Rommet for norsk korn Kornkonferansen 2018 Oslo Kongressenter 01.02.2018 Lars Fredrik Stuve
Norsk kornproduksjon 1600 000 1400 000 1200 000 1000 000 Tonn 800 000 600 000 400 000 200 000-1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017**
Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): Stortingsflertallet uttalte her at: «jordbrukspolitikkens hovedmål skal være økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser» Jeløya-erklæringen sier: «Regjeringa vil styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.»
Stortingsflertallet har økt ambisjonsnivået for norsk matproduksjon i sin innstilling til Meld.St. 11 (2016-2017): Komiteen mener at arealressursene er den viktigste ressursen i jordbruket. Kunnskap i bruk og forvaltning av areal og biologiske prosesser er vesentlig for å utnytte disse. Komiteen viser til innstillingen til jordbruksoppgjøret våren 2015 (Innst. 385 S (2014 2015)) der en samlet komité uttaler at: «reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utforming av landbrukspolitikken». Komiteen viser til at formålet med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen, og dekke etterspørselen. (Fra Innst. 251 S (2016-2017)
Kilde: Budsjettnemnda 6
70 % Andel norsk karbo av totalråvarer til kraftfôr 65 % 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % Kilde: Landbruksdirektoratet 7
Bruken av råvaregrupper i kraftfôr %-vis utvikling fra 1997 2000 000 1800 000 1600 000 1400 000 1200 000 66 % 126 % 311 % -75 % - 5 % t o n n 1000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - Karbo, norsk Karbo, import Protein, norsk Protein, import Feitt Vitamin/mineral Kilde: Landbruksdirektoratet 8
Endringer i forbruk av ulike karbohydratråvarer fra 1997 300 000 200 000 100 000 tonn - -100 000 Hvete Bygg Havre -200 000-300 000 Kilde: Landbruksdirektoratet 9
Utvikling i salg av ulike typer drøvtyggerfôr 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Lavenergi 64 % 56 % 56 % 41 % 37 % 32 % 24 % 19 % 16 % 14 % 13 % 12 % Middels energi 20 % 14 % 22 % 30 % 32 % 32 % 35 % 30 % 28 % 27 % 29 % 28 % Høgenergi 1 % 1 % 3 % 5 % 7 % 11 % 12 % 23 % 24 % 27 % 27 % 27 % Anna drøvtyggarfôr 15 % 14 % 19 % 23 % 24 % 25 % 27 % 27 % 28 % 31 % 30 % 33 % 10
Drøvtyggerfôr - andel norsk korn 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Lavenergi NK% Middels energi NK% Høgenergi NK% 0 % 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 mai 11
Behovet for import av karbohydratråvarer som ikke kan produseres i Norge øker Import av viktige karboråvarer pr år 350 000 25 % 300 000 20 % 250 000 Tonn 200 000 150 000 100 000 50 000 15 % 10 % 5 % Andel Melasse Roesnitter Maisgrits Mais Andel av karbo ekskl kli, % 0 0 %
En husdyrproduksjon med stadig høyere krav til effektivitet stiller nye krav til kraftfôrråvarer Spørsmålet er: Er det ikke lenger mulig å produsere et tilfredsstillende kraftfôr med 85% norsk korn? Dette blant annet fordi: kravet til økt melkeytelse pr. ku øker behovet for nye typer karbohydratråvarer økt produksjon av fjørfekjøtt drar opp behovet for mer fôrhvete og andre importerte fôrråvarer Rommet for bruken av norsk korn kan derfor bli krevende ift. målet om økt matproduksjon basert på norske fôrråvarer
Norsk kraftfôrproduksjon trenger fortsatt mer kornråvarer enn tilgangen av norsk korn 1 600 000 Norsk fôrkorn og import av karbo (tonn) 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Fri supplering Ønska tilleggsrom for import Minimumsimport Fôrrug norsk Fôrkveite norsk Fôrhavre norsk Fôrbygg norsk Registrert forbruk karbo i alt 0
Utfordringen er at kravet til kraftfôr til husdyr har utviklet seg over tid Det stilles krav om høy ytelse i norsk husdyrproduksjon Det stilles høye krav til trivsel og helse hos norske husdyr Kraftfôret må derfor tilpasses dette og andre viktige faktorer
Hvorfor må vi importere noen spesifikke karbo-råvarer til kraftfôrproduksjonen? Ernæringsmessige krav Teknologiske krav industrien må drive effektivt Andre krav: smak utseende variasjon behov for spesialråvarer som t.eks. økologiske råvarer
Viktige råvarer som kraftfôrindustrien må ha tilgang til: Fôrhvete Helt nødvendig i kraftfôr til fjørfe og svin Fjørfe: Energi og stivelseskvalitet ifht bygg og havre Purker: Energirikt Smågris: Fordøyelighet og energi Roesnitter Godt supplement til norsk grovfôr og bygg Fiberrik, gir metthetsfølelse Bidrar til høy yting hos melkekyr Dekker lovpålagt tilgang til grovfôr for purker Mais Gunstig for fordøyelsen langsomt nedbrytbart karbohydrat Gir gul plommefarge i egg Melasse Gir god smak som øker appetitten Binder og gir god pellets med mindre støvproblemer Er et godt supplement til norsk havre
Anbefalt minste importbehov og et nivå for mer robust import mtp. dyrehelse/kvalitet
Importsituasjonen for råvarer til kraftfôr, har de siste 8 årene vært slik: Tildelte importkvoter for karboråvarer i perioden 2009/2010 2016/ 2017 600 000 500 000 Historiske suppleringskvoter 400 000 300 000 200 000 100 000 - Robust suppleringskvote dersom ingen tilgang av norsk fôrhvete Robust suppleringskvote ved normal tilgang av norsk kli og fôrhvete Minimums suppleringsimport ved normal tilgang av norsk kli og forhvete
Egenforsyningen av matkorn i Norge har økt fra 3 % til 75%
Norsk matkornforbruk fordelt etter opprinnelse Forbruk av matkorn i Norge 500 000 105 450 000 400 000 100 350 000 300 000 95 250 000 200 000 90 150 000 100 000 85 50 000-2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Norsk matkorn Importert matkorn Korn i RÅK-import Kg matkorn pr person 80
RÅK-importen utgjør nå 27 % av matkornforbruket 120 000 Estimert korninnhald i RÅK-import og mjøl Andre næringsmidler Bakverk o.l., i.e.n. Tonn 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Brød og brødvarer Andre kaker, i.e.n. Pizza, pizzabunner Søte kjeks, vafler Knekkebrød, flatbrød Korn, forkokt Tilberedte næringsmidler Andre blandinger til fremst. av bakverk Deiger - 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Mel og gryn
Kravene til matmelet øker Må tilfredsstille kravene til riktig bakekvalitet Høy og økende grad av industribaking i Norge gir økt krav til: Stabil melkvalitet over tid Robusthet i forhold til ulike bakeprosesser Økt innhold av grove råvarer og ønsker om mindre bruk av bakehjelpemidler setter høyere krav til kornkvaliteten Dagens melsortiment skal i tillegg fungere for mange ulike produkttyper
Innhold og type glutenprotein er nøkkelen Glutenproteinene gjør det mulig å bake gjæret brød med ønsket kvalitet Kravene til råvaren er i hovedsak et spørsmål om mengde protein kvaliteten av gluten dvs. forholdet mellom glutensterke og glutensvake proteintyper Mengden protein i korn og mel er viktig Møllene trenger 13-14 % protein i innkjøpt mathvete Norsk mathvete har de siste årene ligget på i gjennomsnitt 12,9 % protein Importert hvete ligger i gjennomsnitt på 14 % protein
Glutenkvalitet er like viktig som mengde Glutenkvaliteten bestemmer hvordan melet oppfører seg under baking må være tilpasset industriens bakeprosesser skal gi god produktkvalitet Glutenkvalitet kan ikke bestemmes med en hurtiganalyse Klasseinndelingen av hvetesortene er basert på markedssortenes glutenkvalitet (klasse 1 4) Hvetesortenes potensielle glutenkvalitet bestemmes gjennom analyser av deig og gjennom prøvebaking
Konklusjon matkorn Arbeidsgruppas rapportert har konkludert med: Hvor mye norsk matkorn en kan bruke pr. år eller hvor mye import som er nødvendig den enkelte sesong kan ikke fastslås i tonn eller prosent av totalen. Andelen norsk matkorn og importbehovet vil avhenge av kvaliteten på den norske matkornavlinga den enkelte sesong
Vi trenger økt tilgang til av norsk hvete kva kan vi gjøre? Jordbruksavtalen: Vi kan øke målprisen på hvete, mer enn for havre og bygg - Utfordringen er at det i enkeltår kan bidra til overproduksjon av mathvete og økt behov for omsetningsavgift til prisnedskrivning. Vi kan øke prisnedskrivningen av fôrerter får å gi grunnlag for økt pris til bonde Vil kunne gjøre erter mer attraktivt i vekstskiftet enn havre. Økt dyrking av erter vil gi mer hvete i vekstskiftet og at havren kan forbeholdes de mere marginale kornområdene Kornbransjen: Kornhandlerne står fritt til sette prisen på fôrhvete Prisen på fôrhvete kan dermed økes dersom bransjen selv ønsker mer?
Takk for oppmerksomheten!