bystyres uttalelse til reguleringsplan Rådal sentrum/lagunen: 15

16 Vi i ungdommens bystyre mener det er positivt at det utvikles mer sentrale bydelssentrum som fremmer mindre bruk av bil og mer bruk av kollektive transporttilbud. Slik som reguleringsplanen fremstilles er det fokusert på sunne byrom som fremmer fysisk aktivitet og miljø, vi mener det er særdeles positivt at kollektivtrafikk prioriteres overfor biltrafikk ettersom dette er et mye mer ungdomsvennlig og bedre for miljøet. Ting som vi mener bør fremmes er: I. Sykkelstrategi II. Bolig fremfor næringslokale III. Bymøbler og områder der ungdom oppholder seg IV. Grøntområder I. Sykkelstrategi: Vi mener det bør fokuseres på kommunens sykkelstrategi som fremmer sykkel som fremkomstmiddel, vi mener sykling skal foregå på trygge premisser og at syklister ikke må ut i trafikken. Sykkelstier bør bygges separert fra fortau slik at syklister heller ikke er en fare for fotgjengere og andre som ferdes til fots. Vi mener at alle sykkelstier som kommer til Rådal sentrum bør knyttes sammen slik at hele Bergens sykkelnettverk er tilgjengelig for syklister. II. Vi mener at det bør prosjekteres boliger fremfor næringslokaler i den grad det lar seg gjøre, Bergen kommune trenger generelt flere boliger og Rådal sentrum ligger langs bybanen noe som gjør området lett tilgjengelig og ideelt for boligutbygging. III. Bymøbler som er fokusert mot ungdom i områder der ungdom oppholder seg er et viktig punkt vi mener bør få en sentral rolle i enhver reguleringsplan som omhandler områder der ungdom oppholder seg, Rådal sentrum er et område som blir hyppig brukt av ungdom både til handel og sosialt samvær. Derfor er det viktig at det opprettes byrom som appellerer til ungdom. IV. Grøntområder er viktig å utvikle slik at byrommene blir mer miljøvennlige samtidig som de blir mer tiltrekkende å oppholde seg i. Grøntområder er generelt viktige i dagens byrom og vi mener de bør bli enda viktigere i fremtiden. Ungdommens bystyre mener at reguleringsplanen i Rådal sentrum er et stort skritt i retningen av et grønnere og mer miljøvennlig byrom. Reguleringsplanen viser at ungdom har vært i fokus i utviklingen av reguleringsplanen og at området er utformet for å tilfredsstille ungdoms ønsker og behov.» Votering: KMB sitt forslag til uttalelse: ble vedtatt med 18 stemmer. (2 stemmer mot, 2 avholdne) Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak Reguleringsplan for ny skole på Fagerheim høringsuttalelse fra Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes til arbeidsgruppemøte 16. oktober 16

17 Ungdommens bystyres behandling: Lisa Hammersland Mjelde framsatte følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes til arbeidsgruppemøte 16. oktober.» Votering: Utsettelsesforslag fra Lise Hammersland Mjelde ble vedtatt enstemmig Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Lise Hammersland Mjelde ordfører Lisa Landsverk Engervik rådgiver 17