GODE PASIENTFORLØP. Presentasjon av internkontrollrutiner og heimemapper

Like dokumenter
Kvardagsrehabilitering i Vindafjord kommune «Aktiv i eige liv»

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015

Koordinerande einingar ( KE ), individuell plan ( IP ) og koordinator i Møre og Romsdal

Rapport frå Diaologmøte mellom Karmøy kommune og Helse Fonna Dato: 25.sept. 2014

Å sende pasienten ut til heimen (frå sjukehus) Kan det verkeleg gå bra?? Jan Helge Dale Kommuneoverlege Flora kommune

Det gode pasientforløp i Volda kommune. Gode overgangar og implementering av arbeidet

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL Desse sakene vil me arbeide med frå :

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL

Voss lokalsjukehusområde

Ei god rehabiliteringsteneste med framtidsretta løysingar

Vindafjord kommune sitt arbeid med å førebyggja og hindra SKULEFRÅVÆR. Status og erfaringar så langt. Oppfylgingsdag

om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF med mål om læring og forbetring

Hå kommune Øhj innlegging i sjukeheim. Korleis har vi organisert oss for å gi eit tilbod til innbyggjarar?

La dei sjuke få komme heim hindra dei ikkje. Jan Helge Dale Kommuneoverlege Flora kommune

Trygg og framtidsretta

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE

Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF

Tenesteavtale 6. Mellom Haugesund kommune og Helseføretaket. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg

Oppsummering etter fagdagar i bruk av pleie- og omsorgsmeldingar mellom helseføretak og kommunar i Møre og Romsdal

«Samhandling under same tak» Tverrfagleg rehabilitering korleis får vi det til? Oppfølgingsteam og primærhelseteam.

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Innovasjonsmetoden vår

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

Koordinerande Eining i Flora kommune

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 10.00

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal

Vegen fram til ØH-sengerplanar

Rettleiar for oppfølging av brukarrepresentantar som deltar i arbeid ved Lærings- og mestringssenteret (LMS).

Kvardagsrehabilitering. Turnusseminar Kristine Mardal Fysioterapeut Sogndal kommune

Å INFORMERE OG UNDERVISE PÅ EIGEN ARBEIDSPLASS. Berit Ullebust Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester i Sogn og Fjordane

Samhandlingsreforma bakgrunn, målsetting og tiltak. Foredrag på Fagpolitisk konferanse for ergoterapeutar Molde, 11. november 2009

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett sted til rett tid

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte

Kvalitetssikring av medisinbestilling i samarbeidet mellom fastlege og heimesjukepleie i Flora kommune

Foreldregruppe i barnehagen

Plan for habilitering og rehabilitering SAMARBEID OG SAMORDNING

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Kari Fjugstad Giske Harald Rydland Johnny Westvik LEIAR MEDL. MEDL

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER

Dugnaden tverrfagleg samarbeid på rusområdet i kommunane

Kvam herad. Sakspapir

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

OVERORDNA AVTALE OM SAMHANDLING MELLOM DET KOMMUNALE BARNEVERNET OG DET STATLEGE BARNEVERNET I REGION VEST

Samhandlingsreforma -Kva skal på plass?

Samhandlingsreformen

Tema 2019: «Sorg» «Barn som pårørande» «Når noko går galt» «Rehabilitering og aktivitet»

Overrca avtale samhandling mellom det kommunale barnevernet i omrle Fonna cget statlege barne i Region Vest

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK:

På vei mot Kinn kommune. Presentasjon av Velferd Vågsøy Kommune Aud Marie Alsaker

Lovendring om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad

Leiing- Nøkkelen til betre helse- og omsorgstenester Flora som døme. Jan Helge Dale Kommuneoverlege

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE

Kvardagsrehabilitering i Sveio. Vilje til vekst ein god stad å bu

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT

1. Mål med samhandlingsreforma

Team Sunnmørsgruppa Trygt liv i eigen heim

Selje kommune Helse og omsorg

Delavtale Samarbeid om kunnskap og kompetanse

Slik skal Lindås kommune arbeide med tiltakene i Strategisk næringsplan. Astrid Aarhus Byrknes, ordfører Lindås kommune, KrF

Samhandlingsreforma Høyanger kommune så langt..

Forebygging og behandling av underernæring i heimesjukepleien

Å utvikle og drifte spennende og fremtidsrettede helsetjenester er en kontinuerlig prosess

Frå visjon til realitet November 2012

Regional plan habilitering og rehabilitering. Hilde Rudlang, seniorrådgiver Helse Vest RHF. oktober 2015

Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenestene

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Tenestetilbod pleie og omsorg Arkivsak: 16/500

Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?

Plan for habilitering og rehabilitering Samarbeid og samordning September 2013

Masfjorden kommune TEMADELPLAN REHABILITERING OG HABILITERING

Versjon: 1.0. Handlingsplan. Brukarmedverknad i Helse Møre og Romsdal. Godkjent: Dato:

Telemedisin i Sogn og Fjordane. Hovudprosjekt

Trygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år. Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry

BEHANDLING I KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE

Programmet Helse Førdes tilbod til psykisk sjuke pasientar ute i kommunane

SAKSFRAMLEGG. SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Utvalet for oppvekst og omsorg /11 HLV

Tyssevegen 217, 5650 Tysse Tidsrom for tilsynet: 13. og 15. oktober 2015 Kontaktperson i verksemda: Tone Ramsli, rådmann

Avvik 1: Kommunen sikrer ikkje forsvarleg vurdering av alle meldingar

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

Korleis går det no eigentleg?

Tenesteavtale 5 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta

Delavtale tilvising-innlegging Utskriving av pasient. Inghild Espeland Mowatt Seksjonsleiar Medisinsk sengepost 2,FSS

TENESTESTANDARD BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTANSE

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Helse- og sosialsjef Økonomisjef Sekretær

Transkript:

GODE PASIENTFORLØP Presentasjon av internkontrollrutiner og heimemapper

Litt om oss Suldal kommune er ein vidstrakt kommune med i underkant av 4000 innbyggjarar. Som følgje av lang reiseveg til spesialist- helsetenesta er det eit stort mål for Suldal kommune å kunne følgje opp brukarane lokalt. + bu heime. Me har erfart at tverrfagleg samarbeid er vegen å gå, og har over mange år jobba systematisk med å følge opp personar som treng tverrfaglege og samansette tenester. Har eit godt «fundament i botn» som me kan byggje vidare på; - KE med 9 repr (Bestillarkontor, psykisk helse, fysioterapi, helsestasjon, NAV, legekontor, PPT, barnevern og Suldal bu- og aktivitetstilbod) ifht IP der brukaren vert invitert inn i møtet slik at dei kan formidle sine mål. - Tverrfagleg teammøte ved innlegging på korttidsavdelinga. Hspl blir invitert ved behov. - Kvardagsrehabiliteringsteam, lindrande team og demensteam. - Oppdaterte legemiddelhandteringsrutinar, ID kort, avvikssystem, Cos Doc med arbeidsplan med mål om å bli «heil elektronisk» - E- meldingsutveksling - Godt samarbeid mellom instansane, inkl Suldal legekontor.

Kva mangla me? Skriftlege rutinar!!! Overordna strategiplan Meir snakk om «alt som var kjekt» og «måtte tas tak i» - trengte å setje det meir i eit system. LMH, Kvardagsrehab, sjølvmestring, bu lengst mogleg heime, «styrk det førebyggjande arbeidet», nytt VT, brukarmedverknad, dokumentasjon etc. etc. Me i arbeidsgruppa såg dette: «For å lykkas med å utvikla heilheitlege, koordinerte og trygge tenester trengte me rutinar og ei oppfølging som gjorde at brukarane fekk den hjelpa dei trengte!» Me har gode tenester! Dyktige tilsette som gir avansert medisinsk hjelp men som leiarar kjente me på at me mangla rutinar og system som sikra «heilheten i det». Altså eit system som sikra at dei tilsette «hugsa» på alt! Der dei nytilsette blei kjent med rutinane våre, og der me kunne vurdera «trenden» etter internkontroll.

Evaluering Suldal sjukeheim vs Heimesjukepleien Såg same frustrasjon over kva «ting» som svikta. Spesielt gjekk detta på kommunikasjonen mellom instansane. Pasientane blei ikkje «skadelidande» av dette, men det førte til «ekstraarbeid» for dei tilsette. Størst konsekvens for brukarane var at enkelte av dei blei ein «kasteball» mellom systema. Me klarte ikkje å «følgje tråden» av det som allereie var starta opp. Me såg raskt at me måtte jobba med «overgangane» internt i eigen kommune. Dette blei første prioritet: - Sjukepleiedokumentasjon ifht innskriving og utskriving. - PLO- meldingar og innhald i desse. Fleire møter mellom Suldal sjukeheim og Suldal legekontor. - Temabasisundervisning etter modell frå Grimstadinternundervisning på tvers av dei ulike avdelingane i Heimetenesta og Suldal sjukeheim. Positivt for å skape refleksjon på tvers. Me trengte å sjå kvarandre.

Gode pasientforløp i Suldal kommune Tekst og bilde

Dette blei resultatet

Rutiner og sjekklister Bestillarkontoret Kartlegging og tildeling av tenester Suldal sjukeheim Innlegging Utskriving til heimen Overføring til sjukehus Heimetenesta Oppstartssamtale Oppfølgingssamtale etter 4 veker Revurdering/ evaluering av tenestene kvar 6 mnd Overføring til sjukeheim/ sjukehus Fastlegen Forslag til rutiner: Oppfølging etter 14 dg/ 6 mnd

Heimemapper Var eigentleg eit resultat etter krav til oppbevaring av medisinlister og ansvarsoverføringsskjema i heimane (jamfør legemiddelhandteringsrutinane våre). I tillegg; signeringslister, treningslister etc. Informasjon med «forventningsavklaring» No skal og «Kva er viktig for deg?» samtalen» med rehabiliteringsplan liggje der.

Implementering/ erfaring med sjekklistene Implementering: - Vore oppe på avdeling- og personalmøter gjennom heile prosessen! - Internundervisning over fleire dagar der me gjekk igjennom punkta. - DETTE MÅ PRIORITEAST VIDARE! Me blir aldri heilt ferdige med dette! Erfaringar: - Positive kommentarar; «Detta har eg venta på», «Det var såå godt med dei sjekklistene når eg begynte som ny her på avdelinga», «Det er så oversiktleg og greitt etter at me har fått dessa sjekklistene». - Ved gjennomgang ved Suldal sjukeheim såg me at «Kva er viktig for deg- samtalen» var det punktet som oftast ikkje blei utført Orsak: Tenkt for «omfattande»? - Har allereie funnet punkter som kan leggast til eller fjernast. Tilsette er engasjert i dette. - Det er viktig at sjekklistene stadig blir evaluerte og endra ved behov, slik at dei er eit «levande verktøy». - Sjukeheimen har kome lengre enn i prosessen heimetenesta, men det er likt prioritert.

Me satsa vidare på desse tiltaka: «I Suldal vil me byggja mestringsevne og ikkje diagnose». Rutinar og sjekklister for å sikre gode overgangar mellom sjukehus/ sjukeheim og heimeteneste. Internundervisningar med «trafikklys- system» Godt samarbeid mellom fastlegen og heimetenesta for oppfølging gjennom tiltak og gode legemiddelhandteringsrutinar. Systematisk tverrfagleg samarbeid mellom dei ulike instansane. Driva brannførebyggjande tiltak for risikoutsette grupper. Tilby førebyggjande heimebesøk til alle årskull på 77 år. Tilby velferdsteknologiske tiltak/ hjelpemidlar for å auke sjølvstende i eigen heim. Tilby kvardagsrehabilitering ved funksjonsfall/ fallfare. Ha styrkja brukarmedverknad inn i alle tenester og overgangar.

Takk for oss