Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet
Barnevekststudien i Norge Mål: Få et representativt bilde av høyde og vekt (BMI) blant norske 8- åringer og følge vekstutviklingen over tid Få informasjon om fordelingen av normalvekt, overvekt og fedme Sammenlikne norske vekstdata med utvalg fra samme aldersgrupper i andre land i Europa. Bidra til evaluering av regionale og nasjonale forebyggende tiltak.
Geografisk stratifisert klyngeutvalg 10 fylker 127 skoler 86 kommuner Fordelt representativt på hver helseregion 2008: N= 3474 (89%) 2010: N= 3172 (89%) 2012: N= 3522 (86%) - 1% aktivt nekt til å delta - 10-15% tilfeldig borte på måledagen
Barnevekstundersøkelsen Prevalensstudie med fordelingen av overvekt og fedme i en barnepopulasjon. Populasjon: 3. klassinger (8-åringer) Skriftelig samtykke fra foresatte Metode: Veid og målt av skolehelse-tjenesten.. Måletidspunkt: Oktober 2008-2010 2012-2015
Overvekt inkl fedme 8-9 år, 2008 2010-2012 Gutter og jenter 18% 15% Klassifisert etter IOTF grenseverdier
Oppsummering Landsgjennomsnitt etter tre målinger 2008-2012 Det er ikke tendens til at andelen med overvekt inkludert fedme har gått går opp, verken hos gutter eller jenter fra 2008 til 2012 For begge kjønn samlet er andelen med overvekt 16 prosent om lag hver sjette tredjeklassing Jentene har høyest andel overvekt med 18 prosent og 14 prosent av guttene er definert som overvektige. Andelen med fedme holdt seg uforandret hos begge kjønn og er cirka 4 prosent
Andre studier Selvrapportert overvekt og fedme blant norske 8. klassinger fra 1993 til 2000: prevalensen økte med henholdsvis 57% og 108% for guttene og med 47% og 83% for jentene (Andersen et al 2005) UngHUNT 3: 20 % av jentene og 22 % av guttene i ungdomsskolen var overvektige. Tallene økte til henholdsvis 25% og 27% for elever i videregående skole
Fra barn til voksen Gode holdepunkter for at fedme i barneårene gir en betydelig økt risiko for fedme i voksenlivet (Dietz et al 98, Johannsson et al 06, Kvaavik et al 03) Fysisk inaktivitet og overvekt/fedme er av WHO rangert som hhv 4. og 5 viktigste årsak til prematur død på verdensbasis. Fornuftig å sette inn tiltak så tidlig som mulig rettet mot aktuelle årsaksfaktorer?
Fedme-epidemi på vei 1 million nordmenn BMI>30 60% 40% BMI<25 BMI>25 I følge WHO har det vært en tredobling av fedme i Europa de siste to tiår Barn og ungdom: Ti ganger så mange fete i denne aldersgruppen i 2005 sammenlignet med 1970 årene (WHO 2005) Tall fra HUNT 3
Hva nå?
-9+9, primærforebygging av overvekt hos barn og unge. - En pilotstudie i Nord-Trøndelag Stiklestad 060913 Tommy Aune Rehn, lege, PhD
Overordnet mål Ved en pilotstudie i Nord-Trøndelag (HUNT-populasjon) vise at man med rimelige og lett implementerbare tiltak rettet mot økt FA og kostholdsendringer kan redusere forekomsten av overvekt hos barn. Dette vil så kunne danne grunnlag for nasjonal implementering av tiltak Viktig: Tiltakene må være av en slik art at enhver kommune kan gjennomføre disse uten at det medfører vesentlige omkostninger eller merarbeid, men en omprioritering av aktivitet og fokus.
Aktører i prosjektet Regionalt og lokalt Levanger og Verdal kommune HUNT forskningssenter HNT HF HiNT St. Olavs Hospital (RSSO) NTNU (ISM, CERG) Nasjonalt og internasjonalt Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Statens Institut for Folkesundhet, Danmark v/ Pernille Due Utstrakt tverrfaglig samarbeid
Tverrfaglige parallelle studiearmer Effekt på skoleatferd/prestasjoner Vil ledes av lærerutdanningen på HiNT Effekt på barns psykiske helse Vil ledes av BUP Helse Nord-Trøndelag I samarbeid med NTNU Effekt av intervensjon i svangerskapet på mors/fars helse Vil ledes av HUNT forskningssenter sammen med NTNU/St. Olavs Hospital.
Arenaer for tiltak Jordmødre og fastleger ifm svangerskapsoppfølging Barsel Helsestasjon Barnehage Skole, SFO Familiefokus Altså bruke eksisterende samfunnstrukturer!
Alder/ årstall Arbeidsgruppe 1 Tiltakspakke 1 Jordmor, fastlege, organisert trening og kostholdveiledning -9-0/ *2014 Intervensjon -9-0 Fødselskohort Verdal og Levanger = N ca 420 Intervensjon -9-0 Fødselskohort Namsosregionen N=ca 400 Kontroll Fødselskohort andre kommuner i N-Trøndelag, N = ca 400 Arbeidsgruppe 2 Tiltakspakke 2 Barsel, helsestasjon, fastlege 0-1/ *2015 Barnet Mor/Far Arbeidsgruppe 3 Tiltakspakke 3 Barnehage, helsestasjon 1-5/ *2015-2019 Arbeidsgruppe 4 Tiltakspakke 4 Skole, SFO 6-9/ *2020-2024 Effektmål KMI, grad av F.A, kosthold Effektmål. KMI, grad av F.A, kosthold Effektmål KMI, grad av F.A, kosthold *Årstall repr. kohorten som fødes i 2014. Tiltak i alle grupper vil implementeres fra 2014 Effektmål pedagogisk studiearm Effektmål studiearm psyk. helse Effektmål studiearm effekt på mor. Effektmål pedagogisk studiearm Effektmål studiearm psyk. helse Effektmål studiearm effekt på mor. Effektmål pedagogisk studiearm Effektmål studiearm psyk. helse Effektmål studiearm effekt på mor. = skille tiltaksspakker
Styrke ved designet Studien er designet slik at en vil kunne differensiere mellom effekter av tiltak i de ulike aldersgrupper Kan altså si noe om i hvilken alder får man best effekt av å intervenere. Dette vet vi lite om per i dag.
Hvorfor Nord-Trøndelag? HUNT/NTNU Data kan kobles til HUNT data. Muligheter for oppfølgingsstudier Solid forskningsmiljø med betydelig erfaring med prosjektstyring og med gode samarbeidspartnere Kommunene er svært positive og faktisk initiativtagere til prosjektet. Det er VILJE til å gjennomføre prosjektet.
Takk for meg