Den 21. november 2013 holdt Ungdommens bystyre møte i Gamle Rådhus fra kl til kl. 13:45

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Ungdommens bystyre Den 21. november 2013 holdt Ungdommens bystyre møte i Gamle Rådhus fra kl til kl. 13:45 Til stede under opprop: Bergen Handelsgym Helene Therese Mauritzen Bergen Katedralskole Benjamin Jakobsen Bergen Kristne Grunnskole Thomas Aleksander Bondevik Blokkhaugen skole Solveig Arntzen Hageseter Danielsen ungd Sunniva Bergo Aarvik Danielsen vgs Jonas Bull Haugsøen - vara Eidsvåg skole Gard Johanson Garnes ungd Synne Emilie Svee Solberg Garnes vgs Hilde Kristin Rognved Brunsvik Gimle oppveksttun Jonas Gripsrud Hjelmeland Holen skole Mari-Ann Høgheim Torgersen-vara Hop oppveksttun Narve Nilssen Kirkevoll skole Lida Jordal Aase Kjøkkelvik skole Jørgen Aam - vara Kyrkjekrinsen skole Stine Dysvik Samsonsen Laksevåg vgs Daniel Andrè Vikøyr Langhaugen vgs Sindre Haveland Mjølkeråen skole Håvard Mikkelsen Nattland skole Marthe Macody Tufte Lund Nordahl Grieg vgs Andreas Huseby Grønner Olsvik skole Katarina Hopsdal Gulliksen Ortun skole Andreas Solberg Jensen Rothaugen skole Aksel Persen Rå skole Anniken Strønen Riise Rådalslien skole Jakop Kjellstad Skranevatnet skole Amund Helle Slåtthaug ungd Fredrik Mohn St. Paul skole ungd Theresa Dai Dac Nguyen Steinerskolen ungd Harriet Linn Vossgård - vara Steinerskolen på Skjold Sebastian Filip Bjånes Bruarøy Storetveit skole Karl Erik Lundekvam Tanks vg Julie Granerud Ytre Arna Skule Siv Mari Midttun Ytrebygda skole Inga Rosendahl - vara Åstveit skole Sofie Adina Larsen 1

2 Godkjente forfall til hele møtet: Holen skole Steinerskolen ungd Sondre Lid Laura Dolzenko Ikke godkjente forfall: Fana gymnas John Andrè Kongsvik Fyllingsdalen vgs Ketil-Emil Mellum Søiland Intern School of Bergen Elinborg Dis Eddudottir Lynghaug skole Ola Kvamsdal Lønborg vgs Henrik Geitrheim Ny Krohnborg skole Lisa Nybø Olsvikåsen vgs Amir Suljevic Sandgotna skole Bjørn Hjørnevik Sandsli vgs Mikael Nesse Persson Steinerskolen vgs Avery Miller Stend vgs Alexander Maradiaga Hopland U. Pihl vgs Peivend Ghayori Fra Bystyrets kontor: Møteleder: Innkalling og sakskart: Rådgiver Birgitte Teglgaard Rådgiver Camilla Jensen Helene Therese Mauritzen Det var ingen merknader til innkalling og sakskart Åpen halvtime Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 47-13: Det var ingen innlegg under åpen halvtime Godkjenning av protokoll fra Ungdommens bystyres møte Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 48-13: Protokollen ble godkjent Orientering fra ledergruppen Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 49-13: Helene Therese Mauritzen orienterte: Ledergruppen diskuterte: hvordan komieene skal jobbe med budsjett status på satsingsområder utarbeidet opplegg for elevrådssamlingen 20. november 2

3 50-13 Orientering fra komiteene Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 50-13: Komite for miljø og byutvikling Benjamin Jakobsen orienterte På forrige møte jobbet komiteen med budsjett På dagens møte jobbet komiteen mest med nasjonale saker til storbysamlingen Komite for kultur, idrett og helse Sindre Haveland og Jonas Gribsrud Hjelmeland orienterte: På forrig møte jobbet komiteen hovedsakelig med budsjettuttalelsen. På dagens møte jobbet komiteen mest med å ferdigstille budsjett og uttalelsen til Hilde Onarheim. Komite for oppvekst og skole: Synne Emilie Svee Solberg orienterte: På forrige møte jobbet komiteen primært med budsjett I dag jobbet de med å ferdigstille budsjettuttalelsen og nasjonale aker til storbysamling Høringsnotat om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom i Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Ungdommens bystyre (UB) stiller seg veldig positiv til en lovfesting av medvirkningsordning for ungdom og ønsker å fremheve følgende punkter som viktige elementer i en lovgivning: 1. Ungdomsråd som struktur. UB mener at det bør legges føringer på hvilken struktur og forankring en medvirkningsordning skal ha. Ungdomsråd, Ungdommens by- eller kommunestyre er den enkleste måte å implementere og forankre ordningen i kommunenes styringssystem. Ungdomsrådet bør forankres tett opp mot de politiske beslutningstakere. 2. Betydelig med midler. Det bør fastsettes et minstebeløp til dekning av drift, opplæring, ressurser, prosjekter, studieturer med mere i et eget UB budsjett. Altfor mange ungdomsråd drives med veldig få midler, noe som har stor betydning for hvor vellykket et ungdomsråd fungerer og hva de får til. 3. Egen administrasjon. Det bør settes av 1 1,5 årsverk til å jobbe med ungdomsrådet. Et ungdomsråd trenger kontinuerlig oppfølging av kompetent personal og det bør jobbes med å tilrettelegge for mest mulig inkludering av ungdom i saker som omgår dem. I tillegg bør flere avdelinger ansvarlig gjøres slim UB sine innspill og aktiviteter følges opp mest mulig. Her tenkes på forankringen utad mot skolene, samt innad mot de ulike etater, avdelinger, komiteer og utvalg. I likhet med punkt 2, har mange ungdomsråd altfor lite ressurser satt av (vanligvis en 20 % stilling). 4. Representasjon. Representantene bør i hovedsak velges fra skoler da dette er den arena ungdom flest har til felles. Samtidig sikrer man, ved valg på skoler, stor geografisk 3

4 spredning på representantene. Det bør fastsettes en nedre aldersgrense på 13 år og en øvre grense på 19 år. Skolene bør forpliktes til å drive demokratiske valg blant hele elevmassen ikke bare i elevrådet. Ungdomsrådet bør være et lavterskeltilbud. 5. Partipolitisk uavhengig. Ungdomsrådet skal representere alle barn og unge. Ungdomsrådet skal være tilgjengelig for alle ungdommer som ønsker å engasjere seg uavhengig om man er politisk interessert eller ikke. Ungdomsrådet skal være en arena for demokratiopplæring og et sted for refleksjon over eget ståsted, samt tilby en påvirkningsarena for de som ikke føler seg hjemme i et parti eller eks. interesseorganisasjon. I tillegg er det mulig for et partipolitisk uavhengig ungdomsråd å jobbe med mange folk og avdelinger alt etter sak. 6. Saksbehandling. Ungdomsrådet bør få mulighet til å uttale seg i alle saker som ungdomsrådet finner direkte eller indirekte relevant for barn og ungdom. Det bør legges en møteplan som samsvarer by- eller kommunestyret, hvor det er satt av tilstrekkelig med tid til at ungdomsrådet kan ha gode prosesser internt i behandlingen av saken. Det bør tilstrebes at Ungdomsrådet kommer inn så tidlig som mulig i prosessene (gjerne allerede når en sak utarbeides) for best mulig ivaretagelse av barn og unges behov og sikre at de blir hørt. 7. Rettigheter. Ungdomsrådet bør ha tilgang til de samme verktøy som de øvrige politiske organer. Særlig forslags- og talerett. Departementet etterlyser en tilbakemelding på hvilke erfaringer man har gjort seg. Ungdommens bystyre i Bergen ønsker å fremheve følgende: UB i Bergen har en ansatt i 80 % stilling, og en annen i 20 % stilling. Det har vist seg helt avgjørende at flere fra administrasjonen har et ansvar for å følge opp administrative komiteer og bystyre, samt at det er flere tilstede i møtene. Dette har tillatt UB i Bergen å følge en noenlunde lik struktur og organisering som bystyret i Bergen. Dette er gunstig da UB s komiteer kan jobbe parallelt med bystyrekomiteene og saksbehandlingen kan skje noe raskere enn dersom et samlet UB skulle gjennomgått hver sak sammen. I Bergen blir representantene valgt for ett år. Dette fungerer bra. Det er alltid noen som fortsetter etter denne periode, og slik sett sikres kontinuitet. Et ungdomsråd må jobbe med egne satsingsområder/ saker. Det er viktig at ungdom får mulighet for å sette sin egen dagsorden. I Bergen får representantene ikke betalt for å være med. Vi får godtgjørelser. Betaling har aldri nødvendig for å holde engasjementet opp, da det er helt andre ting som motiverer og engasjerer. Samtidig luker det ut useriøse folk, som kanskje ville ha vært med bare for pengene sin skyld. Det er viktig å ha fokus på å bygge opp et godt sosialt miljø i ungdomsrådet. Bruk tid og penger på å gjøre noe kjekt sammen. Det gjør at folk kommer på møtene og deltar også når det skal jobbes med mindre spennende ting. Vi har tre komiteer som jobber med ulike felt. Det er viktig at ungdom får velge å jobbe med det de interesserer seg for. At ungdommen er delt i komiteer gir de også mulighet til å gå i dybden i enkelte saker, samt å øve seg på å presentere en sak for resten av UB. 4

5 UB kan også anbefale å ha kontaktpersoner i «voksenkomiteer», byrådsavdelinger osv. med ansvar for å følge opp UB i andre sammenhenger. UB i Bergen har hatt suksess med å legge til rette for at andre barn og unge (som ikke er representert i UB) kan bli hørt. Eksempelvis barn. Dette hjelper med å understøtte ungdomsrådets legitimitet som representant for alle barn og unge. Vi har hatt to Barn og unges Spørretime, hvor deltakere fra skolene i byen, organisasjoner, foreninger, barnevern og andre får mulighet for å stille spørsmål (og har krav på svar) til et panel av politikere. I tillegg har vi Åpen halvtime på starten av alle UBmøter. Behandling Pga høringsfristen har ledergruppen i Ungdommens bystyre utarbeidet et forslag til uttalelse som de la frem for et samlet UB 5. november. Uttalelsen ble enstemmig vedtatt og ble sendt pr brev til Kommunal- og regionaldepartementet 6. november Ungdommens bystyres behandling: Ledergruppens behandling og uttalelse ble tatt til orientering. Saken fremlegges uten forslag til vedtak Byrådets forslag til Budsjett 2014/Økonomiplan Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Uttalelser til Komite for oppvekst Utstyr til kroppsøving 1. Det settes av midler til innkjøp av nytt utstyr til kroppsøving. 2. Det blir tilbudt akrobatkurs for ungdomsskole-gymlærere. Det bør legges til rette for at alle skoler kan kjøpe inn utstyr til bruk i kroppsøving. Langt fra alle skoler prioriterer innkjøp av skikkelig utstyr og kommunen må sikre at alle får et likeverdig tilbud ved å sette av midler alene til disse innkjøp. Hvis man har mer og bedre utstyr i kroppsøving kan det gi elevene større motivasjon i den forstand at de får mulighet for å prøve ulike grener innen idrett. Derved ville timene kunne gi bedre utbytte for elevene. Samtidig vil lærerne kan legge opp til mer varierte gymtimer. Gymlærerne bør også bli tilbudt et kurs i akrobatikk, slik at elevene kan gjøre litt mer krevende og risikofylte øvelser i gymtimene, for eksempel salto. Dette er svært etterlengtet, og kan sikre bedre variasjon i gymtimene. 5

6 Sikkerhetskurs til lærere 1. Alle grunnskolelærere skal få et gratis sikkerhetskurs hvert 5. år i grunnleggende førstehjelp og livredning. Mange ønsker å kunne bade på turer eller arrangementer i regi av skolen. Argumentene som brukes mot at elevene kan bade er at lærerne ikke har de rette kurs/sertifikater i livredning og førstehjelp. Derfor mener UB at lærerne skal kurses tilstrekkelig i både i livredning og førstehjelp, sånn at både elever og foreldre kan føle seg trygge. Svømmeundervisning for alle bergensskoleelever 1. Alle skoleelever skal ha obligatorisk svømmeundervisning. Det er svært viktig å kunne svømme. Det å kunne svømme kan både gi mye glede, menn aller viktigst det kan redde liv. Det er dessverre er problem at alt for mange ungdommer ikke kan svømme. Dette kan forebygges ved å sikre at alle elever, uansett hvilken skole de går på får tilstrekkelig svømmeundervisning. Adskilte dusjer på kommunale skoler, idrettsanlegg og svømmeanlegg 1. Det settes av penger slik at alle kommunale skoler, idrettsanlegg og svømmehaller, som nå har åpne dusjer, kan bygge disse om til adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer. 2. På alle nye idrettsanlegg og svømmehaller skal dusjene bygges med adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjene. Ungdommens bystyres forslag til vedtak På alle nye skoler som bygges skal dusjene bygges med adskilte dusjer/skillevegger i fellesdusjer. ble i fjor vedtatt av bystyret. Dette var et skritt videre på riktig retning. I år oppfordrer ungdommens bystyre, bystyrepolitikerne til å fortsette videre, og sikre privatliv til alle ungdommene i kommunen. De fleste skolebygg i Bergen har åpne dusjgarderober, noe mange elever ved bergensskolen føler at byr på problemer. Få ønsker å dusje etter gymtimene, blant annet fordi de vegrer seg for å vise seg naken for, og å dusje sammen med andre. UB mener at det bare finnes én løsning på dette problemet, separate dusjer på alle skoler. Det vesentlige er ikke om dette sikres ved å sette opp skillevegger, dusjforheng eller annet i nye eller i de eksisterende dusjarealene, men at elevenes privatliv ivaretas og at alle skal kunne være komfortabel med å dusje etter gymtimene. Ved planlegging og bygging av nye skoler må det sees til at dusjene blir brukervennlige og tilrettelagt slik at elevene faktisk skal kunne benytte seg av dusjene. Det samme problemet finner vi igjen i kommunale idrettsanlegg og svømmehaller. Det er ikke bare ungdommer som benytter seg av disse tilbudene, men ungdom er storforbrukere av offentlige tilbud. For at disse skal bli mer attraktive og sikre større trygghet og brukervennlighet er det nødvendig å etter hvert også bygge disse med adskilte dusjer/ skillevegger i fellesdusjene. 6

7 Digital mobbing: Det finnes flere eksempler på tilfeller hvor elever har tatt bilder eller videoopptak av medelever i dusj og garderobe. Frykten for digital mobbing kan føre til at elever ikke tør å dusje etter gymtimene. Forebyggende arbeid mot mobbing er svært viktig, og denne formen for digital mobbing er et stygt eksempel på uthenging av medelever. Religiøse årsaker: I en flerkulturell skole vil felles dusjing kunne komme i konflikt med religiøs overbevisning. Blant annet vil eksempelvis en muslimsk elev kunne vegre seg mot å dusje naken foran medelever. Med en stadig mer flerkulturell skole er dette et problem som må tas tak i jo før jo heller. Alle elever skal ha et godt dusjtilbud, uavhengig av religiøs overbevisning og kulturell bakgrunn. Kroppspress og rett til privatliv: Mange føler et stort press på kropp og utseende, og å dusje naken sammen med andre elever oppleves som ukomfortabelt. Dette gjelder i stor grad jenter, men også gutter sliter med mye kroppsfokus. Man utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo, og i en fellesdusj er disse forskjellene ekstra synlige. Barn og ungdom har rett på privatliv, og det er myndighetenes plikt å se til at vi får denne rettigheten oppfylt. Å kreve at elever skal bruke fellesdusjene er å gå direkte i mot Barnekonvensjonen. Kommunen må legge til rette for at hver enkels privatliv ivaretas, og at usikkerhet rundt sin egen kropp, eller et dårlig selvbilde ikke skal være et hinder for elever som ønsker å dusje etter en gymtime. Innemiljø: Når flertallet i en klasse ikke dusjer, fører det ofte til at de få som ikke har et problem med å dusje i en fellesdusj ikke dusjer de heller. Å skille seg ut kan oppleves som vanskelig, uavhengig av hvordan man skiller seg ut. Resultatet er at ingen dusjer. Dette fører til et dårlig innemiljø, noe som igjen påvirker elevenes konsentrasjon og prestasjoner. Mange velger å kompensere for dusjen ved å kamuflere svettelukt ved hjelp av sterkt parfymerte produkter, noe som påvirker elever som er ømfintlige overfor parfyme, eller som lider av for eksempel astma. Fravær i kroppsøving: For noen oppleves problemene forbundet med felles dusjing etter gymmen som så store at de velger å utebli fra timene. Disse elevene går følgelig glipp av store deler av undervisningen, mister helseeffektene av gymtimene, og risikerer til slutt å ikke få karakter på vitnemålet. UB og ungdomsmedvirkning i samfunnsfag 1. Det settes av minst 15 minutter årlig i samfunnsfag på ungdomsskoletrinnet til undervisning i ungdomsmedvirkning med utgangspunkt i Ungdommens bystyre. Undervisning om medvirkning og Ungdommens bystyre i samfunnsfagtimene vil sikre at både flere lærere og elever vil få mer kunnskap om hva Ungdommens bystyre er og hvordan man kan delta i lokaldemokratiet. Dette vil trolig styrke opp om ordningen og sikre at flere stiller til valg og deltar på åpen halvtime. Uttalelser til komite for helse og sosial Økt satsning på skolehelsetjeneste på ungdomsskoler 1. Alle ungdomsskoler får skolepsykolog tilknyttet skolen minst en gang i uken. 7

8 2. Ungdomskoler skal ha helsesøster og/eller miljøarbeider til stede på skolen hver dag. 3. Det settes av minst 3 timer i starten av ungdomsskolen til undervisning/foredrag/diskusjoner omkring psykisk helse. Helsearbeidere, miljøarbeider og psykolog må være tilgjengelig på ungdomsskoler. Tilbudene må være tilpasset unges behov, og alle ungdommer må ha klart for seg når og hvor helsetjenestene er tilgjengelig. Psykisk helse blant ungdom er noe som må prioriteres. Vi foreslår at alle ungdomsskoleelever skal ha rett til undervisning om psykisk helse, helst så tidlig som mulig. Dette vil kunne redusere mobbing, ved å sikre bedre forståelse blant medelevene. Nesten 20% av norske ungdom rammes av psykisk problemer, noe som kan vanskelig å oppdage. Det å vite at vennene, foreldrene og kanskje ikke lærerne engang forstår hvordan vedkommende har det. Å oppsøke helsetjenestene må være mindre tabubelagt, så dette må det også fokuseres på i skolene. Det bør settes av 2-3 timer i starten av ungdomskolen til å fokusere på temaet psykisk helse. Åpne skoler 1. Det skal ikke bygges flere åpne skoler før denne ordningen er evaluert og man er sikker på dette er den beste løsningen. 2. Det gjennomføres en evaluering av åpne skoler, slik at beslutningstakerne har mer informasjon før flere slike skoler eventuelt bygges. I en læringsarena hvor flere klasser er sammen, tar oppstart lengre tid. Selv om dette kun er snakk om noen få minutter, vil det over lengre tid ta mye av lærings- og arbeidstiden til elevene. Dette kommer av at større antall elever i samme læringsarena fører til mer uoppfordret kommunikasjon mellom elever. Lærere har vanskelig for å forhindre støy, ettersom de ofte er i et mindretall. Dette gjør at åpne skoler er en læringsarena hvor elever opplever mye støy. Over lengre tid er det stor mulighet for at elever kan få konsentrasjonsproblemer, økt stress, øresus og hodepine. Store åpne arealer hvor flere elever er samlet gjør at lærere har vanskelig for å få kontakt med elever på bakerste rad. Lærerens forhold til elevene blir også mindre ettersom læreren ofte har ansvar for en større elevgruppe. Dette gjør at oppfølgingen til elever blir svekket. Selv om det er flere lærere til stede vil det være vanskelig å dekke et stort areal. Elever som blir utsatt for mobbing har større sjanse for å bli mobbet. Grupperinger i den åpne læringsarenaen fører også til at elever som blir mobbet føler seg mer utenfor. Utfordringer med åpne skoler: Kommunikasjon mellom elever fører til støy. Elever som blir mobbet føler seg enda mer utsatt i en stor læringsarena. Oppstart av timen tar mer tid. Over lengre tid kan 5 minutter bli til flere dager. Lærere har vanskelig å få kontakt med elevene på bakerste rad og omvendt. Kontakt mellom elev og lærer blir mindre ettersom læreren ofte har flere elever å se etter. 8

9 Skolebiblioteker 1. Alle elever i Bergen kommune skal ha mulighet til å benytte seg av et bibliotek. Hvis ikke skolen ligger i nærheten av et offentlig bibliotek, skal det opprettes et skolebibliotek hvor elevenes interesser ivaretas. Biblioteker er en arena for ungdom like vel som voksene, og er et sted for leseglede og læring. Ikke all ungdom i Bergen kommune har tilgang til biblioteker i sitt nærområde, og kan ha problemer med å komme seg inn til de større offentlige bygg. Et skolebibliotek er ment som en oppfordring for ungdom, et sted de kan lære å få et tilbud av bøker uten å måtte reise for langt for å få et godt utvalg. Dessverre er det ikke alle skoler som har skolebiblioteker og disse elevene vil da ha et mindre tilbud til å lese bøker. Bøker er ofte en del av undervisningen, der en oppgave i både engelskfaget og norskfaget for å øke vokabular og språkforståelse kan være å lese bøker. Ikke alle elever har tilstrekkelig økonomi til å kjøpe inn bøker til slike oppgaver, eller økonomi nok til kjøpe inn bøker de ønsker å lese. Et skolebibliotek vil da gi et tilbud til leseglade elever som ikke har mulighet til å kjøpe bøker. I tillegg kan det også fungere som en stillearena for elevene hvor de kan ha mulighet til å jobbe med lekser uten unødvendige distraksjoner som ofte er tilfelle når eleven skal jobbe hjemme. Et skolebibliotek kan også være et møtested for engasjerte elever, hvor de da kan ta initiativ til enkelte som debatter eller lignende aktiviteter. Punkter om hvorfor opprettelse av skolebibliotek er viktig: Gi et bok-tilbud for elever som bor for langt unna offentlige biblioteker Gi et bok-tilbud for elever som ikke har økonomien til å kjøpe bøker Være en oppfordring til leseglede og språkforståelse Gi muligheten til å lese bøker for de ulike fagene for å øke vokabular og ordforståelse Fungere som en stillearena for ungdom hvor de kan jobbe med lekser uten distraksjonene de har hjemme. Fungere som en arena for engasjert ungdom som vil ha diskusjoner eller debatter IKT-undervisning for lærere 1. Kommunen setter av penger til å lage et IKT-undervisningsprogram for lærere. I dagens skoler står lærere svake og sliter hvis der oppstår problemer med dataene på skolen. Ofte resulterer dette i at lærerne må spørre elever eller etter skolens dataansvarlig. Dette tar tid og tar ofte opp en stor del av timen. Der er også flere problemer, for om maskinene først fungerer så er langt i fra alle lærere flinke nok til å bruke noen av de enkleste og mest brukte programmene. Dette er igjen noe som går utover timen og fører til at elevene får mindre ut av timen. Så det foreslås at kommunen skal sette av penger til å lage et IKT-undervisningsprogram for lærere. Dette må inneholde en generell gjennomgåelse av de meste brukte programmene, problem håndtering og eventuelle andre digitale verktøy skolene bruker. Dette vil styrke den norske skolen og gjøre elevenes hverdag bedre. 9

10 Uttalelser fra Komite for miljø og byutvikling Økt satsing på gang- og sykkelveier 1. Det legges til 19 millioner til å nå kommunens mål på 1 milliard over en tiårs periode til gang- og sykkelveier. Ungdommens bystyre mener at det i budsjettet settes av for lite penger til gang- og sykkelveier i Bergen kommune. Ungdommens bystyre foreslår derfor at kommunen legger til 19 millioner til budsjett for gang- og sykkelveier, under punktet Samferdsel, slik at det samsvarer med 10 års målet som er satt til 100 millioner pr.år slik det er lagt opp til i sykkelstrategien. Pengene bør gå til å utbedre sykkelveier i Bergen Kommune, samt sikkerhetstiltak rettet mot veistrekninger der barn og unge ferdes ofte. Det bør i tillegg settes av penger til bygging av sykkelparkeringer og stativ, i sentrale boligstrøk i Kommunen, disse tiltakene vil gjøre sykkel til et mer attraktivt fremkomstmiddel. En slik utbedring kan gjøres samtidig med utredning av reguleringsplaner og utbedring av eksisterende bygg. Klima og Miljø i Bergen Kommune 1. Det settes av penger til å følge opp kommunens foreslåtte tiltak på klima og miljøområdet. Ungdommens bystyre mener at det ikke settes av tilstrekkelige midler for å iverksette tiltakene i kommunens klima- og energihandlingsplan. Dersom kommunen ønsker å nå målene som er satt i denne handlingsplan, bør det settes i gang en storsatsing på klima- og miljø i kommunen. For slik satsingen er i dag, er det tydelig at disse målene er lite oppnåelige. Vi ser også at det ikke er satt av noen midler i investeringsbudsjettet for tjenesteområde 10D, som omhandler «Klima og Miljø». Ungdommens bystyre synes at dette er lite ambisiøst, og at dersom Bergen kommune ønsker å gå foran, og sørge for at bergensregionen fremstår som en region som tar klimautfordringen på alvor, bør kommunen satse mye mer på klima og miljø. Uttalelser til komite for kultur, idrett og næring Økt satsning på flerbruksanlegg 1. Det prioriteres å bygge flere flerbruksanlegg av de 60,1 millioner kroner som er satt av til kommunale idrettsanlegg. Formålet er å få flere barn og unge i aktivitet. Fysak er det eneste flerbruksanlegget i Bergen kommune og er et svært populært samlingspunkt for ungdommer. Dette fører til at det på ettermiddagene og i helgene, når ungdommene er ferdig på skolen, blir fult på Fysak. Dette igjen fører til at det er vanskelig for de som jobber der å ha oversikt over alle ungdommene, det er vanskelig å utføre aktivitetene når det er så fult, og det kan også oppstå farlige situasjoner og mindre ulykker når området er fult. KKIH mener det er viktig å opprette flere slike flerbruksanlegg slik at flere barn og unge kommer seg i fysisk aktivitet. 10

11 Ut i fra oversikten over idrett i budsjettet blir det innvilget 60,1 millioner til kommunale idrettsbygg og anlegg. Av disse 60,1 millionene ønsker UB at nye flerbruksanlegg blir prioritert. Fortsatt drift av tilbudet Sport2u 1. Det settes av midler til fortsatt drift av Sport2u Dette er et tilbud for personer som ikke driver med organisert idrett. De tilbyr aktiviteter som ungdom har interesse for og som ikke er lett tilgjengelig andre steder. Sport2u er et godt tilbud, som ikke fokuserer på å bygge opp de beste spillerne, men å bygge opp selvtilliten til den enkelte ved å fokusere på aktivitetsglede. Voksenbilletter i kommunale idretts- og kulturanlegg 1. Ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts- og kulturanlegg. UB ønsker at Bystyret skal vedta at ingen under 18 år skal betale full pris (voksenbillett) ved bruk av kommunale idretts- og kulturanlegg. Dette vil gjøre anleggene mer tilgjengelig for ungdom mellom 16 og 18 år og kan senke terskelen for å ta i bruk tilbudene. Ofte er prisforskjellen mellom barnebillett og voksenbillett veldig stor og det er ingenting som tilsier at en 16 år gammel ungdom har mer penger til rådighet enn en 15 år gammel ungdom. UB vil også vise til Barnekonvensjonen artikkel 1, som slår fast at alle under 18 år er barn, og minner om at Barnekonvensjonen går over norsk lov. Egenandel i kulturskolen 1. Egenandelen til kulturskoletilbudet skal stå uendret. Egenandelen ligger nå på 3100 kr, Ungdommens Bystyre ønsker at den står uendret, istedenfor å økes med 3,2 % i 2014, til 3200 kr. UB er redd for at en økt egenandel vil føre til ekskludering av barn og unge med dårlig råd. Vi mener 3100 kr allerede er veldig mye å betale for en fritidstjeneste og en økning er lite gunstig. Ungdommens bystyres forslag: Forslaget er likelydende med Ungdommens bystyres uttalelse. Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Generelle vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett for 2014 vedtas i samsvar med følgende: 11

12 a) Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2014 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. b) Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2014 for lånefondet og rammer i 2014 for de kommunale foretak i tråd med overføringspostene mellom bykassen og de enkelte foretak - slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. c) Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2014 for bykassen og kommunale foretak slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger. 2. Vedtakene om bevilgninger til investeringsformål er underlagt en forutsetning om at de nødvendige finansieringsmidler foreligger, og at ingen prosjekter igangsettes før fullfinansiering er oppnådd. 3. Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser og vil også vise til det vedtatte plangrunnlaget slik det er redegjort for under de enkelte byrådsavdelinger og tjenesteområder. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2014 fastsettes i samsvar med budsjettdokumentasjonen. 5. Bystyret tilpasser for 2014 sosialhjelpssatsene i Bergen til statens veiledende satser for økonomisk stønad. 6. Driftsrammene for årene og investeringsrammene for for nye prosjekter anses som retningsgivende for det videre budsjettarbeid gjennom årlig rullering av økonomiplanen. 7. Bystyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir fremlagt tertialrapporter. Skattevedtak: 8. Eiendomsskatt I medhold av eigedomsskattelova 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2014: 1) Eigedomsskattelova 3 bokstav d: Berre verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen 2) Eiendomsskattesatsen er 5 promille av takst. 9. Skatt på inntekt og formue: Bystyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skatteøren. Lånevedtak: 10. Bystyret vedtar å oppta lån i år 2014 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen, de kommunale foretakene samt kommunens lånefond. Byrådet gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler om opptak av obligasjonslån, sertifikatlån og gjeldsbrevlån (herunder lån i Husbanken) og til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å undertegne lånekontrakter innenfor vedtatt låneramme. 12

13 53-13 Skriftlige spørsmål Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 53-13: Det var ingen skriftlige spørsmål under dagens møte Eventuelt Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak 54-13: Nasjonale sakene til storbysamling 2014 Adskilte dusjer på alle kommunale skoler og idretts- og svømmeanlegg Det bygges ikke flere åpne skoler Det satses nasjonalt på elevdemokrati eks. via elevrådsopplæring og elevrådshåndboken Bedre kollektiv transport, særlig i lite befolket strøk. Fritidsklubber flerbruksanlegg - Prioritere nybygging av flerbruksanlegg i nærheten av sentrum. Kollektivtilbud Voksenbillett - Tydeligere skille mellom barn og voksen - Ikke måtte betale voksenbillett før man er 18 år Skolehelsetjenesten Forbedre helsesøstertjenesten - Helsesøster til stede flere dager i uken - Gjerne flere helsesøstre per skole Valg til UFT Jakob Kjellstad og Narve Nilssen ble valgt til Ungdommens fylkesting Uttalelse til byråd Hilde Onarheim Ungdommens bystyre, Komite for kultur, idrett og helse (KKIH) har hatt besøk av byråd Hilde Onarheim. Tema for møtet var unges psykiske helse. KKIH ønsker i etterkant av møtet å komme med innspill og forslag til byråden, idet hun skal ta del i å utvikle en plan for barnog unges psykiske helse. Vi ønsker også at innspillene og forslagene vi kommer med skal brukes i de videre politiske diskusjoner som vil oppstå i utformingen og planleggingen av denne planen. Ved hvert innspill følger et forslag. UB sin analyse er at ungdom som ruser seg ofte er skolelei. Forslag: UB ønsker en gøyere skoledag for elevene, vi ønsker å ha mer fysisk aktivitet i skoledagen og bedre tilbud i friminuttene. Vi ønsker å få inn miljøarbeidere til skolene, en person som er ute i friminuttene, som har god vennlig kontakt med elevene og som ser «den ene» som ikke har det så bra. Det er viktig at dette er en voksen som elevene stoler på og at denne personen er tilgjengelig og synlig i friminuttene. Det er også viktig at 13

14 denne personen snakker med elever i friminuttene, om løst og fast. Det er viktig at den voksne tar initiativ til å snakke med elevene. UB ønsker mer snakk om psykisk helse på skolene, vi ønsker at skolene skal ha en åpen diskusjon om hvordan man kan forbedre unges helse. Forslag: små grupper av elever bør få minutter med helsesøster/miljøarbeider 1-2 ganger i året, hvor målet er å skape trygghet og tiltro mellom elevene og de/den voksne. I tråd med dette kreves det holdningsendring i forhold til hva som er sladring og hva som er å bry seg. Dette må til for at vi skal tørre å være «den ene» som bryr seg. UB ønsker en bedre formidling av informasjon innad på skolene; hva kan helsesøster hjelpe med, hva bør en heller gå til skolepsykologen med, og hva er miljøarbeiderens arbeidsoppgaver og ansvar? Forslag: Elever må få informasjon som f.eks. når helsesøster er der, nummeret til nødtelefonene o.l må være noe alle skoleelever vet, til enhver tid. Dette er særlig viktig ettersom helsesøster bare er tilstede noen dager. Det kan for eksempel henge en plakat i klasserommene som opplyser om dette, og denne informasjon må til enhver tid være oppdatert og korrekt. Dette kan også legges på skolens nettsider/its-learning. Vi ser positivt på at flere skoler har ordninger for å gi beskjed dersom noe er galt, som å ha en egen boks for brev, men ser på det som negativt når f.eks. boksen er midt i kantinen, og at det å putte et brev i den ikke er så anonymt allikevel. En utfordring er at folk henger i det område der helsesøster er og en ønsker ikke alltid å bli sett når en går til helsesøster. I tillegg virker det litt skummelt å gå til helsesøster- må forberede seg og «manne» seg opp. Det er med andre ord høy terskel for å oppsøke helsesøster. Forslag: Vi ønsker å gjøre det enklere å være anonym når en skal si ifra om noe (f.eks at en mistenker at en person ruser seg eller føler seg ensom) eller oppsøke hjelp. Vi ønsker og en anonymt helse-tjeneste, f.eks. anonym tjeneste. Da er viktige spørsmål: hvem skal besvare denne en? Hvordan unngå at den misbrukes? Skal hver skole ha en egen mailadresse eller skal det være en felles for f.eks videregående skoler og en annen for barne- og ungdomsskoler? Hvordan skal den som leser mailene kunne hjelpe? Vi har ikke hørt om nødtelefon, og dette er alvorlig. Det finnes visstnok flere tilbud der ute rettet mot unge som vi ikke kjenner til. Forslag: det må være mer informasjon om slike tilbud og kanskje mer samarbeid mellom skoler, og mellom skoler og kommunen. Vi trenger en informasjonskampanje som informerer om hvilke tilbud som finnes, hvor disse er, når en kan oppsøke dem osv. Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt Helene Therese Mauritzen ordfører Birgitte Teglgaard rådgiver 14