9. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylkes som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på bane. Det er også viktig at gode kollektive tilbud utvikles og ivaretas og at det legges til rette for gående og syklende, slik at fremtidig transportvekst i persontrafikken kan tas med kollektivtrafikk, gange og sykkel. Arrangert ulykke Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 83
9.1 Et stort veifylke Hedmark er et av landets største veifylker. Vegnettet består av 724 km riksveier og 3 865 km fylkesveier. I tillegg kommer private veier. Nordland er eneste fylke med mer fylkesvei enn Hedmark. Store geografiske avstander innad i fylket og et større regionalt arbeidsmarked innebærer økt transportbehov og pendling. En regionforstørring betyr at innbyggere vil kunne velge arbeid i et større geografisk område, og dette har sammenheng med infrastrukturen. Jernbane og andre kollektivtilbud er også viktig for å dekke transportbehovet for både næringslivet og befolkningen i fylket. Dette gjelder innenfor Hedmarks grenser og på tvers av fylkesgrensene. I Hedmark var 21% av fylkesveiene uten fast dekke i 2016. Sammen med Vest-Agder har fylket med dette den nesthøyeste andelen vei uten fast dekke. Også kommuneveiene i Hedmark har en lavere andel veie med fast dekke. Andelen vei uten fast dekke er på 59% i Hedmark, mot et gjennomsnittet for alle kommunale veier i Norge på 33% i 2016. Kilde: SSB, tabell 06497 og KOSTRA. Figur 104. Kart som viser de store veiene i fylket. Kilde: Hedmark fylkeskommune / Norge Digitalt. 84 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Samferdsel og pendling
9.2 8 000 elever med skoleskyss Totalt er det 8 029 elever som har skoleskyss i grunnskolen i Hedmark. Av disse er det 1 050 som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skoleveg. Det er kun grunnskole-elever som får innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. 9.3 Økning i den kollektive trafikk Oversikten herunder viser noen av stamrutene i Hedmark. Det har vært en god utvikling i kollektiv trafikken de siste årene. Det var en økning på 5,1% i 2015 i forhold til 2014, og en økning på 9,3% i 2016 i forhold til 2015. Kommune Skoleskyss 2016 Elever med skoleskyss grunnet farlig skoleveg Total antall elever med skoleskyss Alvdal 12 150 Eidskog 36 374 Elverum 88 601 Engerdal 6 189 Folldal 16 92 Grue 31 297 Hamar 63 442 Kongsv 55 496 Løten 39 243 Nord-Odal 93 415 Os 6 97 Rendalen 31 165 Ringsaker 290 1 673 Sør-Odal 14 374 Stange 128 841 Stor-elvdal 10 84 Tolga 4 56 Trysil 4 347 Tynset 59 308 Våler 7 173 Åmot 15 199 Åsnes 43 413 Totalt 1 050 8 029 Tabell 15. Kilde: Hedmark Trafikk. Figur 105. Stamnett for tog og regionbusser. Kilde: Hedmark Trafikk. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 85
Kollektivtrafikk antall betalende reisende på linjene 2014-2016 Type/region 2014 2015 2016 Påstigninger differanse fra 2015-2016 Påstigninger differanse i % fra 2015-2016 Bybuss - Elverum 121 465 113 317 136 042 22 725 20,10% Bybuss - Hamar 608 637 784 280 905 225 120 945 15,40% Bybuss - Kongsvinger 124 283 138 641 158 146 19 505 14,10% Lokal/Skole - Glåmdalen 93 964 74 536 80 613 6 077 8,20% Lokal/Skole - Hedmarken 285 858 238 729 224 740-13 989-5,90% Lokal/Skole - Østerdalen 70 927 74 021 87 214 13 193 17,80% Stam - Glåmdalen 254 287 254 958 263 220 8 262 3,20% Stam - Hedmarken 368 623 351 349 360 969 9 620 2,70% Stam - Østerdalen 68 632 68 830 78 703 9 873 14,30% Total 1 996 676 2 098 661 2 294 872 196 211 9,30% Tabell 16. Kilde: Hedmark Trafikk. Når kjører passasjerene? 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Klokkeslett Figur 106. Grafen viser når passasjerene går på bussen. Tallene tar utgangspunkt i alle reisende, inkl. skolereiser for å vise korrekt belastning. Kilde: Hedmark Trafikk. 86 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Samferdsel og pendling
9.4 Økt innpendling til Hedmark En pendler arbeider i en annen kommune enn der vedkommende bor. Utpendlere er personer som bor i en kommune og arbeider i en annen kommune, mens innpendlere arbeider i kommunen og bor i en annen kommune. Den samlede pendling inn og ut av Hedmark har økt over tid, til i 2016 å inkludere godt 19 600 personer. Det er større utpendling fra Hedmark enn innpendling til Hedmark fra andre fylker, men denne tendens er minsket over tid, da antallet av innpendlere har økt, mens antallet av utpendlere har vært mer stabilt. Menn pendler i høyere grad enn kvinner. Figur 107 viser inn- og utpendlingen fra/til kommunene i Hedmark fylke. Det sees her at Hamar, Ringsaker og Stange har den største samlede innog utpendling (størst pendlingsaktivitet), men mens Hamar har en samlet nettoinnpendling, har Ringsaker og Stange en samlet nettoutpendling. Hamar, Kongsvinger og Tynset er de eneste kommuner i fylket med større innpendling enn utpendling. Det er sammenhenger mellom pendlemuligheter og regional utvikling. Bedriftenes lokaliseringsvalg avhenger av mulighetene til å rekruttere arbeidskraft, samtidig som husholdningenes bostedsvalg avhenger av mulighetene til å realisere karrieremuligheter. Forholdene i boligmarkedet er også nært knyttet til pendlemulighetene. Befolkningsvekst i et område skaper økt etterspørsel etter boliger og økte boligpriser. Dette kan bidra til å bremse tilflyttingen, akkurat som reduserte boligpriser kan bidra til å redusere fraflyttingen fra områder som opplever redusert sysselsetting og befolkning. Antall personer Inn- Innog og utpendlingen utpendlingen til/fra til/fra Hedmark Hedmark over over tid tid 10000 5000 0-5000 -10000-15000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Innpendling Utpendling Samlet inn- og utpendling Figur 108. Kilde: Panda. Inn- og utpendling pr pr kommune i Hedmark i Hedmark Antall personer 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0-2 000-4 000-6 000-8 000 Kilde: Pendling og kompetansearbeidsplasser (Inge Thorsen, Høgskolen Stord/Haugesund) 87 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Samferdsel og pendling Figur 107. Kilde: Panda. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 87
9.5 Pendlingen størst mellom byene Internt i fylket finner vi de store pendlingsstrømmene mellom Ringsaker, Løten, Stange og Hamar kommune. Over 3 000 personer bor i Stange og jobber i Hamar. Nesten 1 500 personer bor i Hamar og jobber i Stange. Det er også nesten 3 000 personer som bor i Ringsaker og jobber i Hamar. Også her er pendlingen den motsatte veien nesten halvparten av innpendlingen til Hamar. Når det alene sees på nettopendlingen internt i fylket, er Hamar, Kongsvinger, Sør-Odal, Tynset, Grue, Elverum, Eidskog og Alvdal innpendlings-kommuner. De største utpendlingskommuner er Stange, Løten, Ringsaker, Rendalen, Åmot, Åsnes, Våler, Os og Folldal. Den samlede innpendlingen til kommunene fra de øvrige av kommunene i fylket er litt høyere i 2016 enn den var i 2015. Særlig Stange (+205 personer) og Ringsaker (+ 303 personer) fikk flere innpendlere i fjor. Åsnes har mistet 70 innpendlere og Tynset 74. Med over 2 000 utpendlere er Løten en stor utpendlerkommune sett i forhold til kommunens størrelse. Tabellen på neste side, viser alle de interne pendlingsstrømmene mellom kommunene i fylket. Mange utpendlere fra distriktene er innenfor varehandel, helse- og omsorg og off. adm. Disse næringsgruppene har samtidig større innpendling i kommunene med større byer. Figur 109. Pendling mellom bosted og arbeidssted. Pendling kun over 100 personer er tatt med i denne figuren. Se fullstendig pendlingsmatrise på neste side. Kilde: SSB tabell 03321. 2016-tall 88 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Samferdsel og pendling
Pendlingsstrømmer mellom kommunene i Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Bosted Kongsvinger 57 17 6 23 64 308 169 165 39 12 28 2 1 1 0 0 0 0 4 0 0 Hamar 19 1 587 208 1 422 7 6 1 8 7 10 420 6 22 12 1 1 0 1 0 1 1 Ringsaker 19 2 897 55 547 8 3 0 11 3 4 116 8 6 4 0 0 0 4 13 0 0 Løten 5 1056 263 409 4 2 1 1 11 18 393 2 9 4 0 2 0 2 3 0 0 Stange 20 3 281 757 184 23 3 1 3 8 3 245 7 3 2 0 1 0 4 2 0 0 Nord-Odal 219 39 6 4 18 199 2 4 4 2 9 2 0 0 0 0 0 2 0 0 0 Sør-Odal 669 19 11 1 6 133 18 19 9 0 4 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 Eidskog 730 6 2 2 1 9 44 18 7 3 9 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0 Grue 325 11 3 5 5 8 7 11 184 40 28 1 0 0 0 1 0 0 2 0 0 Åsnes 184 43 17 5 5 2 9 1 257 252 149 1 4 1 0 0 0 2 6 0 0 Våler 23 53 15 7 15 1 3 2 23 223 272 0 6 0 2 0 0 1 3 0 0 Elverum 30 775 213 134 194 5 7 1 13 132 163 61 136 12 7 5 0 2 24 2 0 Trysil 1 37 7 6 5 1 0 1 1 2 6 117 34 5 4 31 0 0 3 0 0 Åmot 1 62 28 7 6 0 0 1 6 3 2 216 42 28 6 4 1 0 6 0 0 Stor-Elvdal 0 15 15 1 5 0 0 0 0 0 1 25 1 43 25 1 3 37 6 4 2 Rendalen 6 11 4 0 5 0 0 0 1 1 1 12 1 15 75 3 2 91 11 1 0 Engerdal 2 11 3 0 4 0 0 0 2 0 0 22 55 2 3 4 0 4 2 0 2 Tolga 1 7 2 0 0 0 0 0 0 0 0 2 1 0 0 1 3 205 15 1 29 Tynset 3 32 18 1 4 0 0 0 0 3 1 21 0 3 9 16 0 101 144 5 10 Alvdal 1 13 2 2 1 0 0 0 0 0 0 7 1 1 7 0 1 6 246 11 1 Folldal 1 6 2 0 1 0 0 0 0 1 0 2 0 0 4 0 0 5 62 47 0 Os 0 3 2 0 2 0 0 0 0 1 0 3 0 0 0 0 0 62 66 11 1 Tabell 17. Kilde: SSB tabell 03321. 2016-tall Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Arbeidssted (antall personer) Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 89
9.6 Mindre utpendling til Oslo/Akershus Pendlingen mellom Hedmark og resten av landet er kjennetegnet av en større utpendling enn innpendling. Målt i antall personer som pendler, er Oslo/Akershus det største pendlingsfylke for Hedmark (dvs. det er hertil/fra de største pendlingsstrømmer inn og ut av Hedmark er). Det er en særlig stor nettoutpendling til Oslo/Akershus, selv om den er blitt redusert den siste ti års periode. Det var 5 600 flere personer som pendlet ut av Hedmark og til Oslo/Akershus enn inn i Hedmark fra Oslo/Akershus i år 2016 (=nettopendlingen) Det har over tid vært en reduksjon i nettoutpendlingen fra Hedmark til Sør-Østlandet forøvrig. I løpet av 2015 og 2016 økte både ut- og innpendlingen til Sør-Østlandet, men med litt høyere vekst i utpendlingen. Det resulterte i en nettopendling på -550 personer. Det gjør Sør-Østlandet til den største nettoutpendlingsregion fra Hedmark etter Oslo/Akershus. Nettopendlingen til Midt-Norge har vært relativ stabel over tid, men med en liten reduksjon i innpendlingen de seneste årene. Også nettopendlingen til Vestlandet, Sokkelen/Svalbard og Nord-Norge har vært relativ stabil over tid med en samlet nettoutpendling til alle de tre regionene i 2016. Det er altså fortsatt en større utpendling enn innpendling til de omkringliggende regioner. Antall personer 500 0-500 -1 000-1 500-2 000-2 500-3 000-3 500-4 000-4 500-5 000-5 500-6 000-6 500-7 000-7 500 Nettopendling mellom Hedmark og resten av landet Oslo/Akershus Sør-Østlandet for øvrig Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sokkelen og Svaldbard 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Årstall Figur 110. Kilde: Panda. Tall pr. 31. desember. 90 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Samferdsel og pendling
9.7 Færre trafikkulykker på veiene Figuren under viser antall ulykker med personskader og antall drepte og skadde på veiene i Hedmark fra år 2000 og frem til i dag. Både antall ulykker, og antall drepte og skadde har gått ned de siste årene. Dette er samme tendens som man ser på landsbasis. Men det er enda relativt mange ulykker på veiene i Hedmark, og de fleste av disse skyldes utforkjøringer og møteulykker. I 2016 var det 9 drepte og 27 hardt skadde i veitrafikkulykker i Hedmark. Utvikling i antall vegtrafikkulykker med personskader i Hedmark 2000-2016 Antall ulykker Drepte og hardt skadde 431 427 393 391 363 359 356 366 335 322 265 264 280 235 204 192 173 77 70 114 80 63 56 94 88 70 80 67 54 61 43 36 43 36 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* Figur 111. *Ulykkestallene for 2016 er foreløpige og forventes å endres noe når endelige tall foreligger. Oversikten er utarbeidet på grunnlag av politiets rapporter om vegtrafikkulykker med personskader, som er hentet fra vegvesenets ulykkesregister (STRAKS) og fra Statistisk sentralbyrå. Det kan forekomme mindre avvik mellom tall fra STRAKS-registeret og SSB sin offisielle statistikk. Statistikken omfatter bare ulykker med personskader som er meldt til politiet og er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk og hvor minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Kilde: Statens vegvesen.. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 91
Ulykker med drepte og hardt skadde. Hedmark 2016 Alle personskadeulykker. Hedmark 2016 Figur 112. *Tall for 2016 er foreløpige. Kilde: Statens vegvesen Figur 113. *Tall for 2016 er foreløpige. Kilde: 92 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Samferdsel og pendling
9.8 Viltpåkjørsler en utfordring Viltpåkjørsler er et stort problem i Hedmark og årlig blir det påkjørt og drept ca. 800 hjortevilt på veg og jernbane i året. Disse ulykken utgjør også en utfordring med tanke på trafikksikkerheten og det er årlige ulykker med personskader, og dødsulykker ca. hvert andre år, der hjortevilt er årsak til ulykken. Viltulykker er også en utfordring for viltforvaltning og for dyrehelsen. Et stort antall dyr blir skadet som følge av påkjørslene og noen av disse blir aldri funnet og avlivet. Det er en tendens til færre viltpåkjørsler og da samtidig færre personskadeulykker der hjortevilt er innblandet. Dette skyldes flere faktorer, men vesentlig er nedgangen i elgbestanden i store deler av fylket. Siden høsten 2015 har Hedmark fylkeskommune med samarbeidspartnere jobbet med et prosjekt kalt «Vilt og trafikk i Hedmark». Prosjektet skal i utgangspunktet kunne arbeide med alle problemstillinger vedrørende viltulykker, men har siden oppstart fokusert mest på informasjonstiltak rettet mot bilistene. Vinteren 2016/2017 ble det i regi av prosjektet avholdt en kampanje med navn «vilt på ville veger», der en rekke informasjonstiltak er tatt i bruk. Om dette har effekt er imidlertid vanskelig å måle, men vi må anta at mer kunnskap og økt bevissthet hos bilistene fører til færre ulykker. Antall personer som ble drept eller skadet på grunn av viltpåkjørsel i perioden 2010-2016 Antall drepte Antall meget alvorlig skadd Antall alvorlig skadd Antall lettere skadd 2010 13 2011 9 2012 1 18 2013 1 2 9 2014 2 6 2015 3 8 2016 0 0 0 3 Tabell 18. Statens veivesen ANTALL H j o r t e v ilt p å k j ø r t o g d r e pt p å veg o g b a n e i H e d mar k 800 700 Elg Rådyr Hjort 600 500 400 300 200 100 0 Figur 114. Hjortevilt påkjørt på veg og bane i Hedmark i perioden 1. april 2000 til 31. mars 2016. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 93
9.9 Lav, men økende bredbåndsdekning i Hedmark God kommunikasjon er helt nødvendig for å opprettholde bosettingen i landets mest spredt bebodde fylke og ikke minst et krav for å utvikle nye spennende arbeidsplasser i hele fylket. Pr. i dag er Hedmark blant fylkene med lavest bredbåndshastighet. Fylket hadde pr 4. kvartal 2016 en gjennomsnittlig overføringshastighet på private bredbånd på 31,7 Mbit/s. Medianverdien 1 er på 17,3 Mbit/s i Hedmark. Det er nest lavest i landet etter Oppland. Standarden fra Nkom er at 30 Mbit/s er tilfredsstillende bredbåndshastighet. Hedmark legger etter landsgjennomsnittet og har et arbeid å gjøre for å få bedre bredbånd. Derfor setter Hedmark fylkeskommune av 30 millioner kroner til bredbånd i distriktene de neste tre årene. Pengene skal gjøre det lettere å få god bredbåndsdekning i områder som i utgangspunktet ikke er interessante for de kommersielle aktørene. Dekning ekskludert satellitt og mobil (Mbit/s) Andel av husstander Hastighet Hedmark Norge 12/0,8 71% 89% 25-Jan 65% 84% 30-Jan 64% 82% 50/10 56% 79% 100/10 53% 78% 50/50 31% 46% 100/100 31% 45% Tabell 19. Kilde: NKom. Vedr. hastighet: Der det står 12/0.8, betyr 12 nedlasting og 0.8 opplasting. På kommunenivå finner vi den høyeste bredbåndsdekning (andel husstander med over 30/5 Mbit/s) i Ringsaker, Hamar, Kongsvinger og Os. I Folldal, Tolga, Rendalen, Åsnes, Grue, Nord-Odal og Sør-Odal har under 40% av husholdningene en bredbåndsdekning på over 30/5 Mbit/s. 1 Tallet som er «midt på tabellen» hvis resultatene settes opp i synkende rekkefølge. 94 Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 Samferdsel og pendling
Utvikling i gjennomsnittlig overføringskapasitet for bredbåndsabonnement (Mbit/s) Hedmark privat Hedmark Bedrift Norge Privat Norge Bedrift 50 40 Mbit/s 30 20 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 115. Kilde SSB tabell 09836. Andel med private bredbånds-abonnement pr 4. kvartal 2016 120% 100% 80% 60% 40% 20% % 77 Figur 116. Kilde SSB tabell 06797. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 95